Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Barneombudet: Puddel søkes

Å ansette barneombud er visst særdeles vanskelig. Vi er godt i gang med nok en rotete prosess, der Barne- og Likestillingsministeren har erklært seg inhabil og settestatsråd er utnevnt, ettersom ministerens tidligere sjef er etteranmeldt som søker.

Harald Stanghelle i Aftenposten spør betimelig nok hva det er med Reidar Hjermann som gjør det nødvendig å rote til prosessene så til de grader for å slippe å ansette ham. Det virker jo som om det er den røde tråden i prosessen – Hjermann skal i hvert fall IKKE ha den jobben i fire år til.

Ikke vet jeg hva det er med Hjermann, men det er i hvert fall noe hoppende galt med ansettelsesprosessen. Når man føler det nødvendig å hente inn søkere, 6 uker etter fristen, som gjør statsråden inhabil, da er man åpenbart ikke fornøyd med den listen man har. Hvordan statsråden brått skal bli habil dersom hennes tidligere sjef ansettes, det skjønner jeg ikke helt, heller. Barneombudet skal være vaktbikkje overfor det offentlig, gjerne representert med Barne- og Likestillingsdepartementet, og er Huitfeldt inhabil til å ansette, er hun ikke mer habil når ansettelsen er gjort-

Det verste med hele prosessen er at det skader Barneombudet. Denne prosessen har nå pågått i et halvt år, og tydelig illustrert hvor problematisk det er at et ombud utnevnes av en institusjon det er satt til å overvåke. Dette gir fungerende barneombus Knut Haanes uttryk for i Aftenposten i dag . Han mener tilliten til ombudet svekkes, og når man har hatt ikke bare en, men to uryggigeprosesser på kort tid, er det ikke vanskelig å være enig. For disse prosessene gir meg ikke tillit til at Barneombudet er en instans som er uavhengig av forvaltningen, en forvaltning ombudet skal være vaktbikkje for. Virkelig ikke.

Jeg mener bestemt at Stortinget og ikke Regjeringen bør utnevne ombud. Et ombud skal også være en vaktbikkje overfor forvaltningen. Kanskje i enda større grad enn overfor det private – noen av de mest utsatte barna er nemlig ivaretatt av det offentlige, gjennom barnevernet. Det trengs et sterkt ombud for disse barna.

Da Ramin-Osmundsen utnevnte Kraby og ikke Hjermann, roste hun likevel den jobben han hadde gjort opp i skyene. Men det var tydeligvis ikke bra nok til å få fire nye år. Så lenge ingen sier noe, er jeg tilbøyelig til å mene at Hjermann er for frispråklig og lite i takt med gjeldende regime. Han er for uavhengig og mener for mye som Regjeringen ikke er enig i. Han ville ikke være en puddel på statsrådens fang . Dermed vil jeg tolke andre ansettelser som Barneombud som ansettelser av noen som er mer en puddel og mer på linje med den rød-grønne regjeringens familie- og barnepolitikk. Siden ingen sier noe som helst om hvorfor Hjermann skulle være så uegnet at man leter med lys, lykte og konsulentkroner for å finne muligheter til å forbigå ham.

Det gjør meg skeptisk på vegne av barns rettigheter. Svært skeptisk.

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med: , ,

38 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Barneombud: Puddel søkes : hildring | 18.06.08
  1. tb sier:

    Enig i at dete ombudet bør utnevnes på en annen måte. Kanskje Stortinget? Uten at det sikrer mot politiske utnevnelser på noen måte.

    Men jeg under meg likevel litt over argumentasjonen noen bruker her, om en av søkerne, med bakgrunn fra FAFO, og selv om FAFO er en konkurrent jeg gjerne skulle vært foruten (de er jævla flinke og slår oss litt for ofte i konkurranse om anbud) så får jeg trang til å forsvare dem her. Hvis det at en søker til denne stilligen er fra FAFO betyr at denne søkeren er i Arbeidrpartiets lomme og derfor uønsket som barneombud(slik man blant annet kan oppfatte representaner for partiet Høyre i denne debatten), så må jo det bety at alt FAFO gjør må oppfattes som bestillignsverk, og at FAFO bare leverer ting som AP godkjenner? Og det er Tøys. Hårreisende tøys, er det. FAFO er en internasjonalt anerkjent uavhengig forskningsbedrift, faglig og forskningsetisk velrennomert og med skuddsikker integritet, og ikke et slags underbruk av DNA, slik det har blitt antydet i debatten her. Hadde enkelte av de argumentene som har kommet fram holdt vann, så måtte FAFO diskvalifiseres fra alle anbud om forskningsoppdrag. (Noe som ville vært bra for oss som har dem som konkurrenter, 😉 men likevel absolutt feil.) Å ha bakgrunn som forsker ved FAFO burde tvert imot være en fordel i en jobb som dette!

    Ellers er jeg enig i at det å komme opp med nye søkere etter fristen er bare tøys. Men det at den ene søkeren har jobbet ved FAFO, er ikke grunnen til det.

  2. Iskwew sier:

    Oh, jeg mener ikke det er et problem å ha bakgrunn fra Fafo sånn generelt, det er et sterkt forskningsmiljø. Problemet er vel at

    a) søknaden kommer 6 uker etter fristen
    b) søker er Huitfeldts tidligere sjef
    c) alle skjønner at det er en ugle i mosen et sted, når det gjelder Hjermann

    Stortinget bør utnevne ombud, ja.

  3. tb sier:

    Nei da, jeg vet at du ikke mente det, du nevnte vel ikke FAFO med et ord heller, du skjønner jo dette. 😀 Bare noe jeg har irritert meg over. I noe poltiske uttalelser i saken, kan det se ut som om det har vært FAFO i seg sjøl som har vært problemet.
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2487283.ece
    Neste gang jeg skal i forhandlinger om et anbud, og FAFO er blant konkurrentene, skal jeg prøve å få med meg Olemic Thommessen som kan forklare at FAFO ikke kan få oppdraget siden de leverer AP-bestilte svar… 😈

    Hvorfor vil en ansettelse bli mindre politisk hvis Stortinget avgjøre, forresten? Da blir det jo i realiteten Stortingsflertallet som utnevner? Så lenge departementet gjør det, kan en jo si at et politisk nøytralt og faglig sterkt embetsverk kan foreta et faglig basert valg, uavhengig av søkerens eventuelle politiske tilknytning og sympatier (som sjølsagt ikke bør trekke hverken opp eller ned, når(hvis det er en fagperson man er ute etter). (Da forutsettter vi at politisk ledelse holder seg unna…)

    Norge er forøvrig et så lite land at man alltid vil støte på habilitetsproblemer, dersom man faktisk mener alvor med at man vil ha den faglig best skikkede i en del jobber. Men nå har vel FrP annonsert at de skal luke ut alle med «venstreradikal» legning i ledende stillinger så snart DE kommer til makten, så da blir det en annen dans! 😎

    Hvilken (om noen) politisk tilknytning har forresten fungerende barneombud? Noen som vet det?

    Men som sagt, jeg krangler ikke med deg, det lukter gammel fisk av denne saken

  4. Iskwew sier:

    Ring Olemic og få ham med, ja – det kommer til å bli en gullgruve 😀

    Det er ikke departementet, men statsråden som ansetter, er det ikke? Embetsverket innstiller og statsråden avgjør. Og embetsverket er jo aldri politisk nøytralt, de bytter retning når de bytter sjefer. Jeg kjenner noen som har jobbet frem saker, og så jobbet frem grunnlaget for det stikk motsatte.

    Dette er en politisk utnevnelse.

    Hadde det vært på Stortinget, ville i hvert fall andre enn det partiet som er i posisjon høres i ansettelsessaken. Selv om de som har flertall fortsatt kan trumfes igjennom.

  5. Håkon sier:

    Ja men, er det ikek en garanti for et uavhengig ombud når ombudet egentlig er statsrådens sjef? 😛

  6. Iskwew sier:

    🙂 Det er det muligens, ja!

    (Tenk om Barneombudet bare hadde hatt noen sanksjonsmuligheter. Da kunne vi fått et annet bilde.)

  7. Goodwill sier:

    Det jeg syns er mest uryddig her er at det hentes inn en søker lenge etter at søknadsfristen er ute. Det lukter.

    Om det var bedre at tilsettingen ble gjort av Stortinget enn av statsråden tror jeg også, selv om jeg er enig med tb her om at det også blir en politisk utnevnelse – trolig med samme utfall.

  8. Iskwew sier:

    Ja, det er veldig uryddig, Goodwill – og det kommer ingen gode forklaringer på hvorfor.

    Det vil være en politisk utnevnelse uansett, men det ville likevel vært bedre at en bredere sammensatt gruppe på Stortinget ansatte ombud. Og rapporterte dit, slik at det ikke er like problematisk å kritisere sin egen arbeidsgiver.

  9. tb sier:

    En god(?) ting har kommet ut av dette; FrP har oppdaget at det er noe som heter Barneombud, og til og med blir kjempeinteressert i dette som de før vel ville brukt som en kroneksempel på et sosssialistisk supperåd som de øyeblikkelig vil nedlegge når Nyordningen er et faktum?

    Slik det er lett å se politikk i forsøkene på ansettelse, er det jo ganske lett å misstenke at ikke alle kritikerne primært er så veldig opptatt av barneombudet, eller barns ve og vel?

    Jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg forresten overbevisst om at det ikke vil løse noe at Stortinget avgjør; vi må få en rent faglig ansettelses-/utnevnelsesprosedyre; men hvem skal utnevne da?

  10. Iskwew sier:

    Det tror jeg du har helt rett i, tb, ikke alle er spesielt opptatt av verken barneombudet eller barns ve og vel. Det gjelder både i pressen og politikken.

    Haanes foreslår:

    Jeg ser for meg et bredt panel av mennesker med ulik bakgrunn, unge og voksne som velger fra en åpen søkerliste. Etter min mening kan departement og statsråd gjøre den endelige ansettelsen ut fra panelets kandidater.

    Ikke vet jeg, men jeg tror vi kan slå fast at det ikke funker som det er nå.

  11. Ettersom barneombudet skal være en slags «tilsynsmyndighet» overfor statsråden, synes jeg også det er mest korrekt at ombudet utnevnes av stortinget. Kan godt hende at det blir en partipolitisk utnevenelser der, men det blir i såfall en langt mer åpeng prosess.

    Forøvrig synes jeg andre ombuder også bør utnevnes av stortinget.

  12. Iskwew sier:

    Det er jeg helt enig i, PS – alle ombud bør utnevnes av Stortinget og få sitt mandat fra Stortinget. Det blir en mer åpen prosess, men plass til flere synspunkter.

  13. Anne sier:

    Jeg skjønner ikke hvordan de har klart å rote det så til de grader til for seg?

    Jeg antar at statsråden kom på banen med alle SMSer hun noensinne har utvekslet med Fløtten for å sikre seg mot kritikken som felte Osmundsen, men problemet er jo at Fløtten i det hele tatt dukket opp. Hvorfor gjorde hun det? Jo, fordi det eksterne konsulentfirmaet, som ble hyrt inn nettopp for å unngå de problemene en kom opp i forrige gang, spurte henne på egen hånd – etter at fristen var gått ut. Sukk.

    Det har skjedd før at en søker kommer inn lenge etter fristen i offentlige tilsettinger, men det skjer ekstremt sjelden. (I privat sektor har jeg inntrykk av at hodejegerfirmaene opererer mer fritt.) Poenget er at enhver med en smule gangsyn burde jo har skjønt at i denne saken burde det i alle fall ikke skje!

    De rødgrønne hadde en målsetting om få ned bruken av eksterne konsulenter. Denne saken er et godt eksempel på hvorfor. Jeg håper Delphi Consulting holdes unna denne typen saker i framtida. Om det nå er departementene eller Stortinget som skal utnevne/tilsette, så la dem nå gjøre det selv. Ikke bland inn eksterne som ikke kjenner spillereglene ved offentlige ansettelser.

  14. tb sier:

    Skjønner fortsatt ikke hvorfor en utnevning i Stortinget, der resultatet vil være avhengig av et stadig skiftende flertall, hestehandel og allianser, vil gjøre dette bedre. (jo, skjønner at de vil bli en åpen debatt, men det har det da jaggu værrt nå også?) Ombud av denne typen bør være et faglig, politisk uavhengig embete, og ikke et en politisk, og jeg grier bare ikke eå se at så mye vil endre seg ved å flytte dette til Stortinget? Ville vi ikke da bare komme i en situasjon der de ulike partier kommer opp med sine egne kandidater, og der resultatet ville komme som en følge av det vanlige kjøpslåings- og alliansespillet i Stortinget? Sånn av typen at Høyre får barneombudet, så får FrP til gjengjeld Likestillings og diskrimineringgsombudet (fin retrettstilling for Per Sandberg, f.eks.)? 😉

  15. Anne sier:

    Nå burde jeg jo sjekka først, men for tida er det vel bare Sivilombudsmannen som utnevnes av Stortinget? De andre utnevnes av departementene?

    tb: Nå kommer jeg ikke til å få sove. Ombudsmennene utnevnes etter samme retningslinjer som fylkesmennene?

  16. Iskwew sier:

    Anne, i det private næringsliv ansetter man jo som man vil, og følger sjelden strikte regler for saksbehandling, ut over det som er nødvendig. Jeg skrev forresten en post om nettopp forskjellen på privar og offentlig sektor, da Ramin-Osmundsen saken huserte som verst i mediene: http://iskwew.com/blogg/2008/02/18/det-er-jo-slik-i-naeringslivet/

    Det er nemlig gode grunner til at det ikke er naturlig å sammenligne seg med næringslivet når man ansetter i forvaltningen.

    Og jeg er helt enig med deg – i denne saken burde det ikke ha kommet etteranmeldelser med nær tilknytning til ministeren. Det er jo nesten ikke til å tro, at det gjorde det.

    tb, jeg tror det ville vært en åpnere og mer balansert prosess, dersom det lå under Stortinget. Og ikke var knyttet til en minister med EN politisk agenda.

  17. Anne sier:

    Hvis det var EN utlysning i år der man burde følge alle spilleregler og være så forsiktig som overhodet mulig, så var det denne. Og så har de ikke gjort det allikevel. Ammatører.

  18. tb sier:

    I dagens utgave av Aftenposten kommer det en forklaring som gjør det hele mer forståelig: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2494615.ece
    En av de som VIRKELIG bestemmer, vil ikke ha Hjermann. Det forklarer ganske mye.

    Hva var det den engelske serien på TV het? «Javel, Statsråd»? Tror vi er inne i en episode av den. En av de litt mindre morsomme

  19. Iskwew sier:

    Jepp, amatørmessig er ordet, Anne.

    Jeg leste også den artikkelen, tb, og jepp, den forklarer en god del. Det virker som noen har bestemt seg, og så spiller det ingen rolle hvor mye rart man må gjøre for å få det til.

  20. Iskwew sier:

    I følge Aftenposten akkurat nå er det visstnok Hjermann som får jobben for 4 nye år. Jeg kan ikke skjønne at noe annet er mulig, slik som saken nå står.

    Og jeg synes jo han har vært et godt Barneombud, så jeg har ingen innvendinger 🙂

  21. Anne sier:

    Nå har Hjermann fått fortsette, sier de på radioen. Gratulerer til han.
    Jeg kan ikke se noen annen løsning etter alt rotet. Spiller nesten ingen rolle om han faktisk er best kvalifisert en gang, det måtte bare bli sånn.

    Min favorittscene fra Yes, Prime Minister:
    Statsministeren har funnet ut Sir Humphrey har fått vite litt mer enn han skulle:
    Bernard: God works in mysterious ways, Prime Minister.
    Prime minister: I’n not sure if you know this, Bernard, but Sir Humphrey is not God.
    Bernard: Oh. Shall I tell him or shall you, sir?

  22. Iskwew sier:

    HAHA – den var god, Anne! Forøvrig er Yes, Minister en knakende god serie.

    Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at å velge Hjermann ville være mulig, uansett.

  23. tb sier:

    Den lille statsviteren i magen min (han som lever der ennå, til tross for at jeg som en av meget få faktisk har det skriftlig at jeg ikke er statsviter) synes jo det er interessant å se embetsverkets makt i full utfoldelse, her. Selv om embetsverket i departmenetet i utgangspunktet bare skal utføre politisk ledelses vedtak, er det klart at denne delen av dep har stor tyngde. Så stor at det denne gangen førte til en statsråds avgang, og nesten(?) en til?

    Dessuten kommer det noen tanker om relativt unge, kanskje «lette», i alle fall kvinnelige», statsråder i møte med en «gammel», erfaren, tung og mektig, høyere embetsMANN?

    La oss håpe at vi har fått det rette, falgi best skikkede barneombudet nå, da. Jeg er ikke overbevist. I alle fall ikka pga måten dette har foregått på.

  24. Iskwew sier:

    Dette er både interessant og oppklarende.

    «Gammel» trenger ikke gåseøyne, Helland er jo 68 år, og det er ting som tyder på at han snart bør gå av.

    Jeg har jo tro på Hjermann som Barneombud, men det er sikkert delte oppfatninger.

  25. Håkon sier:

    Det er kanskje verd å merke seg at alle embetsmenn utnevnt av kongen i statsråd (og en statsråd er dermed en embetsmann, hun også) 😉 Dermed er vel dette en maktkamp på øverste hattehylle i forvaltningen.

  26. Iskwew sier:

    Ja, dette har nok være en skikkelig maktkamp på øverste hattehylle.. jeg tør ikke tenke på hva som har foregått som vi ikke har hørt om.

  27. tb sier:

    Begrepet «embetsverket» brukes vel normalt for å skille fra politisk ledelse i departmentet.

  28. Iskwew sier:

    Noe sier meg at embetsverket er det offentliges versjon av tannverk :o)

  29. tb sier:

    Embetsverket er det som holder hjulene i gang, som får staten Norge til å fungere sånn noenlunde (om det er en god eller en dårlig ting kan sikkert diskuteres?) som skaper stabilitet og forutsigbarhet, også på tvers av mer eller mindre tilfeldige politiske skifter. Som Max Weber påpekte var byråkratiet en overlegen, moderne styreform. Og det er det fortsatt. Som samme Weber også påpekte, har byråkratiet også innebygd en del potensielt dysfunksjonelle trekk. Ett av dem er at høytstående funksjonærer kan utvikle en ikke-byråkratisk lederstil, der f.eks. personlig makt, interesser og prestisje innvirker på organisasjonens funksjonsmåte. Det tror jeg har skjedd her, en tung, høyere embetsmann nedla et veto han egentlig ikke har noen rett til å nedlegge, og av ulike grunner ble dette forsøkt fulgt av politisk ledelse også?

  30. Håkon sier:

    Nå har jeg begrenset efaring med de finere detaljer om embetsverk og annet verk, men en del departementer har klare skiller mellom den politiske delen og fagseksjonene. Det sitter nok en blanding av embetsmenn og vanlige statstjenestemenn begge steder. Noen embetsmenn er utnevnt på åremål, andre har et meget stillingsvern solid som grunnfjellet – og det er vel den delen Max Weber har tenkt på.

    For øvrig er det en bevisst, planlagt mekanisme at embetsverket er en stat i staten som til en viss grad kan holde stand mot ofte flyktige politiske skifter. (Denne egenskapen ble vel utviklet allerede mens eneveldige monarker kunne finne på å bruke mer tid på å reise rundt og krige i andre land enn de brukte på å styre sitt eget.) Det er ganske interessant å se at et land som Belgia klarer seg noenlunde godt i rundt ni måneder uten en regjering. det kunne de nok ikke klart uten denne formen for byråkrati. 😉

  31. tb sier:

    Weber tenkte vel primært på ting som forutsigbarhet, likebehandling, legalitet, rasjonelle prosesser etc, når han beskrev byråkratiet som den mest effektive, mest moderne styringsform. Byråkratiet var for ham en vitenskapeliggjøing av måten organisasjoner ble styrt på, og et klart skritt framover i forhold til tradisjonelle karismatiske styringsfomer, der lederens innfall og personlige preferanser til en hver tid var det som avgjorde.

    Og ja, en av tingene embetsverket i departmentene skal gjøre, er å sørge for at ting ikke skjer, i alle fall ikke for fort. 😉 Når en tilfeldig statsråd er ute og deler ut penger på impuls (dette har jeg opplevd en gang), er det byråkratiets jobb å sørge for at dette blir stoppa/reversert. (Trist, for dem som da ikke får pengene.) Og Belgia et vel et godt eksempel på hvor greit det tross alt kan gå uten en regjering, så lenge man har en noenlunde fungerende byråkrati som kan holde alt i gang. Og vi har da vel også flere eksmepler også her i landet, på at departementer har blitt styrt av sterke emebtsmenn/byråkrater, like mye som av poltisk ledelse? (og når folk som Siv Jensen, Anne Holt, Victor Normann, eller Lars Sponheim, kan bli statsråd, er det vel bra at det er slik? 😈 )

  32. Anne sier:

    Håkon:
    ALLE departementene har klare skiller mellom den politiske ledelsen og fagseksjonene.
    Det hender også at den politiske ledelsen kan bestemme at den neste statsråden ikke skal få se visse saker. De kan allikevel ikke hindre byråkratene i å se på dem. Kan få noen artige situasjoner der, men poenget er at ulike statsråders politikk holdes adskilt mens embetsverket ruller videre.
    Arkivaren har talt 🙂

  33. Håkon sier:

    Anne, jeg vet alle skal ha det, men er det alltid like klart? 😕

  34. tb sier:

    Ja, det er alltid like klart.
    Men så har du «tunge» og «lette» embetsmenn, og «tunge» og «lette» departementer, og ulike statsråder med ulik stil og arbeidsmåte, noe griper kraftig inn i byråkratiets arbeid, andre lar ting gå sin vante gang. (Hernes var visstnok kjent som en statsråd som skapte mye ekstra arbeid for fagfolkene.. ;-))

  35. Håkon sier:

    *sier ikke mer om den saken på minst ett år* 😈

  36. Iskwew sier:

    Håkon…. :mrgreen: 😀 😈

  37. tb sier:

    Ho,si mer. Dette er interessnt, og faktisk ganske viktig også, i forhold til å forstå sånne svinaktige kompliserte ting som f.eks. «demokrati» og «politikk» sånne ting. Som at det vi i utgangspunktet snakket om her kanskej ikke handlet om et sterkt poltisk ønske om å finne en «puddel» som barneombud, men om en konflikt(?) mellom poltisk ledelse og byråkratiet? At en ledende byråkrat var vant til å få det som han ville? Ikke alt vi tenker på som «politikk» er bestemt av «politikere? (det er jo en sjølinnlysende sannhet, egentlig, men likvel..)

Top