Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Det annet sinn

23.04.06 i Mennesker

Av mine mange små og store aha-opplevelser ved hjelp av Paulo Coelhos bøker og tekster, er noe som han kaller «segunda mente». Second mind på engelsk. På norsk kan det kanskje kalles noe ala «det annet sinn», men det er ikke en helt god oversettelse. Han skriver om dette i boken «Valkyriene». Den er ikke av favorittbøkene mine av Coelho, men akkurat dette har jeg bitt meg merke i.

«Det annet sinn» er den stemmen inne i oss som rett og slett ikke vil tie stille, uansett om vi forsøker å fortrenge den, eller sier at dette vil vi IKKE tenke på. Den kan snakke om de enkleste ting, som hvorvidt vi har skrudd av komfyren eller at vi gikk på rødt lys og nesten ble kjørt over i forrige uke. Den kan synge på en sang hele tiden, og det trenger ikke være en sang vi liker en gang. Eller den kan snakke om store og viktige følelsesmessige ting, som for eksempel kjærligheten vi mistet, vennen som gikk sin vei, eller noe vi opplevde som barn, som plutselig kommer tilbake.

Og den vil altså ikke tie stille, og vi klarer ikke å fokusere klart nok på andre ting, til den tier stille, for enten vi vil eller ikke, er vi veldig opptatt av det dette annet sinn inne i hodet vårt snakker og snakker om. Jeg tror dette enten er noe vi MÅ løse, eller at det er noe vi har fortrengt, som ikke vil la seg fortrenge, fordi det er for viktig.

Coelho sier dette om hva vi skal gjøre når stemmen ikke vil tie:

«Dont fight your thoughts. They are stronger than you are;’ Paulo said for the thousandth time. «lf you want to rid yourself of them, accept them. Think about what they want you to think about until they grow tired.»

Dette har jeg brukt som teknikk siden jeg leste det. I stedet for å kjempe mot tanker som ikke gir seg, går jeg inn i dem. Jeg lar dem snakke. Jeg skriver dem ned. Jeg systematiserer dem. Om det er noe enkelt, som «Du må levere selvangivelsen» så løser jeg det. Altså jeg sjekker og leverer den selvangivelsen, og da forsvinner den fra bevisstheten. Om det er noe vanskelig, som jeg enten har fortrengt eller ikke vil forholde meg til akkurat nå, og tankene likevel kommer, så går jeg inn i dem. For gjør jeg ikke det, så gir de seg uansett ikke av seg selv, det er noe jeg må gjøre før eller siden, og da har jeg kommet til at før er bedre enn siden. Om det er beslutninger jeg utsetter å ta, fordi de er vanskelige, så er mitt annet sinn et signal om at jeg må faktisk ta den beslutningen; siden den må tas, uansett, er det ingen grunn til å utsette den.

Og det har faktisk virket, for meg. Denne indre stemmen sier meg at jeg må ta tak i ting, tankene kommer ikke til å stoppe av seg selv, uansett om jeg vil at de skal gjøre det. Det er egentlig lite som går over av seg selv, selv om jeg forsøker å være struts og stikker hodet i et hull i sanden og håper at det har gått over når jeg titter frem igjen etter en stund.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

7 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. MEblogg » Blog Archive » Råd til pårørende og pasienter med ME | 06.01.07
  1. Monika sier:

    Iskwew.

    Et lite utdrag fra «En ny jord» av Echart Tolle:

    Fortiden lever i deg som minner, men minner er ikke et problem i seg selv. Det er faktisk gjennom
    minnene vi lærer av fortiden og av tidligere feil. Det er først når minnene – det vil si tankene –
    om fortiden overtar helt, de blir problematiske og en del av din følelse av selv.

    Personligheten din, som er bearbeidet av fortiden, blir da et fengsel for deg.
    Minnene dine har et skjær av selv, og historien din blir den du oppfatter seg selv som.
    Dette «lille meg» er en illusjon som dekker til din sanne identitet som et tidløst og formløst nærvær.
    Historien din består imidlertid ikke bare av mentale, men også av emosjonelle minner – gamle
    følelser som hele tiden gjenopplives.
    På grunn av menneskenes tendens til å bevare gamle følelser for alltid, bærer nesten alle på en
    oppsamling av gammel emosjonell smerte i sitt energifelt, noe jeg kaller «smertekroppen».

    Men vi skal slutte å føye mer til denne smrtekroppen enn vi allerede har. Vi kan lære å bryte vanen
    med å samle opp og gjøre gamle følelser varige, ved å slå med vingene. billedlig talt, og ved å
    avstå fra å dvele mentalt ved fortiden, uansett om noe hendte i går eller for tredve år siden.

    Vi kan lære å la være å holde situasjoner eller begivenheter levende i sinnet, og heller konsentrere
    oppmerksomheten vår om det jomfruelige, tidløse øyeblikket her og nå, i stedet for å bli opphengt
    i mentale filminnspillinger.

    Da blir det selve nærværet vårt og ikke tankene og følelsene som blir identiteten vår.
    Ingenting av det som har skjedd i fortiden, kan hindre deg å være til stede nå, og hvis fortiden
    ikke kan hindre deg i å være til stede nå, hvor stor makt har den da?

  2. Iskwew sier:

    Ahh det var flott, Monika. Og veldig viktig. Jeg tror at sewlv om vi alltid har fortiden med oss, så må vi forsøke å ikke la det styre oss. Mange lever mer eller mindre i fortiden. Mens livet er nå.

  3. Monika sier:

    Iskwew.

    Ja, veldig viktige ord. De har hjulpet meg mye. Livet er nå.
    Hvor mange samvittighetskvaler går vi ikke rundt med. Det skulle vi gjort; og ikke det.
    Det skulle vi sagt og ikke det, eller det vi aldri sa. Etterhvert kan den byrden bli tung å bære.

    Men det vi ikke kan forandre på; nytter det ikke å bære med seg.

    Denne boken har åpnet øynene mine for mye. Hvis vi mennesker hadde gitt slipp på egoet
    og latt bevisstheten før tanken få råde, ville denne jorden vært god å leve på.
    Ord begrenser. Bevisstheten før tanken kan vanskelig beskrives i ord.
    Kjærliget og nærvær; er svaret.

  4. Iskwew sier:

    Paulo Coelho har skrevet noe som han kaller å slutte sirkler. Det handler om noe av det samme. At vi må avslutte ting, og ikke dvele ved det som ikke ble eller det vi ikke kan endre på.

    Jeg skal få tak i den boken “En ny jord” – den tror jeg jeg kan få stort utbytte av. Så takk for at du nevnte den, Monika.

  5. zildete sier:

    Hva som etter min mening er viktig når man runder de 40-50, er å sette seg ned og tenke på hva man har, hva man trenger, hva man ønsker, hva man kunne tenke seg, OG – hva som er uoppnåelig og bare blir stress. Og så sette to streker under svaret «nå bra».

    Dette trives jeg med, og da kan man følge «filosofen» Nike’s slagord «Just do it». Ikke gjør ting for vanskelig.

    Kardemommes lov er grei også, og så kan man gjerne lese Oprah Winfreys yndlingsbøker, jeg er faktisk ikke sikker på om jeg ønsker å ha samme leseliste som henne.. 😎

  6. Iskwew sier:

    Zildete, det å sette strek og si «nå bra» tror jeg er en god filosifi 🙂

Top