Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Debatt eller blogging?

15.05.06 i Onlinelivet

Jeg er med i en del debattgrupper på nett. Og det som slår meg gang på gang, er den graden av intensitet og alvor folk legger i det. Før du får sukk for deg er frontene definert og skyttergravene gravd. Og så sitter folk fra hvert sitt politske ståsted og skuler olmt på hverandre over frontlinjene, mens de sitter trygt nede i skyttergravene sine. Og de av oss som er i ingenmannsland, vi dukker fort ned bak en stein og blir stille som mus, mens vi bivåner at krigen utspiller seg foran øynene på oss. Og etterhvert er det ikke en gang fronten (altså saken) som er interessant, men krigen i seg selv, hvem som har de fineste våpnene. Det å kunne være verbalt mer slagferdig enn motstanderen. Det å vinne krigen, gjerne ved at du tretter ut motstanderen ved å hamre og hamre på de samme synspunktene, med en vinkling som er noen millimeter fra den forrige. Og nytter det ikke med redelige midler, er det bare å gi seg ut på diverse mer eller mindre slemme karakteriseringer først av motstanderens argumenter, og så av motstanderen selv.

Når jeg leser i slike grupper (og det er vel det jeg stort sett gjør) slår det meg at mange ikke egentlig er interessert i debatt, de er interessert i å komme med egne synspunkter, og bare det. Og da kunne de like gjerne ha skaffet seg en blogg, der man jo kan synse om det meste, og eventuelt få noen kommentarer til synsingen. Det gjør jeg selv i bloggen min, stadig vekk.

Diskusjon og debatt er noe annet, i min bok. Det er å legge problemstillinger frem som en innledning, og så få andres synspunkter og eventuelt utvikle sine egne. Vi trenger alle andre vinklinger fra andre ståsteder. Da kan vi lære noe. Få innspill og kanskje finne noen løsninger eller vinklinger vi ikke har tenkt på selv. Den dynamikken liker jeg veldig godt. Jeg utvikler meg neppe noe særlig av å høre på meg selv eller se på mitt eget speilbilde. Jeg må ha andre impulser/tanker/ideer/vinklinger.

Som regel er fremtredende folk i slike grupper fra helt motsatte politiske ståsteder. Det hamres og hamres på egne synspunkter og ingen hører verken på det andre har og si, eller flytter seg en millimeter. Det gjør man ikke når man allerede har bestemt seg for at SÅNN ER DET BARE og det er ingen gråtoner noe sted. Bare svart og hvitt. Og den selektive persepsjonen slår inn for fullt, man hører det man vil høre, og plukker ut de fragmentene som underbygger de synspunktene man allerede har. Forøvrig leses alt som djevelen leser Bibelen. En psykolog som ville studere paranoia burde ha tilbragt litt tid i slike debattgrupper. Der ville h*n kunne skaffe seg masse materiale.

Jeg er av de saktmodige (ehhh… :o) ) sjeler som vil bruke tiden på nett til noe som er lystbetont. Så jeg er borte fra opphetede debatter før de i det hele tatt ligner på slik krigføring. Etterhvert har jeg dessuten lært meg til å gjenkjenne kamphanene (det er ofte de samme, og ofte er de i mange grupper) og dermed rygge baglengs ut og inn i skyggene når det gjelder enkelte debatter. Noen debatter vet du rett og slett på forhånd hvor kommer til å ende opp. Nærmere bestemt på et sted jeg ikke vil være.

Det triste er at det i slike grupper potensielt ligger en stor kunnskapsbase. Slike kunnskapsbaser kan vi få veldig mye ut av om vi vil. Det beste med internett er muligheten til å treffe på mennesker det ellers ikke ville være mulig å treffe på, og av dem er det garantert noe å lære. Men det kommer ikke frem. Det blir borte i alles ønske om å «vinne» debatten. Og da føler jeg meg fort hensatt til en politisk debatt på TV før valget. Slike debatter ser jeg ALDRI på. De gir meg null og niks. Det er bare en gjeng som snakker i munnen på hverandre og forbi hverandre. Jeg kan ikke erindre at noe noen gang er blitt klarere i mitt hode av å se/høre på slike debatter.

Samtidig er det jo selvsagt prisverdig både at folk mener noe, tror på noe og står for noe. Og det som kan fange interessen da, det er jo å få hele resonnementet som ligger bak det standpunktet. Men igjen, det koker fort bort i den «bloggingen» som bedrives. Jeg tror kanskje at folk må være noenlunde i nærheten av hverandre for at det skal ha mening å diskutere. Jeg har veldig sjelden sett en FrP’er og en AKP’er diskutere uten at jeg undres på om de snakker om det samme. Så da blir det bare kverning på synspunkter fra den ene og den andre siden.

Debattgrupper av litt størrelse er «Same shit, new wrapping» (excuse my french). Folk med helt motsatte synspunkter roper mer eller mindre til hverandre og språkføringen blir krassere og krassere. Målet blir å «ta» de andre, og å «vinne» debatten. Vel og bra det, om man liker hanekamp. Men liker man ikke det, så finnes det andre og bedre ting å bruke tiden sin til.

Synes i hvert fall jeg.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med: ,

Stengt for kommentarer

Top