Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Kunnskapsdepartementet vil snikinnføre forskningsdatabase

I høringsforslaget til ny barnehagelov er det lagt inn et forslag til innføring av en database over barnehagebarn. Begrunnelsen for denne databasen er vagt angitt til “utarbeiding av statistikk, forskning og analyse for Ã¥ undersøke langsiktige effekter av deltagelse i barnehage i forhold til senere utdanning samt andre forhold som har betydning for en sosial utjevning”.

Kommunene skal pålegges en plikt til å rapportere inn i databasen, som skal inneholde alle barnehagebarn herfra til evigheten. Datatilsynet kommer i sin høringsuttalelse med en ganske krass kritikk av dette forslaget, ettersom det ikke er angitt hvorfor dette er nødvendig, hva slags opplysninger som skal ligge der, hvem som skal forvalte databasen og hvor lenge data skal lagres. Det ser kort sagt ut til at Kunnskapsdepartementet vil samle absolutt alle barn i barnehage i denne databasen, og følge dem minst ut utdanningsløpet. Hva skal de så lagre om disse individene? Karakterer? Problemer? Forhold som gjelder mor og far? Skal det kunne krysskobles til andre registre? Ligning? Politiet? Om dette har de visst ikke tenkt så veldig mye.

Her er det selvsagt noen helt åpenbare personvernspørsmål som man ikke har tatt inn over seg i Kunnskapsdepartementet. Dette skal nemlig ikke være frivillig. Det skal være tvungent. På Dagsrevyen sa Datatilsynet at dataene ikke skal være anonymisert, de skal være pseudonymisert, det vil si at man vil kunne finne tilbake til den faktiske personen i registeret.

Når man så ikke har et klart bilde av verken

  • hva slags informasjon som skal ligge der
  • hva den skal brukes til
  • hvem som skal forvalte den
  • hvor lenge den skal lagres

da er det veldig på sin plass at Datatilsynet roper varsko her. En slik kartlegging av det som etterhvert blir en stor del av Norges befolkning, muligens fra vugge til grav, det har helt klare personvern-problemstillinger.

Det virker sÃ¥ langt som at tanken er omtrent “kjekt Ã¥ ha”.

Datatilsynet påpeker til slutt at de ikke synes det er spesielt godt tenkt at Kunnskapsdepartementet skal ha behandlingsansvaret for databasen. De foreslår at SSB vil være et bedre alternativ. Det tror jeg de har rett i, for så langt ser det ikke ut som om de helt har tatt inn over seg hva det vil si å lage slike databaser. Jeg tviler også på at de har kompetansen til å forvalte den.

I Norge er vi slett ikke flinke når det gjelder personvern. Det meste synes myndighetene det er greit å lagre om oss. Til og med offentliggjøre om oss, som våre privatøkonomiske forhold. Storebror sørger for å se oss rimelig godt.

Heldigvis er ikke Tigerungen barnehagebarn lenger. Han kommer ikke pseudonymisert inn i noe slikt register.

Tagged With:

10 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

Sites That Link to this Post

  1. Personvern for de vi liker minst : Iskwews hjørne på www | 21.03.10
  1. helge says:

    Ja, dette er trasige greier! Det ser ut som om en i departementet tror alt kan løses ved mer kontroll. Når det gjelder den utrolig dårlige skolen i Norge (spesiellt tatt i betraktning våre ressurser) burde en kanskje heller ført statistikk over stortingsrepresentanter som finner på tøys.

    Spøk tilside. Krisen i skolen løses snarere ved å se på hvordan de som får det til gjør det (for eksempel Finland), enn å se nøyere på hvordan vi som ikke får det til gjør det.

    På den annen side så kan en jo påstå å gjøre noe uten å gjøre noe med slike ordninger, og det er alltid politisk opportunt ;O)

  2. Iskwew says:

    Det er jo helt sikkert noe slikt de tenker, men de kan jo ikke sette opp slike registre i hytt og pine uten må og mening, eller et syn på hvordan man skal beskytte disse personopplysningene.

    Jeg tror også noen bør reise på en lengre studiereise til Finland.

    Eventuelle svar fra et register som dette ville man jo ikke ha før det var gått 20-25 år.. og da er det jo litt sent?

  3. Marina says:

    Høres bare ut som mer meningsløs datalagring, synes jeg. Og jeg lurer på hvor mye vi egentlig skal lagre? Hvor mye plass trengs for all denne informasjonen? Og selvsagt, hvordan kan den sikres godt nok mot misbruk?
    Jeg bare gjetter selvsagt, men jeg kunne nesten vedde noe på at det har ikke politikerne tenkt på.

  4. Tiqui says:

    Jeg tror det er veldig mange statlige registreringsdatabaser og tall-rapporteringer hvor man ikke helt har tenkt gjennom hva man ønsker å bruke tallene til. Dermed blir det ofte endringer i hva og hvordan det skal registreres med den konsekvens at man egentlig ikke kan si så veldig mye ut fra statistikken uten å dikte litt på toppen uansett.

    Det var hovedtilbakemeldingen min da jeg hadde et oppdrag med å systematisere tallrapportene fra en viss type behandlingssentre i Norge. Instruksene til sentrene var klar i forhold til HVA man skulle registrere, men svært vag i forhold til hva man skulle bruke det til.

    Ettersom plikten til rapportering er betingelse for budsjettoverføringer rapporterte sentrene selvsagt slik at tallene reflekterte deres egen arbeidsmengde, og det var sÃ¥ og si umulig Ã¥ bruke tallene til Ã¥ si noe om hvordan behandlingstilbudet egentlig fungerer… Med mindre man synser og dikter litt selvsagt.

    Dersom man ikke vet helt HVA man skal med registreringen, blir det litt vilkårlig hva som ligger der, og hva som egentlig ikke trenger å være der.

  5. Iskwew says:

    Marina, jeg tror ikke de har tenkt på det, nei. I hvert fall kunne ingen svare på det på nyhetene i går.

    Tiqui, jeg synes første regel når det gjelder opprettelse av slike registre må være at man vet hva man skal med dem, altså at det er definert klart hva man skal bruke informasjonen til. Dessuten, som du beskriver, må definisjonen av hva som registreres vært stringent. Om ikke vil man sannsynligvis ikke få sammenlignbare tall. Og da får man ikke noe ut av tallene som gir mening.

  6. Tiqui says:

    Jeg tror veldig mye tall rapporteres bare fordi man tenker at man må ha statistikk på det. Bevilges det penger, må man ha rapporter tilbake. Men det er ikke dermed sagt at man vet noe om hva slags statistikk og hvilke tall.

    Når de som rapporterer og de som mottar tallene ikke vet helt i forhold til hva, så går det lett galt.

  7. Iskwew says:

    Ja, og det er ikke bare problemer man sliter med i offentlig sektor. Vi har våre svin på skogen vi også. Enheter som må rapportere ting de ikke skjønner hva skal brukes til, uten definerte formater og uklare retningslinjer, får sjelden levert godt materiale.

  8. Marina says:

    Jeg synes å huske at i Sovjetunionen målte de industriell produksjon på en noe klønete måte. For eksempel istedet for å måle lyspæreproduksjonen på en meningsfull måte, som hvor stor prosent av toalettene i unionen som har en lyspære som virker, målte de hvor mange watt som ble produsert. Resultatet var at det var masse kjempestore lyspærer på markedet, men mangel på 40-watts pærer til vanlig hjemmebruk. Men statistikken viste at det ikke var noen mangel, for produksjonen var høyere enn noensinne.

    Jeg tror dette er et lignende tilfelle, ettersom ingen vet nøyaktig hva de måler eller hva tallene skal bruke til, lagrer de helt feil data og ender opp med misvisende statistikk.

  9. Iskwew says:

    Det er utrolig viktig å vite hva du skal med informasjonen, ja. Og jeg synes dessuten Datatilsynet kom med et godt råd når de anbefalte at registeret legges hos SSB om det skal opprettes. De kan i hvert fall behandle og tolke data.

Top