I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Dagens behagelige sannhet (i motsetning til An unconvenient truth som filmen heter) er at Al Gore og FN’s klimapanel ble tildelt Nobels Fredspris for 2007. Og jeg synes virkelig Al Gore fortjener denne prisen; faktisk synes jeg han godt kunne ha fÃ¥tt den helt alene.
Det har jo vært varierende kritikk av utdelinger av fredsprisen til mennesker og organisasjoner som ikke direkte arbeider med løsning av åpenbare og eksisterende væpnede konflikter. Men jeg synes at det utvidede fredsbegrepet, som også inkluderer fattigdomsbekjempelse, humanitært arbeide og miljø, er helt på sin plass. For de væpnede konfliktene oppstår ikke i et vakuum, og det er åpenbart slik at underliggende forhold som drastiske miljøforandringer har potensial i seg til å skape konflikt i fremtiden, om det ikke allerede er i ferd med å skje.
Al Gore har med ukuelig pÃ¥gangsmot, brennende engasjement og all den dørÃ¥pning en tidligere amerikansk vise-president har, klart Ã¥ snu amerikansk mentalitet nÃ¥r det gjelder bÃ¥de Ã¥ tro at klimaendring er en trussel, og til Ã¥ begynne Ã¥ gjøre noe. Filmen “An inconvenient truth”, alle foredragene og Al Gores retoriske grep har plassert miljø høyt pÃ¥ agendaen i det landet som sannsynligvis er nøkkelen til Ã¥ kunne gjøre noe med klimaendringene før det er for sent.
Congratulations, Al Gore, on a prize well earned!
Miljø er nok viktig for mange konflikter, til og med DN kjører jo hardt på dette for tiden. Så kan man diskutere om det er rett mann innenfor miljø som får prisen og om han har lagt til noen Michael Moore-effekter i filmen sin, men umiddelbart virker det ikke som et stort problem at Gore får prisen.
Jeg lurer på når de får somlet seg til å gi prisen til Martti Ahtisaari. Tar de en Lessing og venter til han er nesten død eller tar de en Mossin/Lindgren og venter til han faktisk er død (noe som tilsier at han ikke får den, siden prisen ikke utdeles posthumt)?
Ja, det lurer i grunn jeg på også, Weinberg. Han burde jo ha fått den, helt klart.
Men jeg er glad for at Al Gore fikk prisen, og jeg synes han har fortjent den. Han har satt dette på agendaen, der det er viktig at det kommer på agendaen.
*klapper i hendene!!!*
Prisverdig formål, men jeg er ikke sikker på om innsatsen til Gore var verd prisen. Mange ord, men litt lite handling.
Dette er hva Jyllands-Posten sier om saken, og jeg er enig:
http://jp.dk/udland/article1127472.ece
Gore har jobbet med miljø og klimaspørsmål i mange mange år, og jeg tror han har en stor del av ansvaret for at det er på agendaen i USA.
Se denne kommentaren:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/12/514877.html
Jammen sÃ¥ gi oss da eksempler pÃ¥ kriger utløst av menneskeskapte miljøforandringer. Det kan vel være en og annen strid om endringer av vannløp, men miljø har ikke vært noen viktig krigsÃ¥rsak – og at karbonutslipp noensinne vil bli det, er rent gjettverk.
Hva ville du gjøre dersom du var så totalt uenig med ditt mandat som det Nobel-kommiteen nå tydeligvis er? Ville ikke din personlige integritet fått deg til å gå, fremfor å omdefinere Nobels Fredspris til Blekkulfs Miljøpris? Når et begrep utvides til å omfatte alt, utvannes det i en slik grad at det mister sitt innhold.
Mens Al Gore har preiket miljø og karbonnøytralitet, har han personlig i den grad vært et karbonsvin at verden ikke ville overlevd dersom bare 1% av befolkningen var like ille!
Tenk deg 15 millioner kinesere som bruker massevis av ganger mer energi enn den gjennomsnitlige nordmann, og som tar privatjet når de skal noen steder? Bare i Norge skulle 45.000 velge denne reisemåten.
Gore kunne vært en gjennomsnittlig politisk hykler. Det er han ikke, ettersom hans fanesak nettopp er den saken han personlig i handling gir aller mest blanke i. Ville du, hvis du mente at karbonutslipp var et problem, som person fortsette å forårsake det mangedobbelte av de karbonutslippene den jevne amerikaner står for?
Sånn sett er det ikke første gang at en fredsprisen utdeles til noen som kanskje ikke fortjener den, men det er først gang at begrepet fred ikke vektlegges.
Og så er det som sagt noe himmelropende hyklersk ved å selv gjøre alt det motsatte av hva man prediker.
En “mor Theresa” som snakker mye om de fattige, men selv hun velterseg i luksus, ville kanskje ikke vært særlig tillitsvekkende. En smellfeit dame som vralter opp pÃ¥ podiet for Ã¥ takke, iført paljetter og stiletthæler, ledsaget av et kobbel av gigoloer, og som sÃ¥ appelerer til din samvittighet overfor de fattige – som sier at det nÃ¥ er opp til DEG Ã¥ handle – mens hun skal fortsette som før.
Var Al Gore virkelig det beste valget?
[quote comment=”38126″]Det kan vel være en og annen strid om endringer av vannløp, men miljø har ikke vært noen viktig krigsÃ¥rsak – og at karbonutslipp noensinne vil bli det, er rent gjettverk.[/quote]
Tja, jeg tror jeg skal droppe en diskusjon om menneskeskapte klimaendringer, for den kan bli lang. På den annen side har nok klimaendringer forårsaket kriger. Oktoberutgaven av Discover magazine har faktisk en artikkel om dette temaet. Nå er jeg ikke noen stor fan av Jared Diamond, men du finner flere eksempler en av bøkene han har skrevet: Collapse.
Iskwew har helt rett i påstanden om at Gore har jobbet med miljø og klimaspørsmål i mange år, og han har nok bidratt til å sette miljø og klima på i det minste medienes dagsorden i USA. Han kan nok også ha hatt en viktig rolle i forhandlingene om Kyoto-avtalen, men han var også like krystallklar på at USA ikke skulle slutte seg til avtalen. (Det kan være han bare ville redde sitt politiske skinn, men er det noe nobelprisverdig?)
Og, som Milton skriver, han er ikke akkurat noe stort forbilde når det gjelder miljøvennlig livsstil (men norske politikere som vil kjøpe mest mulig kvoter fra andre land og særlig uland har vel egentlig noe til felles med Gore på dette punktet).
FNs klimapanel er også fredprisvinner, og deres viktigste bidrag er å sørge for at rapportene deres er spiselige for myndighetene i flest mulig land. Jeg er ikke sikker på om det er en prisverdig innsats det heller.
Milton, om du mener man må være fattig, og bruke tog/seilbåt når man skal reise rundt for å snakke om miljø, så har du jo et poeng. Eventuelt være fra et u-land, som ikke har infrastruktur. Det er jeg i så fall uenig i. Fredric Hauge i Bellona sa noe om det en gang, uten at jeg fant det nå.
Håkon, jeg mener å huske at avstandstaken fra Kyoto var en politisk helt uspiselig sak i presidentvalgkampen i USA i 2000. Og det arbeidet har nå får nobelprisen for er jo arbeidet han har gjort etter tapet i 2000. Og kanskje ville Kyoto ha vært spiselig om det informasjonsarbeidet han har gjort var gjort før det. Uansett er det arbeidet han har gjort med informasjon han får prisen for, og det arbeidet synes jeg er prisverdig.
Når det gjelder Klimapanelet og spiselig, så er jo det faktisk ganske nødvendig, for om man skal oppnå konsensus og ikke skyttergraver, så må det til. De mest radikale får jo ikke konsensus rundt noe som helst.
Du har rett mht den politiske spiseligheten, men i så fall burde vel Høyesterett i USA få del i prisen fordi de sørget for at Gore slapp å tenke mer på å være så politisk spiselig at han kunne serveres som president?
Konsensus er vel og bra, men dessverre er det ikke mer enn en god følelse dersom konsensus er at faresignaler blir oversett og alvorlige konsekvensene blir moderert til noe vi kan leve med.
Nå vel, det går i det minste an å håpe på at prisen bidrar til å øke fokus på klima og miljø.
I grunn er det jo det jeg konkluderte med da jeg skrev tr̴den om filmen til Gore Рat det i grunn er godt p̴ noen m̴ter at han ikke vant det valget.
Selvsagt er det ikke bra om konsensus fører til at viktig kunnskap ikke kommer frem. Men på den annen side kan vi jo ende med at ikke noe skjer i det hele tatt, om man ikke kompromisser.
Her er jeg inderlig enig med deg, Iskwew, samtidig som jeg heller skulle sett prisen omdøpt til miljøprisen.
Men det viktigste er at noen vÃ¥ger Ã¥ stille de ubehagelige spørsmÃ¥lene – og det gjør Gore. Om han er 100% ufeilbarlig selv eller ikke, er irrelevant. Ingen av oss er det. Men i motsetning til dem som tror det er nok Ã¥ drive symbolpolitikk er ihvertfall Gore en stemme som er uavhengig av nasjonale strategier og politikk (foreløpig) og kan sette virkeligheten pÃ¥ dagsorden.
Ja, det mener jeg også, Helge. Om bare de helt ufeilbarlig kunne uttale seg og mene noe, så måtte i hvert fall jeg holde helt kjeft.
All den kunnskapen som er om dette og andre temaer er jo ganske verdiløst om ingen klarer å formidle det slik at folk forstår. Og det klarer Al Gore.
Iskwew & Helge: Det jeg mener er at du ikke kan være en versting på nettopp det ene området hvor du burde sette et eksempel. En mann som kommer rett ut fra et bordell, kan snakke om mange ting, men han har kanskje ikke verdens største troverdighet hvis han argumenterer for sølibatets fortreffelighet.
Det er mange personer i verden som tar privatjet, men det er få personer i verden som tar privatjet når de skal på møter for å snakke om karbonnøytralitet. Blir liksom litt forskjell på dét og at man drar på et møte for å snakke om G-8-landenes økonomi. Kommer du rett ut fra en privatjet, kan du snakke om mange ting, bare ikke karbonnøytralitet.
Jeg tror ikke at det betyr så mye for miljøet at Al Gore tar privatjet til sine klimamøter, men det betyr ufattelig mye for hans troverdighet, i og med at temaet hans nettopp er at man må slutte å lede ut så mye klimagasser.
Skulle man først premiere noen for selvstendig tankegang mht. miljøet, burde Bjørn Lomborg ha fÃ¥tt denne prisen. Al Gore burde derimot vunnet en pris for god markedsføring – og det er vel ogsÃ¥ det han har gjort.
[quote comment=”38168″]Selvsagt er det ikke bra om konsensus fører til at viktig kunnskap ikke kommer frem. Men pÃ¥ den annen side kan vi jo ende med at ikke noe skjer i det hele tatt, om man ikke kompromisser.[/quote]
Vi er nok hjertens enige om de gode egenskapene når det gjelder konsensus, men dersom situasjonen er at vi kjører verdenssamfunnet i høy fart mot miljøstupet er den en mager trøst om vi blir enige å bremse opp litt dersom vi ikke bremser opp nok (og tidsnok) til å stoppe.
Vi kan jo ta en tur pÃ¥ tandemsykkel og gjøre noen praktiske eksempler. 😀 (Vel, antagelig bør vi sende et par kranglefanter av gÃ¥rde pÃ¥ den sykkelen for at det skal bli noe fres over eksperimenteringen.)
Det er mulig at jeg er i overkant pessimistisk her, men jeg kjenner mine politikere. :o)
Milton, selvsagt hadde det vært best om han hadde syklet, kjørt tog og seilt, men jeg tror ikke det er mulig i dagens USA. Det jeg synes er viktig er at han har evnet å få frem budskapet på en måte som har satt dette på agendaen på en måte som f.eks. Klimapanelet ikke hadde klart.
Håkon, jeg skulle også gjerne se politikere som tar kraftigere grep, og jeg deler vel din pessimisme på mange måter. Det skjer jo svært lite konkret. Hadde det skjedd så mye som sannsynligvis er nødvendig, så ville vi har begynt å merke det i hverdagene våre. og det gjør vi jo slett ikke.
Den tandemsyklingen hadde vel ikke blitt så effektiv. Send heller Siv Jensen og Fredric Hauge, for eksempel :o)
Nå er det ikke akkurat rocket science å sette miljø og klimaspørsmå på dagsorden. Det som antagelig vil være verd en Nobel-pris er å finne løsningen på hvordan de forskjellige gruppene med land skal forholde seg til hverandre for å være i stand til å løse klimautfordringene sammen.
Gore er faktisk en god illustrasjon på denne utfordringen ettersom han i forbindelse med Kyoto-avtalen var krystallklar med hensyn til at USA ikke ville ratifisere noen avtale som ikke har strengere krav til land som India og Kina. Han har helt rett, men har han noen løsning på denne utfordringen?
[quote comment=”38222″]Den tandemsyklingen hadde vel ikke blitt sÃ¥ effektiv. Send heller Siv Jensen og Fredric Hauge, for eksempel :o)[/quote]
Tenker den høyden hadde blitt et hyggelig avbrekk med nistekurv, men det vil i det minste være et miljøvennlig tiltak 😉
For et effektivt og underholdende eksperiment tror jeg at jeg ville satset på Kristin og Siv.
Kanskje (og forhåpentligvis) vil det komme flere priser til arbeide som gjelder miljø, Håkon.
Jeg synes Gore er verdt prisen fordi han faktisk har fått saken på agendaen i USA, og fordi han har skapt forståelse for problemstillingen i det landet som er nøkkelen, på mange måter, til å løse dette problemet.
Og løsningen er IKKE at vi kjøper kvoter i u-land, så det er sagt.
Siv og Kristin på tandem, i nærheten av en boksering, hadde nok blitt interessant, ja :o)
South Park har en liten snutt om Al Gores engasjement, he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he-he
http://www.youtube.com/watch?v=KxqhwZGefc4