I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Yet it is in our idleness, in our dreams, that the submerged truth sometimes comes to the top.
Virginia Woolf
Jeg drømmer om dagen og om natten. Ofte farer tankene av gårde til fjerne steder, varme sommerdager, nye prosjekter, noe som var, noe som kan bli. Jeg kan falle drømmende i staver mens solen går ned og månen stiger gullgul opp bak noen trær, der jeg ser ut viduet. Jeg kan miste bussen fordi jeg er et annet sted. Det skjer ikke så ofte, men det har skjedd.
Dagdrømmer er ønskedrømmene, fordi jeg husker dem. Jeg ser bilder, kjenner lukter og hører lyder. Det er håpefulle drømmer. Eller flukt fra hverdagen, som i et dikt jeg skrev i vintermørket for et år siden. Ofte er det i dagdrømmende tilstand diktene kommer. Det handler om assosiasjon, en liten ting som intuitivt samler seg i noen linjer. Da er det som regel bare å få dem skrevet ned. Det er en tilstand som gjør mørk vinter til sommer, og natt til dag.
Nattdrømmene er annerledes. De er der, for alle drømmer, jeg bare husker dem ikke. Nattlige drømmer tror jeg handler mest om å sortere mens du har sluppet all kontroll, og ikke kan stoppe hjernen fra å gjøre det den skal.
Drømmene er bilder. De er aldri konkrete. Om du drømmer noe uforståelig, tenk at det er symboler, ikke virkelighet. Om det er kjente personer og steder i drømmene, er de symboler på noe. Drømmer er metaforer. Underbevisstheten forsøker å løse, forstå eller tolke noe. Drømmer er fri intuisjon. Uten de hemningene vi ellers har. Uten en frenetisk kontrollerende hjerne som forsøker å styre oss. Det er det annet sinn, som Paulo Coelho kaller det. Den vi ikke skal forsøke å styre, fordi det er umulig. Vi må tenke det ferdig. Og tanker er ikke farlige, selv om vi noen ganger tenker skremmende, destruktive og vonde ting. Se nøkternt på dem. Det at du tenker noe, betyr ikke at du kommer tl å gjøre det. De er bilder på følelser. Og følelsene er ikke alltid gode.
Jeg leste en gang at om du ikke husker drømmene dine, er det fordi du ikke trenger å huske dem. Det du trenger å løse eller bearbeide, er enten løst i løpet av dagen, eller du har enkelt løst det når du slipper taket og sovner. For du må slippe kontrollen for å få sove. Du må hensettes i en forsvarsløs tilstand uten bevisste tanker. Sovner du ikke, er det gjerne bevisstheten som ikke vil slippe taket. Da er det ikke mulig å sove.
Noen ganger løser drømmene gamle problemer. Kanskje utløst av noe som trigget bestemte minner dypt nede i underbevisstheten. En lukt, en lyd, en følelse: noe gjenkjennelig. Men når tankene er bevisste, og vi er våkne, får vi ikke tak i hva det er. Vi går bare der med en følelse av “noe”. Tenker kanskje ikke mer over det, før vi slipper taket og lar søvnen ta oss. Og når underbevisstheten slipper løs i fri dressur husker vi, forstår vi hva det er.
Vonde drømmer vekker oss, i hvert fall vekker de meg. Kanskje for at jeg skal huske? For å hjelpe meg til å forstå? Jeg våkner med bankende hjerte, gjerne brått. Og en periode hadde jeg et mareritt som kom igjen og igjen. En mann uten ansikt kom halsende etter meg, på en mørk gate, og jeg våknet alltid rett før han tok meg igjen. Jeg forsto aldri den drømmen. Selv om jeg frenetisk forsøkte å forstå. Den kom mange ganger i løpet av noen år. Til mannen uten ansikt forsvant. Uten at jeg skjønte hva det betydde, eller hva som gjorde at han bare forsvant. Men jeg slo meg til ro med at han forsvant fordi det han forsøkte å fortelle meg var løst.
Jeg har løst ligninger i drømmene. Jeg har lagt meg, med noe uløselig, og våknet med løsningen. Kanskje er det fordi jeg i bevisst tilstand går i de samme sporene og ikke ser de nødvendige utveiene?
Å drømme er å ha et vidunderlig fristed i livet. Et sted der tankene kan fly på sterke vinger, og du har frihet til å gjøre hva du vil. Bruk den muligheten. Gi deg selv en dagdrømmende pause i hverdagen. Nyt den, i visshet om at den gir deg energi. Slipper løs kreativitet. Både du og dine omgivelser vil nyte godt av det.
Og husk at de nattlige drømmene dine er symboler og metaforer om du forsøker å tolke dem. De er ikke konkrete hendelser. De er følelser. De er ikke farlige, og du er ikke i ferd med å bli gal om du drømmer noe tilsynelatende helsprøtt.
Og nå skal jeg legge hodet på puten, og la underbevisstheten ta meg dit jeg trenger å reise. Sov godt!
vi som drømmer
tegner rette linjer på hvite ark
når det er lyst
men om natten
sender vi rundinger og krusseduller
til og fra
og smiler til hverandre
i mørket
fra Rockette – som ikke husker hvor hun har det fra
Trackback URL | Comments RSS Feed
Hei Iskwew 🙂
Jeg leste et sted at hvis man greier det, så skal man tvinge seg selv til å stoppe opp og møte forfølgeren sin ansikt – til – ansikt. Og så spørre hva det er han/hun/det vil deg?
Men det er som sagt ikke så enkelt å gjøre det i praksis som i teorien. Mareritt er gjerne ting man sliter med på dagtid, eller forandringer som er nødvendige å gå igjennom selv om man skulle stritte imot i begynnelsen.
Jeg vet ikke om du fører en eller annen form for drømmedagbok? Kanskje det ville vært en idè? 🙂
Fortsatt god helg, Iskwew! Og for et vakkert navn du har fått deg! 😀
Hei Mia :o)
Han er borte vekk, har vært det i 10 år nå, så det må ha løst seg.
Jeg fører ingen drømmedagbok, for det er utrolig sjelden jeg husker noe som helst av hva jeg drømmer. Men jeg vet jo at jeg drømmer.
Takk, jeg liker godt det navnet jeg også :o)
Så fint, så vakkert! Og så god tanke, at vi har noe der i underbevisstheten som hjelper oss videre der vi ikke kommer lenger på egenhånd.
Det er ikke få ganger jeg har lagt meg med en uløst oppgave i hodet, frustrert, og våknet dagen etter med løsningen klar.
Morgenklem!
Når vi sover holder jo fantasien karneval i hjernen. Det er ganske morsomt 😉
Så kul og proff bloggen din har blirr! God søndag 😉
Ja, underbevisstheten hjelper oss, Goodwill. Den uløste oppgaven har du tatt med deg, sluppet tankene fri, drømt i nye baner. Og vips! Løsningen er der.
Morgenklem :o)
Det er sant, Frida :o) Jeg kan ha noen slike nesten-karneval i våken tilstand også. Og det gir energi.
Takk, jeg er ganske fornøyd med utseendet på bloggen nå, og det er ryddigere og lettere å lese, tror jeg.
God søndag til deg også :o)
Så spennende post! Drømmer, både dagdrømmer og nattdrømmer er virkelig en annen verden. Den viser oss også at vi fungerer på utrolig mye mer avansert vis enn bare en database for lagring av informasjon. Det er fascinerende å tenke på at hjernen kan være så spaltet, febrilsk kontrollerende i bevisst tilstand og så uendelig løsrevet og fri i søvnen.
Jeg har også løst logiske problemer i søvne. Frustrert og ute av stand til å se løsningen i våken tilstand, men så våkner man brått kl. 04 og har ikke annet valg enn å stå opp og prøve drømmeløsningen, og så var det nettopp det – drømmeløsningen – den som virket!
Jeg husker drømmer tilbake fra jeg var 4 år gammel. Noen enkeltstående, men spesielt godt husker jeg de som gjentok seg gang på gang, slik som denne mannen du rømte fra. De var ikke egentlig alltid like, men variasjoner over et tema, lignende hendelser på samme sted, samme utgangssituasjon og varierte utfall, forskjellige mennesker, men samme scenario. Jeg har heller aldri skjønt dem, bortsett fra en av dem. Den tror jeg jammen jeg skal blogge om 😉 Takk for inspirasjonen!
Uhhm, men hvordan tilbaketråkker man til denne templaten, da?
Det er som en annen verden. Men det er en verden vi har i oss hele tiden. Vi bare kontrollerer den. Intuisjon har med de samme mekanismene å gjøre tror jeg, det er mest snakk om å lytte til del, litt fordomsfritt.
Jeg husker nesten ingen drømmer, og har ofte lurt på hvorfor. Jeg vet at jeg drømmer, det gjør alle, men jeg husker nesten ingen. Jeg misunner deg at du husker dine, Tiqui, og ser frem til å lese om det :o)
Hmmm. Vet ikke, men tror bare du klikker på posten som er lik permalenken. Altså du klikker i post-headerne, ikke på en av kommentarene.
Ha, da fant jeg det ut – permalinken funker ikke, men hvis man bruker permalinken og legger til /trackback så virket det! 😀 Me very flink
You very flink indeed!
Jeg skal kikke på hvorfor det ikke er noen permalink-link her.
Jeg har flere slike drømmer jeg husker på lager, men uten å vite hvor jeg har dem fra, om jeg har dem fra noe virkelig sted, eller om de kun er fantasi og symbolikk. Symbolikk er det jo klart uansett, og verktøy for å håndtere livet, men hvordan er vanskelig å si.
vi som drømmer
tegner rette linjer på hvite ark
når det er lyst
men om natten
sender vi rundinger og krusseduller
til og fra
og smiler til hverandre
i mørket
Og veldig, veldig interessant! Det er viktig å huske at drømmene er hjelpere, ikke fiender. Mange blir litt skremt av rare drømmer.
ÅÅåå det var nydelig, Rockette! Har du skrevet det?
En fin post om et spennende tema. Jeg prøver ofte å huske hva jeg har drømt med en gang jeg våkner om morgenen, det er den beste måten å huske drømmer på…
Forresten er det noe rart som skjer når jeg er inne på siden din her, alle linkene som skal ligge til høyre forsvinner og legger seg under nederste post…!!?
Det har med IE 6.0 å gjøre, Skorpionkvinnen. Den liker ikke noen av bildene mine, tror jeg. Eller hvor jeg setter dem inn. Den flytter da like greit hele sidebar. Veldig teit.
Jepp, skal du huske dem må du forsøke å gjøre det når du våkner. Etter noen nano-sekunder er de borte.