Skriver ikke hun, tar jeg over

Mor skriver nesten ingen ting lenger.  Enten har hun ikke tid, eller sÃ¥ har hun ikke hjerne¹ eller sÃ¥ blir hun syk, ligger pÃ¥ sofaen og sover hele dagen, mens katter og Tigerungen mÃ¥ ta ansvar for alt selv.

Ikke skriver hun om Skipskatta fra Molde, som ser ut til å ha forsøkt å fiske en større fisk enn han har utstyr til å hale i land.  Akkurat nå i hvert fall.  Penepusen fra beste vest, som visstnok bestemmer ting her i landet, ble litt mer grinete enn Skipskatta hadde trodd, så hvem som får fisken er ikke godt å si.  Penepusen er ikke så begeistret for å bli lurt, det har vi sett før.  Selv ikke av franske forfinede katter med nydelig aksent og upåklagelige manerer.  Men lurer de ham, blir han potte sur, nesten uansett.

For ikke å snakke om den illsinte katta fra Hedmark, som Penepusen skyver foran seg.  Hun ble ikke bare sur, hun ble fresende sinna.  Penepusen liker ikke å vise at han er en katt en gang, han kan liksom ikke frese skikkelig.  Men Hedmarks-katta har vært ute en vinterdag før, selv om hun vel neppe skjønte hva som skjedde, før den gemene hop, også kalt markedet, fortalte henne at hun burde være skikkelig grinete.  Finansrasekattene nede ved børsen gjør litt annet enn å drikke champagne fra sølvskåler likevel. Regne kan de, det skal de ha.  De skjønte kjapt at Skipskatta forsøkte å stikke til sjøs med en skikkelig feit sei.

Sånt blir det kattaslagsmål av. Slike liker ikke jeg, altså.  Og katteinstinktene mine sier meg at det ikke er over enda, kanskje er dette bare en hvilepause for å samle krefter på hvert sitt hjørne av huset.

Nei, jeg liker ikke slagsmål. Jeg hadde en fryktelig opplevelse her om dagen.  Mor skriver ikke om det heller.  Det er jo vår og av en eller annen mystisk grunn, vil jeg ut, selv om jeg vet fra i fjor at det er skummelt.  Jeg har ikke Pondus til å passe på meg lenger.  Jeg hadde litt håp om at den nye lille pelsdotten som mor fikk i hus kunne ha vaktkatt-potensial, men han er ganske liten enda, og ikke like tøff.  Så hva skjedde?  Mens mor og Tigerungen var opptatt med å v aske sykler kom den store svarte djevelkatta som Pondus pleide å redde meg fra.  I en faderlig fart, og jeg endte opp under nærmeste bil mens jeg mjauet med min mest fortvilede stemme til mor kom og reddet meg.  Like etterpå jaget han den lille masekråka under en annen bil.  Der var det ikke mye hjelp å få der, nei.  Jeg er en såpass forfinet frøken at jeg trenger riddere.  Ellers må jeg sitte ved siden av mor.  Eventuelt være inne hele sommeren, men det liker jeg ikke tanken på.

*sukk* Jeg savner Pondus.

Ikke skriver hun om fotball heller.  Men se pÃ¥ lange, kjedelige kamper skal hun, nÃ¥r laget med blÃ¥ drakter spiller.  En ting forresten.  Da vi sÃ¥ pÃ¥ kampen her i sted, sÃ¥ jeg at det sto noe sÃ¥nt som “Adelslaget” pÃ¥ stadion til det andre laget, de med hvite og røde drakter.  Det jeg lurer litt pÃ¥, jeg som jo er av russisk adelsslekt (i hvert fall halvparten), er om det gÃ¥r an Ã¥ kalle seg adel og samtidig ha reklame for Europris pÃ¥ ryggen?  Hmmm?  Det virker helt feil.  Har noen smakt den kattematen de har der? Phøy!  Jeg ville ikke servert den til hunder en gang.  Selv om de spiser absolutt alt.

Nei.  Jeg må nok overta denne bloggen om den ikke skal dø en stille død.  Kan Pusedyret til VamPus, så kan jammen jeg.  Kanskje jeg til og med kan få litt ekstra mat for det?  En liten boks med tunfisk, kanskje?  Tigerungen fikk fotballkort da han støvsuget huset her i sted.  Jeg kan jo alltids være ute når mor er ute.  Djevelkatta er redd henne.  Hun freser som en katt om noen er slemme mot meg.

Kanskje livet som innekatt i sommer ikke blir så verst likevel?