I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
av det lettere forvirrede slaget. Slik kan det gå, om rettskrivingen slippes helt løs.
Isjkju (entusiastisk): Jæj syns språk ær veldi intresant! Men jæj liker best at fålk skriver skikkeli bokmål!
Undre (leter i hukommelsen): Har itte je førresten skrevi dialekt her ått deg en gong før?
Isjkju (nikker): De høres ut som dæj, Undre!
Undre (kampvillig til dyst for vern av det norske språk): Je syns du sku skrive mer på dialekt!
Isjkju (fnyser og hever Riksmåls-fanen): Næj, nå bor jæj hær og ær godt tilpasset Bærum-språket! Men, vor blir de av bergenserinnen og sørlenningen?
Tiki (smetter inn en kommentar midt i oppgaveskrivingen): Hærlihet, ska eg skrive sånn så eg snakkar? Eg ha’kje for vane å verken snakke ellar skrive kav!
(Pause mens Iskwew sier det høyt inne i seg med Tiqui-stemme)
Isjkju (spørrende): Dær var bergenserinnen ja! Va ær de å snakke kav?
Tiki (hører ikke og bryter over i atter en ny dialekt): Fårr fårrvirringens sjyl kan e jo legga inn litt av mine sørlandssnuttar åg, då.
Isjkju (skrekkslagen): Da søker jæj dekning!
(Intermezzo der et par av deltakerne driver med andre ting og fniser så de nesten tisser på seg)
Guddvilll (svært entusiastisk): Åååhh…det herre va gøy å høre dere! For, altså, rekti nok e e ein forsagt sørlending, men e hær jo nå bodd her henne på Romerike i åvår søtten år, så e begynnår å venne me te den herre galne humoren di hær her!
(Goodwill har overhørt intermezzoet, initiert av Cirkelin, som ofte leder Iskwew og andre på ville veier)
Isjkju (misunnelig stemme): Jæj må si at jæj er imponert åver din evne til å taste på mobil. Så flink ær ikke jæj!
Guddvill (eplekjekk stemme): Du ved, mi unge å mobilen, mi e nesten fødd me’an i hånda!
(Iskwew mumler noe om et – ETT – 1 år yngre)
Tånje (kaster seg inn i samtalen med sjalottløk og einerbær i håret, selv om det er over midnatt): Sia oss e bedt um å leggje att nogre ord på vårt eiga målføre, lyt e prøve me på litt frå de vakraste dalføre e da! E prøve å knote me fram til noggo som skal ligne på det Brimi’n tålla.
Tiki (titter inn fra studiebøker en gang ved midnatt): Eg må, sjøl om eg e fra Bergen, dela med dåkar en liten bit fra Per Sivle, innledningen i boken hans som kåm ut i 1887, skrive på Vossamål. Slik snakkar slekten min bortimot, de som e fra Hardanger.
Isjkju (assosierer): Dær minte du mæj på at jæj er sulten, Tånje!
(Lang pause mens sitatet fra Sivle leses og etter gjentatte forsøk ikke er forståelig).
Isjkju (lettere frustrert): Jæj skjønte i vært fall ikke va Sivle sa. Jæj trenger en åversettelse!
Juliet (utpå formiddagen): Dialækta mi e nok eitj æksæmpel på språk som umulig kainn brukas skriftli…
Isjkju (helt enig): Æ villa mein de! Hadd vårre fælsleg vrient å læs, ja.
Elle (oppsummerer): Orket ikke lese hele artikkelen en gang 🙁
Isjkju (en del senere): Nå har enda flere meldt sæj på. Skårpionkvinnen sier i vært fall et eller annet som ikke ær helt standar bokmål. Jæj tror hun sier at dialekten hennes ær veldi fin eller no.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Greit at jeg får skylda for å lede dere på ville veier, men dere er ikke vanskelige å dra i gang. Særlig ikke når dere kan komme dere langt ut på ville veier og sette skylda på andre 😉
Iskwew: Je seie “mer” å itte “mær”. 😉
Cirkelin: Nei, nei, nei, Cirkelin. Dætta lyt du ta ansvar førr. A’ Iskvev å je er da så annstendige at det ittel likne nå’å, skar je førrtælja dej. Dessuten er vi sarte sjeler, a’ma. Vi kæinn dærførr itte bli regne førr helt ansvarlige førr æillt vi høill på mæ, i æillfæll itte nå vi itte helt ær klar åver konnsekvensa ta hæinnlingom våres.
😉
Hehe – godt og konsist resyme, Iskwew! Og Cirkelin – ikke prøv deg på å skrive fra deg ansvaret!
De hærre va jilt, dere! Å i mårra kommår vinteren, da ska e ud på sji å sjøytår!
Ok, jeg tar på meg alt! Er ansvar for å lede andre på ville veier det samme som lederansvar mon tro?
*oppdaterer CV’n*
Forresten Undre, er det Hedmarksdialekt vi hører her? Synes jeg dro kjensel på et og annet. I så fall hvor fra?
Og du Goodwill, jilt og vinter i samme linje…du mener vel ikke for alvor at de ordene hører sammen?
*leder øyeblikkelig i retning varmere strøk*
Sirkelin, vi plasserer skylda der den hører hjemme, hos dæj. Ansvare er ditt åg ingen andres.
Undre, jæj skal rette opp.
Goodwill, nå er’e faktisk sjiskole i mårgen, åg jæj kåm akkurat på at Tigerungen må ha nye sjisko. *stresset*
Jaja, jeg får holde meg til mitt faste motto: Led meg ikke inn i fristelse, jeg kan gå selv! Bare å følge på dere, kom så!
Isk, om det kan være noen trøst, så er skisko neppe utsolgt. Er visst ikke særlig marked for slikt nå har jeg hørt.
Det har du vel rett i, Cirkelin – det er neppe tomt akkurat.
Vi dilter viljesløst etter!
Hæhæ! Bra du tar ansvar, Cirkelin!
Joa, je har nok ei hedmarksdialekt, ja, å å ta dæ konnservative slagi. Dæ har rett å slett vørti en prinnsippsak å tala så bredt je bære kæinn, bære på gjørs. 😀
Vorfår er jæj ikke sjåkkert åver de mån tro?
😀
Jau Sirkelin, jilt å vinter hører sammen. Vinter e ikkje så ille sjønner du, bære det ikkje blir altfor spiggent! 😀
…”spiggent” e då ærndalsk for “temmelig kaldt”…
Hælleminn! Ern’te åfte dialektprek utartær sæ sånn som detta hærre hær. Ille gøy erre iaffal! 🙂
Oversettelse av Sivle:
Jeg overhører alt av kommentarer så langt og legger inn min sådær oversettelse av Sivles innledning. Han prøver altså å forklare hvordan han har konstruert rettskrivingsreglene for å skrive fonetisk vossedialekt:
“Eg ha skrive dei på vossa-mål, desse stubbane; eg laut so gjera, skje eg sjølu kunna kannast mæ dei.”
betyr:
– Jeg har skrevet dem på vossedialekt, disse historiene; jeg måtte gjøre det, hvis jeg selv skulle kunne vedkjenne meg dem.
“Endå da æ kje alti so greit få livande måle ne på papire; dar æ trot på bokstava endå te.”
betyr:
– Enda det er ikke alltid så lett å levende talespråk/mål ned på papiret; det er mangel på bokstaver til og med.
“Soleis dennen opne u-en, midt imydlo u aa o (finu, storu) – ja, ein har berre u te detta; aa inkje anna enn y te dømes i fy, fyre, endå vokaln dar skje høyrast burtimot ø.”
betyr:
Slik som denne åpne u’en, midt mellom u og o (som i vossedialektens uttale av “fin” og “stor”) – ja, man har bare u til dette; å ikke mer enn y til for eksempel “fy” og “før” (“fyre”), ennå vokalen der skal høres nesten ut som ø.
“Løyst upp i oro litevetta ha eg og sumstane gjort.”
betyr:
Jeg har også delt opp ordene av og til (delt opp ordene uriktig har jeg også noen ganger gjort)
“Detta her ao ha eg skrive mæ å, so mykje de vita da, (inkje aa, so heldest eg bruka). Eg veit so væl kor gjedna folk vilja gjera da te “au”;”
betyr:
Denne lyden ao har jeg skrevet med å, bare så dere vet det, (ikke aa, som jeg burde bruke). Jeg vet så godt hvor gjerne folk vil gjøre den til “au”;
“skje gale væ, vi eg då heldu folk skje lesa aa, ette målføræ i Eksingadalæ, dar dei og rekna seg høyra Voss te. – So dar æ no endå eit Vossa-mål; men Vossa-”maul”, da æ inkjevetta.”
betyr:
i verste fall, vil jeg heller at folk skal lese å, etter dialekten i Eksingedalene, der de også regner seg for å høre til Voss. Så det finnes nå enda en vossedialekt; men uttalen Vossa-“maul”, det er uforstandig.
Inkjevetta synes jeg er et fantastisk ord – som betyr rett og slett “ikke vett” eller “manglende forstand”.
Goodwill, jæj lurte på va spiggent var. De hørtes piggete ut. Hålkeføre tenkte jæj. Men dær tok jæj feil.
Britt, takk fårr enda en dialekt! De ær morsomt, men jæj tror jæj må gi mæj før jæj blir sånn!
Tiqui, takker og neier får åversettelse. Nå sjønner jæj va han mente!
Er det ikke morsomt å se at “sumstane” som betyr ‘noen ganger’/’av og til’ faktisk ligner på det engelske “sometimes” mer enn det som nå er norsk rettskriving?
Jo det er både morsomt og interessant. Kan det ha å gjøre med handel å gjøre? Bergen – som ikke er langt unna – har jo alltid vært en sjøfarts- og handelsby.
Jau, å blir det ennå kallere enn spiggent, så hedår det “gjennom mærg å bein”!
*værm klem*
Det har helt sikkert sammenheng med sjøfart, men jeg tror kanskje det stammer fra enda tidligere tider da noen ikke fullt så hyggelige sjøreisende tok seg over til England.. Det er mange norske/vestlandske ord som ble engelsk og som siden er glemt/utelatt i norsk da det nærmest ble dansk 🙂 York stammer fra vikingenes Jordvik, ‘bag’ fra det norske ordet ‘baggar’, og det finnes sikkert mange eksempler som jeg ikke har tid til å finne frem nå.
Men jeg hadde ikke tenkt over ‘sumstane’ før jeg leste det om igjen nå. Det stammer antagelig fra de to ordene ‘somme stader’, altså ‘noen plasser’. Etymologi og språk er spennede!
…og i Setesdal sier de – blant annet mye rart – spun for skje. De påstår at det er der det engelske spoon kommer fra 🙂
*hufser seg* I slikt vær blir jeg urven. Urven er et særdeles beskrivende ord, som jeg tror kanskje er et typisk Romeriksord, men der er jeg ikke sikker. Men det er mange som ikke helt vet hva det er. Stort sett er jeg litt urven fra november til mars :o) Kan du forresten beskrive uttalen av spiggent – hvor ligger trykket, Goodwill? Jeg kan ikke “høre det for meg” :o)
Det kan du ha rett i, Tiqui – og jeg har lest mange flere eksempler på norrøn import i engelsk. Mener det var noen i “Godt norsk”-boken.
Jeg ønsker, ønsker, ønsker meg en etymologisk ordbok!
Ikke omvendt altså, Goodwill? :o) I Setesdal har de i hvert fall vært mer isolerte enn på Voss, så kanskje har de rett i at de ikke har importert ordet?
Jeg tror i hvertfall ikke det har vært særlig mye innvandring fra England til Setesdal opp gjennom historien 🙂
Spiggent uttales med trykk på g’ ene. Det er utgitt en trilogi med dialektuttrykk fra Arendal, krydret med masse artige historier, et must for utflyttede 😀
…mer presist, trykk på ‘igg’ 🙂
Ahh som i ispigg. Okay, da kan jeg høre det litt bedre :o)
Jeg vil tippe den er ogd å ha om hjemlengselen kommer over deg, den boken. Synes du forresten dialekten har forandret seg siden du flyttet derfra?
Jeg synes egentlig ikke det, ikke når jeg hører barn som er oppvokst i byen, med familien fra byen og i boligområder med stor grad av “innfødte”. Men det er mange innflyttere, så det er mange flere varianter nå enn tidligere.
Selv snakker jeg fortsatt dialekt, om enn litt avslepen. Prøver å holde på den, og synes det er litt artig å høre at gamle kjenninger som Einar og Jon Gelius gjør det samme 🙂
Du har den fordel at du har en både sjarmerende og forståelig dialekt, Goodwill :o) Og det er veldig bra å bevare den, språk handler om identitet.
Gelius’ene er vel ganske avslepne?
Ja, det er de, litt i hvertfall. Men de er også litt fornemme, og litt avslepne i utgangspunktet. Jeg kjente dem godt, fra skole og musikkorps 🙂
Og språkutfordringene fortsetter i dag ser jeg. Moro! Godt oppsummert ja!
Urven er et godt ord, Iskwew! Tror kanskje det er i god slekt med et ord jeg bruker – yrvin. Jeg vet ikke om det har samme betydning, men for meg betyr det å ikke være helt i slag, litt småtufs eller trøtt kanskje. Kan jo passe det med den “vinterdvalen” du beskriver :o)
Å så ynskje for Gudvill å Tigerongin sin del at de vært rikele me sjogg i mårgå, så døm fæ de rett så luggumt me ski på føten. Håpe døm finn se mange ondabakjé!
Ahhh de var litt fornemme :o)
Nå har jeg opprettet meg en testblogg, så får vi se om det resulterer i nytt format.
Tonje, urven er småfrossen, ikke i slag, uggen, trøtt. Litt slik du er når du våkner etter å ha sovet på sofaen uten pledd en stund. Høres ut som samme ord.
Luggumt! Det er også et veldig flott ord 😀 Sjogg derimot, det var nytt for meg.
Sjogg = snø
Og av sjogg kan man lage sjóbeill og sjogghollo :o)
Du verden! Sjogghollo? Snøhule? Den andre er vel en snøball :o)
Jepp! Du har nå bestått språktesten som gjør deg i stand til å ta vinterferie i Gudbrandsdalen :o)
…som de sier oppi dalen – sjogg e skilling – snø er penger, i skiheiseiernes lommer 🙂
Hihi – det var jammen godt, for det er så trivelig der! Jeg skal en eller annen gang ha en skikkelig helg på det etablissementet til Brimi’n.
Goodwill, det sier de nok ja – og har vel ikke sagt det så mye de skulle ha ønsket i år.
Thi-hi! Helt riktig, Goodwill! Schilling ska døm ha, men døm e bra ohoga på å arbeie…
La oss håpe det blir snø på de også i morgen!
Jeg har smilt meg gjennom alle rare innspill og dialekter her hos deg, Iskwew, nå har jeg lagt en liten dialektprøve fra meg i min egen blogg! (er det sånn som dette som er dårlig bloggetikete?? Hehe…)
Morsomt å lese at du har røtter på vestlandet forresten 🙂
Nei, det er det ikke, Skorpionkvinnen! Da hadde jeg vært bra sær, og dessuten synes jeg det er morsomt om noen spinner videre på mine ting. Jeg iler til og sjekker hva i alle dager det er du snakker for slags dialekt 😀
De e jysla bra, Iskwew 🙂
Hihi – Skorpionkvinnen. Jysla plasserer deg i hvert fall regionalt.
Jippi!! Der kom trackbacket jeg sendte i morges – bare fordi jeg skiftet template!
Aha! Da var det altså kanskje templaten som krøllet det til?
Ja, nå renner de inn, de jeg sendte tidligere idag. Så de var kommet en til Visitt-i-et-annet-Oslo-posten også. Men de bruker lang tid inn til deg, til Undre kom de med en gang?
Det kan vel ha å gjøre med at Undre er på wordpress.com også. Veien er altså kortere.
Har du fått noen av mine da?
Nei, de har ikke kommet. Vi får teste videre – blogge mer! :-))
Jepp – linke mer :o) Det har jo fungert før fra min til din. Det var nok templaten som spiste dem.
Jæ må baræ slenge mæ me i debbatten rundt å preke dialekt. Jæ hører lissom ente te i dem finære sirklæne, siden jæ ær innfløttæ øssfolling så harnte jæ prekæ det språket jæ lærte mæ såmm litten på flere år jæ… Å ente skjønner jæ offår den ene måten å preke på ska væræ finære enn non aan …men om u ser på måten jæ skriver på, så ere lett å bokke å takke for at vi ihværtfall har skriftspråket felles..
Hihi Mefisto – jæj ær åsså veldi gla for at vi såm regel skriver bokmål eller nynårsk!
Reis te fans! Enn ækte norlænning ska kuinne bainnes i ei halltima uten å gjænnta sæ sjøll! Æ syns at dåkker e ailt førr blofatti i språke.
Der var Milton også! Norlænning er kanskje de dialektene som gjør seg best på trykk, som er lettest å forestille seg hvordan de høres. Og de er jo herlige, da!
Hehehe *dævver*
Kult show!:-D
Milton, di gorrhysa! Vi er nok mer blodfattige ja :o) Men du var veldig kort, synes jeg.
Goodwill, vi er nok enige om at Milton her kunne bidratt med litt mer enn en setning.
Rockette, det har vært noen morsomme språkdager her i Hjørnet :o)
Dæven han steike Gud Hælvete kor krævanes dåkker e! Æ har vorre han tykje så opptatt di siste dagan, så de har næssen ikke vorre ti te nåkka. Og så kjæm ho dær iskju å slæng me leppa om gårrhysa… Ho veit jo førr fanken ikkje ka ei gårrhysa e! Ei gårrhysa e egentlig de dåkker søringa kaille ei kålje – enn fesk – såmm sjit nårr han kommer i båten. De slår’kje feil! Så snart hysa e i båten, sjit ho! Men dåkker søringa ville vel si nåkka sånn som “gørrkolje”, mens dåkker snakker fisefint i næsen.
Men e æ faktisk gla førr at de ætterhvært har blidd sånn at de e muli’ å snakke normalt norlænning uten å sku gjør sæ påtadd “fin”. Æ meine at de må vær låv å spørr “ka i hælveta meine du me de'” sjøl om man sku sette i et møte me banken, eller om man levere enn presentasjon førr konsørnsjæfen. Det mæste av sjitpreiken såmm har vorre særvert i Norge e nu vel i Guds navn levert av fine slipsefålk fra de finere delan av hovedstaden – dær de’ heite Oslo og ikke Oshlo.
Å nårr vi nu snakke om dialækt så e det jo sånn at i hværtfall i nor’ så kan man faktisk plassere nån ganske presis bare me å høre på korsen di prate. Man bør kunne træffe rætt i alle fall innaførr en radius a fæmti kjillometer.
Jæj er åpprinneli vestlening, Milton, så jæj sier faktisk hyse. Kansje ær de åss fålk såm ær våkst åpp i nærkontakt med fisken såm kaller den ved dens rette navn? Kålje ær de bare østlenninger såm kaller den.
Ellers ær jæj helt enig i at en norlenning kan banne åg bruke seg. De ær naturli. Men ikke østlenninger. Det ær ikke noe særli, fårr da ær de stygt.