Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Betyr foreldre noe for barns skoleresultater?

08.02.07 i StatistISK

I boken «Freakonomics» av Levitt/Dubner er det gjengitt en stor undersøkelse fra USA om skoleresultater og hva som påvirker disse. I boken er det gjengitt noen interessante slutninger fra den undersøkelsen. «Freakonomics» er forøvrig en svært interessant bok, som anbefales.

På slutten av 90-tallet startet det amerikanske undervisningsdepartementet et stort prosjekt som het Early Childhood Longitudinal Study (ECLS). Den læringsmessige utviklingen til over 20.000 barn fra skoler over hele landet ble plukket ut for å fange opp et representativt utvalg. De faglige prestasjonene til barna ble målt, og det ble innhentet data for rase, kjønn, familieforhold, sosioøkonomisk status, foreldrenes utdanningsnivå og så videre. I tillegg ble det gjort intervjuer med foreldre, lærere og skolestyrere, og det ble brukt et omfattende spørreskjema med ganske nærgående spørsmål. Blant annet ble det spurt om alt fra hvorvidt foreldrene slår barna, om de tas med på museer og kulturelle aktiviteter, om de ser mye på tv og andre kvalitative spørsmål.

Det man dermed kan forsøke å få svar på, er blant annet hva slags betydning foreldres gjøren og laden har på barnas skoleresultater.

Det er unikt at det gjøres en så stor og grundig undersøkelse, og det gir selvsagt en god statistiker et hav av muligheter til å hente ut interessant informasjon. Blant annet kan man se på korrelasjonen mellom ulike variable. Og her kan det trekkes noen tråder tilbake til tråden om moren som offentliggjorde filmene der barna ble hentet av barnevernet, der temaet korrelasjon (samvariasjon) og kausalitet (årsak) ble nevnt i kommentarfeltet.

For eksempel kan det basert på ECLS-datanene stilles spørsmål på ulike måter. Og et eksempel belyser kausalitet og korrelasjon:

1. Vil det å ha et hjem fullt av bøker føre til at barnet ditt gjør det bra på skolen?

Dette kan ikke dataanalysen gi et fullgodt svar på, for årsaken til at barnet gjør det godt på skolen kan ikke bevises ved en slik dataanalyse. Men omformuleres spørsmålet til:

2. Vil et barn som har mange bøker hjemme, gjøre det bedre på skolen enn et barn som ikke har bøker hjemme?

Dette spørsmålet kan besvares, fordi det kan vise samvariasjon mellom variabelen variabelen «Bøker hjemme» og «Skoleresultater».

Spørsmål 1 går på kausalitet (årsak), spørsmål 2 på korrelasjon (samvariasjon). Og en enkelt årsak til hvilke resultater barna fikk, er ikke mulig å finne, det er for sammensatt. Men man kan finne variabler som samvarierer positivt (som snø og kulde) eller negativt (som sol og regn) med skoleresultatene. Det gir selvsagt svært verdifull informasjon til både foreldre, skole og myndigheter.

Men, tilbake til undersøkelsen. Følgende liste av 16 variable ble undersøkt med hensyn på å se etter samvariasjon med skoleresultater:

  1. Høyt utdannede foreldre.
  2. Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far)
  3. Foreldrene har høy sosioøkonomisk status
  4. Foreldrene har nylig flyttet til et bedre strøk
  5. Barnets mor var 30 år eller eldre da hun fikk sitt første barn
  6. Barnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire år
  7. Barnet hadde lav fødselsvekt
  8. Barnet deltok i Head Start (støtteundervisning for førskolebarn)
  9. Foreldrene snakker engelsk hjemme
  10. Foreldrene tar ofte barnet med til museer
  11. Barnet er adoptert
  12. Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse
  13. Foreldre er med i en foreldreforening
  14. Barnet ser mye på TV
  15. Barnet har mange bøker hjemme
  16. Foreldre leser for barnet nesten hver dag.

Og man fant at åtte av disse faktorene hadde betydning, mens åtte ikke hadde noen betydning. Før du leser videre kan du forsøke å se om du kan finne hvilke som har betydning. Jeg forsøkte, og traff på noen, men ikke alle. Og ja, selvsagt er ikke en amerikansk undersøkelse nødvendigvis helt overførbar på norske forhold, men jeg er overbevist om at vi finner ting som er gyldige også for norske barn.

Bilde mens du tenker, som et apropos til at barn aldri har opplevd noe på skolen (Tigerungen har ikke opplevd noe om jeg spør under middagen), og det moderne informasjonssamfunnet:

Bloggingschool

Analysen viste at følgende hadde sterk korrelasjon (de i bold) og følgende ikke hadde det (de uten formatering):

Høyt utdannede foreldre.
Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far).
Foreldrene har høy sosioøkonomisk status.
Foreldrene har nylig flyttet til et bedre strøk.
Barnets mor var 30 år eller eldre da hun fikk sitt første barn.
Barnets mor var ikke i jobb frem til barnet var fire år.
Barnet hadde lav fødselsvekt.
Barnet deltok i Head Start (støtteundervisning for førskolebarn).
Foreldrene snakker engelsk hjemme.
Foreldrene tar ofte barnet med til museer.
Barnet er adoptert.
Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse.
Foreldre er med i en foreldreforening.
Barnet ser mye på TV.
Barnet har mange bøker hjemme
Foreldre leser for barnet nesten hver dag.

Jeg ble i hvert fall overrasket over noen av disse resultatene. Og skal innrømme at jeg ble gledelig overrasket over noen av dem. Om vi ser på dem to og to (jepp, de var satt opp annenhver på listen som alle skjønner) kan det resonneres litt.

Har betydning: Høyt utdannede foreldre
Uten betydning: Familien er inntakt

Det er ikke overraskende at barn av høyt utdannende foreldre gjør det bedre på skolen enn andre. Teoretisk læring ses kanskje som viktigere, og dessuten er IQ arvelig (i følge boken) og foreldre med utdannelse har ofte høyere IQ. Derimot hadde det ikke stor betydning om barnas foreldre hadde holdt sammen. Det er selvsagt oppmuntrende for enslige foreldre som meg, og for skilte foreldre med store mengder dårlig samvittighet. Det betyr selvsagt ikke at det er en fordel å bryte opp familien, men det betyr at det ikke påvirker i hvert fall barns skoleresultater.

Har betydning: Foreldrene har høy sosioøkonomisk status
Uten betydning: Foreldrene har flyttet til et bedre strøk

Det er ingen bombe, selvsagt, at foreldres sosioøkonomiske status har betydning. De har høyere utdannelse, spiser kanskje bedre, har færre bekymringer og så videre. Men det betyr lite for resultatene om foreldrene nylig har forsøkt å bedre sin status. Det kan være fordi flytting i seg selv er negativt for barnet. Men mest av alt er det ikke slik at et finere hus gir bedre ferdigheter i matte og lesning, som en høydehopper ikke blir bedre av finere sko.

Har betydning: Mor var over 30 da hun fikk sitt første barn
Uten betydning: Mor var ikke i jobb før barnet fylte fire år

Forklaringen til at det har betydning hvor gammel mor var, kan være at hun har brukt årene før hun fikk barn til å skaffe seg utdannelse, jobb og et solid fundament for familien. Hun har rett og slett satt seg i en gunstigere situasjon enn en som får barn svært ung. Men hvorvidt hun er hjemme til barnet er 4 ser ikke ut til å gi barnet en fordel. Og selv fant jeg det svært interessant.

Har betydning: Barnet hadde lav fødselsvekt
Uten betydning: Barnet deltok i støtteundervisning i førskolen

Det er vist i en rekke undersøkelser at barn med lav fødselsvekt og for tidlig fødte barn henger etter sine skolekamerater. Det er altså en faktor som påvirker negativt. Dette med head start vet jeg lite om. Men kommentaren i boken er: «En mulig årsak er denne: I stedet for å tilbringe dagen sammen med sin egen underutdannede, overar­beidede mor, vil det typiske Head Start-barnet være sammen med noen andres underutdannede, overarbeidede mor.»

Har betydning: Barnets foreldre snakker engelsk hjemme
Uten betydning: Foreldrene tar ofte barnet med til museer

Amerikanske barn av engelskspråklige foreldre gjør det bedre enn barn av foreldre som for eksempel snakker spansk hjemme. Og der kan det trekkes en parallell til Norge også, der man ser at manglende språk er et stort problem i deler av innvandrerbefolkningen. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at ikke bare barn, men også voksne innvandrere lærer norsk. Gjerne i kombinasjon med morsmålsopplæring, men norsk må læres. Men det spiller liten rolle hvorvidt barna tas med på mengder av kulturelle aktiviteter, nok et trøstende resultat for oss som ikke synes vi gjør nok av det.

Har betydning: Barnet er adoptert
Uten betydning: Barnet er jevnlig utsatt for fysisk avstraffelse

Det fantes en klar og negativ korrelasjon mellom skoleresultater og det at barnet var adoptert. Dette skyldes, mener forfatterne, at IQ er arvelig, og dessuten at adopterte barn kan ha hatt ikke optimale forhold under graviditet og tidlig barndom. Fysisk avstraffelse hadde imidlertid ikke stor betydning, og det var et overraskende resultat. Eller så kan det være slik at barna skremmes skoleflinke, og det er slett ikke positivt.

Har betydning: Foreldrene er med i en foreldreforening
Uten betydning: Barnet ser mye på tv

At medlemsskap i en foreldreforening har betydning er sannsynligvis fordi det betyr at foreldrene er engasjerte. Det er ikke selve medlemsskapet som gjør det. TV-titting har derimot liten betydning. Det gjør altså ikke barn «dummere» å se mye på TV (heldigvis!).

Har betydning: Barna har mange bøker hjemme
Uten betydning: Foreldrene leser for barnet nesten hver dag

Hvorfor betyr det mye at barna har mange bøker hjemme? Samtidig som det ikke betyr noe at barna leses for fra de samme bøkene? Dette er igjen forskjellen mellom kausalitet og korrelasjon. Sannsynligvis skyldes dette at foreldre som har mange bøker, for det første har økonomi til det, og den økonomiske situasjonen har betydning for skoleresultater. Kanskje evner de også å skape et miljø for læring i større grad, ettersom de oftere er høyt utdannet selv. Så bøkene i seg selv er ikke årsak til skoleresultatene, selv om de samvarierer med dem. Det faktum at det ikke betyr noe hvorvidt bøkene faktisk brukes og leses i, beviser jo det. Barn gjør det ikke bedre på skolen av at det står mange bøker hjemme (årsak/kausalitet), men barn som gjør det godt på skolen, har gjerne mange bøker hjemme (korrelasjon).

For å oppsummere skal jeg sitere fra boken:

Med fare for å overgeneralisere: Den første listen handler om ting foreldre er, den andre listen handler om ting foreldre gjør. Foreldre som har høy utdannelse og er vellykte og sunne, vil ofte ha barn som gjør det bra på skolen. Men det synes ikke å bety noe særlig om barn blir slept av gårde til museer eller blir fysisk avstraffet eller får gå på Head Start eller får mye høytlesning eller ser mye TV.

Dette vil kanskje være å helle kaldt vann i blodet på foreldre – og eksperter på foreldrerollen – som er ekstremt opptatt av teknikker for barneoppdragelse. Det ser ut til at teknikker for barneoppdragelse er sterkt overvurdert.

Men det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva foreldre gjør. Det er ganske klart at de betyr en hel del. Gåten er som følger: På det tidspunkt da de fleste setter seg ned med en bok om det å være foreldre, er det altfor sent. De tingene som betyr noe, ble for det meste avgjort for lenge siden – hvem du er, hvem du er gift med, hva slags liv du lever. Om du er smart, arbeider hardt, har god utdannelse, har høy lønn og er gift med en som er like heldig stilt, da er det mer sannsynlig at barna dine vil lykkes. (Det vil sannsynligvis heller ikke skade å være ærlig, omtenksom, omsorgsfull og nysgjerrig på verden.) Men det er ikke så mye spørsmål om hva dere gjør som foreldre, det er hvem dere er. Likeledes kan en autoritær mor eller far sammenlignes med en politiker som tror at penger kan vinne valg, mens sannheten er at det nytter ikke hvor mange penger du bruker, hvis ikke velgerne liker deg i utgangspunktet.

Så kanskje vi skal puste ut litt, og slippe noe av den dårlige samvittigheten? Og for de som lager skole og gode vilkår for barn, er det mange ting å ta læring av i en stor undersøkelse som dette. For eksempel når det gjelder språkopplæring. Samt en bevissthet om at noe av det som betyr mest er foreldrenes sosioøkonomiske status.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

66 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. bluebird sier:

    Det er bra at noen trekker frem Freakonomics. Det finnes selvsagt en tilhørende (tildels morsom) blog.

    Ellers er det verdt å merke seg at resultater er relative. Gitt diit (elevens) kognitive nivå, eller for å si det rett ut IQ (som de fleste idag mener er overveiende arvelig) så vil de andre faktorene på listen bidra til variasjon rundt gjennomsnittlige prestasjoner for dette IQ-punktet.

  2. Iskwew sier:

    Ahhh takk for den linken, Bluebird. Boken var fascinerende lesning, og det ligger mye mer der. Noe som er mye mer kontroversielt også. Den linken skal jeg legge inn i linklisten min.

    Resultatene er relative ja. Og selv om noen av faktorene har stor betydning, som IQ, så kan andre faktorer virke positiv eller negativt i større eller mindre grad.

    Det hadde selvsagt vært interessant å ha en sammenlignbar undersøkelse fra Norge…

  3. Goodwill sier:

    Kjempeinteressant å lese, og jeg må innrømme at jeg bommet på flere av de punktene enn jeg helt liker. På den annen side syns jeg det var en lettelse at mye tv-titting ikke var så farlig.

    At arv og sosioøkonomiske forhold er viktig overrasker ikke. Mer interessant syns jeg funnnene om foreldrenes betydning som rollemodeller er. Det er ikke hva vi sier som er viktig, det er hva vi gjør.

    Et annet poeng her er dette: Ettersom det allerede for lenge siden er avgjort hva slags foreldre vi selv er, så er hva vi er for våre barn og hva vi gir dem i barneårene avgjørende for hva slags foreldre de blir. Det er litt av et ansvar!

  4. Iskwew sier:

    Jeg syntes også dette var særdeles interessant, Goodwill. Spesielt fordi undersøkelsen hadde et så stort datagrunnlag, og det er veldig sjeldent. Og bommet gjorde jeg også, f.eks. trodde jeg punktet med «familiene inntakt» hadde betydning. Det har vi sett i norske undersøkelser. MEN, jeg tror de kan ha gått skoene av seg i grenselandet mellom kausalitet og korrelasjon. Og i hvert fall kan de tabloidene som har slått det opp ha gjort det.

    Uansett var den en stor lettelse :o)

    Det er ikke bare hva vi gjør, Goodwill, det er hvem vi ER. Altså om vi er utdannede, tjener bra og så videre. Nå er jo kløften mellom folk større i USA enn her, men likevel er det et samfunnsmessig tankekors.

    Det er et stort ansvar å være forelder ja, men all den dårlige samvittigheten og alle myriadene av råd vi adopterer, er kanskje ikke nødvendige.

  5. Cassanders sier:

    Hei,
    Syntes ikke det var veldig mange overraskelser her. Jeg har imidlertid lyst til å peke på en del problemstillinger (som jeg håper de har drøftet mer inngående i studien.
    1) Mor over 30 da hun fikk sitt første barn.
    -Det er grunn til å anta at mødre med høy «klassisk» IQ og lang utdannelse er overrepresentert i denne gruppen. Det er dermed vanskelig å avklare om den observerte tendensen skyldes alder ved fødselen som sådan (ikke så sannsynlig) arv (ganske sannsynlig) eller positivt læringsmiljø i hjemmet (ganske sannsynlig).

    2) Snakker engelsk i hjemmet.
    -Dette har neppe noe med språket som sådann å gjøre, men avspeiler sosiale hoveddtrekk hvor gruppen :ikke-engelsk språklige er dominert av immigranter fra sør/mellomamerika.
    Hadde de f.eks valgt gruppen «snakker SØ Asiatisk i hjemmet» hadde muligens funnet skoleresultater bedre enn gjennomsnittet.

    Cassanders
    In Cod we trust

  6. Goodwill sier:

    Ja, det er et tankekors, for det betyr at noen barn rett og slett stiller med et handicap fra fødselen av, pga hvem de er født av. Gode evner i utgangspunktet er ikke nødvendigvis nok, det kan være andre faktorer som overstyrer og gjør at alle ikke har de samme mulighetene. Det er en ganske tøff erkjennelse.

    En ting er i hvertfall sikkert: Dårlig samvittighet er gjør oss ikke til bedre foreldre.

  7. Iskwew sier:

    Det har de sikkert gjort, og det hadde vært interessant å lese hele analysen en gang. I boken er det også utdypet mer enn hva det ble plass til her.

    Folgende sies om dette med mors alder: «Det er verdt å merke seg at denne fordelen ikke eksisterer for en tenåringsmor som venter til hun er 30 med å få sitt andre barn. ECLS-dataene viser at hennes barn nummer to ikke vil prestere noe bedre enn det første»

    Ergo, alderen i seg selv er ikke problemet, andre rammebetingelser er problemet.

    Når det gjelder språk, så er jeg av den oppfatning at språk er utrolig viktig, både for å kunne uttrykke seg, og for å kunne ta til seg læring. Men også i dette tilfellet er det sosioøkonomiske forhold som spiller inn, helt klart.

    Men korrelasjonen gjelder alle barn der engelsk ikke snakkes i hjemmet. Selv om det sikkert er avvik mellom ulike grupper.

  8. Iskwew sier:

    Ja, det gjør det Goodwill, noen barn er født med et dårlig utgangspunkt. Det er en veldig tøff erkjennelse, og det er grunnen til at det er bra at det gjøres slike analyser, så man bedre kan vurdere hvordan og hvilke tiltak som bør settes inn for å bøte på dette.

    Dårlig samvittighet gjør oss ikke til bedre foreldre, nei. Og foreldre må heldigvis ikke være overmennesker.

  9. Ikke overraskende at du likte denne boken! jeg leste den i fjor en gang og ble også fascinert, til tross for at jeg ikke er like mye statistikk-elsker som deg 😉
    Det kapitelet om kriminalitet og adgang til abort var også interessant og ganske tankevekkende, synes jeg.

  10. Iskwew sier:

    Ja, det synes jeg også. Og det forårsaket mye turbulens. Men det å si at det er en sammenheng, betyr jo ikke det samme som å si at slik skal det være.

  11. Nei, det er helt sant, Iskwew.
    Og man må jo også hele tiden huske på at det som står i denne boka gjelder aller mest for USA, som på en del områder er et annerledes samfunn enn vårt!

  12. Iskwew sier:

    Jo det er mange ting som ikke er direkte overførbart, blant annet fordi forskjellene mellom folk er større i USA. Men likevel, det sier noe.

  13. Avil sier:

    Det er jo heller ikkje pengane som gjer ungar flinke på skulen.
    Eg trur trygge born som får gode svar på spørsmåla sine vert vaksne med akademisk utdanning og spanande jobbar, som også gjev sine born liknande oppvekst.

    Høg utdanning gjev heller ikkje god økonomi i Noreg. Noko eg godt kan syns er dumt.

  14. Iskwew sier:

    Nei, det er ikke pengene i seg selv, men denne undersøkelsen viser at økonomi samvarierer med skoleresultater. Men om du ser på bare foreldre med samme utdannelse, altså isolerer den variabelen, er det ikke sikkert forskjellene er så store.

    Og som sagt er det i USA mye større forskjeller mellom folk enn det er i Norge.

  15. Avil sier:

    Eg trur ikkje du vil sjå heilt same bilete i Noreg, mest pga av at høg løn ikkje følgjer høg utdanning.
    Men eg trur heilt sikkert at eg trudde universitetet var naturleg og bra og lurt fordi foreldra mine syns det var, og dei hadde vist meg kor festleg ein kunne få det om ein berre gjorde silk som dei.

  16. Iskwew sier:

    Lønn følger utdanning, også i Norge, Avil, Kanskje med mindre utslag, enn andre steder, men du tjener mer med enn uten utdannelse.

    Privat sektor 2005, Kilde SSB:

    Lønn privat sektor

    Her er en sammenligning mellom grupper i privat og offentlig sektor:

    Høy-lav utdanning privat-offentlig sektor

  17. Hjorthen sier:

    Haha, jeg er god! Jeg hadde seks av åtte riktige, og de to jeg bommet på bommet jeg på fordi jeg ikke fikk meg meg at effekten kunne være negativ.

    Med andre ord så er jeg ikke så god til å lese, men desto bedre på å gjette?

    Neida, men dette var da ikke så fryktelig overraskende egentlig?

  18. Iskwew sier:

    Du leste vel litt fort, Hjorthen :o) Neida, det var ikke så vanskelig å gjette. Men alle som tror at baby-svømming, baby-musikk og baby-dans er en forutsetning for å få intelligente barn, ble kanskje litt overrasket?

    Selv gikk vi både på baby-svømming og baby-musikk, så det er sagt.

  19. Elle sier:

    Bra artikkel, men reagerer litt på slutningene dine omkring mange bøker/det å lese for ungene.

    Du nevner at det ikke har noen sammenheng om det faktisk blir lest i bøkene, men barna selv kan jo benytte seg av bøkene, selv om det ikke betyr noe om foreldrene leser for det (noen jeg finner usannsynlig, men regner med at mye druknes i at andre positive faktorer og er til stede). Dessuten kan de blir nysgjerrige på »bokverdenen» bare ved å se på de og bla. Har du f.eks et helt rom møblert med bøker, kan barn synes dette er fryktelig spennende – Alle eventyrene som skjuler seg der. Dette inspirerer igjen til å lese da og senere. Man har et positivt inntrykk av bøker.

    En stor forskjell mellom USA og Norge (vil jeg tro) er graden menn er med på oppdragelsen. I alle fall i dag vil jeg tro at de fleste mannfolk engasjerer seg mer i barneoppdragelsen i Norge enn i USA.

    Jeg tror barnet mitt kommer til å klare seg bra:
    – Jeg er høyt utdannet (men ikke far, selv om han er intelligent)
    – Vi har grei sosioøkonomisk status
    – Jeg blir 35 rett før jeg føder (antegeligvis)
    – Magen er rimelig stor, så med mindre barnet blir for tidlig, tipper jeg han/hun er rimelig velfødd ikke lav fødselsvekt)
    – Vi snakker norsk hjemme
    – Vi har mange bøker
    – Vi kommer til å engsajere oss sterkt i barnet, dvs foreldreforening el.l. er også sannsynlig.

    Fremtiden for det lille nurket ser med andre ord lys ut 🙂

  20. Elle sier:

    Mye slurvespråk på meg her- Beklager det.

    Likte ikke helt dette med adoptivbarn. Mye kan vel forklares med understimulering de første 2 leveårene- Som er ekstremt viktig for utviklingen.

    Det er viktig å få adoptert barn så unge som mulig.

  21. Iskwew sier:

    Undersøkelsen viste altså ingen sammenheng mellom frekvent lesing for barna. Det betyr jo ikke at det ikke er både hyggelig og givende. Men tallene viser ikke at den variabelen har betydning.

    Det er en stor forskjell, selvsagt, i graden menn deltar her og i USA. Og det at norske barn har to foreldre som er engasjerte, må være positivt, tror jeg.

    Nurket ditt kommer nok til å få det bra :o)

  22. Avil sier:

    Du må rekne med ti års tapt arbeidsinntekt + studiegjeld om reknestykke skal ha nokon meining i det heile, Iskwew. Orsak at eg terpar litt på dette, men det er faktisk slik at akademikarar i det offentlege (der du finn dei fleste av dei med hovudfag) har samla livsløn som er temmeleg låg. At dei i snitt ventar med å få born til dei har komme seg på beina økonomisk er ein annan sak. Det vitnar om evne til å planlegge livet sitt og styre meir med hovudet enn med hjarta (eller dei overveldande romantiske kjenslene som jo eigentleg også sit litt i hjernen), noko akademikarar sikkert er noko betre til i snitt enn folk som landar i arbeidslivet utan vidare skulegong.
    Eg trur det er kombinasjonen av evnen til å styre livet sitt i kombinasjon med gode gener og sosial arv i retning av høgare utdanning som gjev akademikarar born med gode karakterar.

  23. Elle sier:

    Gode innspill, Avil.

  24. Iskwew sier:

    10 års tapt arbeidsinntekt? Det er det jammen ikke mange som har. Studerer du så lenge, tar du minst doktorgrad, og da er du gjerne stipendiat i universitetssystemet. Og om du skal sammenligne med utlandet, så koster det de fleste andre steder penger å gå på universitetet, mens det i Norge er helt gratis, med unntak for noen private skoler, som BI for eksempel, der jeg gikk.

    Det er svært mange som har høyere utdannelse uten 10 års tapt arbeidsinntekt med ditto studielån. Eller regner du bare doktorgrad+ som høyere utdannelse?

  25. Elle sier:

    Poenget er vel at mange akademikere taper en del år på å studere (og 10 år var noen overdrevent :)). Selv studerte jeg ca 7 1/2 år etter gymnaset, men det første halvåret (med exphil) jobbet jeg og.

    Forresten- Med gymnas ol kan det fort bli 8-10 år på mange.

  26. Iskwew sier:

    Videregående kan du ikke regne som del av høyere utdannelse. Den kommer etter det.

    10 år er overdrevent i de aller aller fleste tilfellene.

  27. Avil sier:

    Ein blir ikkje akademikar av å ta seg ein treårig utdanning.
    Dei aller fleste av mine venner kom seg ikkje ut i jobb før dei var 28, eg var 30. Ein må gjerne streve litt for å komme inn på det ein vil og, dersom ein set seg mål.
    Dessutan fins det absolutt folk som droppar ut av vidaregåande, det er ikkje obligatorisk og bør telje med som utdanning.
    Etter gymnaset har eg et år på folkehøgskule, 10 år på universitetet og eitt år innimellom universitetsåra der eg sto på venteplass for å komme vidare. Det er 12 års tapt arbeidsinntekt, sjølv om eg jobba i sommarferiar og slikt. Andre folk hadde faktisk sommarferie, det hadde ikkje eg før eg vart 31 år gammal.

    Eg seier ikkje at alle akademikarar har gjort som eg, men dei fleste eg kjenner har liknande forløp.

    Eg må også teoretisk sett stå i jobb til eg er 75 for å få full pensjon, noko som neppe vert mogeleg i praksis, så det seier seg sjølv at slike som eg tapar i begge endar, og samla sett burde tjene temmeleg bra dei åra eg står i jobb for å komme ut med lik livsløn som kontorpersonalet mitt.

  28. Iskwew sier:

    Det var snakk om høyere utdannelse. En sosialøkonom med 5 år på universitet har vitterlig også høyere utdannelse. Det er et mindretall av de med høyere utdannelse som har studert i 10 år. Og jeg synes ikke det er riktig å telle inn videregående. Ja det er frivillig, men det er ganske vanlig å ta videregående i en eller annen form.

    Når det gjelder pensjon, er jeg enig i at noe må gjøres. De nye pensjonsreglene slår veldig uheldig ut. Som et minumum bør pensjonspoeng opparbeides under studiene.

  29. Tiqui sier:

    Etter gammel ordning bruker man 7 år normert på et hovedfag på universitetet, 4,5 år på cand.mag (lavere grad) og 2,5 år på hovedfag (høyere grad). At de fleste kanskje må vente et semester eller to innimellom, utsette en eksamen eller ta fødselspermisjoner osv, så er ikke 10 år så langt unna det de fleste brukte om de tar hovedfag. Selv har jeg nå 11 år både pga ekstra vekttall og pga forsinkelser, utsettelser og venting på eksamener som bare gis en gang om året.

    Nå blir jo universitetsutdannelsen også kortere med bachelor og master-grader, nå er man ferdig master normert etter 5 år. Så blir kanskje livsinntekten høyere, men det vil jo vise seg om de får et like godt kunnskapsgrunnlag. For for meg er det ikke pengene som betyr noe, men hva jeg har lært og kan anvende.

  30. Iskwew sier:

    Forskjellene i lønn er kanskje større i USA, men til gjengjeld må man der betale penger for å få studere. Sånn sett er ikke forholdene verre for norske studenter, tror jeg.

    Og jeg regner altså annen utdannelse enn den som leder til hovedfag som høyere utdanning. Ingeniører og siviløkonomer, for eksempel.

  31. Iskwew sier:

    Og begrepet sosioøkonomisk inneholder jo to deler. Sosial og økonomisk. Det er begrepet sosioøkonomisk som er brukt i undersøkelsen fra USA.

  32. Tiqui sier:

    Jeg vil også kalle utdannelsen til ingeniører og siviløkonomer for høyere utdannelse, men jeg vet ikke om de kan regnes som akademikere?

  33. Iskwew sier:

    Men det er høyere utdannelse det har vært snakk om her – det er det som er brukt i undersøkelsen. Det er ikke deldata for folk med hovedfag eller mindre enn hovedfag.

  34. Tiqui sier:

    Jeg har antagelig misforstått litt, men jeg så på skille mellom akademiske yrker og høgskoleyrker. Høyskoleutdanning er jo også høyere utdanning, men de skiller altså ut to grupper her.

    Og som Avil nevner, så er det vel de hovedfags-akademikerne som ender opp med lavere livslønn og reallønn når de havner i saksbehandlerposisjoner i sentraladministrasjonen.

  35. Iskwew sier:

    Verken jeg eller undersøkelsen har skilt mellom det, Tiqui. Det er bare snakk om høyere utdanning i den amerikanske undersøkelsen. Så i forhold til denne debatten blir det et sidespor. Min kjappe uthenting av statistikk fra SSB viser jo at folk med høyere utdannelse generelt tjener mer. Så er det sikkert de som ikke gjør det, men igjen, så heter variabelen sosioøkonomisk stilling, altså det handler ikke bare om penger.

    Egentlig er det forøvrig et tema som er verdt en egen tråd en gang, for det sporer i hvert fall av denne tråden, selv om det er interessant nok. For det er det.

    Jeg så Cristl Kvam var uten i avisen (husker ikke hvilken) i forrige uke og snakket om akademikere og pensjon. Den nye pensjonsordningen blir rett og slett ikke god for Akedemikerne.

  36. E.R. II sier:

    Dette er muligens litt interessant. Jeg har knapt ofret reformen en tanke, men jeg har også vært litt rundt på universitetet og ikke tjent så mange kroner i løpet av de årene. Nå ser jeg at det er bare kronene opp til 6G som gjelder fullt ut deretter er det redusert opptjening. St.meld. om saken drøfter et tak, hvilket vel betyr at du kan betale så mye du gidder inn i denne kassa, men det er muligens et tak på 12G eller redusert inntjening av de kronene mellom 8G og 12G
    http://www.pensjonsreform.no/dokumenter/html/stortingsmelding12/kap04.htm
    Med et grunnbeløp på 62K gir det redusert inntjening av kronene du tjener fra litt under 500K i året. For de fleste inklusive meg selv virker dette så uvirkelig og langt unna at jeg bare trekker på skuldrene. Kanskje jeg ikke burde gjøre det?

  37. E.R. II sier:

    Vi har vel vært litt ut på viddene her. Det var vel noen som grep sosioøkonomisk begjærlig. Jeg stusset også over sosio-delen og tenkte hva er nå det?

    Men digresjoner bragte oss over i om man må være intellektuell for å ha høyere utdannelse, og hvor er tak og gulv på denne høyere.

    Litt interessant lesning dette om nåværende beregning og tildeling av pensjonsrettigheter.
    Tabellen 5-13a i
    odin.dep.no/fin/norsk/dok/andre_dok/nou/006005-020002/hov005-bu.html
    Forteller at det også i dag er bare en tredel av kronene du tjener over 6G som tas med i regnskapet. Komplisert og litt interessant.

  38. Iskwew sier:

    Ja, det er et problem, og i tillegg er det et problem at man fjerner besteårsregelen. Den var slik at det var de 20 beste inntjeningsårene som telte, mens nå skal det være alle årene. Det slår jo veldig dårlig ut for med lange utdannelser, og mange svangerskapspermisjoner.

    Så vidt jeg forstår skal opptjening i Folketrygden stoppe på 8 G:

    «Pensjonskommisjonen anser det ikke som en prioritert offentlig oppgave å sikre inntektspensjon for svært høye inntekter, og foreslår derfor en øvre inntektsgrense for opptjening av inntektspensjon på 8 G (470.200 kroner).»

    Du bør slett ikke trekke på skuldrene, for du er i en alder nå at om du ikke har en tilleggsordning via arbeidsgiver, så bør du begynne å spare til en. Det er nemlig slik at jo eldre du blir, jo dyrere blir det.

  39. E.R. II sier:

    Joda, jeg får slike årlige rapporter fra arbeidsgiver om tilleggsytelser. Men etterhvert får det sånne konsekvenser at man må tenke litt gjennom om man vi ha en høy pes og høyt betalt jobb eller en som er litt mer i skyggen og som gir litt mer fritid så man kan jobbe noen år mer uten å slite seg ut. Det bør være mulig å regnearke seg gjennom noen eksperimenter som viser hvordan sånt slår ut.

  40. Iskwew sier:

    Pensjon er mildt sagt ganske komplisert. Men det lar seg gjøre å regne på det. Og ja, det betyr noe for de valgene vi gjør. Men uansett er det viktigse at man trives. Livet leves tross alt nå og ikke om over 20 år.

  41. Avil sier:

    Etter eg vart tillitsvald og begynte å setje meg inn i kva akademikarane faktisk tener i løpet av eit liv er det så frykteleg vanskeleg å vere nøgd med 400 000.

  42. Avil sier:

    Eg trur me er i ferd med å lyse opp kor vanskeleg det er å diskutre statistikk utan å avklare kva materiale som eigentleg føreligg. *knegg*

  43. Iskwew sier:

    Ja, og med de kjekke nye pensjonsreglene, kan dere jo ikke akkurat se frem til pensjonsalder i sus og dus heller.

    Statistikk er ikke lett, men det som i hvert fall er viktig er å være klar på hva den sier noe om og ikke sier noe om. Der henter jeg jo mye når det gjelder yndlingssporten min: Tabloid bruk at statistiske data i mediene. Gudene skal vite at de som regel ikke er statistikk-eksperter.

  44. Iskwew sier:

    Jeg håper det kommer noe i forhold til pensjonsreformen, for når besteårsregelen tas bort, er det ikke kjekt å ha 10 års utdannelse og eventuelt noen svangerskapspermisjoner bak seg.

  45. Avil sier:

    To. To svangerskapspermisjonar. *hulkar*

  46. Iskwew sier:

    Akkurat :o) Det er godt vi ikke tenker taktisk når vi gjør livsvalg som barn og utdannelse :o)

    Men Cristl Kvam ser ut til å være på ballen. Å fjerne besteårsregelen er en ikke en god ting, om du ønsker at folk skal ta lange utdannelser og få barn. Og det ønsker vi jo.

  47. radiohode sier:

    Du fikk meg utpå her, Iskwew. Jeg leste i listen i starten «Familien er intakt (barnet bor sammen med mor og far)».

    Fy hel…. som jeg hater den formuleringen. Hat, hat, hat. Sånn j… «nyere amerkiansk forskning viser at…» skal man dytte opp der solen aldri skinner hos den forskeren som har skrevet det.

    Min familie, bestående av meg og to vidunderlige barn er da intakt nok? Jeg er en god far, barna mine er lykkelige og harmoniske. Og de er flinke på skolen. Og de er sosiale. Og de er friske.

    «Intakt»? *knuser melkeglasset i veggen. igjen*

  48. Iskwew sier:

    Radiohode, du er ikke alene om å mislike slike formuleringer! Men det var altså slik det var formulert.

    Ikke knuse glasset – det blir et helvete å få opp alle de små glassbitene.

    Og du, undersøkelsen viste altså at det IKKE har betydning hvorvidt familiene er «inntakt».

  49. radiohode sier:

    Ja, jeg så det med konklusjonene. Men selve konstruksjonen! Grrrrr! Der gikk jammen enda et glass, gitt.

  50. Iskwew sier:

    :o) Den hellige kjernefamilien gjennomsyrer mye, Radiohode. Det får vi bare leve med.

  51. radiohode sier:

    Ser sånn ut.

    Ganske slitsomt å observere kjernefamilien av og til, dessverre. Herr&Fru Lykkelig med juniorversjon løpende rundt.

  52. Iskwew sier:

    Ja, det kan vi være enige om…! Uansett, så klarer vi å skape gode hjem for våre små, og det er det viktigste.

  53. Avil sier:

    Mor (bio og sosio) + Far (bio og sosio) + Barn er visst ikkje den rådande normen meir. Det er likevel intressant å forske på om denne konstellasjonen slår alle dei andre på «gode foreldre og happy barn»-faktorar. Eg har i alle tilfelle tidlegare lese forskning som viser at barn av likekjønna par kjem best ut av det, då dei klarar seg snittleg som andre, men skårar høgare på «toleranse».

  54. Iskwew sier:

    Jeg så også noe forskning på det, en eller annen gang, fra San Fransisco. Og slik forskning kommer det vel etterhvert mer av, etter som det blir mer vanlig.

  55. Hold T. Forfall sier:

    Hm. Disse faktorene er garantert innbyrdes korrelerte. For eksempel sosioøkonomisk status og utdannelse. Er det i denne studien kontrollert for andre faktorer, eller har man bare korrelert rått og uhemmet?

    (For dem som ikke skjønner forskjellen: er det en positiv korrelasjon mellom bruk av sminke og antall svangerskap? Formodentlig, men det er uinteressant fordi årsaken er opplagt. Det du ønsker å vite, er om det er noen sammenheng mellom sminke og svangerskap etter at du har eliminert den forskjellen som skyldes at det er mindre av begge deler blant menn.)

  56. Iskwew sier:

    Som jeg forsto boken er det nettopp det de har forsøkt å gjøre. Med så mange variable er det ikke lett. Men det er ikke uhemmet korrelering. De har kjørt «alt annet like»-analyser, altså isolert effekten av hver enkelt variabel.

  57. bluebird sier:

    Hold T.Forfall, Stephen D.Levitt som er førsteforfatter for boken som undersøkelsen er hentet fra er Professor ved Chicago University, Deprtement of economics og har PH.D’en sin fra MIT. Det er alltid relevant å stille metodespørsmål, men akkurat i dette tilfellet tipper jeg at det metodiske holder standarden ja.

    Som jeg nevnte tidligere, en kritikk mot undersøkelsen kan være at kognitive evner (IQ) bestemmer hva som det er mulig å oppnå av skoleprestasjoner, (se for deg at skoleprestasjoner for alle med IQ 110 er normalfordelt med f.eks. C som gjennomsnittsverdi, B og D i neste standardavik osv.) Alle de andre variablene som er med vil da kun på virke hvor du havner i denne normalfordelingen (over eller under gjennomsnitt).

  58. bluebird sier:

    Og bare for å fullføre resonnementet, hvis IQ er en komponent i noen av de variablene som er listet, eks. høy utdanning, så blir resultatet dermed litt meningsløst for disse variablene.

  59. E.R.II sier:

    IQ er et litt interessant tema. Jeg tok en test for moro skyld, og tror jeg fikk en del ekstra for mine 28? vekttall i matematikk fra dengang da.

    Folk i skogen på Borneo tenker vel ikke umiddelbart at
    3 5 7 11 skal følges av 13
    3 7 15 31 skal følges av 63
    for det er tross alt ikke medfødt å tenke på primtall og tallet før toerpotenser. Eksemplene er fritt etter husken.

    Det er klart at det forekommer mye tilfeldig samvarians. Alle vet jo at radiolyttingen etter krigen gjorde at folk fikk mye flere hull i tennene!

  60. Iskwew sier:

    IQ beskriver vel bare en type intelligens? Jeg vil vel tro at en del svært intelligente mennesker kan score dårlig, fordi de nettopp ikke har den kunnskapen som E.R. nevner.

    Forøvrig har jeg skrevet en tråd om meg selv og IQ-tester. Jeg får aldri til de figurene. Jeg har elendig figurblikk.

  61. bluebird sier:

    Evig diskusjon, er det slik at I.Q. tester favoriserer hvite, eurpeiske menn, eller er testene nå så gode at de ikke lenger er kjønn, kultur, utdannelse osv. avhengige ?

    Uten å være noen ekspert på dette tror jeg at målingen av generell I.Q. (g) nå ansees får å være ganske robust og nøytral i forhold til de fleste variabler som kan tenkes å spille inn på målingen.

  62. Iskwew sier:

    Ja… jeg vil jo tro de er noenlunde robuste, men de forutsetter jo ferdigheter.

    Jeg har forøvrig aldri tatt IQ-test på norsk, bare på engelsk. Nå hadde det neppe hjulpet på figurene, men jeg hadde kanskje hatt bedre tid til å fundere over dem.

  63. E.R.II sier:

    Vi får vente på svar fra psykologen om hva slags tester som finnes, men jeg tok nå en litt artig test. Den dukket alltid opp etter jeg hadde vært på m-w.org (brilliant dictionary fra Merriam-Webster), så en dag tenkte jeg at jeg skulle ta testen. Noen spørsmål inkluderte litt kompliserte uttrykk på engelsk, der fikk jeg litt handicap. De testene jeg har sett har i hvert fall disse kulturelle referansene som gjør favoriserer kulturell «kapital» og matematiske ferdigheter. Kanskje det finnes andre som ikke gjør det.

    Det med figurer er noe av det mer interessante ved testene, for de gir litt tilbakemelding om hjernehalvdeler og figurer. Jeg tror jeg hadde et relativt balansert resultat, selv om jeg syns at disse figurene var utrolig vriene.

    Et lite eksempel, to av mange oppgaver lånt uten tillatelse fra uk.tickle.com
    Which one of the five choices makes the best comparison? LIVED is to DEVIL as 6323 is to:
    2336 / 6232 / 3236 / 3326 / 6332

    Which one of these five is least like the other four?
    Horse / Kangaroo / Cow / Deer / Donkey

  64. Hold T. Forfall sier:

    Bluebird: Om mannen kan metodene sine, så er det ikke dermed sagt at målet var å få fram akkurat slike og sånne sammenhenger.

    Iskwew: IQ-tester forsøker å måle g-faktoren. (De som tenker gravitasjon, rekk høyre hånd i været. Dere som tenkte noe annet som begynner på «g-», ta høyre hånd opp fra buksa. Griser!) Altså, den generelle evnen til å forstå og løse problemstillinger.

Top