Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Ja, fotballen tar for stor plass

I gÃ¥r hadde Puls et interessant program om fotball som barneidrett. Per Egil MjÃ¥vatn fra NTNU mener fotballen tar for sto plass i barnas liv, og at det gÃ¥r pÃ¥ bekostning av deltakelse i andre idretter. For egen til vil jeg legge til “det meste annet”.

Tigerungen begynte pÃ¥ fotball i Ã¥r. Og det tar den tiden man har til rÃ¥dighet, med mindre han skal slutte Ã¥ gjøre lekser og med mindre vi skal kutte ut alt annet sosialt. For fotball er minst trening en gang i uken (i Tigerungens tilfelle er det mulig Ã¥ trene 3 ganger i uken, men det er “frivillig”), kamp en dag i uken fra mai til september, og cup’er en rekke helger. Det har for eksempel betydd at det blir veldig vanskelig Ã¥ kombinere med judotrening, siden det er de samme dagene.

Når Karen Espelandlund fra fotballforbundet freidig hevder at dersom ungene ikke spiller fotball så ville de ikke vært aktive i det hele tatt, så er det feil. Men fotballen tar så mye tid at det ikke blir tid og rom til andre aktiviteter, som f.eks. judo. Samtidig vet man at barn som driver med variert aktivtet mens de er små, har større sannsynlighet for å bli aktive voksne. Dermed er konklusjonen at ja, fotballen tar for stor plass. I tillegg bidrar den til at ingen unger er ute og leker eller spiller fotball på løkka Det har de ikke tid til. Dermed er det slik at alle MÅ være med på fotball, hvis ikke er de utenfor det eneste virkelige møtepunktet for barn i løpet av uken.

Frafallet i fotball er stort. Mens “alle” spiller fotball mens de gÃ¥r pÃ¥ barneskolen, gjør betydelig færre det nÃ¥r de blir 13-14-15 Ã¥r. Rett og slett fordi alle de som tror de skal bli proffe fotballspillere i en alder av 9 Ã¥r, i den alderen har funnet ut av de jo ikke kommer til Ã¥ bli det. Og siden de ikke har kunnet drive med andre idretter, til det tar fotball for mye tid, sÃ¥ begynner de heller ikke med det nÃ¥r de er 15.

Idretten blir fort seriøs. Altså man skal prestere. Jeg mener derfor at den organiserte idretten ikke kommer til å redde folkehelsa, som de selv hevder i festtaler og når de ber om mer penger. Til det er det for prestasjons- og konkurranseorientert. Spesielt lite konstruktivt er det i helseperspektiv når idretter som fotballen tar så stor plass at den fortrenger andre idretter, som f.eks. judo i vårt tilfelle. Jeg tror personlig judo ligger mer for Tigerungen enn fotball, men fotball er (på dette stadiet) morsomt, og dessuten er du sosialt ekskludert dersom du ikke er med. Så fotball må, i hvert fall gutter, være med på. Hva konsekvensen av det blir om 3-4 år, gjenstår å se, men jeg tror Mjåvatn har rett:

Fotballen er seg ikke bevisst ansvaret for folkehelsa.

Barn som liker fotball vil selvsagt gjerne spille fotball 4 dager i uken, samt cup’er i helgene. Men det vil mÃ¥tte gÃ¥ ut over andre aktiviteter, tide og krefter strekker ikke til. Jeg mener det burde gÃ¥ ut direktiver fra fotballforbundet til klubbene om at barn pÃ¥ 9-10 Ã¥r ikke fÃ¥r lov til Ã¥ bruke 4 dager i uken pÃ¥ fotball og en tredjedel av helgene i sommerhalvÃ¥ret. En trening og en kamp i uken fÃ¥r holde. For det er slik at selv om man sier sÃ¥ fint at det er “frivillig” med mer trening, sÃ¥ er det ikke nødvendigvis sÃ¥nn i praksis.

Ellers blir det den eneste aktiviteten veldig fort. Og når man finner ut at man ikke kommer til å bli proff fotballspiller likevel, er det for mange for sent å begynne med andre ting. Barna har allerede blitt for ensidige. Det er ingen tjent med.  Og selv om det er sosialt nødvendig for barn å spille fotball, for det er det, så er det ikke slik at et nødvendigvis er den beste aktiviteten for alle barn.  Men de har ikke tid til annet, og dermed står de på bar bakke når presset om prestasjoner øker etter noen år og de ikke har det så gøy lenger.

Som Mjåvatn sier:

Fotballen sluker hele den norske ungeflokken og spytter den ut igjen. 

Det bidrar ikke til bedre folkehelse.

Nå skal jeg skrive mail til judoklubben og si at Tigerungen neppe har trent nok i vår til å kunne gradere. Han hr nemlig spilt fotball.  Jeg får spørre om han greit kan begynne på igjen til høsten.  For judo er veldig god trening, allsidig og med læring av disiplin og respekt for andre som bonus.  Jeg vil gjerne at han skal fortsette.

Tagged With: , ,

21 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Morten says:

    Som ivrig fotballspiller er jeg kanskje inhabil, men her må jeg si meg veldig uenig. Jeg var så heldig at mine foreldre var aktive innen idrett, så jeg har fått idrett inn med blodet. Men, da jeg var rundt 10 år var det fotball stort sett syv dager i uken, og flere ganger per dag (hvert friminutt, storefri, hver ettermiddag samt organisert trening to ganger i uken). I tillegg var det langrennscuprenn hver uke om vinteren, handballtrening, svømmetrening og til og med en liten periode med sjakk. Og det var også boksen går, tennis, alpint, lekser og tid til annet skøy.

    Så trening tre ganger i uken høres fryktelg lite ute for meg. Det skulle jo i alle fall gi god plass til alt mulig annet, judo inkludert.

  2. Iskwew says:

    PÃ¥ seg selv kjenner man ingen andre, Morten 🙂

    Mange har ikke denne opplevelsen, for alle har ikke samme energinivå eller tid, ressurser og interesse tilgjengelig. Det er grunnen til at veldig mange faller av. Og det er det som er problematisert i programmet. Ikke at noen er som deg og synes veldig mye er veldig bra.

    Det er nemlig ikke der de største utfordringene ligger, når det gjelder idrett som virkemiddel i forebyggende helsearbeide. Det ligger i frafallet. Som delvis skyldes at man bruker veldig mye tid på fotball, og dessuten at det blir for konkurransepreget for tidlig.

  3. Morten says:

    Sant nok 🙂

    Jeg har ikke sett programmet, og har heller ikke noe kunnskap eller erfaring med helsearbeid, så kan ikke si noe om det.

    Det var mest tidsaspektet jeg tenkte pÃ¥. Jeg tror ikke problemet er at det er for mye for ungene med tre ganger fotball i uken, men det blir kanskje for mye for foreldrene om de velger Ã¥ organisere og Ã¥ kjøre ungene rundt til alle aktiviteter. Jeg fikk min første sykkel da jeg var 6, og etter det var det stort sett bare nÃ¥r jeg mÃ¥tte ha med meg ski at jeg ble kjørt. Men det er kanskje resultatet av Ã¥ vokse opp ute i periferien, aka Mo i Rana 🙂

    Mine unger er snart 2 og 4, så jeg får vel se selv om noen år hvordan det går med deres aktiviteter. Får kjøpe dem en Macbook før idretten tar dem.

  4. Iskwew says:

    Heller en Macbook enn sprit, vaffal, Morten 😀

    Jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det ligger tildels store utfordringer for meg som forelder i dette, han har bare en forelder som mÃ¥ gjøre alt, og jeg har en jobb som krever sin kvinne ogsÃ¥. Dessuten har jeg ikke bil 😯 Av den grunn er han flinkere enn mange til Ã¥ ta bussen selv eller gdit han skal. Fortsatt er jeg ikke klar for Ã¥ sende ham alene pÃ¥ sykkel, han har ikke god nok trafikkforstÃ¥else, synes jeg.

    Men hovedproblemet medm foppall er at den tar stort rom, og begrenser andre aktiviteter. Tigerungen er slik laget at han ikke har like høyt energinivå, og liker dessuten godt å pusle med sitt. Han trenger mye søvn, og har en god del lekser. Tiden strekker ikke til, selv om jeg strekker meg som en strikk. Skolen må prioriteres.

    Og slik er det nok en del barn som har det. Jeg tror en del barn er med på fotball ikke av glødende interesse, men fordi du er sosialt lost om du ikke er med på fotball. Da er det viktig å sørge for at de dyrker andre interesser også, f.eks. judo i vårt tilfelle. Spesielt ettersom det er mindre fotball i vinterhalvåret. Jeg tror bredde i interesser er viktig når de er så små.

    Programmet var interessant, se det om du har tid.

  5. HÃ¥kon says:

    Forelderaspektet er nok viktig. Jeg har noen venner med nærmiljø hvor flere familier deler på kjøring til og fra trening, og da blir det enklere med barn som skal på trening og konkurranse i ett kjør. På den annen side er det bare tull at en enkelt idrett skal ta all tid før man er blitt litt eldre.

  6. Trili says:

    Jeg er faktisk helt enig, selv om jeg er en fotballgal (og idrettsgal) mor som engasjerer meg i fotballen til eldstemann.

    NÃ¥r jeg tenker tilbake pÃ¥ meg selv sÃ¥ var jeg ogsÃ¥ (som Morten) en som fikk med meg hÃ¥ndball (3-4 gngr per uke), svømming, ski, friidrett og korps (!!). MEN – da var jeg 13-15 Ã¥r – og styrte det meste selv(dette er noe jeg mÃ¥ fortelle meg selv jevnlig, da jeg ikke helt klarer Ã¥ avstemme med alderen til ungene det er snakk om).

    Da jeg var 9-10 var det håndball 1 gang i uken, tror jeg. Mengdene satte ikke inn før jeg begynte på ungdomsskolen, og selv da behøvde jeg ikke velge (det var riktig nok dager med 3 treninger og lekser til sent på kvelden, men det gikk da rundt).

    Jeg synes som deg at mengdetreningen begynner altfor tidlig, og det hindrer varierte aktiviteter, spilling pÃ¥ løkka og andre aktiviteter. I tillegg er det som de sier et “must” for guttene Ã¥ være med rent sosialt sett, selv om det er Ã¥penbart at det er mange som ikke syns det er spesielt gøy. Foreløpig har vi heldigvis bare 1 trening i uka+1 kamp + 2-3 cuper. Vinteren er verre; ski, innebandy og vinterfotball 🙂

  7. IvarE says:

    How very, very true ❗

  8. Goodwill says:

    Jeg er i hovedsak enig alt som sies her. Fotballen tar altfor mye tid for tidlig. Barn og ungdom trenger tid til uorganisert lek og trening, og de trenger å drive med allsidige aktiviteter. Gjerne flere idretter, slik Morten beskriver at han gjorde.

    Jeg var ogsÃ¥ en slik, men den gangen, pÃ¥ 70-tallet, var det aldri snakk om mer enn én trening i uka pr aktivitet, ikke konkurranser hver helg, og ikke minst – vi hadde bare én tv-kanal og ikkeno’ internett. Dermed var hverdagene romsligere og enklere.

    Idag er det annerledes, og slik fotballen turer fram nå med alt sitt resultatjag fra første spark, helårsfotball fra 6-7 årsalder, så kveler den alt annet. Alle andre idretter lider under fotballens elefantsyke.

  9. Iskwew says:

    Man kan ordne seg sÃ¥ ting blir enklere, HÃ¥kon. Men hovedproblemet bestÃ¥r – det sluker for mye tilgjengelig tid.

    Trili, jeg tror både lek og varierte aktiviteter er veldig viktig. Men unger er i liten grad ute og leker. De er nemlig på fotball-trening. Der må du dermed være enten du er interessert eller ikke.

    I gÃ¥r var det kamp i øs-pøs regn. Det var veldig høyt tempo i kampen, og det andre laget var veldig mye bedre enn Tigerungens. Ungene var slitne og frustrerte. Men man skal telle mÃ¥l (20-7 🙂 ) og det var en ganske desillusjonert gjeng som sto der i regnværet. Men heldigvis var lederne flinke til Ã¥ pepp-snakke. Jeg ser imidlertid for meg at det at det er sÃ¥ fokus pÃ¥ kamper (en gang i uken + cup’er) er av de tingene som bidrar til at de mister lysten etter hvert.

    Ivar 😉

    Goodwill, “fotballens elefantsyke” er temmelig spot on, altsÃ¥. Jeg tror muligheten til Ã¥ drive allsidig aktivitet er veldig viktig, for ikke alle passer best med fotballsko, og dermed kan de ende med Ã¥ ikke finne noe de liker. Det handler om Ã¥ prøve mye forskjellig, tror jeg. Hvem vet hva som passer før man har prøvd?

  10. Goodwill says:

    En helt annen sak er at et barn eller en ungdom som virkelig ønsker å bli god i idrett uansett trenger å drive allsidig i de tidlige årene. De trenger å drive med ulike aktiviteter, gjerne flere idretter. Derfor er det så uheldig at fotballen har blitt helårsidrett allerede fra første stund. De trenger pause, og de trenger å gjøre noe annet om vinteren!

  11. tb says:

    Det kanskje verste er at fotballen, som du peker pÃ¥, er sÃ¥ sosialt ekskluderende; de som av en eller annen grunn ikke liker fotball, er pr def raringer i ungeflokken, de som ikke hører med og som dermed ofte ogsÃ¥ faller utenfor de sosiale nettverkene. Det er bare fotball som teller. Fotballen har fÃ¥tt lov til Ã¥ bli sÃ¥ totalt dominerende, ogsÃ¥ som uteaktivitet i skoletida, at alt annet fortrenges. Og sÃ¥ kommer motepresset; det koster nÃ¥r man skal likne pÃ¥ Beckaham i alt.. 😉

    Og det er jo foreldrene som er drivkraften i mange tilfeller; jeg har sjøl sittet og hørt fedre diskutere hvordan deres sønner raskest mulig kunne bli proffspillere. Siden sønnene da var 6 år, trodde jeg at de fleipa, og ble med på fleipen. DET ble jo ikke godt mottatt, jeg oppdaget at de var dødsens alvorlige. Den ene hadde til og med skiftet skolekrets for sin førsteklassing, fordi de satsa så mye mer på fotballen i den kretsen mine barn går/gikk..

    Karen heter forresten EspeLUND, og er ei hyggelig jente (men med den naturlig eyrkesskaden at hun har problemer med å se noe som helst uten tykke fotballbriller? ;-))

  12. Iskwew says:

    Ja, jeg tror det er slik at de som blir veldig ode, også gjerne har drevet med ulike aktiviteter som barn og unge, Goodwill. For mye tid brukt på en aktivitet må nødvendigvis begrense mulighetene til å dyrke brede interesser.

    Jepp, tb, det er sosialt ekskluderende å ikke være med. Du kan selvsagt si at det ikke er fotballene skyld, men det er fotballen som organiserer det slik at en så stor del av ungenes fritid brukes opp. Selv fritiden i løpet av skoledagen brukes opp.

    Jeg tror du har helt rett i at mange foreldre også mister hodet og fornuften. JEG skjønner godt at du trodde de fleipet, men det gjorde de sikkert ikke.

    EspeLUND er det ja! Korrigert.

    Muligens er det noen høyere opp i idretten som bør ta tak. Dette er en sak for Norges idrettsforbund, tror jeg.

  13. Trili says:

    Iskwew: det var det jeg egentlig mente, men ser jeg ble litt oppglødd i sprÃ¥ket over Ã¥ fÃ¥ fram min egen idrettskarriere, sÃ¥ poenget ble borte 🙂

    Jeg hadde faktisk i min naivitet trodd at her i Oslo med sÃ¥ mye aktiviteter og tilbud at man kunne tillate seg Ã¥ velge litt forskjellig – og ha litt ulike interesser, men NEI. Fotball er et MUST. Utrolig merkelig, egentlig. Jeg kjenner foreldre som mer eller mindre “presser” barna sine (som egentlig ikke er sÃ¥ glade i fotball) til Ã¥ være med pÃ¥ fotballen fordi “alle andre er der”. Trist,og det bidrar til Ã¥ forsterke problemet. I tillegg til at aktivitetsnivÃ¥et er alt for høyt og seriøsiteten kommer inn for tidlig; det gjelder ikke bare fotball. Vi er ogsÃ¥ med pÃ¥ langrenn og der er det ogsÃ¥ trening 2 ganger i uken (ut Ã¥p tur til dit det mÃ¥tte være snø). Ikke mye rom for spontane aktiviteter, ro og fred, lekser og fri lek da.

  14. HÃ¥kon says:

    Dette er en sak for Norges idrettsforbund, tror jeg.

    Du har nok rett i det: Idrettens Barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

    For å sitere et par viktge utsagn:

    • Bestemmelsene er absolutte regler som skal overholdes, etterleves og hÃ¥ndheves i idretten.
    • Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene.
    • Barn har rett til Ã¥ velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter, de vil delta i – og bestemmer selv hvor mye de vil trene.

    SÃ¥ var det bare Ã¥ fÃ¥ lagene til Ã¥ leve opp til disse reglene da. 😉

  15. HÃ¥kon says:

    (mulig stilsettet ditt ikke takler lister, eller sÃ¥ er det wp-oppsettet ditt som vasker bort taggingen min 😯 )

  16. Hydra says:

    Eg har tre ungar som alle er engasjert i fotball og i musikk, og eg synest begge deler legg opp til at ein skal “satse” frÃ¥ veldig ung alder, og helst ikkje drive med sÃ¥ mykje anna. Sjetteklassingen har tre fotballtreningar og ein kamp i veka, det seier seg sjølv at det tek mykje tid.

  17. Iskwew says:

    Neida, Trili, det kan man ikke, det er fotball som gjelder. Jeg er enig i at det er snodig at det ikke er rom for flere valg, men det er det ikke. Å trene judo er noe man bare kan gjøre om man har tid mellom alle fotballøktene. Og ja, det er mange foreldre som er overentusiastiske, og presser for egen regning.

    Barn har ikke tid til Ã¥ leke lenger 🙁 Jeg skrev forresten om den organiserte generasjonen for en stund siden. Hvordan det egentlig kommer til Ã¥ gÃ¥ med dem, er ikke godt Ã¥ si.

    Det der er fint sagt, ja, HÃ¥kon. Men i praksis fungerer ikke det der 🙄

    Hydra, om det er både fotball og musikk så er det veldig travelt, ja. De sier at korpsene faktisk er travlere enn fotballen, og det sier i grunn en del.

  18. HÃ¥kon says:

    Nei, i praksis ser det ut til at ivrige trenere gjør hva de vil. ( 🙄 indeed )

    På den annen side er disse bestemmelsene et veldig greit verktøy som fornuftige foreldre kan bruke i diskusjoner med klubbene/lagene og for den sak skyld i diskusjoner med de foreldre hvor engasjementet tipper over i feil retning.

    Først og fremst bør alle vite at disse bestemmelsene finnes. 🙂

  19. Iskwew says:

    Ja, de er det. Jeg synes kanskje også fotballforbundet kunne gjøre et poeng av dem.

    Uansett, det er bare å gjøre så godt man kan for å bevare gleden og gi plass til leken.

  20. Milton says:

    Fotball er en sosialistsport! Bare se
    http://blog.american.com/?p=16158 og
    http://www.americanthinker.com/2010/06/soccer_the_perfect_socialist_s.html
    (linker lånt fra Tiram på Twitter).

    Se på offside-regelen: Med en gang en spiller er i ferd med å få til noe, skal han stanses. Eller offsidefella: Forsvaret trekker seg frem mens de skriker til dommeren og peker: Se! Han er dyktig! Han er effektiv! Det er forbudt!

    • Iskwew says:

      Godt poeng! Kanskje derfor jeg ikke har klart å lære meg den regelen før Tigerungen har mast og forklart i ett år? Det er en kjip, kjip regel.

Top