Debatt-arketyper

Jeg har etterhvert funnet ut at det er noen definitive arketyper av debattanter. Se forøvrig også denne tråden, om debatter på Blink.

De fleste av oss er vel en salig blanding av flere av disse typene.

Politikerne
Dette er de som har sett lyset, enten det nÃ¥ er lyset til høyre eller venstre i politikken. De tror pÃ¥ en retning, og benytter enhver anledning til Ã¥ forfekte den retningens fortreffelighet. Enhver debatt, uansett hvor alment temaet er kan vris over til Ã¥ belyse et partis fortreffelighet og eminente løstninger pÃ¥ alle problemer. Dette er de som begynner 17 debatt-trÃ¥der i uken med “Partiet mitt mener at…” eller “Partiet mitt fikk rett..” eller “NÃ¥ har endelig noe skjønt at partiet mitt…”. En Politiker sier sjelden “Jeg mener at…”. Ofte snakker vi her om kunnskapsrike personer, i hvert fall har de satt seg inn i sitt partis standpunkter, og kan ofte overøse andre debattanter med fakta. De andre debattantene har imidlertid ikke lest alle innleggene, det orker de ikke. Politikerne har en overdreven tro pÃ¥ at folk er interessert i partipolitikk. Det er folk gjerne ikke i det hele tatt.

De brennende hjerter
Dette er folk som brenner for noe, en eller et par spesielle saker, og benytter enhver anledning til å vri enhver debatt innom dette. Altså; de ser kvinnesak eller anti-kvinnesak i alle temaer, for eksempel. Igjen snakker vi om kunnskapsrike debattanter, om enn innenfor et begrenset område. Og siden de brenner for saken har de store mengder energi og evner å pøse på i så store mengder at resten av forsamlingen har gått og lagt seg for lenge siden. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over stayerevnen til De brennende hjerter. En sak kan forfølges i årevis og i flere grupper. Selvsagt skyldes det at det stadig vekk kommer nye debattanter til, som ikke har diskutert temaet, slik at det stadig er mulig å debattere. Selv om de som var der i går har gått lei for lenge siden. De brennende hjerter har gjerne sett Veien, Sannheten og Lyset. Det er bare svart og hvitt, og ikke en eneste gråtone imellom. Ofte ses andre som mindre intelligente, siden de ikke har sett den samme Veien, Sannheten og Lyset.

Negativistene
Denne typen debattant har som mål med deltakelsen å plukke andres resonnementer fra hverandre for sportens skyld. De bruker gjerne store mengder sarkasme, og forsøker etter beste evne å plukke ethvert innlegg fra hverandre. De henger seg opp i den minste lille inkonsistens. Om ikke ethvert fakta er trippelsjekket, alt er dokumentert med linker til 17 forskjellige steder, om du har to skrivefeil, så kan du banne på at en Negativist oppdager det. Og angriper med dødsforakt og stor grad av detaljpirking. Negativistene er kun i debattgruppen for å gjøre nettopp dette. Det ser du på det faktum at de svært sjelden starter debatter selv, for de ønsker jo bare å pirke på andre. Starter du en tråd, risikerer du selvsagt at noen pirker i dine resonnementer, og det er jo ikke det en Negativist ønsker. Det er dermed ekstremt vanskelig å finne ut hva en Negativist står for, ettersom det pirkes til høyre og venstre. Det pirkes rett og slett for pirkingens egen del.

De morsomme
Noen debattanter klarer på merkelig vis å avspore enhver debatt med mer eller mindre treffende morsomheter. Ofte er det renheklet flåseri de bedriver, gjerne i stor tro på at de selvsagt er veldig, veldig morsomme. Og på den måten avspores debatter til det ugjenkjennelige. Etter en stund blir imidlertid de som ønsker reell debatt mektig lei De morsomme, og synes ikke de er morsomme i det hele tatt. Men en debattant som bruker denne prototypen innimellom, kan bidra til godt debattklima ved å ta brodden av svært opphetede situasjoner og debatter. Det virker bare ikke om det brukes hele tiden. Siden de fleste er der for å lese debattinnlegg som omhandler saker.

De paranoide
Denne typen debattant tolker alt som et angrep. Uansett hva det måtte være, er det et angrep på det h*n selv står for. Det er ikke snakk om noen som helst velvilje; alt som skrives tolkes per definisjon negativt. Og defensive trekk gjøres umiddelbart, med det resultat at debatter fort er over på noe helt annet enn intensjonen i utgangspunktet var. Og dermed blir fort Den paranoides paranoia bekreftet, for slike debatter blir fort ganske opphetede. Dette er debattens Konger og Dronninger av selvoppfyllende profetier, om du vil. Klart du føler deg angrepet, om du på autopilot tolker alt som et angrep.

De ubalanserte
Noen debattanter i store grupper vil til enhver tid være ute av balanse, og tilte fullstendig når du minst venter det. Du kan tro at du har lagt ut noe som er saklig, interessant og gleder deg til en god debatt. Mens det som skjer er at en Ubalansert tilter fullstendig på et eller annen, og brått er debatten enten borte, eller blitt til noe helt annet. Den ubalanserte kommer gjerne med kraftige personangrep, og karakteriserer andre i de krasseste ordelag. Det er også gjerne slik at denne typen melder seg inn og ut av grupper, med skikkelig DramaQueen-takter og dramatiske farveltråder. Ofte har disse trekk av Den paranoide også.

PÃ¥ sidelinjen
Noen sitter tilbakelent og leser alt i debattgrupper, uten Ã¥ delta. Til de brÃ¥tt kaster seg inn langt ute i en debatt, gjerne for Ã¥ pÃ¥peke at den ene eller den andre har sagt noe feil. Og siden PÃ¥ sidelinjen-debattanten leser veldig mye, har h*n fÃ¥tt med seg inkonsistens med det som sies i dag, og noe som ble sagt for to uker siden. Dette gjøres det selvsagt oppmerksom pÃ¥. “Jammen du sa…” er det man hører aller mest fra PÃ¥ sidelinjen-debattanten. Denne debattanten sitter litt og venter pÃ¥ at noen skal si noen dumt, midt inne i en debatt, for sÃ¥ og slÃ¥ til med skarpe klør.

De faktaorienterte
Dette er debattanten som punkterer debatter ved å påpeke faktafeil, feil metodebruk eller inkonsistens. For eksempel kan det være ganske gøy å diskuterer hvorfor 50% av norske kvinner har dildo. I hvert fall helt til Den faktaorienterte kommer inn og påpeker at den statistikken debatten er basert på er bare tull. Da faller hele den morsomme debatten sammen, og tråden blir i praksis avsluttet. Det VAR virkelig morsommere før faktaene kom på bordet. I debatt-sammenheng er det ikke fakta som gjelder, egentlig. Fakta er bare kjedelig. Det er mye morsommere å diskutere ikke-fundamenterte synspunkter og generell synsing og dette og hint. Det er ikke fakta som er viktig, men det å debattere i seg selv; retorikken i seg selv.

De tålmodige
Disse debattantene er en velsignelse i enhver debatt. Altså; de har store mengder tålmodighet, både når det gjelder å forklare egne synspunkter og sette seg inn i andres. Uansett hvor krakilske innspill som kommer, mister ikke De tålmodige på noen måte tålmodigheten. I hvert fall tar det svært, svært lang tid før så skjer. Problemet med og for dem er at det ikke er mange som setter pris på det, for debatt på nett handler om retorikk, ikke forståelse. Det som er sikkert, er at når De tålmodige mister tålmodigheten, da er du HELT sikker på at debatten er over. Alle de andre var ferdige med debatten for en stund siden.

Og jeg?
Jeg er definitivt en kombinasjon av flere av disse arketypene. Jeg er Den faktaorienterte, for jeg elsker å plukke for eksempel useriøs statistikk fra hverandre i småbiter. Ikke alle synes det er like morsomt som jeg gjør. Jeg er også På sidelinjen. Leser det meste, og kaster meg noen ganger inn fordi det er morsomt, men langt ute i debattene og til noens irritasjon. Og når det gjelder noen saker er jeg et Brennende hjerte, men det er ikke så mange. Jeg er blitt til en pragmatiker. Som en god økonom ser jeg det meste fra minst to sider, og sånt blir det sjelden morsomme debatter av.