I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Her i huset slapp vi haka godt ned på magen forrige helg da Kristin Halvorsen oppfordret folk til å shoppe så det svir. I en paneldebatt sa hun følgende:
Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien.
Bildet i artikkelen i VG viser Kristin som shopper Cherry-tomater. Det tror jeg ikke hjelper. Hun måtte heller bære rundt på en ny skinnsofa eller noe sånt.
Dette er selvsagt Finansminister-Kristin som snakker, ikke SV-Kristin. FM-Kristin håper at folk skjønner at det ikke er farlig å bruke penger nå. Det håper hun fordi noe annet betyr tap av arbeidsplasser. Markeds-psykologien og troen på fremtiden betyr mye for hvor dyp denne krisen blir. Det har Kristin helt rett i. Problemet oppstår når hun drar det som er et makroøkonomisk resonnement ned på mikroøkonomisk nivå, og oppfordrer oss, altså hver enkelt forbruker, til å shoppe så det svir. Hvorfor det ikke er en spesielt god ide, har jeg skrevet om da jeg kommenterte enkelte sjefsøkonomers utlegning av samme resonnement. Vi kan slå fast at Kristin ikke kjøper følgende resonnement:
Høyt utdannede økonomer bør vite at det ikke er den enkelte forbruker som kan redde oss fra krisa. Enkeltmennesker skal sørge for å redde seg selv og sine. Før forbrukerne som gruppe kan redde oss, må forholdene ligge til rette for at de føler seg trygge på fremtiden. Slik er det ikke nå.
I 3.kvartal hadde norske husholdninger negativ sparerate. Det vil si at vi brukte mer enn vi fikk inn. Og trenden har vært negativ lenge, vi har spart mindre og mindre. I en situasjon der fremtiden er usikker, er det lurt for husholdningene å ikke dra kredittkortene sine for å handle enda mer.
På makronivå vil det kan hende bidra til å gjøre krisen enda dypere. Men for den enkelte forbruker er det rett og slett veien å gå. Det er lurt å ikke bruke mer penger enn man har når man både må betale høye renter i dag og det er stor usikkerhet for fremtiden.
I forrige tråd skrev jeg om selvmord som kan knyttes til finanskrisen. Finanskrise er vel forøvrig snart en utdatert betegnelse på krisen, det handler nå med hurtigtogsfart om en realøkonomisk krise. Milton Marx formulerte seg slik når det gjaldt hvordan man kan snakke med folk som kanskje sliter:
Jeg tror at man kanskje kan vinkle den mot at “ogsÃ¥ jeg merker krisenâ€. Gi beskjeden om at du er ikke alene om Ã¥ stÃ¥ i situasjonen. Og fortelle litt om de innstramningene du har vært nødt til Ã¥ gjøre.
De dagene som passerer nå, er trolig viktig for omfanget av psykiske problemer i fremtiden. Det er nå folk drar kredittkortet for å holde fasaden, selv om de heller burde strammet inn.
Det vi trenger, er å sende ut meldinga om at det går greit å skjære ned, at det ikke er en skam, at det er noe mange må igjennom. Ikke sant, Kristin Halvorsen?
Dersom man begynner å dra kredittkortet for å holde fasaden, så er det skummelt, rett og slett. Da hjelper det ikke å ha en finansminister som oppfordrer den enkelt forbruker til å shoppe så det svir. Finansministerens fremste oppgave er ikke å oppfordre til juleshopping og mer oppussing, men å sørge for at myndighetene gjør noe med de rammebetingelsene som gjør forbrukerne usikre for forbrukerne. Om du ikke vet om du beholder jobben, så bør du virkelig ikke bruke mer penger enn du har, og du bør gjerne spare litt også.
Den enkelte forbruker har ikke ansvar for den makroøkonomiske gjørma vi er i og kommer til å være i ganske lenge. Så enkelt er det. Usikkerheten for oss alle er rett og slett for stor for øyeblikket.
To gode artikler Iskwew, og interessante kommentarer av Milton. Jeg har lest et sted at flere som opplevde krisen på 30-tallet i ettertid kommenterte at det var vanskelig å ta inn over seg omfanget av omveltningene, før det hele var over. For fra dag til dag var ikke alltid forandringene så store.
Dette er noe som finansministeren kanskje ikke forstår, men den enorme veksten i husholdnings-gjelden kan ikke fortsette i all fremtid. Hvordan kunne den det? Det samme gjelder for USAs statsgjeld, hvilke forhold er det som tilsier at USA skal kunne fortsette å låne uten noen gang å betale tilbake?
Ubalansene vil måtte rettes opp, og det vil bli ubehagelig. Enhver person som har gått personlig konkurs kan fortelle hva det innebærer. Det man har av oppsparte midler går tapt, og man må redusere levestandarden.
For norges del er kanskje den norske stat det største problemet, for den ivaretar nordmenns interesser dårlig. Mesteparten av oljereservene er blitt pumpet opp i rekordfart i en periode med lavkonjektur for råvarer. Landets gullbeholdning er solgt til spottpris til smarte investorer som nå tjener gode penger på statens uklokskap. Oljefondet er plassert i finansielle instrumenter med høy risiko, på det aller minst gunstige tidspunktet som tenkes kan.
Er det noe vi kan lære av dette er det at staten ikke forvalter fellesskapets interesser særlig godt. De kjøper og selger konsekvent på det dårligste tidspunkt. Ønsker vi å verne om vår egen familie eller gode venner, bør vi derfor ta statens anbefalinger med en stor klype salt, og heller stole på vår egen fornuft. For keiseren (staten) har ingen klær på!
Sunn fornuft tilsier at når verden går inn i nedgangstider er det på tide å stramme inn livremmen og få kontroll på den personlige økonomien. Finansministerens siste uttalelser bare illustrerer at vanlige borgere ikke kan stole på myndighetene i viktige spørsmål.
Flott valgkampinnlegg, Iskwew 😆 !
Anonym, dette vil lede til omstilling, ja, og det er det mest positive kriser som dette kan resultere i. Omstilling.
Og ja, vi må stole på vår egen sunne fornuft, og verne om våre. Som enkeltmennesker har vi ikke samfunnsansvar for å redde økonomien.
Ikke sant, Titta?
Jeg strøyk nesten i markedsføring pÃ¥ BI. Det var ikke uten grunn 😀
De som scoret høyt i markedsføring pÃ¥ BI lager nok ikke reklamer som virker pÃ¥ meg…
Lenge leste jeg ikke dine fagkommentarer fordi jeg tenkte at en som syns finans er spennende, nok tenker i for meg helt fremmede baner på dette området. Og så skriver du sånt som dette, som både bekrefter løse tanker jeg selv har gjort meg, og som gir dem mer substans og tyngde enn jeg har forutsetninger for.
Det er så deilig å lette seg for noen av fordommene sine!
SÃ¥ fint, Titta 🙂 Fordommer har vi forøvrig alle som en, og jeg kommer sikkert til Ã¥ bekrefte noen av de du har ogsÃ¥. Men økonomer er et mangefasettert troll, med ulike oppfatninger om mye, siden det ikke er noe fasit. Bare teorier.
Jammen det var da hyggelig at noen var enig med meg. SÃ¥nt lever jeg lenge pÃ¥. 😀
Kanskje er det på sin plass å si et par ord om årsakene til dagens smørje, for da ser man lettere om den medisinen man bruker er rett.
La oss si at bensinprisen faller…. Er det et problem? Nei. La oss si at du er i en bransje med generell prisnedgang. Dem er det faktisk mange av. Det er blant annet bransjer som har hatt kontinuerlige produktivitetsgevinster fra IT. Mange ville være lykkelige dersom de i dag kunne kreve de samme priser – i kroner og øre, ikke inflasjonsjustert – som for 15 Ã¥r siden. Det er bransjer hvor produktivitetsveksten har vært minst like stor som inflasjonen. Da tjener de som jobber i bransjen bedre enn de gjorde for 15 Ã¥r siden, selv om prisene er halvert, fordi de har blitt langt mer enn dobbelt sÃ¥ effektive. Deflasjon er naturlig.
Man har imidlertid mer enn én type deflasjon. Den som skyldes varige produktivitetsstigninger er ikke farlig. Den som kommer som en reaksjon på for løssluppen pengepolitikk, er derimot forferdelig. Sistnevnte er ikke minst forferdelig for mennesker som har lån.
Hva har så skjedd i økonomien nasjonalt? Vi har hatt en sentralbank som har sett med åpne øyne at den innenlandske inflasjonen i Norge har gått bananas, men siden kineserne solgte så billige varer, har konsumprisindeksen blitt trukket ned av billig eksport.
Mens vi totalt totalt burde ha hatt en prisnedgang – om enn en fornuftig inflasjon pÃ¥ norke varer – har sentralbanken gitt gass for Ã¥ unngÃ¥ “trusselen” fra fallende kinesiske varer. Men uansett hvor mye gass den ga, hjelp det ikke. Rentene falt og falt, og pengemengden økte og økte, men konsumprisindeksen korrigert for energi og avgifter nektet Ã¥ stige.
I ettertid er det lett å se hvorfor. Pengene som ble sprøytet inn, gikk til bolig og kinesisk junk. Og ettersom bolig ikke regnes som en konsumvare, påvirket det ikke indeksen. (bare via husleier, men det betaler kun 15% av befolkningen, og husleiene økte i pågjeldende periode ikke like kraftig som boligprisene. Etterhvert var det jo galskap å kjøpe for å leie ut!)
Det er mye som kunne blitt sagt om disse tingene, men i denne sammenhengen holder et å si at årsaken til dagens problemer, er at det har blitt sprøytet inn for mye penger inn i systemet.
SpørsmÃ¥let er da…. hjelper den medisinen som man prøver pÃ¥ over hele kloden? Man har drept økonomien med alt for mye kreditt, ogsÃ¥ er medisinen Ã¥ sprøyte inn mer penger?
Jeg tviler. Sagt i menneskespråk betyr dette at jeg ikke tror på at myndighetene verken nasjonalt eller internasjonalt vil greie å temme dette dyret. Krisen har kommet, den vil rase ut, den vil ta tid og den vil gå over.
Den kan bli langvarig, men se ikke bort fra at den vil bli enda mer langvarig dersom myndighetene globalt og nasjonalt ikke gjør det rette. Ta en titt pÃ¥ Japan. Kulturelle forhold og den førte politikken beskyttet samlet svake enheter, og det har ikke vært gunstig. Landet har jo enda ikke kommet seg ut av krisa pÃ¥ Ã¥ttitallet – og nÃ¥ kommer det en ny!
Sjelden jeg er uenig med deg, men jeg gjentar fra forrige runde: Isolert sett er det ikke noe galt med uttalelsen(e). Det er ingen mangel pÃ¥ penger der ute. Problemet er at pengene har fÃ¥tt for liten velocitet. De skifter simpelt hen ikke hÃ¥nd ofte nok. Slik sett har Kristin faktisk rett (hvor vondt det enn gjør Ã¥ innrømme det). Problemet hennes ligger imidlertid i at hun igjen prøver Ã¥ skyve ansvaret over pÃ¥ alle andre (i dette tilfellet oss, velgerne) ved Ã¥ si at det er vi selv som mÃ¥ skaffe tiltro til økonomien, det er ikke hennes (eller regjeringens) ansvar. Nok en ansvarsfraskrivelse med andre ord. Minner litt om Jaglands kabinettspørsmÃ¥l til velgerne, spør du meg. 👿
Hehe, Milton, det hender da at vi er enige 😉 Og jeg innrømmer glatt at du sÃ¥ alvoret i dette lenge før meg.
Jeg tror du har rett i at man mÃ¥ gjøre noe med hvordan man mÃ¥ler inflasjonen. Blant annet mÃ¥ bolig pÃ¥ en eller annen mÃ¥te ikluderes. Og dessuten – nÃ¥r det er den importerte inflasjonen som drar totalen ned, sÃ¥ betyr jo det at norske varer blir mindre og mindre konkurransedyktige, fordi prisene pÃ¥ disse øker mye mer enn den generelle inflasjonen.
Det man gjør nå med å sørge for kreditt er jo å sørge for at det ikke blir slik at bedrifter knapt nok kan drive virksomheten. Men på lang sikt må det til med omstilling. Gammel europeisk industri og deler av amerikansk (bilindustrien, f.eks.) kommer til å om ikke dævve, så i hvert fall stå overfor stor omstilling. Vi må rett og slett tenke nytt, og det er bedrøvelig hvor lite man satser på forskning og det som skal bære økonomien i fremtiden.
Ivar, jeg tror ikke vi er uenige, altsÃ¥ 🙂 PÃ¥ makronivÃ¥ er det selvsagt slik at dersom privat forbruk kollapser, sÃ¥ forsterker det krisen. Men pÃ¥ mikronivÃ¥ blir oppfordringen fra Kristin helt pÃ¥ trynet. At den enkelte forbruker har manglende tro pÃ¥ fremtiden, er helt rimelig. Det mÃ¥ gjøres noe for Ã¥ gjenopprette fremtidstroen pÃ¥ makronivÃ¥.
Og du, Milton, selv om jeg elsker lange og interessante kommentarer her i Hjørnet, så fatter jeg IKKE hvorfor du ikke legger ut noen av dem som bloggposter. Det får høyt over hodet på lille meg.
Imidlertid kan jeg ogsÃ¥ godt forstÃ¥ Kristins desperasjon. Det norske skatte- og avgiftssystemet er jo slik innrettet at onkel Stat allerede etter 2 -to- ledd har tatt inn fra 85 til 97 % (avhengig av handelens natur, finansielle transaksjoner unntatt) av enhver handel initiert pÃ¥ et gitt tidspunkt. Gjennom inntektsskatt/arbeidsgiveravgift/moms/importavgift og øvrige avgifter. Uansett hvor hun velger Ã¥ gi, iblandt alle de tiltak som kunne ha monnet, sÃ¥ koster det sÃ¥ det svir i statsfinansene. Det er vond Ã¥ ha det for godt, sies det. 😉
“SpørsmÃ¥let er da…. hjelper den medisinen som man prøver pÃ¥ over hele kloden? Man har drept økonomien med alt for mye kreditt, ogsÃ¥ er medisinen Ã¥ sprøyte inn mer penger?”
Hvis “pengetrykkingen” fører til at en eller flere fiat-valutaer kollapser fullstendig, vil det jo være en slags løsning… USA har stor statsgjeld i dollar, og mange aktører har flyttet posisjoner ut av aksjer etc. og over i dollar. Til en viss grad kan man jo si at boblen har forflyttet seg fra aksjemarkedet, over til bolig, og nÃ¥ over i fiat-dollar. Hvis dollaren plutselig skulle bli verdiløs i løpet av noen dager, vil jo mesteparten av luften kunne sies Ã¥ ha gÃ¥tt ut av boblen. Det vil være en “kvikk fiks”. Samtidig vil det være godt nytt for “smart money” som har hamstret billig gull av sentralbankene, og godt nytt for de som ønsker en ny nordamerikansk valutaenhet (“amero”). Scenariet om at dollaren kommer til Ã¥ kollapse har mye for seg synes jeg, og det ville ikke overraske meg om vi fÃ¥r oppleve dette innen et Ã¥rs tid.
Anonym: Jeg har en fornemmelse at vi begge frekventerer boligkrakk.bloggspot.com. Den siste posten der er ganske relevant for diskusjonen som gÃ¥r her. Direkte lærerik, faktisk, om enn den er lang – og i tillegg med fordel leses bÃ¥de en og to ganger.
Iskwew: Det forekommer meg vanskelig å tro at man hadde designet den norske redningspakken slik den er, dersom målet hadde vært å sikre næringslivet kreditt.
Det riktige hadde, etter mitt syn, trolig vært Ã¥ la DnB Nor gÃ¥ konk, jo før jo heller. Hvorfor? Fordi det mest effektive tiltaket for Ã¥ gi næringslivet kreditt, er Ã¥ gi næringslivet kreditt – og da ville det jo være fikst Ã¥ eie et filialnett for Ã¥ sende kreditten ut.
Det som derimot IKKE er effektivt, er å stille midler til rådighet som skal stive av en bank som vakler på grunn av ting som er det norske næringslivet fremmed. (Baltikum, global shipping, amerikanske møkkainvesteringer).
Hva skjedde etter at “Kristin dro gullkortet”? DnB Nor stakk av med hele fuckings første potten av disse midlene, fordi de andre bankene ikke kunne. Og DnB Nor var en pÃ¥driver for Ã¥ senke rentene og gi kreditt? Ikke???? Snodig.
Hvem var det så som har sittet og lastet DnB Nor skuta så full av møkk? Det skulle vel aldri være samme mann som før dette lastet Hafslund full av REC? (Den diskusjonen har vi jo hatt tidligere)
Jeg ser inntil videre to mulige forklaringer på skandalen: Enten styres Norge av en bande som er langt mer uvitende enn mannen i gata, eller så styres det av en gruppe som setter andre interesser høyere enn landets. Hjelp meg gjerne med å utvide min horisont til flere muligheter.
Visst skal man ta vare på gamle vennskaper, men det får jaggu være måte på!
DnB Nor tok hele første transje av den redningspakken, ja. Mange andre og mindre banker har ikke noe å bytte inn. Det er gjerne de bankene som har betjent sitt lokale marked og stort sett ikke gått på store tap. Men de er i likviditetsskvis også.
Snakkingen om dette notatet til Schjøtt Pedersen har forstummet. Men jeg skulle gjerne likt å vite hva som står der. Noe muffens må ha skjedd.
For ordens skyld: Jeg er ikke sinna på deg, eller på noen kommentator i denne bloggen. Jeg bare raser på grunn av meningsløsheten. Jeg tror ikke man kan forstå hva en milliard er, før man har snakket med noen som f.eks. har mistet et øye fordi de manglet noen småpenger til operasjon. Når du har sett en ungeflokk miste en eller begge av foreldrene av grunner som koster relativt lite, så forstår du. I det minste forstår du hva 1000 kroner eller 25.000 er.
Jeg raser fordi det later til at Norge styres av et kobbel personer som lever i en boble. Folk som lever i en bok. Jeg raser fordi milliardene forsvinner i et heseblesende tempo, og det er OK, det er force majeure, det er alt mulig Рtilsynelatende (bortsett fra utilgivelig stupiditet, f̦rst̴s), men n̴r en vanlig mann ikke gir sine 150 kroner til en eller annen TV-aksjon, s̴ er han en kald sa**n. Hvor er alt solidaritetspreiket n̴?
Jeg raser fordi Oljefondet taper 35 milliarder mer enn referanseindeksen. (At de har tapt ti ganger mer totalt sett, er en annen sak). Hele administrasjonen kunne vært erstattet av en PC, og så hadde dette tapet som følge av ekstra risiko ikke vært der. Men i stedet har de kostet halvannen milliard i året! Før smellen kom, skulle man nærmest føle erbædighet for disse storslagne ekspertene, og så viser det seg at den eneste grunnen til at de greide å slå indeksen tidligere, var at de tok økt risiko.
Pakket skulle vært tvunget til til å prøve fattigdom, og miste et familiemedlem eller to pga. at de manglet et par tusenlapper, så hadde de kanskje etterfølgende forstått hva penger er for noe.
Jeg raser fordi pakket som i årevis har rettet moralske pekefingre mot meg, roter bort milliard på milliard fordi de er korka.
Jeg ville ikke trodd du var sur pÃ¥ meg pga. denne kommentaren, Milton 🙂
Jeg hørte et eller annet sted at samlede redningspakker for den nordlige halvkule (USA og Europa) ville være nok til å utrydde sulten i verden. Det er et perspektiv på denne krisen som var interessant. For tallene er sinnsykt store.
Når det gjelder Oljefondet, har jeg ikke fulgt godt med i detaljene der. Men det som er sikkert er at det ikke er mulig å slå indeksen uten å ta mer risiko enn indeksen. Det er jo en enkel og grei sammenheng som ikke bør overraske?
NÃ¥ kan du jo minne kollegaene dine om at første resesjonsÃ¥ret allerede er overstÃ¥tt i USA. Er du heldig, fÃ¥r du vite hva det er som kommer til Ã¥ gjøre at nedgangen stanser innen ett Ã¥r…
Om jeg skal sp̴, tipper jeg at asset prices (huff. realkapitalprisene Рeller noe slikt Рvi skal jo snakke norsk) skal fortsette ̴ falle inntil de kan forsvare en fornuftig avkastning p̴ investert kapital.
På ett eller annet tidspunkt skal jo dette flate ut. Lagernivåer skal fylles, om enn omløpshastigheten blir lavere.
Jeg tror at en oppgang i USA kommer til ̴ bli bremset av resesjon andre steder. Det vi ser n̴ er en global resesjon Рhvilket betyr at USA ikke kommer til ̴ f̴ drahjelp utenfra, som de gjorde etter dot.com-bobla. N̴r USA bunner, vil det skje i en verden hvor eksportmarkedene er i krise. Uten at jeg vet noe om det, tipper jeg at USA var mindre eksportavhengig i 30-̴rene enn i dag.
Du skal se at å flytte til svigermors hus i en liten landsby ved stranda blir løsningen. Så får jeg heller ta med meg ei hengekøye og kjøpe meg en flaske billig gin. Da er det eneste jeg mangler litt is. Blandevannet er gratis. Jeg sender bare naboen opp i ei palme for å hente ned noen kokosnøtter.
Da er det ikke mange pengene jeg trenger for å leve bra. Høner kan jeg skaffe meg, slik at det bare er litt ris, bananer og bønner som mangler.
Ja, jeg tror ikke folk har tatt ting helt inn over seg, Milton. Men jeg ses på mer som en festbrems enn noe annet, so.
Du berørte kjernepoenget her, tror jeg:
Det er nemlig der skoen trykker. For markedsverdiene kan ikke forsvares i den faktiske avkastningen som genereres.
Du fÃ¥r i hvert fall sørge for at du og familien er sÃ¥ trygge som mulig, Milton. Og det er jo kjekt med blandevann i nærmeste palme 😉
Men nå; sove.
Men man må jo bare innrømme at Kristin selv shopper så det svir! JSF sies å bli dyr!
Her var forresten noen morsomme tall:
En tabell som viser finanskrisens kostnader sammenlignet med andre historiske hendelser.
F.eks. kan man se at redningen av Citibank har vært langt dyrere enn hele USAs måneprogram!
Ja, det er vel ikke godt Ã¥ si hva JSF kommer til Ã¥ koste… sÃ¥nn er det nÃ¥r man drar gullkortet. Litt som nettshopping pÃ¥ Island.
Interessant tabell 🙂 Men nÃ¥ er vel finanskrisepakkene stort sett lÃ¥n (som man regner med Ã¥ fÃ¥ igjen) og ikke kostnader til kjøp av varer og tjenester.
Njaaaahhhhh.
😯 😯 😯 😯
Bu-huuuuu!
Bu-huuuuuuu!
Jeg ser vel egentlig noe som sitter i mosen, jeg da.
Det er vel mer en illustrasjon over realitetene bak dagens dollarkurs.
Viker det reelt at man sÃ¥nn uten videre kan dra kortet og dundre ut mer penger enn det meste av fortidens ofre til sammen, sÃ¥nn helt uten at det merkes? Liksom…
3 års verdenskrig, inklusive oppbygging av flåte, hær og luftvåpen, utvikling av atombombe etc.
Fint! Betaler regninga torsdag i neste uke.
Dette lukter for mye quick fix. Stort rødt flagg på dollaren inntil videre. Dollaren lukter boble, men det betyr jo ikke at den sprekker.
Spennende tider, yes indeed.
Oh yes, og det er veldig nyttig å få satt tallstørrelsene i perspektiv enten de havner i balansen eller resultatregnskapet.
Men jeg synes jo f.eks. det blir feil Ã¥ regne 40 millioner eller sÃ¥ døde i 2.verdenskrig i rene driftskostnader…
Se på denne videoen! Nyttårsale fra Kjøllefjord. Flott!
Fantastisk, Milton! Det der blir Ã¥rets nyttÃ¥rstale 😀
Godt nyttår!
Jeg kom til Ã¥ tenke pÃ¥ noe… La si at vi ønsker Ã¥ følge Kristins oppfordring; Hvordan skal vi greie Ã¥ svi av pengene vÃ¥re? Staten har jo forbudt bÃ¥de sexkjøp og pinneraketter!
Hm, godt spørsmÃ¥l Milton. Utfordringen er vel Ã¥ øke bÃ¥de forbruket og spareraten¹. Pinneraketter er en alt for sesongpreget greie, sÃ¥ de kan vi la ligge. Sexkjøploven har derimot et lite smutthull ettersom det fremdeles er lov Ã¥ lage pornofilm. Dermed kan de som vil gjøre slikt svi av pengene pÃ¥ Ã¥ lage pornofilm, selge den og bruke inntekten av dette til sparing. 😯
Jeg har en svak mistanke om at det finnes bedre løsninger. For min egen del savner jeg skattefradraget for pensjonssparing mer enn jeg tror forbud mot kjøp av pinneraketter og sex vil pÃ¥virke livsstil og forbruksmønster. 🙂
Hm, jeg tror det ennå er litt for tidlig på året til å forsøke å løse finanskrisa.
¹) I det minste øke spareraten såpass at vi begynner å nedbetale lånene våre.
Godt nytt år, Milton!
Håkon, jeg tror ikke det var noe sjakktrekk å fjerne fradrag for pensjonssparing, nei. Men føler heller ikke for å løse hele finanskrisa akkurat i dag. Hjernen er nemlig litt alene, kjennes det ut som.