I dag har vi vært i begravelsen til min mors samboer gjennom 19 år. Det var trist og tungt, men mest sterkt og godt. Sterkest var det da hans 14 år gamle sønnedatter, med klokkeklar stemme, leste dette diktet i kirken:
Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning’s hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.
(Mary Frye, 1932)
Romeriks-landskapet var på sitt aller vakreste denne forsommerdagen. Solen vant over regnskyene. Kirken var vakker i solskinnet. Den unge kvinnelige presten var en unikum av nærvær, omtanke og empati. Familie, venner og kjente viste avdøde den siste ære, i en ramme av tradisjoner og nærvær, sanger og ettertenksomhet.
Under deler av gudstjenesten satt en liten fugl på vindussprossene i et av vinduene ved alteret. På dager som dette får slike små fugler meg til å tenke metafysiske tanker. Og tanker om at også den menneskelige energi verken oppstår, eller forgår, den bare skifter form.
Og jeg tenkte på en sang av Morten Harket. Den heter “Lay me down tonight”.
Hvil i fred, gamle kriger.
[youtube]hrBufZ7pVgg[/youtube]
Lay me down tonight, I’m falling deep
I’m tired, now I’ll sleep
So close my eyes and take me in
I’ll leap into the night like wind
I leave my body, leave my sword
So lay me own, Father LordLay me down tonight, my heart is weak
Much you give and much you seek
I’ll fall into a sea of sleep
This sea of dreams, so red and deep
I leave my spirit, leave my words
So lay me down, Mother EarthLay me down tonight, I’m giving in
Let the works of life begin
Your works of chaos, works of grace
Creation Lord, in your own pace
Word to flesh and flesh to word
Father Lord, Mother Earth
Comments
9 responses to “Den siste reisen”
Veldig, veldig sterkt. Jeg tror dere hadde en verdig og god opplevelse av avskjeden oppi all sorgen. Han lever videre gjennom de gode minnene, også minnene om avskjeden.
*klem*
Ja, det hadde vi, Goodwill. Det gikk over all forventning. Det var en sterk opplevelse for Tigerungen også, men veldig viktig at han var med.
Høres ut som en fin og verdig avskjed, det diktet er bare så nydelig. Utrolig rørende. Jeg har alltid delt din fascinasjon for Mortens Wild Seed album, det er et av de vakreste album som noen gang er kommet ut. Lay me down Tonight tror jeg jammen jeg skal bestille til min begravelse når den tid kommer.
Jeg tror det er riktig at barna er med når nær familie skal gravlegges, selv om de er jeg seg. De trenger å lære at døden er en del av livet. Det er en del av det å vokse opp, tror jeg.
Og så er de en velsignelse for de sørgende voksne. De kan få fram smilet selv i den situasjonen.
Hei, Ponin 🙂 Jeg har hørt så mange ganger på den CD’en at den nesten er utslitt. Nå har jeg den nye CD’en hans på vei i posten.
Ja, det tror jeg også, Goodwill. Det blir jo ikke enklere for barn å forstå om de ikke får være med. Og de klarer å få frem smilet, ja. Det var til stor hjelp for mormor 🙂
Kondolerer, Iskwew.
Varme tanker
Takk, Rockette 🙂
Dette var vakkert skrevet av deg, Iskwew – gjennom teksten din gjorde du stas på et levd liv på en veldig verdig måte. Sender mange tanker.
Det du skrev om den lille fuglen fikk tårene til å vinne hos meg. Det var vakkert og trist på en gang.
Takk skal du ha, C.
Den lille fuglen gjorde det veldig spesielt. Den satt der lenge.