Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Bør Oljefondet få regelverk som et livsforsikringsselskap?

11.03.09 i Finans/økonomi

Alle har vel fått med seg at Oljefondet  har tapt heidundrande mye penger i 2008. Det kan man selvsagt mene mye om, men faktum er at om du har hatt aksjer i 2008 så har du tapt penger. Nå har Oljefondet tapt mer enn de «burde» også, forvaltningen har gått dårlig, med den konsekvens at man i løpet av året har begrenset antallet både eksterne og interne mandater. Interessant nok gjelder dette i hovedsak mandater i renteforvaltningen, men jeg skal foreløpig la den ligge. Jeg lar også 2-millioners1 lønnskuttet til Yngve Slyngstad ligge (fra en fastlønn på 5,4 til 3,5 mill.). Det bør IKKE blir noe hovedpoeng.

Det jeg imidlertid ble sittende å tenke på er om vi kanskje bør omdefinere Oljefondet fra et investeringsfond til et livsforsikringsselskap. For om man skal ta fondets egentlige navn2 på alvor, så er Oljefondet et pensjonsfond. Men det styres ikke som det.

Et livsforsikringsselskap har en balanse som på den ene siden består av fremtidige forpliktelser og egenkapital, og på den andre siden består av finansielle aktiva. Livsforsikringsselskapene er dessuten forpliktet til å gi en garantert avkastning, den er nå på 3%. Hvert år. Det betyr at selskapene må ha bufferkapital som gjør at man er i stand til å betale 3%, selv i dårlige år. Det betyr også at et livsforsikringsselskap som taper penger på for eksempel aksjer, vil tvinges til å redusere risikoen sin for å sørge for at de ikke taper mer penger, slik at det å oppfylle garantien på 3% ikke vil spise opp egenkapitalen. Dette førte til at f.eks. Storebrand i løpet av fjoråret reduserte aksjeandelen sin fra 22% 1.1. til 10% 31.12. Og dermed kan vise et betydelig bedre resultat enn Oljefondet.

storebrand_fond

Til forskjell fra et livsforsikringsselskap er ikke Folketrygden og de forpliktelsene som ligger der fondert. Man har altså ikke satt av penger for å dekke opp de fremtidige forpliktelsene. Disse står heller ikke, så vidt meg bekjent, oppført i noen balanse noe sted. Folketrygdens løpende utbetalinger tas over statsbudsjettet. Det vi vet er at disse løpende utbetalingene kommer til å øke i fremtiden. Vi kommer til å bli eldre, dermed blir det flere pensjonister og større utbetalinger, og vi kommer til å jobbe kortere, og dermed blir det færre til å betale kostnadene. Nødvendigheten av en pensjonsreform ligger her. Vi kommer ikke til å ha råd.

Vi sparer overskudd fra oljeutvinningen i et fond. Som altså offisielt heter Statens pensjonsfond utland. Fordi det vi egentlig sparer til er fremtidige pensjonsforpliktelser. Men det styres ikke som et livselskap. Det styres som et langsiktig investeringsfond, som bruker den vanlige tilnærmingen til slik forvaltning; nemlig den at det i lengden blir best avkastning av å ligge tungt i aksjer. Dermed er tanken at du kan leve med dårlige år, ettersom du vil få mange gode. I sum kommer du bedre ut enn om du hadde plassert alle pengene i banken (obligasjoner).

Men det er to ting som gjør at Oljefondet snarere enn å ligne på et investeringsfond, ligner på et livselskap:

  • Fondet skal dekke fremtidige pensjonsforpliktelser
  • Handlingsregelen kan sammenlignes med garantert avkastning

Så kanskje regelverket burde avspeile at dette er et fond med fremtidige forpliktelser på gjeldssiden, og et fond som lover en garantert avkastning, hvert år. Kanskje Oljefondet bør defineres som et livselskap og ha regelverk deretter? Effekten ville i så fall blitt som følger:

nymodell_nedtur

I et dårlig år med -20% avkastning på aksjer og 5% på obligasjoner ville fondet hatt en avkastning på -0,6%. I dagens modell, med en fast andel på 50/50 aksjer og obligasjoner, ville dette skjematiske eksempelet resultert i en avkastning på -7,5%. Fortsatt ville man ikke ha 4% avkastning og dermed måtte spise av risiko-fondene sine, men man ville ha et betydelig bedre resultat enn i dagens modell.

Motposten er selvsagt at man ikke vil tjene like mye når det går oppover:

nymodell_opptur

Livselskapene har tidligere sett dette som en begrensning. De har ønsket å ha høyere aksjeandel. Det kommer av at dersom du skal klare å generere 3% avkastning når renten er lav, så må du ta mer risiko. Men jeg tipper de er rimelig fornøyde i dag, når de ser på Oljefondets avkastning. Storebrand endte på positiv avkastning i 2008.  Vi gjør andestesten:

If it looks like a duck, swims like a duck and quacks like a duck, then it probably is a duck.

Oljefondet ser mistenkelig ut som en and (fremtidige pensjonsforpliktelser). Det svømmer som en and (garantert avkastning). Nå kvakker det ikke som en and (ter seg som om den har fremtidige pensjonsforpliktelser og lover garantert avkastning), men jeg tror det er en and likevel, og at anden bare er språkforvirret, siden den uhuh’er som en ugle eller noe. Dette er en and. Så dermed; send Oljefondet på språkkurs og får det til å te seg som den livsforsikringsanden det er.

Oljefondet er i realiteten et livselskap som bør ha regelverk som et livselskap.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:
  1. eller fra 11 mill. inklusive bonus i fjor, til 3,5 og ingen bonus i år []
  2. Oljefondet heter egentlig Statens pensjonsfond Utland []

Tagget med: , , , ,

64 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. interessant!!!!! Tror nok jeg vil spre denne videre 😀

  2. Morten sier:

    Interessant synsvinken, selv om jeg ikke er helt enig.

    1. Reguleringene for livselskaper er for å sikre at de forsikrede ikke mister sine rettigheter ved konkurs.
    2. Oljefondet har ingen garantert avkastning. Kun en forventet langsiktig avkastning.
    3. Det blir fryktelig dyrt for Oljefondet å gå fra 30% til 10% aksjer i løpet av et år. Og omvendt.
    4. Avkastningen går inn i statsbudsjettet generelt, og ikke for å dekke pensjoner spesielt.
    5. Statens forpliktelser er evigvarende, mens livselskapers forpliktelser er tidsbegrensede. Dermed bør staten forvalte sin formue med tanke på høy forventet avkastning, mens livselskaper må sikre at de til enhver tid kan innfri sine forpliktelser.

  3. kamikaze sier:

    Jah! Men du, kan du ikke si noe mer om hvordan det egentlig går med det oljefondet? Store overskrifter om at oljefondet har tapt n millioner sier meg ingenting, ettersom jeg ikke aner hva slags størrelsesorden investeringer de har, og hvor store tap den slags fond har nå for tiden — men jeg skjønner jo at det ikke burde komme som noen overraskelse at vi blør penger akkurat nå. Derfor blir nyhetene bare meningsløse.

  4. Iskwew sier:

    @Morten, det er helt klart forskjeller. Dermed kvakker ikke oljefondet som en and. Men jeg mener likhetene er større enn forskjellene.

    Oljefondet har ingen garantert avkastning, men politikerne har sagt at de vil bruke 4% hvert år, minst. Det er å ligne med krav om garantert avkastning Som regel har de brukt mer, og i år der du får tap som i 2008, så har de fortsatt brukt minst like mye.

    Ja, det vil bli dyrt å gå fra 30-10%, men samtidig vil nok sammensetningen være en annen, siden man vet at det kan være tilfelle. Det vil gjøre problemet mindre. Forøvrig hevder livselskapene nøyaktig det samme.

    Nei, avkastningen øremerkes ikke til pensjoner, men i realiteten er det et pensjonsfond vi har å gjøre med. Det at folketrygden ikke er fondert på noe vis, mener jeg dessuten er et problem. Jeg mener dermed at Oljefondet omdefinert til livselskap bør øremerkes.

    Bakgrunnen for pensjonsreformen er nettopp at man begynner å bli klar over at man har forpliktelser som er så store at de blir vanskelige å bære.

    Staten må OGSÅ sørge for at den kan innfri fremtidige forpliktelser, selv om Staten, i motsetning fra et livselskap kan VEDTA at reglene endres. Det er forøvrig noe vi alle bør ha bak i hodet når vi planlegger egen pensjonisttilværelse.

  5. Iskwew sier:

    @kamikaze, de har gjort det dårligere enn referanseindeksene sine, og dermed har de reorganisert deler av forvaltningen sin. Muligens skal jeg skrive litt mer senere.

  6. Morten sier:

    @Iskwew
    Bruken er uavhengig av avkastningen. Politikerne kan jo bruke hele fondet i ett jafs om de vil. Jeg skjønner ikke koblingen til garantert avkastning. Handlingsregelen sier jo bare at man helst skal bruke mindre enn 4%. Den sier jo ikke noe om avkastningen.

    Som du påpeker kan politikerne endre pensjonsforpliktelsene. Noe de vil gjøre om de blir for store.

    Om verdien av oljefondet svinger kraftig, vil staten fortsatt være solvent. I motsetning til livselskaper. Staten vedtar (stort sett) både sine inntekter og sine forpliktelser.

    Jeg synes øremerking er en dårlig ide. Hvorfor skal denne generasjonen bestemme hva neste generasjon skal bruke pengene til? Om neste generasjon ikke vil betale pensjoner, så må det bli opp til dem.

    • Iskwew sier:

      Neste generasjon kan vanskelig bestemme at pensjon ikke er en god ide. For som om vi hadde en pensjonsforsikring i en livselskap, har vi innbetalt penger i systemet gjennom hele arbeidslivet. Dermed ville det vel bare være teoretisk mulig for fremtidens generasjoner å si at de ikke vil betale pensjoner.

      Snur du på flisa kan jo denne genereasjonen nekte å betale for dagens pensjonister også. Og i hvert fall nekte å spare oljepenger til fremtidens pensjonister.

      Det blir en temmelig virkelighetsfjern debatt, spør du meg.

  7. Morten sier:

    Klar det skal betales pensjoner, men det er jo størrelsen på dem som kan diskuteres og endres. Som du sier: ‘Staten … kan VEDTA at reglene endres. Det er forøvrig noe vi alle bør ha bak i hodet når vi planlegger egen pensjonisttilværelse.’

    Jeg synes ikke det er riktig at denne generasjonen skal begrense hva neste generasjon skal kunne vedta. Om det for eksempel blir krig, mener jeg at Stortinget må stå fritt til å kutte pensjoner for å kjøpe raketter. Eller om neste finanskrise blir enda værre enn denne, så mener jeg man må kunne bruke Oljefondet til å hjelpe økonomien.

  8. Iskwew sier:

    @Morten, om Stortinget kan vedta endringer i dag, kan de saktens gjøre det om 20-30 år også, dersom det blir krig. Og jeg mener at siden hovedformålet med Oljefondet er (uttalt) å være fremtidig pensjon (eller ville omdøpingen vært meningsløs), så kan man ta konsekvensene av det og forvalte det som sådan. Det vil si betrakte handlingsregelen som en garantert rente.

  9. IvarE sier:

    Ehh.. Nei!!!, det vil ikke «bli dyrt å gå fra 30% til 10%»!!!!

    Vi kan vel strengt tatt sammenlikne norske politikeres pengebruk med en lottovinner (de store norske inntektene skyldes oljeforekomster vi ikke ante at vi hadde for 40 år siden).

    Det som virkelig blir dyrt er å fornekte at dette var engangs-flax som må forvaltes vel.

    I realiteten vil det muligens by på utfordringer å forvalte fondet som et livselskap, i det minste så lenge man har inkompetente, uansvarlige populistpolitikere i samtlige partier som kan finne på å ville bruke pengene på alt som kan kjøpe stemmer.

    Men det er slett ikke umulig! Vi elsker jo å stadig få høre løgnen om at det Gnorske Oljefond er verdens største, men sannheten er at det er adskillig mindre enn f.eks. New York State’s pensjonsfond. Som forvaltes relativt vel, uten at politikere har anledning til å «dyppe snatten» etter behov.

    • Iskwew sier:

      @IvarE, jeg lurer på hvorfor politikerne døpte om Petroleumsfondet til Statens pensjonsfond utland med mindre det er fordi det er dèt det er? Og er det en pensjonsfond, så kan man like greit te seg som om det er et pensjonsfond?

      Dersom det skal forvaltes som et livselskap, så må det være slik at politikerne BARE får sin garanterte rente på 4%, og ikke noe mer enn det. I lovs form, altså, gjerne i Grunnlovsform, slik at det er ekstra vrient å endre sånn i en håndvending.

  10. Iskwew sier:

    Statens pensjonsfond, Norge forvaltes forøvrig av Folketrygdfondet, og gikk også på en smell i 2008.

    Imidlertid er dette bedre enn referanseporteføljen. 4,3 milliarder bedre. Uten at det betyr at 29,6 mrd ikke er borte, altså.

  11. Milton Marx sier:

    Generelt tror jeg at debatten om oljeinntektenes bruk er litt bredere i det politiske spekteret enn bare definisjonen av om det handler om et pensjonsfond eller ikke. De politiske diskusjonene har vært mer utenfor boksen enn debatten i denne posten.

    La oss derfor se litt på «realitetene» bak diskusjonen: (anførselstegn fordi jeg skyter fra hukommelsen, og meget vel kan ta kraftig feil. I så fall venter jeg korreksjoner).

    Fondet forvaltes i forhold til et referansemål, som er en kurv av investeringer. Man måler forvaltningen ut fra hvordan den utvikler seg i forhold til denne «dumme» eller passive investeringen, som det ikke ville koste stort å følge. Forvaltningsteamet bak oljefondet har gjort veddemål for å slå referansemålet, og har tapt så det sang. Ett enkelt kvartal var fondets mertap i forhold til referansemålet på ca 35 milliarder, om jeg ikke husker feil – hvilket er rundt 70% mer enn anskaffelsesprisen for de nye jagerflyene Norge skal kjøpe.

    Hadde de bare kunnet sitte stille!

    En annen side av saken er inngangstidspunkter. Enten man snakker om eiendomsmeglere, aksjemeglere, bankansatte som selger garanterte spareprodukter eller andre, så hevdes det alltid at inngangstidspunktet ikke er viktig – for man har et langt perspektiv. Det er en løgn som er utbredt, men like fullt en løgn. Den som gikk inn på topp i markedet i USA på toppen i 1929, måtte vente i flere tiår før tapet var hentet inn, og ville for alltid være dårligere stilt enn den som hadde gått inn etter at markedet hadde falt. Hadde man gått inn i Japan før markedet krakket for 25 år siden eller noe sånt, ville man fortsatt sitte i minus.

    Den eneste måten å hente inn et slikt tap i fremtiden, er ved å ta større risiko. De pengene som nå er tapt, er T A P T.

    Regjeringen valgte i tillegg å øke fondets aksjeandel på et meget dårlig tidspunkt, og pådro seg et mertap på ca 70 milliarder, mener jeg å ha sett, i forhold til om aksjeandelen ikke hadde blitt økt. Det var ikke noe enstemming vedtak om å øke aksjeandelen, og det var politikere som stemte mot fordi timingen var feil.

    Med andre ord skyldes rundt 100 milliarder av oljefondets tap ukloke beslutninger, tap som ikke ville ha kommet hvis beslutningstakerne hadde sittet stille. Dette er totalt et langt større tap en kostnadene ved flykjøpet sett over hele dets løpetid. Det er nesten så det ikke hadde vært nødvendig å velge jagerfly. Man kunne kjøpt begge. Det er kort og godt ikke riktig at tapene utelukkende har kommet fordi markedet har stupt. En stor del av tapene kommer som følge av beslutninger som vi i ettertid kan se var gale.

    Forutsetningen for at man i det hele tatt sier at oljeinntektene må investeres i verdipapirer, er blant annet at det har vært konsensus om at alle gode muligheter til bruk av oljepenger i Norge ville vært inflasjonsdrivende. (Nå i ettertid vet vi litt mer om hvor vellykket sentralbankens inflasjonsstyring har vært).

    Jeg synes i alle fall at det blir for snevert å gjøre diskusjonen om forvaltningen av oljepengene til kun et spørsmål om investeringsprofil. Det har vært diskusjoner i Stortinget om bruk av oljepenger osv. Desverre har disse diskusjonene vært basert på inflasjonsmålinger som vi i ettertid kan se har vært mildest talt mangelfulle. Beslutningene har vært basert på en manglende forståelse for svært grunnleggende ting i økonomien – så som at man har ment at det var OK at den innenlandske inflasjonen føyk til himmels, fordi det ble utlignet av billig kinesisk import.

    Jeg vil med andre gjerne ha en langt bredere debatt om bruken av oljeinntektene, og et oppgjør med dagens politikertankegang, som tilsynelatende er at man kan avvise alle de tiltakene man ikke liker som inflasjonsdrivende (veier, sykehus, jernbane, vedlikehold av skoler etc.), mens alt det man liker er nødvendigheter (opera, barnehager, OL, offentlig byråkrati etc.).

    Jeg tror at det er tid for at det som er igjen av oljeformuen – både den som allerede er hentet opp og den som enda ligger i dypet – forvaltes mer voksent.

  12. Iskwew sier:

    @Milton, størsteparten av fondet forvaltes som en referanseportefølje, uten at jeg er inne i nitty-gritty i hvordan det er satt opp. Det som er sikkert er at de ikke har slått indeksen sin med den aktive forvaltningen, snarere det motsatte.

    Forøvrig er det vanskelig å finne dekning i økonomisk teori for at er mulig å tjene penger på aktiv forvaltning. Det er i så fall et resultat av flaks, mer enn noe annet. Eventuelt kan du tjene penger på det dersom du har innsideinformasjon, men det er jo strengt tatt ulovlig.

    Det er dermed gjort innstramninger i de aktive mandatene, både i antall og innretning, uten at jeg vet helt sikkert hvor innstramningene er gjort.

    And timing is of course everything. Når man skal endre posisjon, så er suksess eller fiasko avhengig av når posisjonen endres. Det er NB tilfelle enten du kjøper eller selger. Å kjøpe seg opp fra sommeren 2007 var ingen suksess, men det vil sannsynligvis ikke det å selge seg ut nå være heller. Timing er det aller vanskligste i all forvaltning.

    Når det gjelder avkastning i aksjer, så består den av to ting:

    – Kursutvikling
    – Utbytte

    Dermed er det ikke riktig å si at de som gikk inn i det amerikanske aksjemarkedet før krakket i 1929 måtte vente flere tiår før tapet ble hentet inn. Noen ble nullet, og fikk aldri igjen pengene, men de andre fikk hele tiden løpende utbytte på eierandelene sine. Hvordan det har vært med utbytte i Japan, vet jeg ikke. Men altså, det har vært økonomisk vekst, og selskaper betaler utbytte.

    De pengene som er bokført som nedskrivninger i oljefondets bøker er bare tapt for evig hvis følgende inntreffer:

    – Aksjene selges nå, og man trekker seg ut av markedet
    – Ingen av bedriftene fondet har andeler i vil betale utbytte og aksjemarkedene vil aldri øke i verdi

    Den interessante debatten fremover, tror jeg, bli hvorvidt man skal forvente å kunne ta ut 4% hvert år fremover. Samt altså hvorvidt man bør gjøre fondet til et livselskap. Jeg synes faktisk det er veldig interessant.

  13. Iskwew sier:

    Are Slettan har flere interessante kommentarer til Oljefondet.

  14. Hei Iskwew,

    Det er mye å si om Finansdepartementets forvaltning av oljepengene, men det meste er bare trist.
    Jeg skal imidlertid korrigere en ting som Kristin Halvorsen hele tiden sier “pengene er ikke tapt, det er bare et papir tap”

    Det er dessverre slik at pengene er tapt uansett hvordan det går framover. Dette skyldes det forhold at tapet, selv om det er urealisert, gjør at pengene ikke er tilgjengelige for andre investeringer. Pengene tapt fordi disse investeringer ikke kan gjennomføres er det faktiske tap som oppstår – opportunity loss.

    Med beklagelse

    Mäklare Smekk

    • Iskwew sier:

      @Mäklare Smekk, det er et godt poeng, ja.

      Men dersom man alltid tenker på lost opportunity, så er man aldri i noen markeder. Det blir som å bare planlegge for black swans – man realiserer aldri noen prosjekter eller kjøper noen verdipapirer, for alt kan gå helt til helvete.

  15. Milton Marx sier:

    Dow Jones-kursene trengte 25 år på å hente seg inn etter krakket. Joda, det er noe som heter utbytte, og som avspeiler seg i kursene. Utbytte er imidlertid uavhengig av tidligere kjøpspris. Det betales imidlertid også renter på risikofri investeringer. På ett eller annet tidspunkt ville lønnsomheten fra en obligasjonsinvestering i 1929 skjære aksjeinvesteringens lønnsomghetskurve. Det ville imidlertid ikke være i løpet av tre-fire år. Og husk at det ikke er noe som tilsier at man ikke kan veksle mellom aksjer og obligasjoner. Dersom obligasjonsinvestoren fra 1929 hadde lagt om til aksjer i 1933, ville han jo fått med seg samme oppgang som den trofaste aksjeinvestoren.

    Det Kristin & co. gjorde, var å øke aksjeandelen på et veldig ugunstig tidspunkt.

    Når jeg sier at pengene er TAPT, er det fordi sånne som meg i teorien kan kjøpe en tilsvarende investering i dag, og få samme opptur som oljefondet, men uten å ha hatt nedgangen. Det er veldig mange mennesker som snakker som om markedet skulle ha en hukommelse, slik at fordi person A har kjøpt aksjene dyrt, så er kursene på sikt nødt til å stige. Markedet har ingen slik hukommelse, og derfor kan man klart hefte følgende merkelapp på ideen om at oljefondet bør bli sittende etter sine tap: spekulasjon. Mulig det vil være fornuftig, men like fullt er det spekulasjon.

    Jeg blir svett av alle disse folkene som ikke vil innrømme de tapene de har hatt, og påstår at urealiserte tap ikke er tap. Den som har hatt et urealisert tap, står i prinsippet med den samme tingen i handa som den som ikke har hatt dette tapet: en spekulasjonsmulighet. Kursutviklingen blir ikke annerledes for gamle aksjonærer enn for nye.

    Her er en graf over utviklingen til Nikkei (Japan). Den har jeg et forhold til. For åtte år siden gjorde jeg et liksomveddemål med en kompis i en bank, og bad han om 60 millioner til kjøp av japanske aksjer. Hvis banken trodde på at aksjemarkedet alltid ville stige, så skulle jo sikkerheten være i orden – samt inntjeningen. det japanske aksjemarkedet var da på sitt laveste nivå på 16 år, eller noe (kanskje var der med referanse til TSE1 eller TSE2-indeksene for Tokyo-børsen).

    Tar man en slik «bombesikker investering», så ville den ha ruinert meg, (etableringskostnader for lån, forvaltningsgebyrer, rentekostnader etc.). Det oppsvinget jeg var helt sikker på skulle komme, kom bare ikke. Spørsmålet er så om det er mer opplagt at det vil komme et globalt oppsving i årene som kommer, enn at det japanske aksjemarkedet skulle stige.

    What if…. Hva om ballongen er lekk, slik at all verdens myndigheter ikke vil kunne greie å fylle den? Hva om amerikanerne har fått lært seg leksen, slik at de begynner å ha et annet forbruks- og oppsparingsmønster? Hva om folk går bort fra et lånefinansiert forbruk fordi de ikke lenger vil? Da nytter det jo ikke hvor mye lån sentralbanken slenger i nakken på dem.

    Da ryker basen for Kinas oppsving –>Da ryker resten av Asias muligheter til å eksportere til Kina og USA –> I så fall raser de nye og råvaretunge vekstmarkedene –> samtidig med at oljeprisene vil holde seg lave.

    Se på Japan. Gigantiske infrastrukturprosjekter og nullrentepolitikk i år etter år har ikke greid å blåse opp noen ny boble. Japan er ikke det eneste eksmplet på at et folk har endret atferd. Se på Tyskland og tyskernes økonomiske ansvarlighet i kjølvannet av hyperinflasjonen i mellomkrigstiden. Tyskerne holdt den stramme politikken helt frem til gjenforeningen med Øst-Tyskland.

    Det er ingenlunde sagt at denne smellen vil være kortvarig.

    • Iskwew sier:

      @Milton, timing er så klart den viktigste suksessfaktoren for enhver investering, enten det er i aksjer, eller obligasjoner, hus eller næringslivsprosjekter. Dersom du imidlertid tror det er mulig å treffe topper og bunner, hver gang, så tror jeg ikke det.

      Hadde noen evnet det, så hadde de vært så stein rike at de ville eie alle pengene i verden.

      Og What if alt går til helvete, for evig, over alt? Da er det ikke godt å si hvordan det går med noe. Er dette Armageddon, så er det jo det, oljefond eller ikke oljefond.

  16. Milton Marx sier:

    Iskwew: jeg har en kommentar i spamfilteret. Kan du sjekke?

  17. Hei Iskwew,

    For å utdype litt nærmere er det også slik at størrelsen på tapet (opportunity) pga det urealiserte tap ikke vil være kjent før avkastningen på den tapte (planlagte) investering er kjent. Det faktiske tap kan derfor bli større eller mindre enn det nå urealiserte tap.

    Med fortsatt beklagelse

    Mäklare Smekk

  18. Stray Spetalen sa at hvis han hadde vært statsminister, ville han gitt direktør SLyngstad sparken, og satt Oljefondet under administrasjon til man visste hva man ville gjøre med pengene. Spetalen er verdt å lytte til! Han snakker som om det er hans egne penger dette oljefondet gjelder – og ikke «statens» = våre, skattebetalernes penger. Det blir straks fjernt når vi tenker at det er «statens» ansvar. Spetalen er en klok mann – og er det noe han har greie på så er det penger og aksjer! Gjør som han sier, sett fondet under administrasjon. Det vil fremtidens oppvoksende generasjoner takke Stoltenberg for.

    • Iskwew sier:

      @Viktor, Spetalen kan man lytte til, men det betyr ikke at han har alle svarene. Da hadde han vært enda veldig mye rikere enn han er.

      Spetalen ser ut til å tro at man alltid kan treffe rett i markedet, og det tror jeg ikke. Det er heller ikke grunnlag for å si det i økonomisk teori. Dessuten har han aldri forvaltet så store mengder penger.

  19. Iskwew sier:

    Og dere, jeg er faktisk interessert i å debattere det tråden handler om. Altså: bør Oljefondet forvaltes som et livselskap, snarere enn et investeringsfond?

  20. Hei Iskwew,

    Nei, det er ikke riktig. Det er ikke til hinder for å gjøre investeringer. Vi snakker ikke om “hindsight” Det er forresten et fundamental teorem i finans, noe det ser ut til at alle har glemt, eller har de aldri lært det ?

    Med stigende beklagelse

    Mäklare Smekk

  21. Milton Marx sier:

    Nei, jeg tror ikke at det er mulig å treffe topper og bunner – og gremmer meg over at jeg ikke er lurere enn jeg er med mine egne penger (om enn det handler mye om latskap).

    Men: sitter du og skal smelle ca en halv billion kroner ut i markedet, gjør du det vel litt mer avanserte tanker enn at «aksjemarkedet lønner seg alltid på sikt»?

    Jeg må jo si at det er ganske tragikomisk at FrP delvis begunnet sin motstand mot å øke aksjeandelen med at «hvis selv SV ønsker å kjøpe aksjer, så er det en dårlig idé». Og det viste det seg jo også å være.

    Og mht. den aktive forvaltningen, ser jeg til min forskrekkelse at det ikke bare var ett kvartal at det gikk skikkelig ille i fjor. For året som helhet tapte oljefondet 70 milliarder i forhold til indeks – hvilket er mer enn hele jagerflykjøpet over hele dets livsløp.

  22. Hei Iskwew,

    Hva man skal gjøre er helt avhengig av hva man skal bruke pengene til!! Skal oljefondet være en Sareptas krukke for alle gode formål og politikeres innskytelser, finnes ingen god modell. Det må gjøres valg om hva fondet skal brukes til, valg som man må være villig til å stå ved. Det kan hende at det bør deles i flere fond med ulikt formål og dermed profil. Dette har flere i diskusjonen allerede vært inne på.

    Med stigende beklagelse

    Mäklare Smekk

  23. Iskwew sier:

    Milton, jeg er temmelig sikker på at de har hatt ganske mange kloke hoder i sving i forvaltningen i Oljefondet. Så det har helt sikkert vært betydelige mengder avanserte tanker ute og gått. Jeg har som sagt printet ut propen fra 2007, men ikke fått lest den.

    Det var forøvrig bred politisk enighet om endringen i 2007.

    Mäklare Smekk, jeg mener altså at det er en vei å gå å forvalte Oljefondet som et livselskap. Det ville vært fint om noen gadd å diskutere det.

  24. Hei Iskwew,

    Ja, del fondet opp å la den delen som skal dekke framtidige pensjoner forvaltes som et livselskap.

    Mäklare Smekk

  25. Håkon sier:

    Hm, jeg mener nå at Statens pensjonsfond utland burde skifte navn, og at staten burde tenke i litt andre baner enn sikre framidens pensjoner med et tradisjonelt fond. La livsforsikringsselskapene drive med sitt.

    Staten kan forvalte verdiene våre på langt mer fleksible måter enn et kommersielt selskap. En av de viktigste oppgavene er å legge best mulig til rette for slik virksomhet i framtiden som gir skatteinntekter slik at staten kan betale ut både pensjoner og sikre samfunnets velferd. Dermed burde nok politikerne brukt langt mer penger på forskning, utdanning, bedre infrastruktur og et mer effektivt helsevesen. Oljeinntektene er såpass store at det fremdeles hadde vært igjen penger til et fond.

    At kunnskapsdepartementet tar et «hvileskjær» mens Statens pensjonsfond utland investerer for harde livet i andre land enn Norge er bare tragisk.

    • Iskwew sier:

      @Håkon, det er et godt poeng, men det er jo ikke slik at Staten ikke bruker oljepenger i dag. I et normalår kan de bruke 80 mrd. I år har de visst planer om å bruke 120 mrd. Dermed handler dette om prioritering fra Statens side. Som de ikke har gjort de siste 10 årene.

      Visjonen var jo nettopp at vi skulle satse på forskning for å skape levebrød når oljen tar slutt. Det har vi ikke gjort. Fordi politikerne ikke har prioritert det.

      • Håkon sier:

        @Iskwew, klart politikerne bruker oljepenger i dag også. Det de burde bruke er hodet, og prioriteringen burde være å investere i samfunnet først – og gjøre fondsavsetninger dersom det var igjen penger.

        Sånn som det er i dag ser det ut som det viktigste er å drive butikk, og så har man satt seg prosentmål for å pløye penger tilbake i samfunnet.

        • Iskwew sier:

          @Håkon, jeg tror ikke det ville være lurt å spa veldig mye mer penger inn i norsk økonomi. Det vil fort lede til hollandsk syke, og det vil vi i hvert fall ikke ha. Det de bør gjøre er å prioritere bedre.

  26. Milton Marx sier:

    Jeg mener at et pensjonsfond bør forvaltes mer forsiktig enn Slyngstad-banden har gjort, i alle fall.

    (At jeg så mener at oljeinntektene ikke burde ha noe med pensjoner og trygd å gjøre er en annen sak).

  27. Milton Marx sier:

    Forresten står det en fin gjennomgang av resonnementene bak økningen av aksjeandelen i NA24. Begredelig lesning. SV og SV var ved en tidligere anledning mot, mens FRP var for. Så steg markedet 400%. Da endret synspunktene seg – blant annet fordi SV ville medvirke til å gjøre verden bedre, mens FrP mente at tidspunktet var feil.

    Gjerdrem sier annet sted (i e24, tror jeg nok) om passiv forvaltning (å bare følge en referanseindeks) at det ikke er mulig å gjennomføre for en så stor investor som oljefondet – til tross for at det faktisk finnes eksempler på større forvaltere som forvaltes passivt.

    At det å skulle slå markedet med en så stor og diversifisert portefølje ville kreve et voldsomt forvaltningsteam nevnes ikke med et ord. (Og som nevnt ovenfor er det ikke mange som på lang sikt har greid å være lurere enn markedet på lang sikt).

    Jeg sakser fra bloggen KRAKK! (som forresten kan anbefales):

    Under presentasjonen av katastroferesultatet, forsvarte Svein Gjedrem seg med at «vi hadde ingen gjemmesteder» og at statens øvrige investeringer til dels hadde falt enda mer. Her er det ikke mye som vitner om å ta ansvar.

    For en hver pris skal man kamuflere det faktum at fondet har tatt for høy risiko. Hva sier man for eksempel til investeringer i Washington Mutual eller Lehman Brothers? I en finanssektor så råtten at stanken bredte seg langt helt til Hattfjelldal – allerede året før! At sistnevnte var identifisert som en soleklar konkurskandidat allerede i 2007, spiller naturligvis ingen rolle.

    Aldri tidligere i historien har et forestående krakk vært så forutsigbart; man måtte enten være lobotomert, gått på tyngre stoffer, solgt strukturerte produkter og boliger – eller vært norsk stortingspolitiker for å unngå å se faresignalene…

    Hvilken ekspertise er det da vi betaler milliardbeløp for å oppnå så elendige resultater? Når indeksforvaltning kunne gjort jobben for en brøkdel av prisen, og sannsynligvis bedre resultater?

    • Iskwew sier:

      @Milton, tiden strekker ikke til, jeg har enda ikke fått lest den proppen fra 2007.

      Når det gjelder strikt passiv forvaltning, så tror jeg et fond på størrelse med Oljefondet vil ha problemer med å rebalansere fort nok til at de vil matche indeksen 100% til enhver tid. Så der har Gjedrem et poeng.

      • Milton Marx sier:

        @Iskwew, Problemet er vel egentlig det samme uansett hva målet er – en referanseindeks eller den porteføljesammensetningen som forvalteren finner ideell – bare at det ikke blir så synlig når målet er inne i skallen på forvalteren.

        Tvert i mot liker i alle fall jeg ideen om at man får frem data på hvor raskt fondet greier å tilpasse seg målet. Og det meste av fondet ligger vel uansett i henhold til indeks.

  28. Milton Marx sier:

    E24: «OLJEFONDET TAPTE I 633 MILLIARDER I 2008: Svein Gjedrem er inkompetent».

    Det er vel strengt tatt en feil denne overskriften, slik at det bare burde stå 633, men det får e24 ta på sin kappe.

    Jeg leste forresten Håkons link. Dette blir bare verre og verre – og det hadde jeg faktisk ikke trodd. Jeg trodde at all dritten hadde kommet opp til overflaten.

  29. IvarE sier:

    @Isk:
    JA!!! For ansvarlig forvaltning, så ::: JAAAAA!!!!Det skal forvaltes som et livselskap!!!!

    Og for å unngå at jeg og flere med med meg «tørner» fullstendig, så drep trådet kommentarfelt nå! Jeg gir Navarsete i hva Hjorten måtte mene om threaded comments! Drep dem! Nå!!!

    Arreeggghhhh!!!!!!!!!!!::..!!!

  30. Iskwew sier:

    Ivar, trådet kommentering dævva, akkurat nå. Det er kun til forvirring og fint lite annet 😯

    R.I.P. WP-thread comments.

    :mrgreen:

  31. Iskwew sier:

    Muligens skal jeg istedet legge inn mulighet til å sitere kommentarer. Eventuelt lar vi det være som det er nuh.

  32. Grunnen til at Oljefondet heter Statens pensjonsfond er ikke at pengene utelukkende skal brukes til pensjoner. Navneskiftet ble begrunnet med at det skal minne folk om at pensjonsutgiftene vil stige, og at det er en grunn til å spare. Se også i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1224224.ece

    Det er også vanskelig å tenke seg at fondet skal være et pensjonsfond, bokstavelig talt. Betyr det i tilfelle at det bare er alderspensjonene til Folketrygden som skal bære risikoen ved fall eller dra nytte av eventuelle kursgevinster? Jeg synes det er svært gode grunner til at hele samfunnet deler den risikoen.

    Det er selvsagt mange uløste oppgaver i Norge; vi kunne brukt mer på forskning, hatt bedre vedlikeholdte skoler, gode veier på Østlandet, lyntog, barnehager også i de største byene osv. Men vi vil alltid ha uløste oppgaver. Det hadde vi for 100 år siden, og det vil vi ha om 100 år, selv om pengene skulle brukes helt optimalt. Men det har høyst sannsynlig vært fornuftig å spare mye av kontantstrømmen fra Nordsjøen de siste årene. Da er spørsmålene: hvor mye skal spares, og hvordan skal det spares. På begge områdene er det fornuftig med faste regler, og vi har handlingsregelen for finanspolitikken (bruke 4 prosent av fondet og alle andre inntekter), og referanseindeksene for Oljefondet (og strategisk vekting mellom aktivaklasser og regioner). En diskresjonær politikk på disse områdene (ikke regler) ville helt sikkert ført til ekstremt dyre og dårlige vedtak i Stortinget, særlig under budsjettprosessen, men også ellers, gjennom hele året.

    Likevel ser livselskap-modellen ut som en svært interessant ide; analogien er klar med tanke på bruken av pengene. Det er også gode grunner for en svært forsiktig investeringsprofil for et statlig fond. Det kan også være gode grunner for en mer passiv forvaltning for et statlig fond. Det er mange ledd mellom eier og forvalter i Oljefondet, og mange steder ansvaret blir pulverisert.

  33. Milton Marx sier:

    Vet dere forresten hvorfor jeg er så sinna – ikke bare mht. denne posten men i forhold til alt som har med offentlig pengebruk å gjøre? (Sånn rent bortsett fra min vanskelige oppvekst (just kidding), manglende nattesøvn, jobb etc.).Det er fordi jeg vet hva penger er.

    For hver krone jeg har, må dere tjene tolv for å ha samme kjøpekraft som jeg har i Panama (når man tar hensyn til skatt og prisforskjeller). Når noen i Norge roter bort det som ketchupen koster på McDonald’s (joda, den koster ett eller annet), så kunne jeg kjøpt meg en hel Big Mac-meny for samme pengene. Når du kjenner noen som har blitt blind på et øye pga. at de har falt og slått hodet, slik at blod blokkerer synet, og de ikke har penger til å fikse en operasjon, så forstår du hva litt småpenger er verdt. Når du ser verdens vakreste dame dø av kreft – hvilket jeg for tiden gjør – fordi ektemannen smittet henne med HPV, og kombinasjonen av uvitenhet og gjerrighet gjorde at hun aldri fikk penger av mannen til å få tatt de celleprøvene hun skulle (om enn de også tilbys gratis på de offentlige sykehusene), slik at hun kunne vært reddet, så forstår du verdien av et par hundrelapper.

    Penger er så lite, og samtidig er de alt! Uforstand med penger er utilgivelig! Uforstand med penger er utilgivelig nettopp fordi de alternativt kunne vært brukt på en så uendelig mye mer lykkelig måte.

    Hva er det nå det koster å redde noen fra malaria? Et par kroner?

    Vi må håpe at det finnes en eller annen guddommelig straff for den som brenner av millioner på millioner av andres penger i håp om at en usansynlig mulighet skal slå til (så som investering i et konkursbo, i tilfelle statlige redningsaksjoner), i håp om å oppnå en høy forvaltningsprovisjon.

  34. Iskwew sier:

    Øystein, navnet er bare et pedagogisk hjelpemiddel, altså 😀

    Det er helt klart ting som gjør at Oljefondet ikke helt er som et livselskap. Men likhetene er der, og jeg synes definitivt det er mange gode grunner til å se Oljefondet som et livselskap. Kristin Halvorsen snakker om denne horisonten på 30-50 år – men bruker vi den til enhver tid,som en rullerende horisont, så kan pengene være borte før pensjonsproblemene oppstår til fulle, omtrent når 60-talls generasjonen blir pensjonister om 20 år.

    Milton, jeg lærte også noe om verdien av penger da jeg bodde i Brasil. Jeg tror mange nordmenn hadde hatt godt av å se hvordan virkeligheten er andre steder i verden, der man ikke på samme måte er født med en sølvskje i munnen.

  35. Milton Marx sier:

    Hr. Sjølies skrivelse Derfor bør Norges Bank miste Oljefondet i E24 er i høyeste grad leseverdig. Videre linket han til Stortingets debatt fra 2007, som jeg ikke hadde lest tidligere.

  36. Milton Marx sier:

    E24 Vil sette håndjern på slyngstad. Etter å ha tenkt mer på saken, ender jeg opp med at saken med oljefondet på mange vis er verre enn kommunenes rolle i Terra-skandalen. Her er det folk som med høy grad av forståelse for realitetene har gamblet med statens penger for egen vinnings skyld. Jeg vet ikke om det er særlig vakkert med opportunistisk utnyttelse av incentivsystemer, og enda mindre vakkert er det å ha fondet styrt av folk som ser, eller burde se, at det skjer uten å gripe inn – etter at praksisen har foregått i årevis.

    Det er litt annerledes enn å bare rote bort penger fordi du er dum. Samtidig formildes omstendighetene ved Terra-saken ved at det lot til at disse kommunene bare var de første av en lang rekke stutekommuner.

    Da synes jeg nesten Oslos REC-spekulasjon via Hafslund via REC var verre. Etter at Terra-saken eksploderte pådro jo oslo seg et dobbelt så stort tap per innbygger pga. dette som f.eks. Narvik tapte på Terra. Også der skulle man vel visst bedre?

    Hvor leder dette meg? Til at jeg jeg tror at i alle fall deler av svaret er at vi uansett må gjøre oss mindre sårbar for oportunistisk oppførsel – hvilket vil si passiv forvaltning.

    Jeg tror videre at vi må se på hvor mye vi kan investere innenlands – med tilsvarende kutt i offentlig sektor for å bremse økonomien.

    Hvordan resten, og reelt mesteparten, skal forvaltes er jeg mindre sikker på. Mulig man skulle utvide investeringsmulighetene. Kanskje skulle man investere i råvarer og materialer – som stål etc.

    Jeg tror ikke at man i disse tider skal være for sikker på statsobligasjonenes manglende risiko heller. Vi sitter og ser i glasskulen, men vi greier jo faktisk ikke engang å se hvor dollaren vil gå. Fyker den enda mer til himmels, eller blir den knust?

    Dette med incentivsystemer er vanskelig. Uansett hvilket falt av samfunnet du ser på, finner du uheldige effekter av incentivsystemer. Ser du helse, er det f.eks. et faktum at enkelte privatklinikker i Latin-Amerika er oppe på 70% keisersnitt. Legen tjener mest på det, så da er det slik det blir – selv om man må formåde at antallet som reelt ønsker keisersnitt er lavere.

    Er løsningen et offentlig helsesystem? Det ser jo ikke ut for at Norge har sluppet unna effenten av griske aktører i helsesektoren heller.

    Et eller annet må gjøres. At indeksavviket for ooljefondet i løpet av ett år koster landet mer enn jagerflykjøpet med løpende vedlikehold og oppgraderinger i hele flyenes levetid, er kort og godt ikke holdbart. Men det er vel faktisk så mye det har kostet.

  37. Iskwew sier:

    Milton, dette med bonuser er interessant. For de er som regel laget slik at det er fint lite nedside for mottakerne ved å være forsiktige. Jeg skrev om det for en stund siden også. Jeg tror at det å se på hvordan bonusordninger vrir beslutninger kommer til å komme, ikke bare for Oljefondet, men også for alle andre som mottar bonus.

    Personlig tror jeg det ville være bedre å gi mer i fastlønn og mindre i bonus for omtrent alle. Siden det er vanskelig å bygge inn en nedside.

    I E24 i dag står det et par interessante artikler om Norges Banks representantskap. Finanskompetansen i det organet er ikke helt på høyden, mener leder Tormod Andreassen.

    Sentralbanken er meget administrasjonsstyrt. Representanskapet er redusert til et «sandpåstrøingsorgan» for å sette det på spissen, sier Andreassen.

    E24 har funnet ut at Representantskapet, som har 15 medlemmer, som er Norges banks og dermed Oljefondets kontrollorgan består av:

    5 lærere
    1 møbelsnekker
    1 platearbeider
    1 farmasøyt
    1 jurist med hovedfag i idrett

    Stort sett har alle bakgrunn fra politikken.

    Egentlig kompetanse fra finans er det bare Tormod Andreassen og Erland Vestli som har. Og sistnevnte er valutamegler med Bankakademiet, og lite formell utdannelse.

    Disse skal altså være kontrollorgan for noe av det mest avanserte innen finansforvaltning. Jeg er slett ikke beroliget. Slett ikke.

  38. Milton Marx sier:

    YIEEEEEE-HAAAAA YIPPPPPIE-AI-OOOOO! Yessss! Da begynner vi å dra dit jeg har ventet! Storebrand frykter boble i statsobligasjoner.

    Vi sitter musestille og venter på at det politiske flertall fatter vedtak om å kule oljefondets aksjeandel til fordel for statsobligasjoner. Når vi så har fått med oss obligasjonsbobla, vil politikerne, kloke av skade, diversifisere seg ut i råvarer eller hvor nå kapitalen enn vil finne veien, slik at de får med seg dén bobla også.

    I disse dager vil alle bare snakke milliarder. Jeg vil nå gjerne ha et eller annet intelligent anslag over hvor mange års norsk oljevirksomhet som er borte – vel vitende om at oljeprisen har vært svingende. Sånn informasjon er mer lettfattelig.

    Dersom man så – Gud forby – skulle lykkes i å ta kål på hele oljeformuen, vet vi hva sangen fra politikerhold vil gå ut på: Samfunnsøkonomisk har det vært lønnsomt!

    (Jeg ønsker meg selvfølgelig en best mulig forvaltning, men er ikke voldsomt optimistisk)

  39. Iskwew sier:

    Jeg tror de bør kjøpe gull og legge det i hvelvet i Norges Bank, jeg.

  40. Milton Marx sier:

    Min gamle onkel sa for mange år siden at det er ikke sikkert at man på død og liv skulle hente opp all denne olja – og i ettertid må jeg vel bare si at han «for nu i nåkka».

  41. Iskwew sier:

    Eh. Okay. Hva sier du egentlig til ham da? 😛

  42. Milton Marx sier:

    Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal si. Der og da, for femten år siden, syntes jeg han var en gammel dust som ikke fattet økonomi, så jeg sa vel noe slikt som at man får mer avkastning av penger som er investert enn olje i bakken. Men det kan vel synes som at utvinningstakt kanskje burde ha blitt vurdert mer i sammenheng med landets kapitalbehov.

    Jeg tror, hvis jeg skal være litt filosofisk, at oljeinntektene har gjort at man ikke har blitt tvunget til å ta ubehagelige valg – og at det man unngikk disse valgene, nettopp er hva som gjøre det umulig å investere mer oljepenger innenlands. Det jeg aller helst ville ha, er at man slanker offenltig sektor kraftig, slik at man kan bruke mer penger på bygging av infrastruktur. Jeg tror at det å ta de ubehagelige beslutningene som oljen har gjort at landet kunne unngå, er viktigere enn oljeinntektene og fondet i seg selv. Men det hjelper jo lite i dag å snakke bare om hva man skulle gjort annerledes.

    Nå som vi så sitter der med pengesekken tror jeg det er viktig at vi sikrer oss bedre mot opportunistisk opptreden. Av de pengene som er tapt, er det som gjør aller mest vondt de tapene som har kommet som følge av aggressive veddemål foretatt av diverse forvaltere. Videre gjør det litt vondt at jeg i årevis har hørt om oljefondets forvaltere som supergutter som år etter år har kunnet slå markedet – uten å ha forstått at det bare var et spørsmål om å øke risikoen. De har plukket småpenger foran en veivals, hvilket kan gå bra veldig lenge. Endelig gjør det litt vondt med de tapene som kom pga. den økte aksjeandelene. Når jeg i ettertid leser hva stortingsrepresentantene sa under debatten, føler jeg meg rimelig sikker på at jeg ville ha stemt mot.

    Jeg mener at i fremtiden må vi bort fra aktiv forvaltning, all den stund at belegget for at denslags lønner seg er lite.

    Jeg mener at vi skal ha en grunnleggende diskusjon om forutsetningene for å være i et marked. Vi må bort fra logikken om at «akjser lønner seg alltid» og logikken om at «vi har så lang horisont at inngangstidspunktet ikke er viktig». Samtidig skal vi ikke bli skremt bare fordi vi får oss en smell. I dag er det lettere å argumentere for enn aksjeandel på 60% enn for halvannet år siden, samtidig med at jeg ikke er sikker på at obligasjoner vil være tingen fremover, nå i disse pengetrykketider.

    Men bør fondet forvaltes som et livselskap? Jeg tror man skal vurdere om det ikke er trolig at aksjekursene nå kan være nær eller under sine langsiktige nivåer. I så tilfelle skulle vi kanskje tenke på om vi ikke vil vente litt med å bli for defensive. Ikke minst fordi det skjer ting med statsfinansene – og dermed statsobligasjonsmarkedene – globalt som vi aldri har sett før.

    Er det virkelig slik at man kan ta utgifter som hele Apolloprogrammet & Nasa, Koreakrigen og alt det andre vi har snakket om tidligere, på strak arm – uten at det har noe å si? I så tilfelle er det jo litt trist at man ikke har gjort sånt tidligere. Kanskje kunne vi ha løst verdens sultproblemer i starten av 50-årene?

    Skulle jeg investere mye penger nå, ville jeg trolig satse i aksjer hvis jeg skulle være spekulativ. Skulle jeg sikre verdier, ville jeg muligens vurdere råvarer. Det er ett eller annet med at stålbjelker ikke går konkurs.

    Jeg synes forøvrig at Sjølie hadde en fornuftig kommentar ovenfor.

  43. Håkon sier:

    Grunnen til at Oljefondet heter Statens pensjonsfond er ikke at pengene utelukkende skal brukes til pensjoner. Navneskiftet ble begrunnet med at det skal minne folk om at pensjonsutgiftene vil stige […]

    Fondet til uforpliktende påmindelse om framtidens pensjoner?

  44. Iskwew sier:

    Milton, vi er tilbake til at «timing is everything», ja. Det er ingen tvil om at timingen i 2007 var elendig, men samtidig kan timingen i å gå ut nå være omtrent like elendig. Filosofien om langsiktig forvaltning etc. funker bare dersom man treffer på inngangsnivået. Strengt tatt er det greia med absolutt alle investeringer, enten det er i fabrikker, biler, hus eller verdipapirer.

    Jeg tror fortsatt på tanken om å gjøre Oljefondet til et livselskap, men da må man faktisk si at dette er et pensjonsfond. Det ønsker visst ikke politikerne, og det gjør meg ikke beroliget.

    Jepp, Håkon, det er visst det det er. Pensjoner, med mindre man finner noe annet å bruke dem på.

    Staten er som regel en dårlig kapitalist. Tør vi nevne Aker?

  45. AAA sier:

    Dette som skriver er så feil du kan få det. Tilogmed livselskap vil vekk fra akkurat denne garanterte renten. De blir tvungen til en kortsiktig horisont, med mye obligasjoner for å holde risikonivået slik ein blir garantert en slik rente. Bare se hvordan Oljefondet har gjort det etter krisen iforhold til livselskapene.
    Livselskapene undervekter seg i aksjer på bunn og overvekter seg på topp. Ikke akkurat bra 🙂

    A

Top