I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg heter Iskwew, og jeg er en Bloggjunkie.
Som noen vel har fått med seg, står Hjørnet overfor en ny virkelighet utpå nyåret. Da begynner jeg i ny jobb. Det kommer til å bli krevende. Noe må dermed salderes bort, og siden jeg ikke kan saldere bort Tigerunger og andre katter, venner og kjente, så er det ubønnhørlig bloggen som vil måtte lide. For den har tatt tid.
Jeg er nemlig ikke en tilbakelent og avslappet blogger. Noen er sikkert det. Men ikke jeg. Jeg er en bloggjunkie.
Jeg elsker skrivingen. Jeg elsker kommentatorene mine. Jeg elsker debattene. Jeg leser nyheter og tenker på hvilke jeg kan formulere tanker rundt. Dermed er det utrolig hvor mye som sitter, fordi jeg tenker: Hva mener nå JEG om dette? Jeg har aldri lest så mye og dermed vært så informert om dette, hint og det meste som jeg er blitt etter at jeg begynte å blogge. Ikke minst fordi horisonten er utvidet fra bare MSM-lesning til å kunne dypdykke ned i den enorme og diversifiserte kunnskapsbasen som ligger i Blogglandia. De som fnyser og mener at blogger ikke tilfører samfunnsdebatten noe, de har ikke vært mye rundt.
Det at jeg er en bloggjunkie innebærer at jeg åpenbart vil få problemer når jeg ikke har tid til den. Jeg grubler på hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg må begrense meg. Jeg kan ikke skrive stadig vekk, selv om jeg skulle ha tid til dét, for jeg har ikke displin til å la være å sjekke kommentarfeltet. Så en eller annen form for Cold Turkey må det altså bli. Ikke enda, men snart.
Noen bloggere bare slutter. Drusilla, Dagens Onde Kvinner skrev et innlegg 1.april, og siden har det vært stille. Kanskje hun ikke var en bloggjunkie som meg, men likevel; hvordan klarte hun det? Få høre om du leser, Drusilla! Hadde du abstinenser? Hvordan kom du over dem? Finnes det piller for sånt?
Noen slutter i en lang periode, og så kommer de tilbake med knallposter som sparker i gang debatt over halve Blogglandia, som for eksempel Saccarina. For vi har jo feeden hennes, og kommer på besøk så fort den sterke og gode stemmen til Saccarina sier noe.
Ikke slett feeden min, værsåsniiiiill. Det kommer til å komme noe i den innimellom.
SÃ¥ langt har jeg tenkt at jeg skal
I følge Hjorthen, som tross alt er Da King of Blogging, må man ikke være dagligblogger, man kan godt være ukesblogger. Nå skjønner ikke jeg helt hvordan Hjorthen vet det, da, for det har han vel aldri prøvd, men det kan være at det er et konsept. En post i helgene bør jo kunne gå. For det ligger vel omtrent 1/7 innhold i en gjennomsnittspost. I stedet for å spre det utover, kan jo 1/7*7 legges i en post.
Men jeg liker dagliglivet i Blogglandia. Det er stort sett et hyggelig land å bo i. Litt krangling er det, som i de fleste land, men stort sett lever innbyggerne i fred og fordragelighet med hverandre, godt i pakt med Kardemomme-loven. Jeg er i løpet av de siste to og et halvt årene eller så blitt kjent med masse mennesker som jeg ikke ville ha blitt kjent med ellers. Og som jeg ikke vil miste, selv om livet beveger seg i en ny retning som vil ta mye fokus en god stund. Jeg kommer til å bli som en blogge-festrøyker. Å slutte helt kommer ikke til å funke.
En gang blogger, alltid blogger, tror jeg. For det er en fabelaktig mulighet. Jeg elsker det. Kombinasjonen av å kunne publisere dine egne tanker og å få respons på dem og dertil gode debatter, er sterkt avhengighetsskapende.
I need Rehab. Eller en utvidelse av døgnet med omtrent 2 timer. Det er vel ikke mulig, så Rehab er veien å gå. I håp om at kontrollert avhengighet er mulig. Med litt disiplin. En bloggslankekur, ikke bloggedød.
Si: Ja, det ER mulig!
more animals
Jeg vil i hvertfall beholde deg! 🙂
Feeden er p̴ plass! Lesekapasiteten min er begrenset, og interessefeltene overlapper ikke alltid Рmen n̴r alt klaffer er det en glede ̴ bruke tid her.
Og: lykke til videre i Tordenkjøret!
Herlig, Goodwill 🙂
Takk, Titta Рdet er hyggelig ̴ ha deg her!
Jeg har aldri angret på at jeg forlot blogglandia i sommer. Jeg håper ikke du gjør det, for jeg titter innom jevnlig, men å slutte å blogge er faktisk veldig digg. Mye bedre enn økende besøkstall, feedtall, kommentartall og andre tilbakemeldinger.
Men hvorfor og på hvilken måte er det digg, bza?
Feeden er på plass. Og så synes jeg du skal være snill og hensynsfull, og ikke knuse for mange tall. I disse tider kan det se ut som om de aller fleste tall allerede er smadret. Det er ikke noe point i å pulverisere.
Hehe Milton! *Memo to self: tallene er allerede knust, trenger ikke pulverisering*
😀
Jeg synes i grunn du bare kan droppe den nye jobben, Isk. 🙁
Du finner nok tid til blogging pÃ¥ tross av den nye jobben, tenker jeg. 🙂
Da må jeg ta betalt her, Undre, og det tror jeg ikke blir nok til å fore selv Herkules!
Det var en glimrende illustrasjon, Audioslaven 😀 Det er sÃ¥nn det er.
Litt blogging blir det nok, men ikke som nå.
Vel, jeg skjønner veldig godt tankegangen din, men jeg har lyst til Ã¥ si “tullprat, du fÃ¥r ikke lov til Ã¥ legge bort blogginga, finn noe annet Ã¥ bruke mindre tid pÃ¥…søvn f.eks. “.
Men jeg vil jo helst ikke være slem med deg heller da, gode damen.
🙁
Det er digg fordi man kan glemme alt som heter skrivepress, lesepress, kommentarpress eller hva man måtte føle. Jeg trodde ikke jeg var innrullert i den verdenen før jeg sluttet å blogge. Med unntak av noen få blogger (4 stk for å være nøyaktig) så har jeg sluttet å besøke bloggeNorge. Masse av tid til overs hvor jeg kan gjøre mer berikende ting enn å lese bloggsladder, metadebatter og twinglyhorer. Deilig!
Det ER mulig!
men skal jeg være ærlig, så kommer nok jeg til å ha abstinens også. Det er så godt å komme hit til det lune hjørnet og lese dine meninger og betraktninger om dette og hint. Kloke, fine damen!
Jeg trøster meg med utsiktene til champagnelunsjing og snæsne, nye Isk-kollegaer 😉
(Enda) mindre søvn er ikke mulig, nei, Cat 😯 Jeg tipper jeg kommer til Ã¥ trenge mer. Og jeg har ikke planer om Ã¥ legge den helt bort, men det mÃ¥ bli betydelig mindre.
Da skjønner jeg hva du mener, bza. Jeg er jo godt i den “fella”, siden jeg liker det sÃ¥ godt. Det er alldeles selvvalgt.
Nå skal det sies at jeg stort sett har vedlikeholdt mitt eget lille Hjørne, og ikke vært veldig mye rundt. Men det er travelt nok.
Takk, Rockette! Du vet at jeg stoler på deg.
Yes, andre boller og andre drikkevarer 😀
Det er vel forhÃ¥pentligvis alltid selvvalgt Ã¥ gÃ¥ i den fella. Men poenget mitt er at etter noen Ã¥r i bloggemodus glemmer man hvordan man har det uten bloggen. Spam, besøkstall, feilmeldinger, oppdateringsfrekvens, videreutvikling, redesign, inspirasjonsjakt, oppfølging av kommentarer kan være spennende og utfordrende, men jammen er det deilig Ã¥ fjerne hele sulamitten fra vokabularet. Hadde det ikke vært for selvmotsigelsen skulle jeg startet en “Hvor bra det er Ã¥ ikke blogge”-blogg.. 😉
Hehe det ville vært en kul selvmotsigelse, ja, men da kunne du jo ha havnet i fella igjen fort som bare det. En gang junkie, etc.
Så ditt råd ville åpenbart være å ikke bli en blogge-festrøyker, men slutte helt.
Nei. Prøve den andre varianten først.
*bevreleppe*
Jeg holder med deg i det. Bedriv festrøyking med kvalitet.
Jeg tror du blir en fornøyd og mye lest blogger også med færre innlegg per uke. Bare tenk på at lagsommere bloggetakt gir oss lesere litt tid til å lese hjørnets eldre gullkorn en gang eller to til.
Tror jeg satser pÃ¥ det, ja, Weinberg 🙂
Hehe Рgullkornene finnes i mer oversiktlig mengde p̴ hjemmesiden, H̴kon: http://iskwew.com
SÃ¥nn i en litt mer seriøs retning: jeg tror det er ganske lurt grep sÃ¥nn generelt Ã¥ ta det litt rolig med blogging og lignende i det man bytter jobb. Det tar alltid litt tid Ã¥ komme pÃ¥ bølgelengde med uskrevne lover og andre vibber pÃ¥ en ny arbeidsplass, og i noen tilfeller tar det litt tid Ã¥ lese seg opp pÃ¥ skrevne lover og annet som har med fag Ã¥ gjøre. 😉
Egentlig er det vel ikke slikt som dette noen større sak enn at forholdet mellom forskjellige aktiviteter endrer seg. Det spiller uansett mindre rolle om bloggen blir bedre eller det blir litt større avstand mellom gullkornene, det viktige er vel at livet rundt hjørnets kreative kilde blir bedre. 😀
hmm.
Gratulerer med jobb; det har jeg ikke fått med meg. Sånt er alltid hyggelig!
hm..kanskje vi likevel skal g̴ inn for 6-timersdagen Рforutsatt at den 1,5 timen som da blir til overs brukes til blogging.
1/7*7 er vel kanskje den beste løsningen. Ja, og sÃ¥ fÃ¥r du bare rett og slett sørge for Ã¥ bli dyktig i jobben din snart, sÃ¥ du kan fortsette junkie-livet 😛
Fullstendig avvikling av hjørnet er ikke aseptabelt. Da blir det bare hull i huset, og det vil vi ikke ha! 👿
Slette feeden din? As if.
Jeg tenker du klarer dette. Hjorthen vet helt åpenbart ikke hva han snakker om, det lengste han har sluttet å blogge er 26 timer.
Men jeg ser for meg at du må jobbe litt med innstillingen på forhånd, ikke hoppe på enhver sak som fortjener kommentar fra deg. Du skal jo ikke slutte helt, du skal bare trappe ned. Det er nok vanskeligere. Akkurat som det kan være vanskeligere å overkomme avhengighet til mat enn til sigaretter, fordi mat må man spise innimellom for å leve.
Jeg skal imidlertid ikke være sÃ¥ kjip at jeg gir deg det rÃ¥det Ã¥ starte i dag. Start i morgen 🙂
🙁 🙁 🙁
MÃ¥ si jeg synes det er litt stusselig at du skal trappe ned, nÃ¥ som jeg nettopp har oppdaget deg skikkelig fÃ¥tt lagt deg til i RSS’en min. Men; Skjønner problematikken, for jeg er prikk lik selv – gÃ¥r helt og 110% opp i det jeg driver med, og sier det seg selv at man ikke har nok timer i døgnet. Høres ut som du prioriterer fornuftig, sÃ¥ jeg venter spent pÃ¥ de fÃ¥ postene du kommer med, jeg… Lykke til i ny jobb!
Jeg tror det er helt nødvendig, Håkon. Du må være fokusert, spesielt i begynnelsen. Overgangen blir sikkert stor.
Og ja, det viktigste er at den kreative kilden blir bedre 😉 Det kan det jo komme gode skrivelser ut av, som en bieffekt.
Takk, PS 🙂 Jeg er tilhenger av den 6-timers dagen, med 1 1/2 time til blogging, men tror ikke det er gjennomførbart. Dermed blir det 1/7*7 som er den farbare vei.
Nei, hull i huset, det kan vi ikke ha! Blir kaldt, spesielt nå om vinteren.
Jepp, Saccarina, jeg må være disiplinert. Så selv om det kommer en veldig fristende pelsdott forbi (ref bildet i posten) så må den få gå. Jeg tenkte først på å legge helt ned, men får ikke dét til. Jeg liker det for godt.
Jeg starter i morgen 😀 Eller snart, i hvert fall. Det dumme med Ã¥ bytte jobb er forøvrig at du fÃ¥r det himla travelt pÃ¥ den gamle en periode ogsÃ¥, for det er mye som skal avsluttes og overføres.
Ivar *trøsteklemmer* det kommer til å gå så bra så. DU kan jo begynne å skrive blogg selv? Jeg melder meg i så fall på leselisten!
Astrid, jeg tenkte på det her om dagen, at jeg en periode har fått en del nye lesere, og så er det full nedtrapping. Det er teit. Men timingen er som den er.
Flott at du har feeden – for noe kommer det nok 🙂
Travelt på gamlejobben også? Uhørt!
En stund tenkte jeg at det var motsatt, at det var lite å gjøre og at det var derfor aktiviteten her tok seg opp. For det syns jeg den har gjort.
Men det var kanskje bare et forsøk pÃ¥ Ã¥ demme opp for absinensene? 😉
Denne uken har vært relativt full av mandager, i hvert fall, Goodwill 😕
Aktivitetet her er vel preget av høyere generell aktivitet, tenker jeg. NÃ¥r det er stille i Blogglandia, er det som om energien forsvinner. Men i det siste har det jo vært skikkelig fart 🙂
Skjønner at dette ikke er lett for deg, jeg tror jeg mÃ¥ være like avhengig som du beskriver du er… jeg tenker vel blogg store deler av døgnet og føler meg ikke helt vel hvis jeg ikke kan gÃ¥ inn pÃ¥ nett og sjekke hva som skjer. 🙂
Noen synes sikkert det er fryktelig, men jeg tenker det er ganske mange hakk bedre enn heroinavhengighet for eksempel. 😛
Lykke til i ny jobb, jeg sletter selvsagt ikke adressa di og ser fram til Ã¥ lese det du kommer med nÃ¥r du har tid og ork. Jeg har ikke klart Ã¥ følge med pÃ¥ alt du har skrevet, sÃ¥ kanskje dette gjør at jeg fÃ¥r med meg mer? 🙂
Jepp, Lothiane, sÃ¥nn er det 🙂 Det er et par hakk over heroinavhengighet, i hvert fall, og definitivt mer sosialt.
Kan hende kommer det mindre men med bedre kvalitet, og da er det jo til det gode for leserne ogsÃ¥ 😉
Isk:
Tro ikke at tanken ikke har streifet meg. Det er mye jeg ville ha sagt. ❓ ❗
Men jeg blir så matt av alle de uintelligente der ute, alle apekattene og alle trollene, så jeg har heller valgt å være semi-troll selv. Jeg er tross alt ikke spesielt diplomatisk anlagt.
Feigt? Ja, absolutt!
Men jeg kommer absolutt til Ã¥ savne dine daglige betraktninger *smask*! 😳
Du er da vel ikke sååå trollete, Ivar? Synes du er grei, jeg 🙂
Men jeg tror at den tonen du får i kommentarfeltet er avhengig av den tonen du har selv, når du skriver. Noen åpner for dialog, andre ikke. Jeg er ikke av de mest spissformulerte. Du kan få sagt det du vil uten å legge opp til å få skyllebøtter tilbake.
Det er ikke så mange troll innom her, selv ikke via Dagbladet.
Ikke slett feeden min, det kommer noe dann og vann, selv over nyttÃ¥r 🙂 Jeg tror nye utfordringer ikke bare tar energi, de gir energi ogsÃ¥.
Gratulerer med ny jobb. Selv har jeg p.t. 2308 uleste poster i mine feeds så lider ikke av mangel på lesestoff, men siden to andre jeg fulgte med på har begått blogsuicide denne uka ville jeg hate om du også ble borte for godt.
Takk! Det var mange uleste poster, Luka. Du må ha betydelig flere feeds enn jeg har.
Jeg har ingen planer om å bli borte for godt. Jeg må bare lære meg å begrense engasjementet. Det bør jeg klare.
Og dette er kommentar #22.222 i Hjørnet. Slike tall er morsomme 🙂
Æsj, nå ødela jeg det morsomme tallet ditt, men ville bare si at jeg følger med deg selv om jeg ikke er så flink til å kommentere. Er nok bedre på å lese.
Er sikker pÃ¥ du klarer det. Helt uten piller og alt 🙂
Og lykke til i ny jobb!
hihi, du skjønner sikkert hvorfor jeg ikke kommenterer så mye. Kanskje ikke så god på å lese heller :-S Dette var jo ikke den siste kommentaren som var skrevet, så jeg ødela jo ingen verdens ting *panneklask*
Jeg gråt ikke da 11.111 ble smadret, Irini, og definitivt ikke da 22.222 ble det. Jeg elsker alle kommentatorene og debattene.
Det er selvsagt hyggelig med alle som leser ogs̴ Рjeg skriver jo ikke akkurat for skrivebordsskuffen
Nei det er jo ingen grunn til Ã¥ grÃ¥te med sÃ¥nne svimlende tall 😯
Kjempeflink er du, og jeg skal følge med videre selv om du ikke skriver sÃ¥ ofte 😉
Takk, Irini!
Nei, det er overhode ingen grunn til Ã¥ grÃ¥te her i Hjørnet 🙂
Jeg synes egentlig det er bra at du trapper ned, for da rekker jeg kanskje å lese alle postene dine. Hvis bare alle kommentatorene dine kunne holde kjeft også nå, så skulle jeg ihvertfall kunne si at denne bloggen er jeg fullt oppdatert på.
Dessuten er det utrolig hva man får til med litt amfetamin.
Dopa Hjorth? Høres skummelt ut!
Men nedtrapping her kommer ikke til å hjelpe deg, vet du. Jeg kommer jo til å plage livet av deg i Hjorthe-bloggen. Tilbakelent og med savn av livlig debatt.
Stakkars Hjorthe-bloggen 😈
Jepp, Iskwew. Terskelen for å kommentere er betydelig lavere enn det som skal til for å skrive et innlegg.
Den er nok det ja, HÃ¥kon 🙂
JA DET ER MULIG. 🙄
Skulle eg seie det med innlevelse?
JA DET ER MULIG 😐
Ahhh, eg kan betre.
JA DET ER MULIG 😥
Faen ass. Det er jo berre blogging. Kom igjen, Avil. Yes we can. Me kan blogge mindre.
JA DET ER MULIG! JA DET ER MULIG!
HAHA! Selv om du er grønn i fjeset, Avil, så er jeg ikke overbevist. Jeg er omtrent her:
JA DET ER MULIG 😯
(Går det an å sove enda mindre, kanskje??)
Vel, det er mulig – og det gÃ¥r faktisk fint an Ã¥ leve med færre oppdateringer. Det som er farlig selvsagt er at man blir fort litt utenfor det som skjer. I fjor endte jeg pÃ¥ 25. plass i tordenbloggen og fulgte med alt som skjedde fra Argentina, mens i Ã¥r oppdaget jeg ikke at den var igang før langt ut i innledende runder.
Men tross abstinenser og vaner, så går det an å lage nye vaner og rutiner. Jeg synes det høres ut som en god ide med helgeblogging. En post i uka er fortsatt jevn bloggefrekvens. Og det skal tross alt være lystbetont. Jeg tror det vil bli mer stress enn lystbetont om du skal prøve å få til ny jobb og blogge hver dag samtidig.
Og gratulerer med ny jobb!
Takk!
Det er ikke mulig å blogge så mye som jeg har gjort når man trenger kreftene andre steder. Sånn er det, og det er som det skal være.