Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Kalibreringsbehov i sosiale medier

14.02.10 i Cyberspace

I går tidlig deltok jeg i en interessant debatt på twitter om sitering fra sosiale nettverk som Twitter. Debatten hadde en post skrevet av Nina Nordbø, som jobber med sosiale medier for NRK, som utgangspunkt. Den handler om det hun definerer som mobbing på Twitter. Den spesifikke debatten kan imidlertid tas der.  Jeg har noen generelle betraktninger om et åpenbart kalibreringsbehov1 mellom mediefolks og vanlige brukeres oppfatninger av sosiale medier.

Det jeg tenkte på etter lørdagsmorgenens debatt med mediefolk og en del andre på Twitter, er at det er ganske åpenbart at de fleste mediefolk ser det som sies i sosiale medier på en helt annen måte enn mange av oss andre, og at de vil bruke det de finner der på en måte som vi andre ikke helt forutser og forholder oss til.

Mediefolk ser alt som skrives i det offentlige rom (og åpne feeds på Twitter er i det offentlige rom) som noe de fritt har rett til å sitere fra. Det har jeg skrevet om før, da Håvard Bøkko twitret om fotball. Dette er sikkert noe de rent legalt har rett til også. Selv om de nok bør skule til Vær Varsom Plakaten, for eksempel 3.9:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Men dette er jo regler som ikke helt er tilpasset nye medier, og dessuten er det et tolkningsspørsmål. Jeg tror tiden er overmoden for en gjennomgang av Vær Varsom med tanke på sosiale medier.  Men inntill videre er det de uformelle reglene som gjelder.  Den har jeg skrevet om i den nevnte posten om Bøkko på Twitter.

Saken er at mediefolk har et annet forhold til det som skrives i sosiale medier enn det vi andre har. Der vi ser sosiale medier som sosial interaksjon mellom brukere, ser mediefolk det som en nyhetskanal. Hvor lite gjennomtenkt det som står der enn måtte være, og uansett hva konteksten er, så er det i det offentlige rom og har per definisjon nyhetspotensial og kan siteres fra. Standard innspill dersom man advarer mot å bruke sosiale medier på den måte, som jeg gjorde i Bøkko-posten min er gjerne at

  • Det er sagt i det offentlige rom
  • Man får jaggu stå for det man sier
  • Vil man ikke risikere oppslag på forsiden i tabloide medier, så får man holde seg unna

Nå er det selvsagt ikke sånn at vi alle sier ting som er interessant for mediene hele tiden. 99% av tiden er 99% av oss helt uinteressante i så henseende. Poenget er at vi fort og uforvarende kan si noe i en bisetning og delta i en debatt, eller sende et sleivspark ut i cyberspace som er interessant for å illustrere en sak. Da kan vi før vi får sukk for oss få et ikke ønskelig søkelys rettet mot oss. Det er vi faktisk nødt til å forholde oss til. Det var det de som ble beskrevet i bloggposten til Nina Nordbø opplevde. Debatten i tråden er interessant, for den illustrerer at vanlige brukere ser dette annerledes enn mediefolk.

Som bruker av sosiale medier forholder jeg meg til dem som en form for samtale lik den man har på en kafe. Det er ofte flyktig og ikke ment for evigheten det jeg sier der, i motsetning til bloggpostene mine, der jeg er mer gjennomtenkt i det jeg skriver. Sosiale medier som twitter er en samtale i forbifarten. Dermed svarer jeg svært sjelden på kommentarer der som ble skrevet for mer enn noen timer siden. Ikke godt å huske hva man sa. Men det man ikke selv husker, kan fort andre lage oppslag av, om de ønsker det.  Legger vi til at kommunikasjonen er ikke-verbal, altså uten forsterkende, dempende eller forklarende kommunikasjon som ligger i kroppsspråk, er faren for misforståelser helt åpenbar.

Spørsmålet er hvordan vi vanlige brukere skal forholde oss til dette. Jeg mener, som beskrevet i Bøkko-twitter posten, at mediene skal passe seg for å misbruke den gjensidige tilliten i sosiale medier. De kan mene de har rett til å sitere der det er interessant, med eller uten relevant kontekst, men som brukere vil vi tilpasse oss den risikoen. Vi bør gjøre det. Hva kan vi så gjøre?

  • Vi kan bruke nick og ikke personlig bilde, men en Avatar
  • Vi kan beskytte feedene våre i sosiale nettverk
  • Vi kan gjøre det vanskeligere for mediefolk å følge oss, ved at vi blokkerer dem på f.eks. twitter2
  • Vi kan veie våre ord på en enda mer finjustert gullvekt og snakke bare om ufarlige ting

Personlig synes jeg ingen av de alternativene er gode. Det er morsomt å «snakke» med mediefolk, og de har interessante ting å si. Derfor er mitt håp at mediefolk behandler sitering fra sosiale medier med varsomhet, slik at vi ikke ser en tilpasning der den dialogen forsvinner eller forringes i kvalitet. At de forholder seg til «oss vanlige folk» med det utgangspunkt at vi forholder oss uformelt til samtalen i sosiale medier. At de fleste av oss ikke har noe ønske om å havne på forsiden av en nettavis eller med bilde og sitat fra et sleivspark vi delte ut på twitter i en bloggpost.

Noe av det unike med et sted som twitter er at mediefolk faktisk deltar i dialog. Det har jeg ikke sett at de gjøre andre steder. Det er en unik mulighet både for dem og oss. Måtte den ikke skusles bort.

Og til mediefolk som trekker på skuldrene og viser til de tre punktene lenger oppe når jeg reiser mine innvendinger; husk at jeg som bruker kan tilpasse meg. Det kan vi alle. Det vil gjøre dialogen på et sted som twitter fattigere. Det ville være synd.  Men folk tilpasser seg, uansett om man kan mene at det er fordi de er noen feiginger som ikke tør stå for det de tenker og sier.  Selv kan jeg bli enda mer paranoid enn jeg allerede er.  Klart jeg kan.  Det er jeg ikke alene om.

Det er det dette handler om. At det vil gjøre sosiale medier kjedeligere. Det handler ikke om den formelle og legale sitatretten.

Print Friendly
Del denne posten:
  1. Kalibrere: avpasse, avstemme, korrigere []
  2. De vil fortsatt kunne finne hva vi sier, men det blir mindre enkelt []

Tagget med: , , , ,

9 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. digme: blogg | 14.02.10
  1. Theresa sier:

    Jeg er så fullstendig enige i det du sier her. Jeg har brukt nå hele helgen å tenke på denne saken … og har blitt mer og mer oppgitt. Jeg – FRA FØR – snakker mest om ufarlige ting – og vegre meg å delta i de fleste debatter fordi jeg er konflikt-sky og det som Nina har skrevet har gjort meg enda mer redd for å si noe som jeg må stå for i evigheter, i en fremmed språk og på 140 tegn om gangen.

  2. Iskwew sier:

    Ja, det skjønner jeg, Theresa. Jeg har tenkt på det jeg også, og vi vil definitivt tilpasse oss dette.

    Twitter er og blir uformelt av natur. Det faktum at tweets ikke lenger er i databasen etter 14 dager understreker det. Jeg håper det får lov til å forbli det.

  3. Håkon sier:

    Jeg tror kalibreringsbehovet er til stede på begge sider.

  4. Iskwew sier:

    Ja, det tror jeg også, Håkon. Folk må bli mye mer bevisste på at de er i det offentlige rom, og definitivt ikke bare fordi mediene er der. Samt huske at skriftlig kommunikasjon er svært begrenset og ekstremt lett å misforstå.

  5. Klok post! Må innrømme jeg ble litt svett av å lese debatten i går og syntes den gikk litt langt.

  6. Iskwew sier:

    Du mener den på Twitter eller den i bloggen til Nina?

    Den på twitter i går morges synes jeg var veldig interessant og ga innsikt.

  7. Anne sier:

    Frank Rossavik i Morgenbladet fikk smake sin egen medisin for en stund siden. Han hadde slengt ut en ikke så gjennomtenkt melding på twitter og ble plutselig invitert til debatter og all verdens. Husker ikke hva saken gjaldt, selv om jeg leste kommentaren han skrev i papiravisen sin i etterkant. Jeg tror konklusjonen ble at han måtte tenke litt på hva som var hva og hva han egentlig ville.

  8. Geir sier:

    Har en valgt å selge seg inn men fullt navn og «bilde» i det offentlige rom. Så bør en tåle å bli rævkjært fra alle vinkler og perspektiver. Forbeholder meg selv retten til å dissekerer en hver pr kåting her i landet gjennom mine blogger..

    Spark hardt og brutalt oppover i systemet, men stryk nedover er og vil alltid bli min leveregel…

Top