I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Aftenposten kan i dag fortelle at jenter som gikk i barnehage på 70-tallet, har høyere lønn enn jenter som ikke gjorde det. Høyere lønn har de fordi de har utdannet seg i større grad.
Generelt viser resultatene at det kan være en sammenheng mellom det å gå i barnehage og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til at barna som gikk i barnehage i dag har bedre betalte jobber enn de som ikke gjorde det.
Legg merke til at det stÃ¥r “kan være en sammenheng“. Det tror jeg er riktig, for uten Ã¥ ha sett selve rapporten vil jeg tro dette har med foreldrenes utdanningsnivÃ¥ Ã¥ gjøre, mer enn barnehager i seg selv. For hvem var det som sendte barna sine først i barnehage? Jo de med høyest utdannelse og kvinner med stort ønske om Ã¥ være i arbeidslivet. Det illusereres godt av det bildet Aftenposten bruker i artikkelen; et bilde av kvinner i 8.mars-tog. Disse kvinnene var neppe de med lav utdannelse i utgangspunktet.
Basert pÃ¥ det jeg har lest om undersøkelsen tror jeg det Ã¥ bastant si at det er en sammenheng mellom barnehager og lønn senere i livet ikke er en sannhet. Det kan være en sammenheng, men det kan være en samvariasjon og ikke en Ã¥rsak. Mest sannsynlig er det det. Om teorien holder bør vi dessuten snart se en utjevning av kvinners og menns lønn – siden de aller fleste har gÃ¥tt i barnehager i hvert fall fra 90-tallet.Â
Og det illustrerer at følgende bastante uttalelse fra Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk, neppe holder vann:
Det er klart at barn som har gått i barnehage vil klare seg bedre i skolen enn andre. Det norske utdanningssystemet har vektlagt den kulturen som starter i barnehagen. Stakkars de barna som skal inn i skolen i dag uten å ha gått i barnehage. Barn i barnehage opplever økt sosialisering.
Meg bekjent er dette ikke klart. Det finnes undersøkelser som indikerer dette. Og grunnen til økt sosialisering er at barn som ikke går i barnehage ikke har barn å sosialiseres med rundt seg, snarere enn barnehagene i seg selv. Alle de andre barna går i barnehage. Akkurat som de fleste barn uansett er på SFO til de går ut av 4.klasse; de andre barna er der. Det er ingen å leke med hjemme.
Tross alt ble vi rimelig sosialiserte pÃ¥ 60-tallet ogsÃ¥. Det var alltid barn Ã¥ leke med. Det er det ikke lenger – alle er i barnehage, pÃ¥ SFO eller i organisert aktivitet.
SÃ¥ om det er “Stakkars de barna som skal inn i skolen i dag uten Ã¥ ha gÃ¥tt i barnehage“, som høyskolelektoren hevder, sÃ¥ vil jeg tro det skyldes det faktum at de fleste barn er i barnehage, snarere enn barnehager i seg selv. Spesielt ettersom det i barnehagebyggingen har vært fokusert pÃ¥ kvantitet og ikke kvalitet. Ikke alle barnehagetilbud er like gode. Men det er der ungene er, og det er der de blir sosialiserte.
Akkurat som det sannsynligvis er mors og fars utdanningsnivå som betyr mest for den utdanning og den lønnen barnehagebarna på 70-tallet har i dag. Ikke barnehagen i seg selv. Særlig ettersom vi vet at det norske utdanningssystemet bidrar mye mindre til sosial mobilitet enn vi liker å tenke på.
Å ha høyt utdannende foreldre er fortsatt det som bidrar mest.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Jeg har veldig vanskelig for å se for meg at man går ut med resultater fra en slik undersøkelse uten at det er korrigert for foreldrenes utdanningsnivå. Det er så standard at jeg gikk ut fra at journalistene eller forskerne ikke fant det verdt å nevne.
Jeg ville holdt det for mer sannsynlig at mors holdninger til utdanning for jenter (fordi hun har vært blant dem som har valgt utdanning og arbeidsliv foran å være hjemme med barn) slo positivt ut for barnehagejentenes valg senere i livet. Men det er vanskeligere å måle, vil jeg tro.
Vi får tro de har gjort det, Saccarina, men neimen om jeg er sikker. Jeg har sett undersøkelser fra meritert hold der man ikke har gjort det.
At holdningene til jenter og utdanning blant de foreldrene som sendte barn i barnehage på 70-tallet er viktig, det tror jeg helt sikkert.
Det er som Saccarina sier, en selvfølge å kontrollere for slike observerbare forhold som foreldrenes utdanning og økonomi.
Studien det henvises til er en kausalitetsstudie. Du kan lese om den på side 443 og utover i fordelingsutvalgets rapport. http://www.regjeringen.no/pages/2185274/PDFS/NOU200920090010000DDDPDFS.pdf
Denne linken fikk jeg fra ondekvinner på Twitter.
http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/rege/article3098166.ece
Det ser ut til at studien har tatt høyde for utdanningsforskjeller hos foreldrene. Det var oppmuntrende 🙂
Det var bra, ja! En forbilledlig metodegjennomgang var det også. Jeg skal lese denne undersøkelsen når den kommer.
Jeg har prøvd å legge igjen kommentarer her tidligere, men ser ikke ut til at jeg når igjennom.
Lite hjertesukk: Jeg merker jeg blir litt trist av hvordan denne forskningen misforstås og avskrives på twitter og blogger. Et lite google-søk kunne oppklart så mye. Dette er veldig sofistikert forskning av høy kvalitet der det er kontrollert for det som er observarbare forhold. Man kan lese om det på s. 443 i fordelingsutvalget. Det er det også en gjennomgang av forskningen på effekter av barnehage. http://www.regjeringen.no/pages/2185274/PDFS/NOU200920090010000DDDPDFS.pdf
Spamfilteret hadde spist kommentarene dine. Fisket opp nå.
Jeg skrev basert på avisartikler, og det er jo skummelt, for de opplyser ikke om sånt, de skriver jo hele artikler i overskrifter. Ispedd kommentarer fra høyskolelektorer (muligens tatt ut av sin sammenheng) som ikke bidrar til folkeopplysning.
Og jeg har ikke f̴tt lest forskningen i detalj Рdette er mest en kommentar p̴ det som sto i avisen.
Personlig har jeg mest tro pÃ¥ det Ã¥ være mye sammen med andre – barn (i hovedsak) og voksne, som en god forberedelse til skolen, og dermed blir barnehagen en god institusjon for Ã¥ forebygge et lykkelig og vellykket opphold pÃ¥ skolen :). Pedagogisk læring i barnehagen er jeg ikke kjempeimponert over sÃ¥ langt.
PS: Føler av og til at jeg burde ha tulla mer hjemme fra barnehagen, men det er rimelig slitsomt med to tette (under 1 1/2 år mellom) rundt seg hele tiden, og tulla er en håndfull i seg (snart to år og høyt og lavt hele tiden). Heldigvis trives hun veldig godt i barnehagen.
Ondekvinner: Lite hjertesukk tilbake til deg fra «smartass tvitrer», som angivelig avskriver «veldig sofistikert forskning av høy kvalitet». Jeg har selvfølgelig ikke avskrevet forskningen som sådan, det ville vært større tullball enn jeg er kababel til.
Jeg avfeide en viss forskningsformidling. En Aftenpostenartikkel som rett og slett forkynner at barn som gikk i barnehage på 70-tallet har høyere lønn enn sine medsøstre med annen barnepass. «Tid i barnehage bidrar også til mindre lønnsforskjell mellom kjønnene i voksen alder, mener forskere».
Her er bilde av barnehageforkjempere (fra 70-tallet?) under overskriften «Barnehagebarn tjener mer». Kort og kjekt – og naivt, spør du meg:
«Generelt viser resultatene at det kan
være en sammenheng mellom det å gå i barnehage
og det å utdanne seg lenger. Dette har ført til
at barna som gikk i barnehage i dag har bedre
betalte jobber enn de som ikke gjorde det».
Det hele virket pÃ¥ meg – slik det var fremstilt i avisen – som et bestillingsverk fra en politisk fløy. Jeg er hjertens enig med denne fløyen, men kan aldri bli sÃ¥ enig at jeg ikke ser det jeg ser.
Du har gitt mer bakgrunnsinfo. I sentrum av saken har vi et politisk utvalg, nedsatt av dagens regjering, med et beundringsverdig mandat: Utrede og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller. Det er dette utvalgets rapport, skjønner jeg, som er kilde for Aftenpostens artikkel.
Jeg antar at det fulgte med en pressemelding da rapporten ble sendt journalistene. Kanskje også en henvisning til en artikkel skrevet av et medlem i utvalget, amanuensis Mari Rege.
Den har en overskrift som ikke akkurat demper følelsen av politisk utspill: «Gi gratis barnehage og avskaff kontantstøtten». Hun argumenterer for at dette
«vil gjøre barns barnehagedeltagelse
mindre avhengig av familiebakgrunn.
Spesielt vil tiltakene kunne sikre at
de barna som vil ha størst utbytte av
å gå i barnehage, får gå i barnehage.
På denne måten vil barn i større grad
ha samme læringsgrunnlag ved skolestart,
og likere muligheter til å lykkes i
utdanningsløpet og i arbeidslivet.
Dette vil på lang sikt bidra til å
redusere forskjellene i inntekt og
levekår i samfunnet.»
Og det er sikkert sant. Jeg er helt med.
Og det er sikkert alldeles utmerket å få kartlagt de «kausale langtidseffektene av universelle tiltak» for barn i barnehagealder. For all del. Man er da ikke sånn dumming at man ikke skjønner det.
Men så vidt jeg kan se har Reges (prisverdige) kampsak ikke fabelaktig overveldende forankring i f.eks. forskningen som du henviser til på s 443 i (den foreløpige] utvalgsrapporten. For der sies det tvert i mot at
«Man kan imidlertid stille spørsmål ved
om resultatene er overførbare til dagens
situasjon i Norge, der barnehagedekningen
er langt høyere enn den var for 30 år siden».
Dessuten:
«På den andre siden bør man være forsiktig
med å konkludere at de positive effektene
for 3-6 åringer er overførbare til virkningen
av barnehage blant yngre barn, der alternativet
i større grad kan være foreldreomsorg
istedenfor uformelt barnepass».
Se det, det var jo litt kjelkete, kanskje. Med tanke på å forskningsforankre politiske utspill.
Coltringus: Poenget mitt er ene og alene at det ser ut til at utbyggingen av bhg. på 70-tallet er årsaken til lønnsforskjeller og andre forskjeller mellom voksne som var barn da. Jeg reagerte på alle som så eplekjekt ytret at dette er da bare fordi de foreldrene som valgte barnehage til barna sine på 70-tallet var spesielt ressurssterke. Nei, det var ikke det, sier jeg. Ikke utfra denne forskningen.
Jeg synes da man skal stille like høye krav til bloggere som til journalister. Mitt ideal er at man skal bli litt klokere av å lese en bloggkommentar. Ikke like forvirra som før.
Ondekvinner: Jeg kan gÃ¥ med pÃ¥ at det «det ser ut til» at …osv. Men ikke at det er sterkt underbygd, enn si dokumentert, i det materialet jeg har sett (de to artiklene + foreløpig utvalgsrapport); kfr. motforestillingene som ble reist av «kvinnekongen».
Så jeg ser liten grunn til at du skal hisse deg opp over kommentarer til en journalists formidling av forskningsresultater, bare fordi du føler sterkt for nevnte forskning.
Ellers vil jeg nevne at det jo er en sånn passe vakker forsommerkveld, da -.
Da datteren min var fem Ã¥r og gikk i barnehage (1978-82)var det med nød og neppe vi fikk henne inn der. Vi mÃ¥tte gripe til alt vi hadde av argumenter for Ã¥ fÃ¥ plass. En dag da hun sto og hang bak meg i møkkete kjeledress mens jeg kjørte henne hjem i en like møkkete Renault4, sa hun plutselig med tynn stemme: – Hvor lenge er det til at du og pappa skal skilles?
Og så gråt hun.
Det viste seg at faren og moren til lille Line skulle gÃ¥ fra hverandre og det hadde de snakket om i barnehagen den dagen. Datteren min hadde telt inni seg og kommet til at nÃ¥ var det bare hun selv og Espen igjen som ikke hadde skilte foreldre. Hun kunne jo ikke vite at det var sÃ¥ trangt om barnehageplasser den gangen og i vÃ¥rt strøk at nesten bare aleneforeldre kom inn … første leksjon hun fikk i hvordan lese statistikk!
🙂
Jeg gikk ikke i barnehage. Hvor retter jeg erstatningssøksmålet?
Ondekvinner, om man skal stille like store krav til bloggere som til journalister, så er jeg redd noen må betale oss for det. Siden den arbeidsgiveren som betaler får det meste av arbeidsinnsatsen. og døgnet fortsatt bare har 24 timer.
Jeg er ellers enig med Coltringus i at “det ser ut til”, men jeg har ikke sett undersøkelsen. Den er meg bekjent ikke offentliggjort enda, i sin helhet.
På den annen side har jeg vel ikke tid til å lese den når den er det heller.
Jeg er dessuten temmelig sikker på at det er andre faktorer enn barnehage som har spilt en rolle her. Holdninger, for eksempel. De er det vanskelig å ta høyde for i slike undersøkelser. Og interessant nok er jo lønnsforskjellene mellom kvinner og menn rimelig stabile over tid, selv om snart alle barn går i barnehage. Hvorfor det, om nå barnehager er en magisk pille?
Kjersti, det var interessant. Det var nok mange som fikk plass på spesielle vilkår, ja. Vi får tro de har kontrollert for det, men som sagt, jeg vet ikke.
Milton, jeg gikk heller ikke i barnehage. Skal vi gå til gruppesøksmål mot Kongen?
Jeg husker du for en god stund tilbake tok opp en undersøkelse med faktorer som påvirket hvor flinke barn ble på skolen- Mange bøker i hjemmet, høyt utdannet mor og mor over en viss alder mener jeg var tre av faktorene som gjorde sjansen for å gjøre det bra på skolen bedre (og gjør man det nogenlunde bra, er vel sjansen for å trives desto bedre også forhøyet).
Hehe, du husker jammen godt! Det var denne posten.
Jeg burde sikkert linket til selve paperet. Det finnes her. http://www.ssb.no/publikasjoner/DP/pdf/dp582.pdf
For interesserte kan jeg virkelig anbefale metode-delen. Det er en virkelig interessant måte å måle effekt av en reform på. Det fiffige er jo at utbyggingen av barnehager utgjør et naturlig eksperiment. De kan sammenligne både barn før og etter utbyggingen og mellom kommuner med stor eller liten utbygging. Det betyr også at man kan kontrollere for familie-spesifikke forhold, ettersom man kan se på barn fra samme familie født før og etter utbyggingen.
For ordens skyld så er paperet lagt ut også her:
http://www.oekonomi.uio.no/forskning/seminars/torsdag-v09/havnes.pdf
Ser ut som grundig arbeid, men popularisering og formidling er vanskelig. Nå har jeg bare skummet gjennom rapporten i full fart, men i en samfunnspolitisk debatt burde det nok gis rom for å diskutere begrepet barnehage. Både hvor mye forskjellig som kan komme inn i dette begrepet, og hvilke faktorer som kan slå beina under de positive effektene.
Det er dessuten interessant å vite hvor store utslagene er, og da må selve rapporten leses.
Jeg tror det er en overforenkling å tro at bare man har alle i barnehager, så vil de ha det flott, tjene best og leve lenge i landet.
Og som sagt, lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ser altså ikke ut til å bli borte.
Det jeg lurer på er om en konsekvens av erfaringene fra denne rapporten er at foreldre er uegnet som eh *foreldre*?? Alle (barn) skal med (i barnehagen).
Neida, PS, noen må jo oppbevare dem mens barnehagen er stengt. muligens kan det delegeres til foreldrene.
Christian Beck har en interessant kommentar til undersøkelsen hos Are slettan:
Blant annet sier han:
Da er det vel barnehagene “i seg selv”. Ett av hovedpoengene med barenhage er Ã¥ bringe barn sammen i et trygt miljø. Dette kunne man fÃ¥ til med enklere løsninger, men det forhindrer ikke at sosialiseringen er en effekt av barnehagen. Men som alltid kommer det an pÃ¥ hva som vile vært alternativet.
Nå er det langt flere barnehageplasser og folk har generelt mye høyere lønn enn på 70-tallet. Men en sammenheng her skal man være forsiktig med å antyde.
Det springende spørsmÃ¥let er om “Send barna dine i barnehagen fordi de har godt av det” er riktig. Jeg vil si slett ikke utebtinget, men overveiende er det riktig, helt uavhengig a undersøkelsen.
Det undersøkelsen sier er vel mer det at i alle fall ikke er noen ulempe, men hensyn på karreiere senere i livet. Og det er også en viktig observasjon.
Milton, i svaret sitt sier en av forfatterne at de nettopp har kontrollert for dette. Det betyr ikke at svaret er barnehager, likevel. Det kan være holdninger blant de som sendte barn i barnehage tidlig, for eksempel. Selv om forskerne altså hevder at det er barnehager.
Nei, det er det ikke, Knut. Da ville du forutsette at barn ikke kan bringes sammen i trygge miljøer andre steder enn i barnehager. Man ble sosialisert selv før barnehagene.
Poenget er vel nettopp at du fÃ¥r mye mer sosialisering ved Ã¥ gÃ¥ i barnehagen alle hverdager, enn det man ellers fÃ¥r- Til tross for at mye kan tilrettelegges pÃ¥ annet vis, ville det mÃ¥tte innebære en form for samling som ville nærme seg ”barnehageformen” for Ã¥ innebære like bra/mye sosialisering.
NÃ¥ er jeg muligens bÃ¥de slem og lite vitenskapelig nÃ¥r jeg innrømmer at jeg ikke har lest alt for grundig gjennom hverken kommentarene før meg eller grunnlaget for undersøkelsen, men jeg ble igrunnen (om mulig) enda mere skeptisk enn Isk da jeg leste at forskrene hadde korrigert for, som de sier om enn med bittelittegranne andre ord, “utdannelsesnivÃ¥, som de antok hadde den største innvirkningen pÃ¥ fremtidig lønnsnivÃ¥”.
Har de da korrigert for generelt utdannelsesnivå over tid, relatert til familienes status og mødrenes status over tid, eller har de kun korrigert for generelt utdannelsesnivå? Og i tilfelle hvordan?
Og videre sier de rett ut at de har utelatt statistikk fra enkelte urbane eller tettbygde strøk. Av korrigeringsmessige årsaker. (Igjen min språkføring).
Min skepsis bunner da i: “Hvorfor gjorde de det?” “Fordi det var hensiksmessig for gjeldende oppdrag? Vi snakker tross alt om oppdragsforskning her?”
Ser at jeg reiser flere og kanskje irrelevante problemstillinger her, men Isk’s spørsmÃ¥l er fortsatt like relevant: Er dette snakk om kausalitet eller er det samvariasjon?
Jeg kan ikke (ut fra avisen) se at forskerens svar sier noe mere om hvor valid resultatene egentlig er.
Jepp, Elle, sånn er det. Alle barn er i barnehagen. Det er ingen å leke med. Og på ettermiddager/helger er de i organiserte aktiviteter.
Jeg har ikke svarene, Ivar, da måtte jeg eventuelt dykke ned i rapporten, og det har jeg ikke tid til. Ikke vet jeg hvor store utslagene er heller, eller for hvor mange. Det som er sikkert er at det er mye du ikke kan dekke med tallanalyse. Softe variable som holdninger dekker du vanskelig med mindre du gjør dybdeintervjuer.
Det de mener å ha vist, klart, er at det er en sammenheng mellom barnehager og utdanning. Men for hvem? Og er det overførbart? Sannsynligvis vil effekten være enda sterkere i dag, men det kommer av at alle barn er i barnehage, og er du ikke det, mister du den aller viktigste sosiale arenaen for barn. Sånn sett blir det en selvoppfyllende profeti.
Det jeg reagerer på, enten det nå er pressen, oppdragsgiverne eller andre som synder, er at resultatene fremstilles med et fravær av ydmykhet.
Ville det ikke vært en fin verden dersom man f.eks. kunne kjøpe en markedsanalyse som var like bombesikker?
Dette er nok ønskede resultater for mange, derav fraværet av ydmykhet, kanskje? Det betyr imidlertid ikke at resultatene ikke er valide. Men jeg kjenner at jeg er skeptisk, fortsatt. Jeg tror nemlig dette er en kompleks materie.
Det slår meg at i denne debatten så hopper man muligens bukk over hensikten med barnehage.
“Det er bra for barn Ã¥ være i barnehage” – hevdes det.
En vesentlig begrunnelse for full barnehageutbygging er ikke første og fremst/bare (velg det som passer) at det er bra for barn Ã¥ være der, men fordi det da bli lettere for kvinner Ã¥ komme ut i jobb. Mao et likestillingsbegrunnet “tiltak”. At mor ikke lenger *mÃ¥* være hjemme for Ã¥ passe barn; gjør at hun kan delta i arbeidslivet.
Så kan man undres på om det er viktig å underbygge at barn *har det bedre i barnehage* for at mor (og far) ikke skal få dårlig sammvittighet.
Dette er kanskje satt litt på spissen, men jeg tror dette også fortjener litt refleksjon. Selv om det kan oppleves å være litt ugreit.
Utgangspunktet er jo at kvinner ønsket seg ut i arbeidslivet. Det har en likestillingsbegrunnelse, selvsagt, og i tillegg er det veldig samfunnsøkonomisk lønnsomt (stor arbeidsstyrke – flere tilgjengelige hender til verdiskapning). Ref min tidligere trÃ¥d om likestilling i U-land.
SÃ¥ grunnen til at sÃ¥ mange barn er i barnehage har bÃ¥de en likestillingsbegrunnelse og en samfunnsøkonomisk begrunnelse (som det vel ikke snakkes like høyt om). Dette faktum har gitt en politisk styrt utbygging av barnehager. Og jeg tror “barnehage er bra for barn” blir en selvoppfyllende profeti nÃ¥ for tiden – rett og slett fordi alle barn er i barnehage. NÃ¥ for tiden tror jeg barn har det best i barnehage – ettersom det ellers knapt nok er en unge Ã¥ leke med.
Om det objektivt sett er slik, uansett, strides de lærde. Spesielt når det gjelder små barn. Altså de som er yngre enn de barna denne undersøkelsen gjelder.
Og nÃ¥ har trÃ¥den hos Slettan gÃ¥tt seg ferdig, og diskusjonen ble bra – om enn muligens fortsatt noe høytflyvende for den som ikke har lest rapporten – og heller ikke kommer til Ã¥ lese den.
Jepp, det ble en interessant debatt borte hos Slettan.