Fotball er en risikosport, men russen er grei

Denne helgen har Tigerungen og jeg vært på landet hos mormor for å feire 17.mai.  Det ble en ganske begivenhetsrik lørdag av det.

Ved 6-tiden gikk Tigerungen ut for å spille fotball med noen nabogutter.  Halv åtte kom han gråtende inn igjen med en lillefinger som var veldig hoven og sto i en vinkel som ikke så helt normal ut. Han hadde falt og fingeren var blitt bøyd bakover. Dermed var det av gårde på legevakten.  Han mente fingeren måtte røntges, for den kunne være brukket.

Siden vi var på landet, var det et stykke til nærmeste røntgen-apparat.  Nærmere bestemt 43 km på Kongsvinger.  Dermed bar det avgårde i drosje i retning Kongsvinger sykehus.  Med en sliten Tigerunge som sovnet i baksetet, mens jeg satt og studerte landskapet.  Det rike, vakre kulturlandskapet, men velholdte gårder som ligger mer eller mindre mektige langs veien. Jeg synes det er et vakkert landskap.  Og jeg husker at det var da besøkende brasilianere kjørte gjennom det samme kulturlandskapet at de virkelig skjønte at Norge er et rikt land.  Alle husene var så velholdte, nymalte og fine.

Men etter hvert var vi pÃ¥ Kongsvinger, og i løpet av 15 minutter var hÃ¥nden røntget og vi gikk ned til mottagelsen.  Der sluttet ting Ã¥ gÃ¥ fort.  Der gikk det veldig sakte.  Det var et par andre der.  En dame i rullestol med tommelen ut av ledd, som hadde ventet i sier og skriver 5 – fem – timer.  En ungjente som hadde mulig brudd i armen etter Ã¥ ha fÃ¥tt en hest over seg, som hadde ventet i 2 timer.  Tigerungen og jeg ble enige om at dersom han skulle anskaffe et eventuelt brudd en gang senere, sÃ¥ var det greit Ã¥ gjøre sÃ¥nt i nærheten av Volvat.

Køen begynte etter til slutt å bevege seg, og etter to timer kom vi inn.  Da var klokka 23:00.  Vakthavende lege så ikke noe brudd, muligens en brist, som uansett ikke var så stor.  Så ble Tigerungen teipet opp og vi kunne reise hjem.

Vi hadde gÃ¥tt glipp av hele MGP – for pÃ¥ TV’en i mottagelsen pÃ¥ Kongsvinger Sykehus hadde debare TV2 av en eller annen grunn.  Tigerungen fikk imidlertid sett en del fotball, og det var jo han fornøyd med.  Dessuten fikk vi med oss (den ikke veldig spennende, men gledelige!) avstemningen i drosjen hjem igjen.  Og seiersfremføringen av “Fairytale” da vi kom hjem rett før midnatt.  Tigerungen synes det var storveis, og sloknet ganske sÃ¥ fornøyd etter hvert.

I dag har vi gjort søttende mai-ting.  Spesielt fornøyd var Tigerungen med russen på landet, i år som i fjor.  Russen på landet minner ikke om den noe outrerte stormannsgalskapen vi har her i lokalmiljøet.  De var blide, hadde laget et morsomt tog, kjørte ikke sinnsykt store busser med lydanlegg til to millioner, og delte rundhåndet ut russekort til ivrige unger med og uten to fingre på høyre hånd teipet sammen.  Tigerungen klarte å samle 100 kort omtrent, og det syntes han var storveis.

Russen på landet kjører til og med traktor, med dertil hørende elg på lasteplanet.  Tigerungen var lettere sjokkert over at elgen ikke hadde underbukse under drakten, men det var vel det mest sjokkerende russen på landet fant på, det vi så.  De har sikkert vært på fylla de med, men det er i fornuftigere former, tror jeg.

Alt i alt ble det en trivelig søttende mai-helg, Tigerungen vant til og med på lodd (Tok vi mange? Ja, det gjorde vi) og fikk 2 bilderammer og en liten manne-lommebok til å ha kredittkort i.  Jeg mente jeg kunne få låne den, men nei; den skal han spare til han blir voksen og får kredittkort selv.  Oh well, han skal jammen få betale regningene selv og da.

Nå sover han, og snart kommer vel Alexander den tredje hjem fra Moskva.  Tipper det er et par stykker på Gardermoen.  Der skulle gjerne Tigerungen vært også, men i stedet sover han som en engel med de sammenteipede fingrene sine.  Han skal gå med dem slik i en uke, så tenker jeg han er klar for nye fotballskader.

Fotball er tross alt en risikosport.  Men en veldig sosial sÃ¥dan.  Vi fÃ¥r ta skadene ettersom de kommer 😉