Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Å sortere 18 års arbeidsliv

08.01.09 i Om meg

Jeg har omtrent 2 uker igjen i gammel jobb. I de ukene skal jeg gjøre ferdig noen prosjekter og ikke minst:

  • Rydde i filer slik at andre kan ha glede av dem (15 GB)
  • Rydde opp i mailen (omtrent 8000)
  • Rydde i hyller og permer (en del meter)

Det fristende er å slette alt, eller i hvert fall det meste. Slette alt som er mer enn ett år gammelt. Men så kommer jeg på det veldig gode notatet jeg skrev om valutarisiko i 1999 etter at Euroen ble innført, og så må jeg i hvert fall sørge for at det ligger på disken i tilfelle noen trenger det en gang. Sånn er det hele tiden.

Strengt tatt handler det nok litt om en viss motvilje mot å gi slipp etter 18 år. Det er vemodig å tenke gjennom alt jeg har vært med på og alt jeg har lært her. Jeg har brukt minst(!!) 1/3 av mine våkne timer og noen av timene i drømmeland her de siste 18 årene, minus da jeg var i svangerskapspermisjon. Jeg har sett folk komme og gå. Jeg husker mange og har glemt mange. Spesielt plagsomt er det at jeg har så vanskelig for å huske navn, for jeg må se ansiktene til folk for å huske dem.

Og det handler selvsagt om et ønske om å huskes.  Klart det gjør det.  Jeg kan ikke bare gå ut etter 18 år og så er jeg helt borte.  Dermed må notater og presentasjoner systematiseres og legges pent i en folder et sentralt sted på serveren.

Jeg husker vellykkede presentasjoner jeg har holdt (de må lagres) og mindre vellykkede (kan slettes). Jeg husker saker jeg fikk gjennom, og noen jeg ikke fikk gjennom. Jeg var med på å revolusjonere noe, men noen ganger var ideene mine for luftige, eller lite gjennomtenkte og de falt på stengrunn. Jeg husker de slagene jeg vant og de jeg tapte. Jeg var uenig med noen, og enig med andre. Noen hadde jeg godfot med, andre kunne jeg ikke fordra.

Mest av alt har jeg hatt det gøy. Jeg har alltid funnet frem til noen med humor som er gjenkjennelig. Det har vært mye latter i arbeidshverdagen, selv om det til tider har vært strevsomt. Det har vært utfordrende perioder der jeg har utviklet meg, og grå perioder der jeg har hvilt. Men latteren har alltid vært her.

Jeg finner gamle notater og presentasjoner som er helt irrelevante nå. Ingen vil ha noen bruk for dem om jeg legger dem i den folderen jeg har laget med «Det Iskwew tenkte, foreslo og gjorde». Men jeg husker dem, husker konteksten, husker hva jeg var opptatt av og hvorfor jeg skrev det. Tar jeg alle de tankene og ideene og legger dem oppå hverandre, bygger de fundamentet i fagpersonen Iskwew. Og jeg er veldig i fagmodus om dagen, kjenner jeg. Jeg tenker fag, leser fag og lager nye tankerekker. Jeg tar med meg noe gammelt, noe nytt og litt blå melankoli til de nye utfordringene.  

Hørtes det litt ut som en takketale? Den må jo skrives også.

Det er mye å gjøre. Egentlig er det bare å få det gjort. Komme over den ubevisste motviljen mot å avslutte. For veiskillet nærmer seg. Det er ikke mange uker til jeg leverer fra meg PC og adgangskort og går ut døren, for siste gang. Og det er bra, jeg trenger de nye utfordringene som venter.

Tanken på å begynne med noe nytt gir energi, kjenner jeg. Men den er rettet mot fag. Som jeg sa allerede for en stund siden, blir det lite blogging av sånt. Eventelt blir det fagblogging. Hjørnet blir kanskje en fagblogg, i hvert fall for en stund. Et skikkelig finansnerdehjørne.

Men jeg må begynne å rydde snart. Jeg skal bare ta en kaffe til og se litt på solnedgangen først.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

9 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Victoria sier:

    Du skriver så godt, det er så ulikt måten alle andre skriver på. Jeg håper de andre tar med seg både din tause og nedskrevne kunnskap, Isk.

    Lykke til med pakking og rydding, og videre i ny jobb. Godt du er skrudd sammen slik at du tar deg tid til å se på noen solnedganger. Ting blir bedre slik.

  2. Iskwew sier:

    Takk, Victoria – så hyggelig sagt 🙂

    Solnedganger er viktige. Mens jeg satt og skrev og så på solnedgangen, hang en kollega ut av vinduet og fotograferte den. Jeg jobber i et firma som verdsetter solnedganger. Det håper jeg det nye firmaet gjør også!

  3. ingvild sier:

    Hei Isk..saa glad jeg snublet over siden din. Jeg kommer stadig tilbake og leser litt, du skriver saa berikende og jeg er lykkelig over at det finnes mennesker som deg!

  4. Det jeg i allefall er bombesikker på, er at den røde bilen vil følge med deg 😆

    Dersom det blir mye fagblogging, kan det kanskje være på sin plass å «pinge» posten borte hos Finansdepartementet. Ser ikke bort fra at de kan ha nytte av nerdingen i dette hjørnet.

    Kan forøvrig også avsløre at soloppganger til tider er ganske fargerike og flott de også. Men da må man jo være opp for å se dem 😈

  5. Iskwew sier:

    Tusen takk, Ingvild! Så hyggelig at du fant frem hit.

    Ahh. Lettet nå. Jeg er avhengig av at den røde bilen følger med, PS 😉

    Jepp, kanskje FD burde pinges. De er jo unge og uerfarne, mange av dem. Jeg tror i hvert fall (kan være en illusjon) at erfaring er på vei opp som commodity innen finans.

    Soloppganger er ganske fine også! Nå om vinteren får man jo dessuten dem med seg mens man sitter på kontoret med den første kaffekoppen. Det ER noen fordeler med vinteren 😀

  6. Goodwill sier:

    Jeg tror kanskje akkurat det du holder på med akkurat nå er en god grunn til at man burde skifte jobb i blant. Gjøre en opptelling av seg selv og sine verk, sortere seg selv, og finne ut at alt det man har gjort opp i gjennom årene er et fundament for videre utvikling.

    Samtidig er det noe med identitet der…jeg har jo vært ca like lenge hos samme arbeidsgiver som deg, og kjenner båndene. Selv om det ikke er mange igjen her av dem som var her for 18 år siden, så er båndene sterke. Det betyr selvsagt at det har vært et godt sted å være, som det har vært for deg.

    Siste gangen ut døren blir rart, og sikkert trist. Det kommer nok noen tårer, tenker jeg. Men framtiden ligger der, med alle sine muligheter. Jeg tenker at det må være en fin tid å bytte jobb på nå i januar, når dagene har begynt å bli lengre og lysere. Merket du det i morges? Det var lyst da jeg og guttungen stakk ut døra litt før kl 8, det var det ikke før jul. Lys og forventning, og ny jobb. Gled deg, Iskwew!

    *vintersolklem*

  7. Iskwew sier:

    Ja, jeg tror dette er veldig sunt, Goodwill. Jeg tenker tilbake på da jeg begynte her. Hvor mye jeg trodde jeg kunne, som jeg ikke kunne, og hvor mye jeg har lært.

    Båndene er sterke. Etter så lang tid som en så stor del av livet, er arbeidsgiver kodet inn i ryggraden. En stor del av mitt univers og min identitet er knyttet til dette stedet.

    Jeg tror også dette er den perfekte tiden å bytte på – når vi går fremover mot lyset og varmen 🙂 Jeg har også merket meg at det er lysere om morgenen, ja. Det kjennes litt greiere å sende avgården Tigerungen.

    Jeg gleder meg! 🙂

  8. Håkon sier:

    Har ikke jobbet samme sted i mer enn 9 år, og kan ikke annet enn å 🙄 når jeg tenker på å rydde i en dobbelt så lang historie. På den annen side, jeg har fremdeles kontakt med en del av dem som jobbet der jeg sluttet for mer enn 18 år siden, så det kan jo godt være at du ikke slutter helt selv om lønnsutbetalinger og arbeidsoppgaver endres ganske mye. 😉

  9. Iskwew sier:

    Hehe, det er en del å rydde i. Men jeg ryddet veldig mye da jeg dro til Brasil, så det er ikke så ille som det helt sikkert ville vært om jeg ikke hadde gjort det.

    En gjeng gamle kolleger møtes stadig vekk og tar en øl sammen, så jeg treffer nok noen av de gamle i hvert fall.

Top