Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Aksjon avblåst: Gråtigret katt gjenfunnet

05.06.11 in Kattene

Oppdatert 01:25

Etter Ã¥ ha vært ute i mørket i 45 minutter og ropt “Komme da, Vesla!” fra ved 00:30-tiden dukket hun plutselig opp fra intet. Jeg vet ikke hvor hun kom fra, men plutselig var hun ved siden av meg der jeg satt ute pÃ¥ trappen. Jeg hadde nesten begynt Ã¥ tenke at det hadde gÃ¥tt med henne som med Pondus, men det hadde det heldigvis ikke.

Hun er sulten og tissetrengt, men ellers helt i fin form.  Nå skal jeg passe på som en smed så hun ikke forsvinner ut igjen før vi har bodd oss til.

Og nå skal jeg sove, jeg har sovet ca. 4 timer per natt siden natt til onsdag, ettersom jeg har pakket ned og pakket opp, hatt jordfeil og ingen strøm.  Skrudd sammen møbler og ryddet, ryddet og ryddet.

Ikke rart jeg er en Kvinne på randen av nervøst sammenbrudd, og kan virke som en skikkelig dramaqueen.

Takk for alle RT på twitter.  Jeg er sikker på at det er de gode twitter-vibbene som fløy henne hjem.

Italienerfrøkenen aka Raptus aka Vesla forsvant i dag ved 10-tiden.  Vi flyttet på torsdag, bare omtrent 100 meter.  Jeg skulle ned i den gamle leiligheten fordi noen skulle hente en komfyr, og da klarte hun å komme seg ut i oppgangen.  Jeg ba Tigerungen hente henne, han misforsto og trodde det var Herkules han skulle hente og siden har vi ikke sett henne.  Døren i oppgangen var åpen, og sannsynligvis har hun klart å komme seg ut. Slik ser hun ut:

Hun er ikke vant til Ã¥ være ute, og er ganske redd av seg. Hun har sikkert blir veldig forvirret da hun kom ut, for det var ingen kjente biler og busker og gjemme seg under. Selv om det ikke er langt, var det helt klart ikke kjente trakter. Hun er sÃ¥ skvetten at hun sannsynligvis ligger helt stille og gjemmer seg et sted. Eller sitter høyt oppe i et tre. Andre alternativer orker jeg ikke tenke pÃ¥.  Vi har lett og lett, jeg har ropt “Komme da, Vesla”, vi har vært her ute, nede der vi bodde til pÃ¥ torsdag.  Vi har vært overalt.

Dette skal du se etter:

  • Hun er grÃ¥tigret, men lys brun under buken
  • Hun har veldig grønne øyne, og har ganske tynn hale  (hun er halv russisk blÃ¥, det er typisk for dem)
  • Hun har ganske kort og tynn pels
  • Hun er veldig sky, men samtidig veldig glad i mat, og begynner nok Ã¥ bli sulten
  • Hun er øremerket pÃ¥ den gammeldagse mÃ¥ten, i øret og ikke med chip.  Øremerke-registeret skal ha nummeret

Om du finner henne, ta kontakt med meg! Du finner kontaktskjema her i bloggen. Du finner meg på Twitter.  Telefonnummer legger jeg ikke ut eksplisitt riktig enda.  Vi har håp om at hun dukker opp.  Hun har ikke vært borte et døgn enda. Men bekymret er vi, for den fine Italienerfrøkenen som slett ikke er vant med å være ute.  Hun ligger nok ute et sted og er veldig, veldig redd.

Jeg og Tigerungen savner henne, sÃ¥ hjertet nesten brister.  Jeg er takknemlig om dere bÃ¥de RT’er pÃ¥ Twitter, legger ut pÃ¥ Facebook og sÃ¥ videre. Vi mÃ¥ fÃ¥ Pusefrøken hjem igjen!

Tagged With: ,

11 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. ottgri says:

    Ah – det var bra. NÃ¥r enden er god …

  2. Undre says:

    Åååå! Så bra at hun kom tilbake!

    Jeg ønsker meg fancy katteovervåkingsutstyr btw: http://www.loc8tor.com/Store/product/Loc8tor-Pet,203,110.aspx

  3. Hege says:

    Godt at katten fant hjem 🙂 Du skal være glad den ikke heter “Mjau” som min katt gjør nÃ¥r du stÃ¥r utenfor huset og roper i sene kveldstimer. I tillegg lever jeg i utlendighet, og naboene tenker nok sitt om hun som mjauer utenfor huset sitt i tide og utide!

  4. Goodwill says:

    Godt å høre at komfyrhentingen ikke fikk katastrofale konsekvenser! *puster lettet ut*

    🙂

  5. kaffedamen says:

    SÃ¥ godt at hun kom til rette! Vakre pusen!

  6. Marina says:

    Må bare si som andre her; når enden er god er alt bra!

    Katter har en tendens til å forsvinne og så plutselig komme tilbake på det viset. Jeg har en mistanke om at de tuller seg bort og er for flaue til å innrømme det, men det er jo bare en teori. Kanskje de bare trenger tid for seg selv iblant.

  7. tb says:

    For en nydelig katt! Og så deilig at hun dukket opp igjen. Vår gode gamle Snusmumrikken har heldigvis blitt så gammel at det blir lite slike stikkav-turer på ham nå. Alt for glad i å være nær matskåla og senga, og mer enn nok med å frosvare kjerneterritoriet, så trangen til større avstikkere er liten.
    Ellers husker jeg at tegneserien Sandman har en fin forklaring pÃ¥ hvorfor kattet pløutselgi blir borte en stuind.. de har ting Ã¥ gjøre…

  8. tb says:

    A dream of a Thousand Cats, i samlingen Dream County, for å ha med referansen også.

  9. Iskwew says:

    Ja, takk og lov, Ottgrims. Jeg egner meg egentlig ikke til å ha dyr. Blir så bekymret.

    Undre, jeg vil også ha en sånn!

    Hege, naboene dine mÃ¥ tro du er en ekte Mad cat lady der du gÃ¥r rundt og mjauer ved husveggene 😀

    Ja, var bra komfyr-hentingen ikke ble en katta-strofe, Goodwill 😉

    Jeg var både glad og skjelven, ja, Kaffedamen! Men nå er hunder hun hører til.

    Marina, tror du kan være inne på noe. I Italienerfrøkenens tilfelle tror jeg derimot skrekkslagen er en mer presis beskrivelse. Hun er ikke utevant.

    Ikke sant hun er nydelig, tb? Hun har de vakreste katteøyne jeg har sett.

    Godt behovet for lange avstikkere ikke er der. Herkules går sjelden langt, og kommer som regel når jeg roper. Med mindre han er i gang med å fange noe.

  10. tb says:

    I gÃ¥r fikk vi plutselig besøk av en frittgÃ¥ende Main Coon i hagen, utrolig vakker og stoooor, som en løve der han ruslet omkring og sjekket forholdene, naturlig autoritet, og samtidig sosial og tillitsfull. VÃ¥r store (dvs feite?) Mumrik ble plutselig som en kattunge 😉 En av naboene har flere katter av arten, sÃ¥ vi sjekket med dem om det var deres, noe det ikke var.. SÃ¥ med andre ord har vi nÃ¥ en ny, frittgÃ¥ende (noe som ikke er sÃ¥ vanlig med en katt som koster sÃ¥pass mye) eller rømt Main Coon i nabolaget. Blir i sÃ¥ fall en liten utfordring for strøkets katter, som alle blir smÃ¥søsken, i alle fall i størrelse.. 😉

    Men for en katt! SÃ¥ majestisk. NÃ¥r han la seg ned pÃ¥ plena og betraktet omgivelsene og hans undersÃ¥tter, var det nesten litt til Ã¥ grøsse av.. (og kanskje være litt glad for at det sikkert er sant, som en litt kynisk katt uttaler i tegnserien jeg nevnte; “Little one, I would like to see anyone — prophet, king or God — persuade a thousand cats to do anything at the same time” :-))

  11. Iskwew says:

    En gang skal jeg ha en sånn Maine Coon. De er utrolig vakre. Som du sier, majestetiske.

    Traff en kar i dyrebutikken, han fortalte at faren til den han hadde (som bare var 6 kilo) var 10 kilo stor. Tror ikke det er veldig lurt av noen hund å angripe 10 kilo katt.

    Apropos Maine Coon:

    Maine Coon

    og

    Harley The cat

    Ord er overflødige.

Top