I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Dokumentavgiften er en av de underprofilerte måtene å melke norske skatte- og avgiftsbetalere. Dokumentavgiften er en 2,5% avgift du betaler dersom du kjøper bolig, og eieformen er selveier. Den kalles ofte flytteskatten, for det er skatt på flytting det er, vel og merke flytting til en selveierbolig. Borettslagsleiligheter er fortsatt unntatt for dokumentavgift.
Denne posten er stort sett en repetisjon av en post jeg skrev i 2007. Kristin Halvorsen hadde ingen intensjoner om å fjerne den, sa hun da.
Selvsagt ikke, den innbringer jo 5 milliarder kroner i statskassen. Og på spørsmål om hvorfor det er rimelig å betale mer for å behandle dokumenter alt ettersom verdien på objektet, svarer hun at dette slett ikke er en avgift på dokumentbehandling, det er en fiskalavgift. Altså en avgift som kun er der for å skaffe Staten inntekter. Der kalte hun i hvert fall en spade for en spade.
Men så er jo det interessante spørsmålet hvorfor Staten synes det er rimelig å skaffe seg denne inntekten på selveierboliger, og ikke på borettslagsboliger. For de er jo fritatt. Opprinnelig var det sikkert et sosialt virkmiddel, borettslagene ble jo opprettet for å gi den lille mann mulighet til å kjøpe seg bolig. I dag er det imidlertid ikke noe poeng lenger. OBOS for eksempel, bygger og selger etter helt forretningsmessige prinsipper. Det er ikke noe sosialt formål igjen.
Men fortsatt har den eierformen altså unntak for dokumentavgift.
Om vi ser på den delen av boligmassen der borrettslag er relevant, det vil si de 28% eller 556.000 boligene av total boligmasse som er eide rekkehus, tomannsboliger og blokkleiligheter, så er eierformen fordelt med
53% selveier eller gjennom sameie
47% borettslag eller aksjeselskap
Og da er det altså slik at omsetning av de 53% ilegges 2,5% i avgift, mens de 47% ilegges 0 i avgift (eller noen tusenlapper i reell dokumentbehandling). Om du hadde fordelt avgiften mellom eierformene, kunne det for denne typen boliger (hus og hjem for den vanlige mann) belastes 1,25% avgift i stedet. Og i hvert fall ville straffegebyret basert på eierform ikke være der lenger. For det er jo det det er, når det er slik forskjellsbehandling.
Kristin sa, i følge Aftenposten1 at om hun gjorde noe med denne avgiften nå, ville det trolig ført til enda høyere boligpriser. Mulig det. Kanskje det er derfor prisindeksen for borettslagsboliger stiger mer enn for selveierboliger?
Du skal ikke se bort fra at det har noe med saken å gjøre, for ettersom omsetning av borettslagsboliger er 2,5% billigere, så taler det selvsagt til fordel for den eierformen.
Men slike sammenhenger er sikkert bare interessante som argument for å fylle statskassen med 2,5% av den årlige boligomsetningen. Ikke når det gjelder for fordele skattebyrden på en fornuftig måte. For det er virkelig ingen argumenter for å ikke fordele denne avgiften uavhengig av eieform.
Det har vært snakk om å redusere avgiften for førstegangsetablerere. For unge mennesker er det jo vanskelig nok i utgangspunktet og skaffe seg hus og hjem. Men selv ikke det har man klart å gjøre.
I en spørreundersøkelse gjengitt av Aftenposten viser det seg at bare 11% mener dokumentavgiften er en rettferdig skatt, og 63% mener den er urettferdig.
Jeg har spurt partiene på twitter hva de mener om dette, og hadde satt pris på svar i denne tråden.
Bra du tar opp dette. Dette er en form for skattelegging som tiden har gått fra. OK at staten trenger inntekter, men da bør det sies ærlig, og ikke gjemmes bak denne type navn som gir et slags skinn av at vi betaler for noe som koster like mye.
Og i tillegg, som du skriver, har den en slags slagside som heller ikke er lett å forstå.
Fra Høyres stortingsvalgprogram for kommende periode:
“Høyre vil redusere dokumentavgiften”.
…..sÃ¥ venter jeg spent pÃ¥ oppfølingsspørsmÃ¥let ditt:-)
Leste den, PS. Oppfølgingsspørsmål:
Hvor mye? (*bombe*)
Skal det fortsatt være skille på eierform?
frr, dette er en snodig form for skattlegging, ja. N̴ var jo Kristin Halvorsen rett p̴ sak i 2007 Рdette er kun for ̴ skaffe staten inntekter.
Fjern den. Subsidiært: Ilegg på all eiendomsomsetning, og gjør den lavere.
Du har bedt om respons på hva Høyre mener.
Vi ønsker å redusere dokumentavgiften, men lover ikke å fjerne den helt i neste periode.
Det er mange skatter og avgifter vi vil gjør noe med og vi har prioritert andre skattelettelser som å fjerne arveavgift, øke innslagspunkt for toppskatten til 500.000,-, reduksjoner i formuesskatten, øke bunnfradraget og økt vrakpant.
Det er en grense for hva vi får til , derfor lover vi reduksjoner, men ikke fjerning.
Takk for svar, Erna. Du er veldig god til Ã¥ følge opp pÃ¥ nett. Der slÃ¥r du alle 🙂
Så du oppfølgingsspørsmålene mine til Høyrebloggen? Hvor mye vil dere redusere den med? Og vil dere gjøre noe med det faktum at den ilegges bare på en eierform?
men altsÃ¥, nÃ¥ som sjefen har redegjort for prioriteringene, da trenger ikke jeg Ã¥ supplere 😀
Spøk til side. Det er vanskelig Ã¥ tallfeste dette nivÃ¥et, rett og slett fordi vi har valgt Ã¥ prioritere andre lettelser tydeligere: (som Erna skriver – fjerne formuesskatt, arvevgift, heve innslagspunkt for toppskatt til 500.000). Dermed mÃ¥ vi se pÃ¥ hva som er “igjen” nÃ¥r budsjettet skal salderes.
NÃ¥r det gjelder eierform er ikke dette berørt i stortingsvalgprogrammet. Det som jo er vesentlig er Ã¥ redusere avgiften – og ikke nødvendigvis ved Ã¥ øke avgiften til andre.
Jeg ville sagt: ja takk, begge deler. Reduser den og gjør den uavhengig av eierform. Det er en antikvarisk greie at man skal ha en avgift som bare legges på en eierform, for samme type transaksjon.
Om vi skal se pÃ¥ hva som er igjen, nÃ¥r budsjettet er saldert, sÃ¥ tipper jeg denne avgiften kommer til Ã¥ bestÃ¥ 🙂 Leste du forøvrig Øystein Sjølie pÃ¥ e24 i dag? Interessant kommentar 🙂
isk.
Enig med deg i “ole brumm” løsningen.
NÃ¥ har vi ikke sagt at den skal fjernes, men altsÃ¥ reduseres 😀
Har ikke rukket Sjølie i dag…ennÃ¥…
Ja, men jeg noterte meg at noen fornuftige folk i Buskerud foreslo fjerning 🙂
Fjerne den, subsidiært halvere den og gjøre den uavhengig av eierform.
Ville vært min plan a og plan b 🙂
jadajada – men gi oss i allefall kred for Ã¥ være ærlig pÃ¥ prioriteringene vÃ¥re, og Ã¥ ikke love mer enn vi vet vi kan holde. 😀
Jepp, kred for det 🙂
@Arbeiderpartiet svarte forøvrig: “Vi vil ogsÃ¥ neste periode fortsette med Ã¥ omfordele og gjøre skatte- og avgiftssystemet mer rettferdig.” Bittelitt ullent, synes jeg.
Selv om de også sa: @Arbeiderpartiet @Iskwew Denne perioden har vi fritatt samboere for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd.
Krf er enig: @johnandersrose @Iskwew KrF vil beholde den, men fjerne den for familier der foreldrene går fra hverandre og selger boligen til den andre forelderen.
Det var veldig lite substans i disse politikersvarene da. Jeg er helt for at det første og enkleste grepet som kan gjøres er å innføre lik dokumentavgift uansett eierform. Det vil finansiere noe sånt som halvering av prosentsatsen, og ingen behøver å bekymre seg over statsbudsjettet når det gjelder den reformen. Så kan man heller love å fjerne eller sette ned avgiften ytterligere neste valg.
Fritak for dokumentavgift ved samlivsbrudd høres selvsagt ut som et godt sosialt tiltak, men er vel kun et sosialt betinget avgiftsfritak? Innføres det er det nesten helt sikkert at noen kommer til å lage et tabloid poeng av at det åpner et smutthull for avgiftsomgåelse for dem som inngår proforma samboer- eller ekteskap.
Jeg merker meg i hvert fall ingen glødende vilje til Ã¥ gjøre noe med det, nei 😉
Helt enig i at det er et godt grep å innføre lik dokumentavgift uansett eierform. Det er en god plan B.
Det er egentlig ingen argumenter mot lik dokumentavgift, og forutsetter vi at bidraget til nasjonalbudsjettet skal være uendret så blir fordeles i det minste denne posten på flere lommebøker.
Nei, jeg synes ikke det finnes gode argumenter for å ikke gjøre den lik for alle eierformer. At de behandles ulikt er en levning fra fortiden.
Jeg tipper at man kanskje vil bli nødt til Ã¥ se dokumentavgiften i et større perspektiv – all den stund at det innrømmes at det er en fiskal avgift. Muligens vil man se en likestilling av eierformene, men noen umiddelbar fjerning har jeg liten tro pÃ¥.
Som Kåre Valebrokk påpekte om formueskatten i Aftenposten, er det tilsynelatende umulig å gjøre denne rettferdig. Se f.eks. på forskjellen i beskatning ut fra hvordan man plasserer sin formue. Plasseres den i bolig, og gjerne med litt gjeld, er situasjonen helt annerledes enn om man leier bolig, og heller putter pengene et annet sted.
Vinden blåser nok i retning av at bolig vil bli kraftigere beskattet, og da kan man spørre seg om det realistiske i at man vil fjerne en fiskal avgift fra nettopp dette området.
Sånn rent intuitivt vil jeg tro at en skjerpelse av bolig-/eiendomsbeskatningen vil favne så bredt at det ikke skal store økningen til før det klart utligner formueskatten.
Er vi inne og leker med denne typen skatter og avgifter, så tror jeg vi skal skynde oss langsomt. Det er ikke helt lett å overskue alle konsekvensene av en brå omlegging til økt boligbeskatning. Hva ville dette bety for boligprisene? Planlegger man å klippe rentefradraget? Hva ville dette bety for måten pengepolitikken føres på, all den stund at nordmenn i dag er ganske rentefølsomme pga. boligfinansieringen?
SÃ¥ jeg er litt enig i at det første skrittet kunne være Ã¥ gjøre avgiften mer rettferdig mht. eierform som første skritt. En total fjerning av avgiften tror jeg vil krasje med andre mÃ¥lsetninger – sÃ¥ som Ã¥ unngÃ¥ at skattesystemet bidrar til bobler i boligmarkedet.
Kudos til Halvorsen for å kalle en spade en spade! Jordforflytningsimplement blir litt vrient å stave for de fleste av oss, selv om det ikke er så enkelt å forveksle med et møkkaforflytningsimplement som en spade er med et møkkagreip. Sånn blir det vel bare, nå som de fleste gjenlevende aldri har tatt i et tak i fjøset.
Egentlig ville jeg bare si at jeg er enig i at å gjøre denne avgiften mer rettferdig mht. eierform ville vært et skritt i riktig retning.
Men det er nok ikke mye håp om å gjøre skatter og avgifter fullstendig rettferdig. Det er bare klin umulig!
Dette er jo en sak som dukker opp med jevne mellomrom, men så langt er det ingen politiker som har vist tegn til å ville følge opp fint snakk med noen form for forsøk på handling.
Jeg er helt enig i at avgiten bør fjernes, men misliker igrunnen at du gir Kristin – Sheriffen av Nottingham – ideen om Ã¥ ilegge den pÃ¥ borettslagsleiligheter ogsÃ¥. Det ville ikke likne henne Ã¥ spre avgiften tynt utover. Hun er mere troendes til Ã¥ beholde nivÃ¥et og ilegge avgiften pÃ¥ all boligomsetning. 🙂
Det sagt, så forstår jeg ikke bekymringen for at en fjerning av avgiften skal føre til økte boligpriser. Det er et av de ynkeligste stråargumenter jeg har hørt.
Eks.: En bolig som i dag koster noe slikt som 4 mill pluss 2,5% dokumentavgift, den har altså en reell kost på 4.1 mill. Om avgiften fjernes, så vil muligens prisen (siden det fortsatt stort sett er selgers marked her i landet) stige opp mot 4.1 mill, men neppe like mye, i hvertfall ikke mer.
Og hva så??? Den er ikke blitt noe dyrere for kjøper! Selger har hatt en liten gevinst (nei, han har ikke fått noe, han har derimot fått beholde mere av verdier som tidligere ble konfiskert/stjålet), og hva så?
Senterpartiets skattepolitikk bygger på skatt etter evne for personlige skattytere: Dess større inntekt, dess større evne til å betale skatt. Senterpartiet er for dagens dokumentavgift fordi det i dag i realiteten ikke er gevinstbeskatning av egen bolig og fritidseiendom.
Skatteendringer er etter Senterpartiets mening et bedre virkemiddel enn fjerning av dokumentavgiften for å hjelpe førstegangsetablere og folk som må bytte bolig etter samlivsbrudd. Derfor vil for eksempel Senterpartiet doble grensen for maksimalt samlet sparebeløp i Boligssparing med skattefradrag for ungdom til 300 000 kroner. Vi vil slik inspirere ungdom til å spare framfor å forbruke i denne viktige fasen av livet.
Det eksisterer fortsatt ulike regler mellom borettslagsboliger og eksempelvis selveierboliger, og Senterpartiet har ikke programfestet å oppheve skillet når det gjelder dokumentavgift mellom disse to eierformene.
Fra Venstre på twitter:
@Venstre @Iskwew Vi er ikke glad i dokumentavgiften, men har ikke prioritert å fjerne den framfor andre avgifter i programmet vårt. Bl.a. fordi vi frykter at en fjerning av dok.avg. kommer mellomleddene til gode heller enn huskjøperne.
IvarE: Jeg klapper. Det eksemplet ditt var et klargjørende element. 🙂
Nye toner fra Kristin Halvorsen via Twitter?
@SVparti @Iskwew Positive til å fjerne dokumentavgiften, men dyrt (5,8 mrd). Vi har senket den for tomtefestere + fjernet for overf. mellom samboere.
Jeg beklager slapp oppfølging av dette ganske interessante kommentarfeltet – men influensa (enten det r svinetypen eller en annen type) gjør et hjernen tildels er som en bolle med grøt.
Til Milton og IvarE: er dere på twitter?
IvarE:
Selger er i neste øyeblikk kjøper. Ekstragevinsten på 100.000 kroner blir videreført til neste bolig. Med beskjedne 60 % belåning øker kjøpekraften med 250.000 kroner.
Å fjerne dokumentavgiften gir isolert sett høyere boligpriser ettersom etterspørselssiden styrkes direkte gjennom skatteletten og indirekte gjennom belåningsfaktoren.
Hvis å fjerne dokumentavgiften ikke øker boligprisene, vil heller ikke en dobling av avgiften isolert sett redusere boligprisene? Jo, en endring i nivået på dokumentavgiften gir en varig engangseffekt på boligprisene.
@Sebastian:
Nei. Fundamentalt feil.
Totalsummen kjøper må skaffe tilveie (enten det er via egenkapital eller lån er den samme. Det påvirker IKKE totalprisen på bolig.
@iskwew:
Nope. 🙂
@iskwew:
For øvrig riktig god bedring!
Takk, Ivar 🙂 Bra du kjører debatt!
(Twitter er morsomt, altså)
IvarE:
Totalsummen kjøper har til rådighet etter å ha solgt boligen sin øker. Enig eller uenig?
Totalsummen kjøper har til rådighet påvirker boligprisene. Enig eller uenig?
Mener du samtidig boligprisene ikke påvirkes dersom dokumentavgiften økes 2,5 prosentpoeng i den andre retningen? Eller hva med dokumentavgift på hhv. 10 %, 20 % eller 100 %?
@Sebastian:
Ja, selgers totale kjøpekraft har økt marginalt. Og det kan h*n videreføre til neste bolig.
Og ja, hvis vi alle var styrtrike og hadde ubegrenset betalingsevne, så ville boliger generelt sett ha kostet enda mye mere. Men du kan ikke derfra slutte at en marginalt økt kjøpekraft medfører spiraliserende boligpriser. I såfall ville borettslagsleiligheter vært tidenes boble.
Selvfølgelig ville en voldom avgift ha ødelagt folk flests kjøpekraft i en slik grad at ingen noensinne kjøpte bolig. Men det rettferdiggjør da ikke dagens avgift, og heller ikke den diskriminerende praksisen med skille mellom selveier og borettslag! Og det gir heller ingen grunn til å tro at fjerningen av en etter forholdene liten og veldig skjevt fordelt avgift vil ha innflytelse på boligprisene. Som nevnt over: I såfall skulle prisen på borettslagsleiligheter stige i det uendelige.
Jeg skal innrømme at argumentet ditt kan holde vann forutsatt at 6 viktige premisser er tilfredsstilt:
1) Den som har solgt sin bolig og er i ferd med å kjøpe ny benytter alltid all tilgjengelig kjøpekraft på boligen. H*n vurderer ikke engang å benytte den økte kjøpekraften til bedre mat, hobby, 3 flasker vin, ny vaskemaskin, ferie, sparing og nedbetaling, treningsstudio eller annet.
2) Den som har solgt sin bolig og er i ferd med å kjøpe ny vurderer ikke å gå opp et hakk i størrelse eller standard. H*n vil ha en bolig av en predefinert standard som h*n nå kan betale litt mere for.
3) Interessen for en bolig av en gitt beliggenhet og standard er konstant, uansett pris.
4) Bankene / låneinstitusjonene vurderer låne/finansieringssøknader kun ut fra kjøpesum og er fullstendig uinteresserte i låntagers evne til å betale tilbake pengene.
5) Låntager er også fullstendig uinteressert i om h*n har evne til å betale tilbake.
6) Alle bolig-kjøpere har selv nettopp vært bolig-selgere og har dermed tilsvarende økt kjøpekraft.
Selv om vi nordmenn bruker forholdsvis mere på bolig enn de fleste andre, og selv om bankene til tider har vært slepphendte og låntagerne dessverre ikke alltid er i stand til å regne selv, så er ikke disse premissene oppfylt, og i det minste ikke for flertallet, samtidig. Spesielt 2), 3) og 6) vil aldri slå til!
Jeg har ikke dratt slutningen om spiraliserende boligpriser. Det er din feilaktige tolkning av hva jeg har skrevet.
For å sitere meg selv:
en endring i nivået på dokumentavgiften gir en varig engangseffekt på boligprisene
Stikkordet er nivåendring. Illustrert med en annen faktor: Lav rente (konstant nivå) gir isolert sett uendrede boligpriser. Lavere rente (nivåendring) gir isolert sett høyere boligpriser.
På bakgrunn av dette er det uriktig å frakoble fjerning av dokumentavgiften fra boligprisene.
Hvor stor er effekten? Vel, i likhet med andre faktorer som påvirker boligmarkedet, er det spørsmålet ekstremt vanskelig å besvare.
@Sebastian:
For å si det på en annen måte:
Jeg skal gi deg rett i at der er en teoretisk mulighet for at den økte kjøpekraft medfører økte boligpriser, men:
En marginal økning av kjøpekraften hos en forsvinnende liten andel av befolkningen (den andel som til enhver tid er i prosessen “salg av selveier – kjøp av et eller annet, selveier eller annet”) vil være sÃ¥ ubetydelig at den ikke engang er mÃ¥lbar. Et ordinært lønnsoppgjør har uendelig mye større effekt.
🙂
Jeg klarer ikke helt å følge dere i svingene her, men det er jo slik at dersom etterspørselen etter boliger øker i det avgiften fjernes, så vil vel tilbudet også øke. Det er jo ikke statisk. Dermed vil det finnes en ny likevektspris, som neppe er løftet like mye som verdien av fjerningen av dokumentavgiften. Med mindre man mener at normale markedsmekanismer ikke fungerer i boligmarkedet i det hele tatt?
Følger deg ikke helt, isk.
Men det er jo mulig jeg har misforstått noe her.
Endring i tilbud og etterspørsel påvirker prisnivået, ja, men hvorfor skulle en fjerning av avgiften medføre økt etterspørsel eller økt tilbud? Den enkelte kjøper (1. ledd her) opplever jo liten eller ingen endring (2,5 til 0% reduksjon) i den sum h*n må betale, vel og merke for en på forhånd gitt bolig. Og jeg tviler sterkt på at du finner selgere som plutselig bestemmer seg for å selge fordi de nå sitter igjen med opp mot 4.1 mill istf. 4 mill. Selger (kjøper i 2. ledd) har marginalt (0% til 2,5%) mere å handle for, penger h*n kan velge å benytte til bolig (betale mer eller endre standardkrav), men ikke nødvendigvis noe h*n gjør. Og den samme opp og ned-justeringen forplanter seg i alle ledd utover.
Noen kjøpere vil vinne litt, andre vil komme ut som før. Det samme gjelder for selgerne. Og uansett gjelder det kun en ørliten del av befolkningen som har fått marginalt økt kjøpekraft i en kort periode.
Jeg påstår fortsatt at jeg ikke ser hvorfor en fjerning av avgiften skal påvirke boligprisene målbart.
Med fare for Ã¥ gi Kristin ideer, sÃ¥ kunne hun dersom hun var bekymret for boligprisene fjerne rentefradraget. Siden folk flest (de som kan regne selv eller har banken til Ã¥ regne for seg 🙂 ) regner inn fradraget nÃ¥r de skal avgjøre hvor mye de kan lÃ¥ne, sÃ¥ ville en fjerning av fradraget medføre ganske dramatisk generell senkning av boligprisene for alle. Og med lavere lÃ¥n følger lavere totalkostnader. Men for symmetriens skyld mÃ¥tte hun jo da ogsÃ¥ fjerne beskatning av renteinntekter, og det tar seg jo ikke ut for en rød finansminister. Selv om det over tid ville vært til beste for alle. 🙂
Dersom en bolig blir 2,5% billigere å kjøpe, så vil muligens etterspørselen øke. Økt etterspørsel fører gjerne til økt tilbud. Altså initielt går prisen litt opp, men så øker tilbudet til man finner nytt likevektsleie, og det er sannsynligvis ikke langt over utgangsnivået.
Vi er altsÃ¥ helt enige om at effekten blir marginal. Jeg forsøkte meg med et tilleggsargument 🙂
IvarE:
Kjøpekraften økes hos alle nåværende boligeiere på bekostning av fremtidige boligeiere. I går ble det lagt frem prisstatistikk som viste boligprisoppgang for forrige måned. Prisstigningen gjelder ikke kun hos den forsvinnende lille andelen av befolkningen, som solgte boligen sin i august.
Iskwew:
Poenget mitt er kun at endring i dokumentavgiften påvirker boligprisene. Om effekten av å fjerne avgiften er marginal? Det blir et definisjonsspørsmål. Størrelsen på boligmarkedet gjør at selv en endring på en promille utgjør et milliardbeløp.
Ulike former for dokumentavgift i forbindelse med boligkjøp er en utbredt praksis. Som tiltak for å støtte vaklende boligmarkeder under finanskrisen, har for eksempel Australia og Storbritannia redusert dokumentavgiften. Dette blir likevel verdiløse anekdotiske bevis for personer som tilbakeviser tilsvarende logikk fra finansdepartementet i Norge.
@Sebastian:
Og???
Vel, Nei! Kjøpekraften økes ikke hos alle nÃ¥værende boligeiere. Den gjelder kun selveier-boliger. Det er det som er kjernen i problemet. Og ikke pÃ¥ bekostning av fremtidige boligeiere. (ref. over) Og hva i hule h…… har en observert mÃ¥nedsendring NÃ… med temaet Ã¥ gjøre?
Og om den uansett definisjon HELT marginale endringen totalt sett utgjør et milliardbeløp, så hva så??? Den er uansett ikke engang målbar! Absolutt ALLE andre faktorer som påvirker boligmarkedet vil ha en helt ubeskrivelig større effekt. Både opp og ned. Er du ærlig interessert i en reduksjon av boligprisene så gå imot generelle tillegg ved neste lønnsoppgjør (igjen: ref. over).
Og hva i all verden har “utbredt praksis” med saken Ã¥ gjøre? Ikke at dine pÃ¥stander om “utbredt praksis” dermed aksepteres. Som du selv sier: “Verdiløse og anekdotiske”.
IvarE:
Endring av dokumentavgiften påvirker boligprisene er mitt standpunkt. Et standpunkt du kaller fundamentalt feil.