I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg synes det er helt glimrende at Oslo Kommune nå kommer med et seriøst tiltak for at barn med fremmedkulturell bakgrunn skal lære seg norsk før de begynner på skolen. Tilbudet går ut på at barn som ikke er i barnehage skal få gratis språkopplæring i 4-5 års alderen.
Det tror jeg er den eneste veien å gå om du skal nå en målsetting om at alle barn skal kunne snakke norsk når de kommer i skolealder. Og det er selvsagt svært viktig om de skal ha en sjanse til å få seg en skikkelig utdannelse, og dermed ha de samme muligheter som andre. Forøvrig er det funnet klare sammenhenger mellom å ikke kunne norsk når man begynner på skolen, og det å ikke fullføre videregående.
Det ropes fra mange hold om at dette er et foreldreansvar. Og ja, det er det. Men å forvente at foreldre som selv ikke snakker norsk skal kunne lære barna språket, det er jo håpløst. Å forvente at barn som har liten sosial omgang med norske barn og voksne skal kunne lære seg norsk av foreldre som er dårlige i norsk, det faller på sin egen urimelighet. Det må organiserte tiltak til, og dette tiltaket er rett og slett veldig godt. Det vil gi mange barn muligheter til å lykkes som de ellers ikke ville hatt. Det man bør kreve av foreldrene, er at de benytter seg av tilbudet. Og det er jeg ganske sikker på at de vil, siden det er gratis.
Det er ekstremt vanskelig å lære et helt nytt språk godt, det vet jeg etter å ha forsøkt å lære portugisisk. Med privattimer 3 ganger i uken i 9 måneder kunne jeg gjøre meg noenlunde forstått. Og jeg er helt flytende i engelsk (det hjelper når du skal lære portugisisk) og har godt språkøre. Jeg vil tror at man med språkbakgrunn fra Afrika eller Asia vil finne det mye vanskeligere å lære norsk enn det var for meg å lære portugisisk. Det er mange gjenkjennelige ord på norsk og portugisisk, spesielt om du går via engelsk.
Og det hadde tatt meg veldig lang tid om jeg alene skulle ha lært sønnen min språket. Det hadde gjort livet hans rimelig vanskelig om han skulle ha ventet til jeg kunne snakke portugisisk.
Det jeg gjorde, var å sette ham i brasiliansk skole, med en gang. Han var 3 år, og etter 4 måneder snakket han helt flytende og uten aksent. Barn er som svamper, suger til seg all kunnskap de trenger. Barn lærer det de trenger å lære: det de har bruk for. Har de ikke bruk for norsk, lærer de det ikke. Så er de bare hjemme med en mor som ikke snakker norsk, omgås de ikke barn som snakker norsk, lærer de ikke å snakke. Om de derimot er i en setting der det er nødvendig, for eksempel i en barnehage, lærer de det lynraskt, selv om de der hjemme ikke snakker det.
Etterhvert ble det slik at jeg lærte portugisisk av Tigerungen.
Til slutt ville ikke Tigerungen snakke norsk. Hvorfor skulle han det? Jeg forsto jo hva han sa på portugisisk, sånn noenlunde, og alle andre forsto også portugisisk. Men det var ikke godt nok i kommunikasjon oss imellom, for min portugisisk var ikke god nok. Hadde vi skullet være lenger i Brasil ville jeg snakket bare norsk med ham, slik at han ikke mistet det språket.
Barn kan godt lære to språk godt, gjerne flere også. Faktisk er det slik at jo mer språk man lærer, jo bedre blir man i de språkene man lærer. For det stimulerer språkdelen av hjernen, den brukes mer. Den er bedre trent om du vil.
Så det som er foreldrenes ansvar, mener jeg, er å sørge for at de enten kommer seg i barnehage, eller i annen organisert språkopplæring. Gjerne også bruke norsk på hjemmearenaen, men det er ikke nok. Dette tiltaket er en skikkelig gulerot fra Oslo Kommune, og det kommer til å virke, det er jeg overbevist om.
At språk er makt, er jeg ikke et sekund i tvil om. Har du ikke språk, er sjansene dine kraftig reduserte, når det gjelder å klare seg bra i et hvilket som helst samfunn. Og jeg mener det er et samfunnsansvar å legge til rette som Oslo kommune nå gjør, og det er en langsiktig investering i fremtidens borgere, som garantert kommer til å bære frukter om en del år.
Da vi flyttet hjem til Norge etter et år i Brasil, snakket ikke Tigerungen så mye norsk. De første tre ukene. Da snakket han bare norsk. Og da vi kom tilbake til Brasil etter ett og et halvt år, hadde han glemt all portugisisk. Det hadde jo ikke vært mulig å holde det ved like. Frustrerende for ham, som ikke husket annet enn at alle i Brasil forsto hva han sa. Men han hadde jo ikke hatt behov for portugisisken sin. Så dermed var den glemt. Muligens ligger den langt bak i hodet et sted, ikke vet jeg, men tilsynelatende er den borte vekk.
Litt synd. Men slik er smÃ¥ barn. Det de trenger lærer de. Det andre… glemmer de, eller lærer de ikke.
Evnen til å lære språk og også oppnå uttale uten aksent er størst før puberteten (uten aksent kan man vel mer eller mindre glemme etter at puberteten er over). Når puberteten setter inn er det et eller annet som skjer i hjernene våre som gjør at vi plutselig eller litt etter litt, jeg vet ikke, ikke lenger har samme evne til å lære språk.
Det burde være en rettighet for alle barn bosatt i Norge og som har et annet språk en norsk som morsmål å få lov til å lære norsk før skolestart. Og selvfølgelig ville man sett positive resultater av det i andre enden av skalaen, altså når de er ferdige med grunnskolen og forhåpentlig vis videregående og eventuelt høyskole/universitet. Det finnes helt sikkert forskning som beviser det.
Om du skulle plutselig skulle fÃ¥ en uant stor trang til Ã¥ lære mer om sprÃ¥k og sprÃ¥kutvikling, sÃ¥ anbefaler jeg Jan Terje Faarlunds “Revolusjon i lingvistikken – Noam Chomskys sprÃ¥kteori”
Ja, dette er jeg helt overbevist om at er det veldig bra tiltak, som vil få store positive effekter. Både for enkeltmennesker og for samfunnet. Alle syntes forresten det var rart at jeg ikke ville ha Tigerungen i den internasjonale skolen. Den har jo mye høyere status, må vite. Men hvorfor skulle han lære engelsk når det han trengte mest var portugisisk?
Om jeg får stor trang til å lese mer om dette, skal jeg lete opp den boken :o)
SprÃ¥k er enormt viktig, tror jeg vi kan fastslÃ¥ … 😉
Og det er viktig å kunne det språket du har bruk for, så det var svært logisk at Tigerungen gikk i en vanlig barnehage.
Men p̴ den andre siden burde jo Tigerungen g̴tt i en portugisiskspr̴klig barnehage og skole i Norge for ̴ ta vare p̴ spr̴ket Рmen de er det jo ikke akkurat flust av. ;o)
Ja, det hadde vært fint om han kunne ha vedlikeholdt portugisisken.. men det ble omtrent umulig. Så jeg får heller håpe at det ligger i bakhodet hans et sted.
Det finnes en spansk-norsk barnehage iallfall, så det finnes kanskje også andre barnehager/skoler av privat art hvor man fokuserer på to eller flerspråklighet?
Det som er morsomt med mÃ¥ten barn lærer sprÃ¥k pÃ¥ er at de lærer ren mening, ikke enkeltord eller grammatiske konstruksjoner. Jeg husker det fra jeg besøkte en venninne i Mexico som hadde med seg sin 10 Ã¥r gamle sønn der et Ã¥r. Han ogsÃ¥ snakket spansk uten aksent etter 3-4 mÃ¥neder, men han hadde ikke lært seg hvilke skriftlige ord som betydde hva. Da han skulle lese opp et dikt pÃ¥ spansk hadde han store problemer fordi ordene “un amigo” ikke var noe han forholdt seg til, selv om han til stadighet snakket om sine venner. Men nÃ¥r han snakket brukte han lyden som i ren mening betydde “en venn” [onamÃgÃ¥]. Det var først da det gikk opp for meg hva som skiller barnas sprÃ¥klæring fra voksen sprÃ¥klæring og illustrerte hvordan den intuitive og rene meningslæringen foregÃ¥r.
Da min søster etter noen mÃ¥neder i Tyskland kom tilbake til Norge da hun var ca 4, sÃ¥ sa barnehagetantene “Har du sett, den lille tyske jenta lærte Ã¥ snakke norsk pÃ¥ bare en mÃ¥ned”. He he. NÃ¥ er tysken helt glemt, det er synd.
Pappaen min bodde i Portugal en god stund da han var liten og snakket etter hvert bare porugisisk med søsknene sine. Da de flytta videre (han flytta mye rundt) så mista han portugisisken, men han sier at han hører godt forskjell på spansk og portugisisk, og når han hører fyldige damer synge på portugisisk, ja da får han tårer i øynene.
Min mor er tysk, men snakket aldri tysk med meg da jeg var liten. Det var jo veldig synd. Hadde vært gøy Ã¥ være flytende tosprÃ¥kelig…
Helt enig at språkopplæring før skolealderen er et kjempetiltak. Men jeg trur også det er viktig at ungene ikke blir satt for mye i klasse sammen med andre innvandrerungdomer, det er nok like mye i fritimen de lærer språk (ja, der de trenger det).
Når det gjelder voksne trur jeg vi altfor lett slår over på engelsk når vi snakker med utlendinger som har vansker med norsk, når de det aller mest trenger er å bli snakket til på norsk.
For øvrig synes jeg det som voksen svensk er problematisk med norsk fordi de samme ordene staves på så mange måter, og at det er lov å skrive på dialekt. Sånn gjør vi ikke i Sverige. Der bestemmer Svenska Akademien hvordan det staves. Ferdig med det.
tiqui: Barn er fantastiske til å lære nye ting i det store og hele. Og i 3-års alderen er språklæringsevne på det aller høyeste. Da vi reiste hjem til jul etter 4 måneder i Brasil ville Tigerungen helst snakke portugisisk. Og han hadde stort ordforråd. Det er noe av det mest fascinerende jeg har opplevd, å følge ham mens han lærte språket.
Frøkna: Morsom historie! Og ja, tysken er nok glemt. Jeg har en venninne som har tysk mor, og de har snakket tysk sammen, bestandig. Å være tospråklig er virkelig et gode. Det er noe vi skal ha med oss i denne debatten om norsk-opplæring av innvandrere.
Teide: Det er jeg helt enig i. At min sønn var i brasiliansk miljø hele dagen, var selvsagt grunnen til at han lærte språket så fort.
Jeg jobber i et internasjonalt selskap, og her har vi hatt engelskspråklige kolleger som har jobbet i noen år. Og de lærer overhode ikke norsk, etter 3 år er det mange som knapt nok kan si en hel setning på norsk. Det kommer selvsagt av at de fleste nordmenn snakker ok engelsk.
Jeg tror rett og slett Svenska Akademien gjør det helt riktige. Vi MÅ ha et felles skriftspråk, ellers blir språket til
Vi MÃ… ha et felles skriftsprÃ¥k, ellers blir sprÃ¥ket til………………………….. hva da????
Tror du har utelatt fortsettelsen her, Isk, og jeg som trodde jeg skulle lære et godt argument for enhetlig skriftspråk!
hehe ja, det gjorde jeg visst.
Språket blir til en grøtete uoversiktlig masse som ingen forstår, var det omtrent jeg ville si.
Jeg er ikke enig med deg, Iskwew, om det “grøtete sprÃ¥ket”.
I alle undersøkelser som er gjort på gjensidig språkforståelse innen for Skandinavia, kommer nordmenn best ut i forhold til å forstå nabolandenes språk. En av grunnene til dette er at vi i Norge har dialekter og må forholde oss til både bokmål og nynorsk, samt at vi er vokst opp med f.eks. Pippi og Tjorven på TV.
At vi har sÃ¥ mange “sprÃ¥kvarianter” gjør oss til bedre trente sprÃ¥kmennesker. Riktig nok kan det være en pest og en plage for en fremmedsprÃ¥klig som kommer hit til landet og som skal lære seg “norsk”, fordi “norsk” har sÃ¥ mange varianter, men for oss som er født og oppvokst i Norge er det egentlig en fordel.
… ogsÃ¥ selvsagt at norsk bærer med seg sin arv fra dansk sprÃ¥k…
Muntlig språk er en ting, noe annet er skriftlig språk. Da mener jeg man får lære seg til å skrive skikkelig bokmål eller nynorsk. Jeg leser svært sjelden innlegg skrevet på dialekt, det er for vanskelig. Jeg synes det er en skikkelig uting, rett og slett.
Endelig uenig med Undre om noe :o)
Hehe, Iskwew.
Nynorskopplæringa i norsk skole er en tragedie. Hovedgrunnene til det er at lærerne selv ikke er stødige nok i nynorsk, måten undervisningen er lagt opp (jeg skal prøve å finne en link til et alternativt nynorskundervisningsopplegg jeg har hørt om) og ikke minst hvilken holdning vi som ikke bor på Vestlandet har til nynorsk.
Jeg kan være enig i at det at nynorsk-kravet i skolen forkludrer mye, men mye av grunnene ligger i det jeg skriver over.
NÃ¥ er det (heldigvis) slik at man ikke skriver pÃ¥ dialekt i offentlige publikasjoner, sÃ¥ hvorvidt man synes Ã¥ skrive pÃ¥ dialekt er en uting eller ikke, er jo ikke noen big deal. 😉 (Men dette kommer mye an pÃ¥ hvor øvet man er til Ã¥ lese dialekt og hvor nært ens eget talemÃ¥l dialekta en leser er.)
Je vil hæll øve mæ pÃ¥ Ã¥ læsa engelsk og portugisisk hæll dialekt, skær je me’ en gonng ile tæll og innrømme. Og sÃ¥ er det en big deal da, om ‘n har noe Ã¥ si, mæn inga læser det, førdet’ ‘n skriver pÃ¥ en uforstÃ¥elig dialekt. Et felles skriftsprÃ¥k er viktigere hæll je klarer Ã¥ beskrive me’ fÃ¥ ord. SprÃ¥k er makt. Mæn du mÃ¥ bruke det rekti. Alt tæll sin ti, spør du mæ.
Hæh???
Hva sa du, sa du???
Smiler…mye Ã¥ ta igjen her etter et par dager borte, men jeg skal lese alt sammen, det gleder jeg meg til!
Artig at Tigerungen lærte portugisisk så fort. Riktig alder selvsagt, men det er vel heller ingen tvil om at han er over gjennomsnittlig oppegående intellektuelt. Jeg tror nok det språket ligger baki der et sted, og at det kan dukke opp igjen ganske raskt hvis har gis sjansen til å lære det på nytt. Og det tror jeg han hadde hatt veldig godt av. Språk er viktig, språk er makt til å få gjennomført ting man brenner for, det å beherske språk utover det alle andre behersker vil være et stort fortrinn for ham som voksen.
Tror jeg 🙂
:o)) Jeg snakket omtrent sånn da jeg var 16. Da begynte jeg på Lillestrøm videregående, og alle lo av dialekten. Så dermed forsvant den.
Tigerungen var helt fortvilet over at han ikke kunne språket da vi kom tilbake på ferie. Han husket jo bare at alle forsto ham, og han forsto alle. Men sånn var det ikke. Så han brukte 3 uker på ferie i Brasil til å ville til Norge og gå på skøyter :o) Det vante er best.
Jeg har tror på at det ligger der et sted. Og at han kan få nytte av det senere, når han skal lære flere språk.
Je skjønne at dialektforakta ligg jupt ti deg, Iskwew. 😉
SjøL ær je gLa ti dialekter, å syns dialekter ær gruelig spennende, interessante å artie, så je blir opprikti talt litt lei meg nå folk har mye mot dialektbruk (sjøl om du her pressisere dialekt brukt som skrift).
Nå har itte je prøvd å seia at je syns at en skar bruke ti i skolen tel å lære å læsa dialekt, hell at je syns at vi skar innføre dialektbruk i offentlige publikasjoner. Og den som har nå viktig å seia skriv antakli itte på dialekt om h*n vil nå fram tel folk flest, førr vi som taLa dialekt har ærfart nok ta gonger at folk itte skjønne å vi seie hell at vi blir sett ner på om vi bruke dialekter i en del gitte situasjoner.
Å bruke dialekt har i mange sammenhenger dåli status, mange vil å seia at den å den dialekta er stygg. Men dæ mange itte tenkje på ær åffer dæ ær slik. Om ei dialekt oppfattes som pen hell stygg har i hovedsak å gjøra mæ å nære dialekta ligg et mer standarisert språk, slik som før eksempel bokmål. Om ei dialekt ligg nær før eksempel bokmål, vil mange ta dom som bruke et bokmålsnært språk synes at dialekta er stygg, og grunnen tel dæ ær rett og slett at en mer hell mindre ubevisst oppleve dialekta som en taLafeil.
NÃ¥’Ã¥n hederlige unntak ta folk som har hatt suksess med dialekt har vi læll, slik som Alf Prøysen. Hæn hadde bÃ¥de mye viktig Ã¥ seia og hæn skrev pÃ¥ dialekt (ringsakerdialekt). “Trost i taklampe”, den eneste ‘romman Prøysen har skrevi, ær skrevin pÃ¥ dialekt Ã¥ greide likevæl Ã¥ bli en storsælger over hele læinnet. SÃ¥ dæ ær itte klin ummuli Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ høre pÃ¥ en om en bruke dialekt. 😉
Og til dere som vrir dere i ubehag over dialekta mi, her er en bomålsversjon av det jeg har skrevet overfor:
Jeg skjønner at dialektforakten ligger dypt i deg, Iskwew. 😉
Sjøl er jeg glad i dialekter, å syns dialekter er veldig spennende, interessante og artige, så jeg blir oppriktig talt litt lei meg når folk har mye mot dialektbruk (sjøl om du her presiserer dialekt brukt som skrift).
Nå har ikke jeg verken prøvd å si at jeg synes at en skal bruke tid i skolen på å lære å lese dialekter, eller at jeg synes at dialektbruk skal innføres i offentlige publikasjoner. Og den som har noe viktig å si skriver antakelig ikke på dialekt om h*n vil nå fram til folk flest, for vi som snakker dialekt har erfart nok ganger at folk ikke skjønner hva vi sier eller at vi blir sett ned på om vi bruker dialekt i gitt situasjoner.
Å bruke dialekt har i mange sammenhenger lav status, mange vil til og med si at den og den dialekta er stygg. Men det mange ikke tenker på er hvorfor det er slik. Om ei dialekt blir oppfatte som pen eller stygg har i hovedsak å gjøre med hvor nære dialekta ligger et mer standardisert tale-/skriftspråk, slik som for eksempel bokmål og bokmålsnært talemål. Om ei dialekt ligger nær for eksempel bokmål, vil mange av de som snakker bokmålsnært språk synes at dialekta er stygg, og grunnen til det er rett og slett en mer eller mindre ubevisst oppfatter dialekta som en talefeil.
Vi har likevel noen hederlige unntak med folk har hatt suksess med dialekt, slik som Alf Prøysen. Han hadde bÃ¥de mye viktig Ã¥ si og han skrev pÃ¥ dialekt (ringsakerdialekt). â€Trost i taklampaâ€, den eneste romanen Prøysen skrev, er skrevet pÃ¥ dialekt og greide likevel Ã¥ bli en bestselger over hele landet. SÃ¥ det er ikke ikke fullstendig umulig Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ høre pÃ¥ en om en bruke dialekt. 😉
Nå vet jeg ikke heeeelt hvor du får det fra at jeg har dyp dialekt-forakt, selv om jeg synes det er en muntlig språkform som ikke egner seg skriftlig. Dialekt i muntlig form er noe som beriker språket. I skriftlig form, og personlig som den må bli, siden det ikke er regler for skriving på dialekt, er det en uting, fordi det gjør det så mye vanskeligere å forstå. Og folk er gjerne like late som meg. Om det skrives på dialekt eller *grøss* sms-språk, faller jeg av, uansett hvor interessant budskapet er.
Og om du har et budskap du ikke klarer å formidle, fordi du insisterer på å skrive på en måte som svært få velger å lese, da har du et problem, ikke de som leser. Det er du som sender av budskapet som har ansvaret for at det når frem til mottakeren.
Ok, i et hårsårt øyeblikk har jeg nok tolket deg feil.
Men jeg skjønner ennÃ¥ ikke helt problemstillingen med skriftlig dialekt og viktig budskap, for jeg tror de aller aller fleste vil benytte nynorsk eller bokmÃ¥l om de ønsker Ã¥ formidle et alvorlig budskap og ikke dialekt …
Har du noe konkret eksempel?
Du kan bare titte inn i debattgrupper på Blink, så ser du det. Og da leser vaffal ikke jeg :o)
Ok, Blink altsÃ¥ …
Jeg er ikke Blinker.
:o) SMS-språk er forøvrig enda verre enn dialekt. Da får jeg helspader!
Hehe.
(Det blir lenge til jeg aktiverer den gamle Blink-kontoen min igjen).
Ja – det skjønner jeg i og for seg. Selv om det er noen morsomme debatter der, da. Innimellom. Men mange arketyper. Det er sikkert og visst.
Det er flere Ã¥r siden jeg var innom Blink – som du skjønner henger det igjen noen dÃ¥rlige erfaringer siden den gangen … 😉
Jeg derimot, har vel noe så nær fast bopel der. Det er det beste av chattestedene. Og det sier kanskje en del om den andre? *ler*
Det kan jo hende at det bare var slik at ingen av de interessante folka der fant meg interessant … 😉
Nei nå! De som ikke finner deg interessant er jo duster, og da er de ikke interessante. Så det så.
Det var veldig snillt sagt, Iskwew! 😀
Får håpe du har rett også.
;o)
Det har jeg så klart! Og så lyver jeg aldri :o))