I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Så ble det altså OL i Rio i 2016. Hurra, sier jeg!
Det ble Rio selv om Chicago hadde både Michelle og Barack Obama til stede for å tale sin sak. Mange trodde IOC delegatene ville la seg påvirke av det fatum og atdet ville vippe avstemningen i fordel Chicago.
Slik gikk det ikke, og om omtrent 7 år vil vi oppleve de første olympiske leker i Sør-Amerika. I Rio de Janeiro, som må kunne karakteriseres som en av verdelsdelens perler.
Dessverre har jeg ikke vært der selv, sev om jeg har bodd i Brasil. Det passet aldri å gjøre det. Men dit skal jeg en gang. Kanskje i 2016?
Kanskje brasilianerne gjennom OL vil skjønne for et fantastisk land de har. Kanskje de vil skjønne for en imøtekommende og tolerant kultur de har. Jeg tror kanskje de må se og oppleve omverdenens begeistring for å forstå det.
Spør du en nordmann om han er stolt av Norge vil du sannsynligvis få et ja til svar. Spør du en brasilianer om han er stolt av Brasil vil du sannsynligvis få et spørrende blikk., oppleve en relativt lang pause, og kanskje få et halvt tja til svar. I hvert fall var det min opplevelse. Det var noe så nær umulig å få dem til å si noe positivt om sitt eget land og kultur. Stilt overfor alt det fabelaktige Brasil er, var det en forunderlig opplevelse.
Derfor ble jeg glad sa Rio fikk OL, selv om det kommer til å koste masse, og selv om jeg bekymrer meg for hva som kommer til å skje med alle Rios fattige i prosessen. Rio er jo en farlig by, og det kan den ikke være om man skal arrangere OL. Det må ryddes opp, i hvert fall på fasaden. Det kan gjøre livet enda vanskeligere for noen av de i Rio som har det aller verst i utgangspunktet. Men brasilianere av alle slag og i alle klasser er utrolig flinke til å danse, feire og le uansett. Av nødvendighet, kanskje. Og idretten, først og fremst fotball, er det sosiale limet som bringer dem alle sammen.
Har du bodd i Brasil, er det ofte slik at ca. 25% av deg blir igjen der. Det er et daglig savn, spesielt i mørketiden. Dette diktet, som en venn lagde film av, er en god illustrasjon på lengselen etter Brasil når det er mørkt og kaldt i Norge.
[youtube]ZVgmjJ3njtI[/youtube]
Oversettelse av diktet mitt her. Musikken er det Tribalistas som står for. Fabelaktig gruppe!
Jeg savner folk og land og kultur og gleden de viser midt oppe i mangt og mye som er vanskelig. Fortsatt. Savnet er der hver dag. Jeg fant frem en post fra 2006 med noen av de tingene jeg savner, i tillegg til folk, natur og kultur. Det er mye. Blant annet….
Og mye, mye, mye mer. Jeg sverger, 25% av meg er i Brasil fortsatt. Og kommer sannsynligvis alltid til å være det.
Det kommer verden til å oppdage i 2016, om de ikke gjør det før.
Sukk…dette blir jo helt uimotstÃ¥elig! MÃ¥ dra dit!
Å ja. Må, må, må dra dit!
AH! Du oppsummerer så mye som er felles for oss alle som har bodd i Brasil. Savnene.. Fint dikt! 17 år siden jeg bodde i Fortaleza som utvekslingstudent. Å dra til Brasil er ett av de beste valg jeg noensinne har tatt. Det har definitivt formet meg som menneske og gitt meg mange gleder og gode stunder både der og her i Norge.
-Men, det er som du sier svært få Brasilianere som uttrykker stolthet av landet sitt (bortsett fra alle som har flyttet til Norge). De er lei av urettferdighet, korrupsjon og myndighetenes mangel på kontroll. Får håpe de klarer å bygge opp en god og stabil struktur til begge arr. Flott at endelig ett land i Sør-Amerika er vert, men spørs om ikke det er mange som vil lide av prioriteringene. Blir spennende å følge dem, og se hvordan de tar utfordringen.
Tips til en varmere vinterkveld Gilberto Gil på Rockefeller 5/11 http://rockefeller.no/rf051109.html
Ja, å reise til Brasil er virkelig et av de beste valgene jeg har gjort også. Det er en stor del av meg enda, og vil alltid være det.
Det at de ikke gir uttryll for så mye stolthet har kanskje røtter helt tilbake til kolonitiden, til militærregimer, vanstyrt økonomi og som du sier; all urettferdigheten, korrupsjonen, politiets brutalitet og troen på at alt er bedre andre steder.
Det skal bli spennende å følge dem, ja. Som alltid. Jeg leser faktisk fortsatt et daglig nyhetsbrev fra Brasil. Jeg kommer alltid alltid til å følge med på Brasil.
Gilberto Gil pÃ¥ Rockefeller? OI! Det skal jeg jammen forsøke Ã¥ fÃ¥ med meg 😀
Du gjorde ikke at jeg nÃ¥ gleder meg mindre til Ã¥ dra til Brasil til pÃ¥sken, nei. Selv om jeg dog ennÃ¥ ikke er helt sikker pÃ¥ om jeg ender opp i Rio. 🙂
Jeg tror det kommer til Ã¥ bli stort – et OL i USA??? Hva skulle være spennende ved det?
Vi gleder oss over at Brasil får vist seg litt frem.
Her er kommentarene fra et daglig nyhetsbrev jeg leser, med fokus på økonomi og finans:
Hmm.. Ser veldig fristende ut, ja. Men som den sportsidioten jeg (ikke) er, sÃ¥ fÃ¥r jeg mere lyst til Ã¥ dra pÃ¥ en annen tid enn akkurat nÃ¥r OL avholdes. 🙂
Jeg har såvidt vært i Venezuela, og det frister ikke veldig til gjentakelse. Håper Brasil er bedre! (?)
Jeg synes you Brasil er fabelaktigfantastiskfint, Ivar 🙂 Skulle gjerne bodd der lenger.
Ja, hurra for Brasil! Saa morsomt! Jeg jobber forresten med mange brasilianere og de er alle veldig glad i, og ganske stolte av, landet sitt. Og med rette!!
SÃ¥ fint Ã¥ høre, Irene 😀
Fantastiske bilder ogsaa, det glemte jeg helt aa si. Jeg har bare vaert i Brasil i ti dager men synes ogsaa det var fantastisk! Og enig i at pasjonsfruktjus, caipirinha og pão de queijo er nam nam nam!
Er det noen sjanse for at du kan flytte tilbake, i en kort periode for eksempel?
Takk skal du ha 🙂
Jeg kan kanskje flytte tilbake en gang, men det blir nok først når Tigerungen er stor.