I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Journalisten.no har skrevet en artikkel om det faktum at mens noen medier offentliggjorde hva Peter Mueller skulle ha sagt til Maren Haugli, det som foranlediget at han fikk sparken, så har andre medier latt det være.
Dagbladet argumenterer med at det var nødvendig for å understreke graden av trakassering.
Aftenposten grunngir at de ikke offentliggjorde det, fordi slike ytringer ikke fortjener oppmerksomhet. Dessuten grunngir de det med at det er en viss usikkerhet rundt akkurat hva som ble sagt.
Jeg heller til å være enig med Aftenposten her. Det er ikke nødvendig for oss å vite nøyaktig hva som ble sagt. Dessuten: vi kan ikke få vite det, siden hendelsen ikke ble filmet og folk har hørt og gjengitt forskjellige ting. Om det skulle være noe poeng, så måtte ordene i seg selv gjøre det mulig å vurdere om Mueller fleipet eller var sinna.
Men selv dét ville ikke endre pÃ¥ det faktum at han snakket til Maren Haugli pÃ¥ en mÃ¥te en sjef rett og slett ikke skal gjøre. Det spiller faktisk fint liten rolle om han mente Ã¥ fleipe. Det nytter ikke Ã¥ si “jeg bare kødda” etter Ã¥ ha gjort noe sÃ¥nt og sÃ¥ er det greit. Hvorfor jeg mener det har jeg beskrevet i en tidligere post. Det var nok av dem som ga tydelig uttrykk for at situasjonen var svært ubehagelig.
Det er imidlertid ikke det interessante i det avisene har svart for og imot offentliggjøring. Rosinen i argumentasjons-pølsa er det VG som serverer:
Press fra leserne var en viktig grunn til at VG til slutt valgte å gjengi ordlyden.
– Vi fikk masse reaksjoner fra leserne. Hva var det han sa da, spurte de. Leserne ville vite det for selv å bedømme om avgjørelsen var rimelig. Og det skjønner jeg.
Det er meget interessant. Det innebærer faktisk at VG overlater redaktøransvaret til leserne. Krever leserne å få vite noe kraftig nok, så vil VG la dem få vite. Dermed har VG latt leserne overtatt redaktørjobben. Så hva blir den neste saken der VG gir etter for leserne?
Det er VG som har redaktøransvaret. At leserne og kommentatorene i nettavisen krever å få vite, kan ikke bli avgjørende for hvordan VG tar redaksjonelt stilling til hva de publiserer eller ikke. Gjør de det er det bare å stålsette seg, siden vi da kan forvente at hva som helst publiseres. Bare leserne vil vite det. Folk er som kjent notoriske kikkere, og de vil nok vite betydelig mer enn en redaktør vil være bekjent av å publisere.
Hvem av leserne skal stilles til ansvar for VGs redaksjonelle linje?
Mediefolk har fluffet seg veldig opp i dag fordi Hadia Tajik sa til Dagbladet at TV2 burde kalle en bloggende sportskommentator inn på teppet. Fordi det vil være inngripen i redaktøransvaret at politikere har meninger om dette. Det kan jeg være enig i.
Jeg synes reaksjonene på at VG faktisk gir redaktøransvar til leserne bør være minst like sterke.
Det problematiske i denne saken er jo begrunnelsene både for det ene og det andre standpunkt.
Har man ikke skikkelige kilder, bør man uansett ikke publisere. Hvor sikre kilder de ulike presseorganer har i denne saken, er det vel ingen av oss som vet.
Trykker man ikke, bør det være fordi opplysningsverdien anses lavere enn skadevirkningene. Selv synes jeg ikke umiddelbart det er opplagt at det er verre for Haugli at uttalelsene kommer ut, nå er jo alle enige om at det var grovt krenkende det som ble sagt, ingen spekulasjon lenger.
Trykker man, derimot, bør det være fordi man anser opplysningen for Ã¥ være viktigere enn hensynet til at de impliserte kan bli belastet ytterligere. I denne saken er den eneste mulighet offentligheten har til Ã¥ vurdere riktigheten av Skøyteforbundet/NIFs oppsigelse, om Muellers uttalelse innebar et klart kontraktsbrudd. Det kan bare vurderes om uttalelsen gjøres kjent. Dette er ingen uvesentlig side av en nyhetssak som dreier seg nettopp om oppsigelsen – særlig ikke nÃ¥r pÃ¥stÃ¥tte skadevirkninger for de impliserte slett ikke er opplagte.
VGs begrunnelse er aldeles meningsløs. “Fordi folket forlanger det” er ikke en begrunnelse, det er en ansvarsfraskrivelse. Mest av alt tror jeg det er noen som snakker før de tenker, om ikke annet sÃ¥ fordi man kan si nesten det samme uten Ã¥ fraskrive seg sitt ansvar pÃ¥ den mÃ¥ten. Men det er ingen unnskyldning for ikke Ã¥ tenke.
Personlig mener jeg dog at publisering av uttalelsen, gitt at man kan kvalitetssikre tilstrekkelig at gjengivelsen er korrekt, er relevant. Om ikke annet så fordi det er på sin plass å synliggjøre hva man fortjener å få sparken for. Hvilket Mueller, hvis gjengivelsene er korrekte, utvilsomt gjorde.
Det vi vet er at det var mange til stede. Vi vet også at mer ble sagt. Vi vet at publiseringen har endt i debatt om små nyanser.
Dessuten så tror jeg ikke de 6 eller 7 ordene han er sitert på å ha sagt setter oss i stand til å vurdere om oppsigelsen er korrekt. Men å debattere selve offentliggjøringen er relevant.
Begrunnelsen til VG derimot, den synes jeg er over grensen for hva jeg hadde ventet som begrunnelse.
“Leserne ville vite” holder ikke mÃ¥l.
Arnfinn, jeg håper nesten at VG påberoper seg at Journalisten.no har sitert dem feil. For, som du sier, dette er en solid ansvarsfraskrivelse.
Når det gjelder publisering eller ikke, så er det altå fortsatt mye vi ikke vet, og det er fortsatt ikke enighet om hva han sa.
At leserne vil ha noe på trykk, er selvsagt ingen tilstrekkelig begrunnelse for publisering.
Hva leserne bør ha, både kan og bør imidlertid være et viktig element i en publiseringsbeslutning.
Hvis vi nå legger til grunn at hva Mueller sa er klarlagt tilstrekkelig til at meningsinnhold og ordbruk fremkommer, om ikke sitatet er fullstendig ordrett, mener jeg opplysningene om innholdet i hans utsagn opplagt har offentlig interesse. For vår mulighet til å vurdere oppsigelsens berettigelse, og for ivaretagelse av partenes, ikke minst Hauglis, troverdighet.
Jeg er mer i tvil, Anine, for jeg følte at vi visste nok før vi hadde de 6 eller 7 ordene til å ta stilling til dette, og at det faktiske jo fortsatt er uklart og det er uenigheter. Det er derfor jeg heller mot Aftenpostens valg.
Dersom “vi” (leserene) skal fÃ¥ dette redaksjonsansvaret, sÃ¥ krever jeg Ã¥ fÃ¥ se hvordan redaksjonen jobbes. Det er med andre ord bare Ã¥ sette i gang med “live streaming” fra redaksjonene – hva med Ã¥ bruke CoverItLive f.eks sÃ¥ kan vi ha en direkte dialog umiddelbart…..
Det ville være å ta leserne på alvor, ja. Men du, PS, vil vi egentlig vite hva som foregår i norske redaksjoner? Trokke det.
Interessant at vær varsom-plakaten kan gi etter for masing fra i overkant nysgjerrige lesere.
Ordlyden er ikke interessant. Det er to gode grunner til dette. Den ene har Iskwew allerede påpekt, selv om ordene kan siteres så er det ikke mulig å gjengi situasjonen de ble sagt i.
Den andre grunnen til at ordlyden ikke er interessant kan finnes i Arbeidstilsynets veiledning om mobbing
Når det er uinteressant hva leder/verneombud/tillitsvalgt mener om saken så burde det være innlysende at det ikke har den minste interesse hva VGs lesere mener om utsgnet til Mueller.
Det eneste VG bidrar til er at det blir vanskeligere å rapportere om trakassering og mobbing.
Nei, det er ikke interessant hva leserne mener, og det er veldig langt fra noe som ligner på en god grunn for offentliggjøring.
Dessuten tenker jeg at det er en undervurdering av folks evne til å forstå sammenhenger uten å mates med teskje og ordrette sitater.
Hva er det her da? Jeg kan bare egentlig forestille meg én grunn til Ã¥ skulle sensurere – hvis vi forutsetter at vi har en korrekt gjengivelse av uttalelsene – og det mÃ¥tte være at noen skulle beskyttes.
At leserne trenger beskyttelse later til å være tvilsomt, all den stund som at det ble spekulert i det lange og brede.
At Mueller skulle trenge beskyttelse mener jeg blir meningsløst.
At henne det gikk ut over skulle trenge beskytte vet jeg ikke om jeg synes, i den grad at vi snakker om utsagn som opplagt er uberettigede.
(andre beskyttelsesbegrunnelser, som rikets sikkerhet etc, later ikke til å relevant her).
Derfor ender jeg opp med at det er greit ̴ vurdere hva leserne egentlig mener Рunder forutsetning av at man kan f̴ et korrekt bilde av dette. Er det slik at man ikke trenger ̴ beskytte leserne, kan man jo egentlig like godt slenge liket p̴ bordet.
Et godt rÃ¥d er at “dersom det er en elefant i rommet, kan man like godt presentere den”. FÃ¥ skiten pÃ¥ bordet og bli ferdig med det.
Forresten er det ogsÃ¥ viktig at man unngÃ¥r for rÃ¥ spekulasjoner, sÃ¥ som at Mueller skulle ha sagt “tjukkebollefeita” eller “gorillavrengetryne”. NÃ¥ vet vi tross alt at slike anklager ikke medfører riktighet.
Da er Peter Mueller ute med sin versjon og det viser jo bare at det ikke hjelper så mye om ordene er offentliggjort. Nå synes jeg ikke det endrer særlig på situasjonen, men jeg tror ikke akkurat disse ordene er det som gjør at vi gir troverdighet den ene eller andre veien.
Det er faktisk ikke vi skal skal avgjøre om det var rett av Skøyteforbundet å gjøre det de gjorde.
Som forsvar regnet er dette vel rimelig sjabre saker. Han sier altså at dette var flokk-trakassering, som han kastet seg på. Han som altså er flokkens Alfahann. Det gjør det hele verre, ikke bedre, spør du meg.
Mannen må verkeleg vere dårleg utstyrt om han meiner den kommentaren er betre enn det Dagbladet trykte. Jesus.
Veldig dårlig utstyrt med selvinnsikt og forståelse av hva det innebærer å være leder, ja.
Ã…menijøsseharaball’agitt!!??
Han kan da ikke ha sagt noe slikt???? Til VG??????
Den “eventuelle rettssaken” har han i sÃ¥fall punktert grundig allerede.
(rÃ¥ latter) 🙂
Jeg tror den rettssaken ser ut til å få dårligere Mueller-odds for hvert bannord og hver forklaring, ja.
“And when you’re in deep shit, keep your mouth shut”
Herreminhatt… 😮
Siste setningen din oppsummerer det hele nokså presist.
Ja, dette er ikke preget av plagsomt god forståelse.