Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Jeg kommuniserer, altså er jeg

24.09.07 i FilosofISK

Jeg sier det slik, ettersom jeg sjelden føler at det er nok å tenke for å være. Jeg må formidle, få tilbakemelding, tenke og reformulere. Jeg vil kommunisere, for inne i mitt eget hode, helt alene, er det sjelden at det skjer stor utvikling. Jeg kan selvsagt få en genial ide, eller tenke en lur tanke, men den har liten verdi om jeg beholder den for meg selv som en hemmelig juvel.

No man is an island, heter det. Vi påvirkes og vi påvirker. Gjennom kommunikasjon. Ordet stammer fra det latinske «communicare» som betyr «gjøre felles». Kommunikasjon gjør noe felles.

Kommunikasjon er ikke alltid like lett, og den går definitivt ikke alltid etter våre intensjoner. Noe vi tror det er helt uproblematisk å si, viser seg å lage bølger på størrelse med en tsunami i et annet menneske. Det vi ser som åpenlyst, er ikke det for andre. Det vi føler, føler ikke andre. Ofte føler vi at vi ikke blir forstått. Og lesing mellom linjer er definitivt oppskrytt. Det du ikke sier/skriver/formidler, kan du ikke vente at andre skjønner.

Jeg tenker en tanke, formulerer den og uttaler den. Du hører hva jeg sier, tolker det du hører, tenker på det, formulerer et svar og uttaler det. Det du sier tolker jeg, og så begynner vi på begynnelsen igjen.

Hvor mye av det opprinnelige budskapet er det da igjen?

kommunikasjon.jpg

Mine tanker, mine formuleringer og hvordan jeg fremsier budskapet er avhengig av mange ting. Blant annet av hvordan jeg har det (er jeg glad eller lei meg), hva jeg faktisk vet (min kunnskap), hvilken sammenheng vi er i og dessuten hva jeg vil med det jeg sier (bli forstått, overbevise eller bare få sagt mitt). På samme måte er det du hører, tolker, tenker og formulerer avhengig av det samme. Alle har vel opplevd å få et budskap i retur som noe helt ugjenkjennelig, noe som er langt fra det vi mente og dermed må vi begynne på nytt igjen: «Jammen, det var ikke det jeg mente….» I slike situasjoner kan det være mye som har gått galt. Alt fra hvordan jeg formulerte meg, hvilket filter jeg la på budskapet fra det var inne i mitt hode til det ble uttalt, til hvordan du har det og hvordan du tolker det jeg sier.

For en stund siden skrev jeg om Kunnskapens besværlige bakside. Det at vi vet noe, gjør at vi uten å tenke over det kommuniserer som om det er felles kunnskap. Det behøver det slett ikke være. Ofte er det det ikke. Og det er utrolig vanskelig å forestille seg motpartens univers, altså det universet som eksisterer uten den samme kunnskapen. Vi klarer ikke fri oss fra det vi vet. Spesielt kanskje, om det er oss selv det gjelder. Og det er bare vi selv som vet hva vi føler, hvordan vi har det og hva vi ønsker. Der kan vi ikke forutsette at noe er kjent, egentlig.

Formidling av følelser er kanskje noe av det vanskeligste. Ofte er en følelse som et bilde som er klart og tydelig inne i oss, men som er vanskelig å fange med ord. Kanskje er det derfor kunsten er så god til å beskrive følelser? Et dikt, et bilde eller et stykke musikk gjør at vi forstår følelser på et annet nivå enn om vi forsøker å beskrive det med egne ord. Ofte forstår vi uten å kunne beskrive det, heller. Men det hjelper oss ikke når vi har behov for å formidle til et annet menneske hvordan vi har det, eller opplevde noe eller hva vi vil. Jeg tror jeg formidler det jeg føler bedre når jeg (alt for sjelden) skriver dikt enn på noen annen måte.

Det er en grunn til at vi har to ører og bare en munn. Uten å virkelig lytte oppnår vi ikke kommunikasjon. Selv tar jeg meg ofte i å være så opptatt av det jeg selv skal si, av å få uttrykt det jeg tenker og føler, at jeg glemmer å lytte. Det blir det ikke kommunikasjon av. I tillegg har er vi mennesker godt utstyrt med det som kalles selektiv persepsjon. Det vil si at vi hører det vi vil høre, eller det som bekrefter det vi allerede mener. Da er det selvsagt vanskelig å «gjøre felles».

Det sies at så lite som 20% av kommunikasjon er de faktiske ordene som formidles. Resten er ikke-verbalt, det er stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Her ligger den store fellen i skriftlig kommunikasjon, som er noe jeg bruker mye tid på – det er bare å se på mengden ord i denne bloggen for å skjønne det. Skriftlig formidling alene er som regel rimelig sensurert formidling. Det kan være slik at en post jeg skriver som virker tilsynelatende tilbakelent og morsom, kan være en post der det ligger store og mange følelser bak. Uten at det synes her ute i cyberspace at jeg sitter og hopper på stolen, er sint eller til og med har en tåre trillende nedover kinnet mens jeg skriver. Det har jeg ofte i bakhodet når jeg kommenterer. Jeg vet ikke hva som ligger bak, og jeg er derfor forsiktig og sjelden krass. Og noen ganger får jeg reaksjoner som ikke var som jeg forventet på det jeg skriver. Det jeg trodde var harmløst, treffer et annet menneske rett i solar plexus. Det jeg spøker med, er blodig alvor for en annen.

Kommunikasjon er vanskelig, spesielt om det handler om å formidle følelser. Hva kan gjøre det enklere?

  • Tren – forsøk å finne ord som beskriver og skaper forståelse selv om det ikke alltid lykkes. Tegn bilder med metaforer som er allmengyldige om du skal beskrive noe komplekst. Øvelse gjør definitivt mester.
  • Lytt – send budskapet ditt, og lytt med et så åpent sinn som mulig når du får respons.
  • Spør – om det er noe du ikke forstår, still spørsmål. De fleste vil hoppe på en mulighet til å utdype tankene sine. Om du vil hjelpe mennesker som strever, er det å stille gode spørsmål dessuten noe av det beste du kan gjøre. Det er mye bedre enn å fortelle hva du ville gjort. Siden du ikke er den andre.
  • Vær ærlig – om du vil forstås er det faktisk ingen vei utenom å vise hvem du er og fortelle hva du tenker.
  • Ikke angrip – om du angriper kan du forvente forsvar. En angriper og en forsvarer er ikke i dialog. Uten å komme i dialog, oppnår du sjelden det du ønsker, som for eksempel kan være å bli forstått.
  • Ikke ta andre synspunkter som angrep – som regel er folk fulle av god vilje og ønsker å forstå, akkurat som du selv er det. Om du får rare eller det du ser som krasse svar, kan det rett og slett skyldes at du ikke har forklart godt nok. Prøv fra en annen vinkel.
  • Du er bare inne i deg selv – fortell hvordan det er på det stedet, i stedet for å si «Jeg har det slik, fordi du gjorde sånn». Det du strever med, trenger ikke å ha noe med den andre å gjøre, det kan bo inne i deg. Og hvordan vi opplever ting og hva vi føler er til evig tid subjektivt.

Nå har jeg skrevet en lang post om kommunikasjon, uten at jeg egentlig hadde noe klart mål eller en plan med strøtankene. Det slår meg når jeg nå skal avslutte den. Jeg får ikke helt til å være en strukturert blogger, det er det jeg er opptatt av i øyeblikket som kommer ut via tastaturet.

Som jeg sa i en tråd her om dagen, jeg er født med omtrent alle planeter i 3.hus, tvillingenes hus, inklusive skjebneplaneten Saturn. Tvillingene er tegnet for kommunikasjon. Jeg er ikke, om jeg ikke kommuniserer.

Og med det kaster jeg noen kommunikative strøtanker ut i cyberspace og ser om jeg får respons.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

12 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Håkon sier:

    [quote post=»1005″]Hvor mye av det opprinnelige budskapet er det da igjen?[/quote]
    Siden temaet er å gjøre felles så går det jo an å se på dette som «kostnaden» for å gjøre en idé til felleseie. Er du heldig og min tanke har 70 prosent felles med din, og er jeg samtidig så heldig at jeg har klart å tenke en hel tanke, så er 30 prosent mitt første bidrag til den mentale dugnaden, mer eller mindre ubevisst.

    Dersom kjernen av din idé er i behold så er det jo bare en sunn prosess. Har jeg et av de sjeldne og klare øyeblikk så kan det til og med hende at jeg kan bidra til å utvikle idéen videre.

  2. Iskwew sier:

    Ja, og det er nettopp det jeg ønsker, Håkon, at tanker skal foredles og videreutvikles. Det er helt umulig om den bare blir i mitt hode. Om den kan snike seg inn i ditt, og prosesseres der også – da kan det jo til slutt bli noe riktig bra.

    Det er sjelden jeg føler meg tilfreds med å tenke alene for meg selv. Det må formidles. Bare da kan det utvikles.

    Noe av bakgrunnen til denne tråden er forøvrig «Babels tårn». Der er noe blitt formidlet, prosessert og videreutviklet :o)

  3. Sauegjeteren sier:

    No man is an island, men: Kvart menneske er ei øy, som slår bruar over til neste menneske.

    Og her ser vi hva man reagerer på i kommunikasjonen.

  4. Iskwew sier:

    Det var kanskje like godt, Sauegjeteren :o) Brubygging er en edel kunst.

  5. Rabbagast sier:

    God artikkel. Man blir så fortvilet når man så gjerne vil nå fram med det man mener, og synes det er så rart at motparten ikke klarer å se det på den måten man selv ser det. Man ser dem sitte og forberede motargumentet i stedet for å egentlig lytte, men lytter man selv? Er man mer opptatt av å VINNE diskusjonen enn å komme fram til det som er sant? Jeg kom til å tenke på en bok som jeg kjøpte som het «Getting to Yes». Jeg trodde den handlet om å manipulere folk slik at man skulle få det som man ville, men det handlet egentlig om å lytte og bli enige. Den hadde mange av poengene som du også tar opp. Akk, den vanskelige kommunikasjonen!!

  6. Et spennende tema. Noen ganger handler det også om å være tydelig. Og kort. Da kommer budskapet lettere frem :-).

    Andre ganger må vi bruke alle ordene for å uttrykke alle tankene, og følelsene.

    Det skreven ord vs det uttalte: man merker da hvor mye av kommunikasjonen som ligger i stemme, toneleie og kroppsspråk.

  7. Håkon sier:

    Holdning kan være like viktig som innhold. Det er stor forskjell på «nå må du forstå hva jeg sier da» og «vi klarer nok å komme til en felles forståelse av denne saken«.

    Lytterens holdning er like viktig. Dersom du egentlig ikke bryr deg om det som sies er det egentlig ganske dumt å late som du lytter.

  8. Iskwew sier:

    Rabbagast, kommunikasjon er ikke enkelt. Forøvrig er det interessant dette med manipulering. Jeg tror at de som er gode til å snakke kan bruke det til manipulering. Problemet er imidlertid, og det vil de fort finne ut, at om man manipulerer seg frem til konsensus, så saboteres den samme konsensus like fort som den er oppnådd. Derfor er det vanskelig å ha suksess med slik manipulasjon. Om folk bare later som de er enige, kommer man sjelden veldig langt.

    PS, dette er et veldig spennende tema, ja :o) Noen ganger må man være kort og rett og slett si at «sånn er det». Å la diskusjoner dra ut i evigheter kan noen ganger være helt ødeleggende. Andre ganger er mange ord nødvendige, og god kommunikasjon er ofte svært utviklende. Det synes jeg gjelder spesielt på det personlige.

    Håkon, om lytteren egentlig ikke vil lytte, kommer man ingen vei. Da blir ikke noe «gjort felles».

  9. mr. No Name sier:

    ‘Kommunikasjon’ er bror til ‘Informasjon’.

    Min elsket definisjon er dette:

    ‘Informasjon er data som gaar (=kommuniseres) fra menneske A til menneske B og forandrer forestilling hos menneske B’.

  10. Iskwew sier:

    Det var godt sagt, mr. No Name :o) Det oppsummerer målet med kommunikasjon veldig godt.

    PS – spamfilteret spiser kommentarene dine, men jeg redder dem ut derfra etterhvert.

  11. CyberGhost sier:

    [quote post=»1005″]Det er en grunn til at vi har to ører og bare en munn. Uten å virkelig lytte oppnår vi ikke kommunikasjon.[/quote]
    En annen grunn er at to ører gjør at vi lettere kan retningsbestemme lyd og dermed skille mellom flere lydkilder 🙂
    Og når vi bare har en munn er det kanskje for at vi ikke skal snakke med to tunger? 😉
    OT: To øyne gir oss dessuten dybdesyn og setter oss lettere i stand til å bedømme avstander.

  12. Iskwew sier:

    Ja, det er veldig fint om vi kan unngå å snakke med to tunger :o)

Top