I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Tidligere denne uken kom Datatilsynet med en melding om at de anbefaler pårørende til avdøde med profiler på Facebook å be om å få profilen slettet. Det skyldes at Facebook nylig kom med en beskrivelse av hvordan man kan omgjøre profiler til minneprofiler for avdøde. Datatilsynet fant det betimelig å komme med en anmodning om sletting i stedet, ettersom brukervilkårene til Facebook sier at de kan bruke profilinformasjon fritt. I et svar til Datatilsynet i Danmark sier Facebook at de vil slette profiler dersom pårørende anmoder om det.
Et nylig eksempel på hvor problematisk slike profiler kan være er det som skjedde med profilen til Martine Vik Magnussen etter at hun ble drept. Mediene gikk inn på profilen og venners profiler og fant bilder de kunne lage oppslag av.
Men denne problemstillingen gjelder ikke bare Facebook. Siden jeg har hatt et dødsfall i omgangskretsen nylig, har jeg tenkt over dette. Vi har jo profiler på så mange steder i den digitale virkeligheten vi nå lever i. Noen av oss har dessuten egne domener.
Jeg ønsker ikke å være del av noen digital minnelund. Det tror jeg heller ikke mine pårørende vil ønske. Jeg synes det virker som en rimelig makaber greie, og dessuten noe som kan gjøre det vanskeligere for pårørende å komme videre. Google-søk, Facebook-profiler, Twitter-profiler og alt det andre vi har nå for tiden, gjør at mang en pårørende kan få vanskelige opplevelser i form av avdøde som dukker opp igjen både her og der.
For meg blir det dermed viktig å sørge for at noen har tilgang til å fjerne slik informasjon om noe skulle skje. Jeg har kommet til at jeg trenger å lage meg et digitalt testamente. Selv om jeg ikke har tenkt å logge ut med det første, så kan ting skje. Og om så er, er det mer enn nok å gjøre for de pårørende om de ikke også skal måtte slette digitale spor. Det tenker du ikke på før du står oppe i en vanskelig situasjon og er i sorg. Det skjønte jeg da min mors samboer døde i fjor. Og han hadde gjort det enkelt for sine etterlatte, ved å ha pinlig orden på papirene sine,
Det jeg tror jeg skal gjøre er å lage et dokument med alt som er nødvendig for å få tilgang til de viktigste stedene jeg er å finne på nett. I dokumentet vil jeg redegjøre for hva jeg vil at skal gjøres med de ulike domenene, mailene og profilene jeg har. Jeg skal sørge for at alt materialet er lett tilgjengelig i form av backup, enten det er tekster eller bilder. Jeg har f.eks. skrevet mye om Tigerungen, det er viktig å ta vare på. Men jeg vil ikke ha det liggende på internett, som digitale spor.
Jammen er det rart hva vi må tenke på av nye ting i den digitale tidsalderen. Men det må vi. Ikke fordi vi tror vi skal logge ut med det første, men fordi vi bør tenke tankene siden vi ikke vet hva som skjer oss i morgen.
For å gjøre det litt lettere for de som er igjen etter at vi har logget ut.
Jeg er på facebook, og har også nettopp hatt en opplevelse med et dødsfall. En klassevenninne over ni år døde brått, og jeg syntes egentlig det virket fint der og da å følge profilen hennes da vi fikk budskapet, og se at man ikke var alene om å være trist.
Greit nok.
Men nå har det gått en måned, begravelsen er over og livet går videre. Da ser jeg at det ikke later til å ha skjedd noe med profilen hennes på Facebook. Følgelig er det fra tid til annen påminnelser om at jeg burde sende henne en melding etc. Navnet hennes kommer opp like ofte som da hun levde.
Det er opplagt at man burde gjøre noe med problemet. Eksakt hva som bør gjøres er det nok andre som vet mer om, men noe bør gjøres.
Dette tilfellet er det kanskje ikke så ille, men det skjer jo ganske opprivende dødsfall også. Da er det jo ille om den avdøde er den eneste som ville ha hatt myndighet til å rydde opp.
Det du beskriver er akkurat en sånn jeg tenker at det vil være. Pårørende trenger ikke en gang være bevisst at dette er en problemstilling. Kanskje de ikke har den digitale kompetansen som skal til en gang.
Som sagt vil Facebook sannsynligvis godta å slette profilen dersom det får beskjed. Men jeg tenker for egen del at jeg skal ta styring på det selv, med et slags digitalt testamente. Som gis til en sosiale medier kompetent person som vil kunne gjøre som jeg ønsker.
I forhold til Facebook ville det kunne løse problemet, du kan jo slette profilen om du har passordet.
Jeg tror vi er nødt til å reise debatten om dette, faktisk. Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere er jeg på det.
Hvor N.N. selvsagt er navnet pÃ¥ den døde. Det er jo riktig nok. Jeg har ikke snakket med henne pÃ¥ Facebook i det siste….
Den fikk jeg akkurat opp i hjørnet av Facebook-skjermen.
Uff 🙁 Det er jo rett og slett ganske makabert, etter sÃ¥pass lang tid. Kanskje du skal skrive til Facebook? Eller til familien?
Digitalt testamente skal i hvert fall jeg lage.
Dette er nok et tema man bør tenke på, ja. En mulighet er selvsagt at man blogger, twitrer og opptrer på facebook som om hver dag kan være den siste, men det er å vise vel mye forsiktighet. Å lage et digitalt testamente hvor eksekutor eller pårørende kan finne kontoinformasjon og passord så de raskt kan rydde opp er en mulighet. I det minste bør en lage en oversikt over de fleste nettsted og ressurser.
På den annen side, noen ønsker kanskje å ha en mulighet for å legge igjen et siste ord og faktisk gjøre det litt vanskelig for pårørende å røre med dette. Om det er et skriftemål, bønn om tilgivelse eller en siste tordentale får være opp til den enkelte.
Ingen grunn til å opptre som hver dag blir den siste. Det viktigste er å ta styringen selv, kjenner jeg. Jeg vil ikke være et spøkelse som dukker opp på internett stadig vekk, som om jeg var der. Synes den saken Milton forteller om illustrerer problemstillingen veldig bra.
Nåtidens heftige bruk av nett og sosiale medier kommer med nye problemstillinger som vi ikke har tatt stilling til. Det tror jeg vi skal begynne å gjøre. Så vi ikke er uforberedt, enten vi er avdøde eller pårørende.
Jeg vil si at dette må være et både og. Facebook og andre medier burde jo gjøre en del av denne jobben. Facebook har en del ting å ta stilling til, og deretter finne løsninger som må implementeres.
Jeg vil tro at en fast rutine for hva man gjør med avdøde menneskers profiler ville være bra. Da ville det jo kun være for facebook å få verifisert at en person virkelig er død, før man handler
Kanskje skulle Facebook i så tilfelle rette en henvendelse til familien, full av forbehold om at det hele kan en feiltakelse, for så ta opp hva man bør gjøre i forbindelse med at profilens eier er død.
Men jeg tror nesten at vi vil få behov for at det offentlige om ikke annet tar stilling til saken også. For meg er spørsmålet så nytt at jeg enda ikke har dannet meg noen sterk mening om hva de konkrete løsningene burde være.
Hvis du først er i gang med å skrive et digitalt testamente, er det vel ingen grunn til å begrense seg til det. Hva med ønske om hva som skal skje med Tigerungen?
Viktig er også å ha orden i sysakene- hva finnes av forsikringer som må stoppes (og kan innebære utbetalinger til de etterlatte) og hvilke abonnement må stoppes m.m.
E
Har tenkt pÃ¥ dette all den tid jeg har eget domene og en har jo spor etter seg forskjellige steder, som fb. Har diskutert det litt med “en av mine”, men tror jeg vil gjøre dette litt grundigere og legge mer ting til rette. En tenker litt pÃ¥ sÃ¥nt nÃ¥r en er alvorlig syk over tid. Fint du tar det opp:)
For å ta dette temaet ett skritt videre så kan det faktisk også være en idé å tenke på muligheten av at en kan komme i en situasjon hvor en ikke er i stand til å ta hånd om egen informajon på nettet. Med andre ord en digital verge. Det kan være litt overilt å slette kontoer og domener dersom noen i en periode er ute av stand til å klare seg selv på nettet.
Jeg tror i alle fall at jeg vlle blitt nokså skuffet om jeg våknet opp etter en alvorlig ulykke eller sykdom for å oppleve at mitt alter ego på nettet var slettet av slekt og venner.
Milton, Facebook har vel tatt stilling ved at de enten lager en minneprofil, eller godtar sletting på anmodning. Men de må få anmodningen et sted fra. Dermed tror jeg vi må gjøre denne jobben selv. Det var veldig bra at Datatilsynet var på ballen, for dette tenker vi ikke over. Og ikke gjør vi det heller, om vi ikke snakker om det.
Dette er faktisk en ganske vrien greie å få til på annen måte enn at man selv gir noen instrukser. For det er mangt og mye som er lagt ut under pseudonym. Rett nok kan det offentlige søke på domener, men jeg tror neppe det kommer til å funke.
Elle, de tingene tror jeg mange både gjøre og tenker over. Jeg er dessuten veldig for å lage orden i sysakene. Det blir kaos nok, om noe skjer.
Rosa, det er jammen mye man må tenke over, og legge til rette. Men det er jo for å gjøre det enklere, om noe skjer.
En digital verge, ja, Håkon. Jeg ville også bli veldig lei meg om Hjørnet og tilgrensede herligheter var borte når jeg våknet opp. Gi kontrollmulighet til noen du stoler på.