I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Italienerfrøkenen, altså. Hun klarte å sette seg fast i et tre igjen i går kveld.
Italienerfrøkenen er en veldig lettskremt pus. Hun liker ikke andre katter enn Herkules, og dersom en av de andre freser til henne ute, så løper hun så fort hun bare kan, og noen ganger ender det i et tre. Rimelig høyt oppe i et tre. Der blir hun så sittende og mjaue fortvilet på hjelp. Så fortvilet som bare hun kan. Hun har en egen evne til å bruke gråtemjauingen, som for å understreke at hun er en fin frøken i stor nød.
Tigerungen og jeg holdt pÃ¥ og rydde sammen crocket’en ved 21:30 tiden da vi hørte noe fælslig skriking fra oppe i skogen. Tigerungen løp alt han klarte for Ã¥ se hva som skjedde, og ganske riktig, høyt oppe i et tre befant Italienerfrøkenen seg. Omtrent 7 meter oppe, skulle det senere vise seg. Selvsagt ikke i et tre det er mulig for mennesker Ã¥ klatre i pÃ¥ noe vis.
(Bildet er ikke fra i går, men en gang hun hadde kontroll på tre-klatringen)
Tigerungen gråt og jeg lokket.
“Komme da, vesla!”
“Mjaaaaaooouuuuuu!”
“Kooooomme da, vesla!”
“Mjaaaaooouuuuuoooo!”
“Kooooomme da, vessssla!”
“Mjaaaaooouuuuuoooouuuu!”
Lokking og Tigerunge-gråt virket slett ikke. Jeg måtte inn og hente sko, og da jeg kom ut igjen hadde Herkules tatt saken i egne klør og var på vei opp i treet. Han skulle minsanten redde pusesøster fra den nødssituasjonen hun hadde satt seg i. Dermed hadde jeg ikke bare en, men to katter høyt oppe i treet.
(Heller ikke fra i går)
“Vi mÃ¥ ringe til brannbilen!!”, mente Tigerungen, som var i ferd med Ã¥ bli rimelig fortvilet over at han hadde to katter høyt oppe i et tre.
“Vi mÃ¥ prøve Ã¥ fÃ¥ dem ned selv”, sa fornuftige jeg, “brannvesenet har det kanskje travelt pÃ¥ lørdag kveld.”
“Jammen hvordan?”
“Vi mÃ¥ se om vi finner en stige, og sÃ¥ klatrer jeg opp….”
Det er katteeieren sin, tenker jeg! En handlingens kattemamma, som ganske riktig fant en stige i kjelleren til sameiet. En 5 meter lang stige. O fryd. O SKREKK. Den skulle jeg altså klatre opp på? Okay. Så skulle jeg vel det, da. Ikke helt på hjemmebane, for å si det mildt.
Stigen rakk ikke helt opp til den mjauende Italienerfrøkenen. Men, mens Tigerungen og en nabo holdt stigen, klatret jeg opp.
“NÃ¥ har jeg to katter OG mamma oppe i treet”, kommenterte Tigerungen langt der nede fra. “Ikke dett ned, da, mamma!”
Den kan du si, det, tenkte jeg, der jeg sto og strakk meg etter Italienerfrøkenen, som så ut som om hun vekslet mellom lettelse og skrekk. Først måtte jeg imidlertid få ned den svarte og hvite ridderen som også var oppe i treet, Rett nok ikke like høyt oppe som Italienerfrøkenen. Det var nemlig temmelig vanskelig å klatre helt opp dit. Herkules fikk jeg ganske lett ned.
Så opp igjen. Strakk meg så langt jeg kunne, mens jeg klamret meg til treet med den andre armen, og fikk tak i Italienerfrøkenen. Hun knurret/ulte noe fryktelig da jeg fikk henne en gren ned. Dette var skikkelig skummelt!! Ja, det kunne hun knurre om, hun som til og med har 9 liv. Eller 7 er det vel hun har, hun falt ned fra Juliets veranda to ganger mens hun bodde der som kattunge. Jeg vil uansett anta at hun ville klart seg bedre enn meg.
Vi tok en pause. Så tok jeg tak i henne igjen. Hun knurret, ulte som om det var like før hun skulle dø, og så klatret jeg ned med en hånd på stigen og Italienerfrøkenen under den andre armen. Hun stakk til skogs da vi var på bakken, og det måtte nok en gang lokking og luring til for å få henne med inn.
Siden har hun vært inne. Strengt tatt tør hun ikke være uten selv om hun vil. Så kanskje hun skal få være det? Jeg var ikke begeistret for den klatreturen, altså. Selv om både Tigerungen og jeg var ganske stolte av meg etterpå. Ganske fornøyd var vel Italienerfrøkenen også, i hvert fall strøk hunansiktet mot kinnet mitt og slikket meg på nesen. Noen som i like stor grad kan skyldes at hun fikk boksemat da vi var vel i hus, selvsagt.
Så altså; jeg vet fortsatt ikke noe om hvor kjekke brannmenn vi har i Bærum. Det er jo litt ergelig, men det er velig kjekt å klare å ordne opp selv.
Og Italienerfrøkenen? Hun spiste, sov, spiste litt til og sov mer. Og har ikke nærmet seg utgangsdøren siden. Det er like greit, synes jeg.
Jeg er imponert over Tigermamma! Det er dama si det! 😀
😀
Sier du først a – stige – mÃ¥ du si b – klatre. Tenke etterpÃ¥!
Flinke kattemamma, snille kattemamma.
Da vår egen kvinnelige Fofo var liten besluttet praktiske Gubbe at siden vi bodde midt ute i naturen kunne frk Fofo like gjerne lære seg å klatre ned trestammer først som sist.
Hun ble tidlig løftet langt opp, – og sÃ¥ pÃ¥ en slags vis fysisk geleidet slik at hun forsto at om man skal ned fra et tre mÃ¥ det bli med halen ned og hodet opp – da gÃ¥r det bra, – sakte men sikkert.
Siden frk Fofo godt likte Ã¥ gÃ¥ tur med oss, og vi hadde en liten militæranlegning med gneldrende hundevakt like i nærheten – og frk F ikke likte hunder, men fór opp nærmste furutre, – sÃ¥ kom den tidlige nedklatre-treningen godt til nytte.
Jeg forsår at det er for sent i Italienerfrøkenens liv å lære seg slike ferdighet.
Men om det skulle komme en ny liten kattunge til heimen, – da kan det være lurt Ã¥ starte nedklatretrening veldig, veldig tidlig, slik at ikke kattemamma mÃ¥ ty til lange stiger og sveve i livsfare.
Det var en veldig god ide med tidlig trening på å klatre ned me halen først. Skulle ønske Italienerfrøkenen hadde lært det, men det toget er vel gått, ja.
Den lille mannen, derimot, han klarer det meste. Tror det har å gjøre med at han er garvet utepus, i motsetning til Frøkna, som må lokkes og lures og blir skremt av det meste.
Humre.
sikkert fin mosjon for alle impliserte 🙂
Mosjon jeg helst skulle ha sluppet!
Du altså, neste gang ringer du brannvesenet hører du?? La de brave brannmenn som tross alt er trent til å gjøre dette ta seg av slikt istedenfor å sette liv og helse på spill. Ser streng på Iskwew
Ponin!! 😀
Jepp, jeg bør gjøre det neste gang, det har du helt rett i.
Og så kan du nyte synet av barske brannmenn som yter hjelp og omsorg. Ekstrabonus!
Det planlegges visstnok brannstasjon i omrÃ¥det der jeg bor, og alle beboende kvinner med utsikt til den mulige tomten for dette, ser visstnok fram til Ã¥ slappe av pÃ¥ terassen med et kaldt glass, mens de ser pÃ¥ brannmenn i trening… 😛
Jeg mÃ¥ innrømme at vi har en noe mer hard tilnærming til katt-i-tre-problemet hos oss: har han klatret opp fÃ¥r han sitte der til han kommer ned… Første gangen vÃ¥r forrige katt var ute om natta satt han 6m opp i ei bjørk om morgenen… Han kom ned etter 2 timer med jevnlig Ã¥pning av verandadøra og lokking. 😀
Dessuten bør ikke du sette ditt ene liv pÃ¥ spill for en lat katt med altfor mange intakte klør og 7 liv Ã¥ ta av…
Skikkelig drama, altsÃ¥! 😯
Jeg er veldig imponert over stigeklatringen din, det er sikkert ikke helt enkelt å holde på en katt samtidig som du skal klatre ned stigen. Flott jobba!
(Men om det skjer igjen… sjekk ut dette med de kjekke brannmennene, da?)
Der vi bodde da jeg var liten var det et HØYT bjørketre pÃ¥ gressplenen som katta satte seg fast i gang pÃ¥ gang. Det endte opp med at mamma fikk en gutt i nabolaget til Ã¥ klatre opp ganske høyt og sette pÃ¥ en sÃ¥nn hundekrage (sÃ¥nn som de fÃ¥r hos vetrinæren) sÃ¥ kom i alle fall ikke katta høyere enn den! Men det hjelper jo ikke hvis det er forskjellige trær hver gang…
tb, det er litt som den berømte Coca cola light break reklamen, ja. Mange kjente seg igjen i den 😉
smgj, Tigerungen var i ferd med Ã¥ gÃ¥ opp i limingen. Det ville vært verre, kom jeg til. Han hadde neppe beholdt vettet med Pusefrøken oppe i treet hele natten… krisetilstander, altsÃ¥.
Ikke enkelt nei, Lothiane. Vettskremte katter har det med Ã¥ bruke de vÃ¥pnene de har 😯
(Jepp, sjekke ut kjekke brannmenn om det skjer igjen!)
Det var et kult triks, Frøkna! Men her er det for mange trær, og det var et annet hun satte seg fast i forrige gang 😐
Tøffingen du! Ikke rart du og Tigerungen er stolt av deg!
Jeg er minst like imponert over at Italienerfrøken ikke satte 16 klør i deg! Mine er ekstremt snille puser. De sitter gjerne på benken til dyrlegen og tar tannstein uten bedøvelse. Men de gjør et soleklart unntak for høydemanøvreringer. Da bruker deg gjerne klørne alt de kan for å holde seg fast i matmamsen. Og matmamsen holder til gjengjeld på å falle ned fordi hun plutselig får et uimotståelig behov for å vifte rundt seg som om hun er inne i en sverm med veps.
Et triks for slike redningsaksjoner er at du tar et bur eller en kurv med lokk i et laaangt tau med deg opp. Når du kommer opp til Italienerfrøken, trer du buret/kurven over en gren, sikrer den så den ikke kan droppe fort før du holder i tauet igjen, og så får du pus inn i buret/kurven og lukker så hun ikke kan rømme ut i løse luften på vei ned. Og så heiser du eller Tigerungen eller naboen pus trygt ned mens DU kan ha begge hendene på stigen.
Et annet triks er at du tar en lang, stødig plank. På den skrur du fast små planker på tvers med visse mellomrom, så det blir som en liten trapp. Øverst sager du en bue i planken så den hviler godt på en trestamme, eller du setter på to kroker så du kan slippe den over en gren.
Lek gjerne litt med pusene og planken, så de kjenner den igjen når de ser den neste gang. Så setter du planken ved siden av stigen.
Og nÃ¥r Italienerfrøken klatrer opp i et tre neste gang, henter du planken og to iskrem, Og sÃ¥ setter du planken sÃ¥ den nÃ¥r opp ved siden av Italienerfrøken i en myyyye mindre bratt vinkel enn treet. Pass pÃ¥ at den stÃ¥r skikkelig støtt for puser er ikke glad i planker som vakler. SÃ¥ setter du og Tigerungen dere ned og nyter en is mens dere venter pÃ¥ at Italienerfrøken skal finne ut at frøkner kan klatre ned planker som ikke er sÃ¥ bratte som trær…
Det er imidlertid en ulempe ved disse metodene. Det er mindre sannsynlig at du trenger lekre brannmenn som kommer og redder puser…
Hva med Ã¥ sende brev til brannstasjonen med følgende tekst: “Jeg har nÃ¥ sikret Italienerfrøken sÃ¥ mye at jeg dessverre ikke trenger deres tjeneste til Ã¥ hente henne ned fra et tre. SÃ¥ for Ã¥ kompensere for at dere gÃ¥r glipp av denne øvelsen – inviterer jeg dere herved pÃ¥ middag i min ringe bolig. Hvis dere vil kan dere bære Italienerfrøken litt rundt omkring, sÃ¥ dere ikke gÃ¥r glipp av opplevelsen helt og holdent.
PS – Hvis dere vil kan dere ogsÃ¥ bære meg, Tigerungen eller Herkules litt rundt omkring. Det er helt ok, altsÃ¥.”
Klem!
Tøffe kvinner redder sin egen katt! og ser på kjekke brannmenn likevel. Sånn det skal være!
Fikk bare plutselig sånn lyst til å si takk for bloggen din igjen. Jeg leser ikke så mange blogger nå, en fire, fem rimelig fast, og din er en av dem. En av dem jeg stadig vekk opplever at jeg lærer noe av, en av dem som stadig vekk får meg til å smile, av og til le, og av og til bli litt rørt, en av dem som stadig vekk får meg til å tenke noen tanker som er litt nye, og det gjør godt.
Takk, og fortsatt god sommer!
Takk for gode tips, Kari! Det med bur/kurv og ikke minst klatreplanke er en veldig god ide. Selv om jeg ikke helt ser for meg hvordan jeg skulle få plassert den fra gren til gren.
Snodig at hun ikke klorte, ja. Jeg tror hun skjønte at jeg ville hjelpe, og lot det bli med dyyyyp knurring fra så langt nede i brystet at det nesten hørtes ut som uling.
Selvsagt ser vi på kjekke brannmenn og andre menn selv om vi redder katten, tb! Og tusen takk for hyggelige ord, de forgylles og gjemmes på til dager da ting går litt trått. Og takk selv for at du leser og kommenterer. Det er slike som deg som gjør at skrivelysten er der, selv om dagene er for travle til å få skrevet mye.
Og Kari, ideen med brev og invitasjon til brannstasjonen er veldig god 😀