I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Jeg sier det slik, ettersom jeg sjelden føler at det er nok å tenke for å være. Jeg må formidle, få tilbakemelding, tenke og reformulere. Jeg vil kommunisere, for inne i mitt eget hode, helt alene, er det sjelden at det skjer stor utvikling. Jeg kan selvsagt få en genial ide, eller tenke en lur tanke, men den har liten verdi om jeg beholder den for meg selv som en hemmelig juvel.
No man is an island, heter det. Vi pÃ¥virkes og vi pÃ¥virker. Gjennom kommunikasjon. Ordet stammer fra det latinske “communicare” som betyr “gjøre felles”. Kommunikasjon gjør noe felles.
Kommunikasjon er ikke alltid like lett, og den går definitivt ikke alltid etter våre intensjoner. Noe vi tror det er helt uproblematisk å si, viser seg å lage bølger på størrelse med en tsunami i et annet menneske. Det vi ser som åpenlyst, er ikke det for andre. Det vi føler, føler ikke andre. Ofte føler vi at vi ikke blir forstått. Og lesing mellom linjer er definitivt oppskrytt. Det du ikke sier/skriver/formidler, kan du ikke vente at andre skjønner.
Jeg tenker en tanke, formulerer den og uttaler den. Du hører hva jeg sier, tolker det du hører, tenker på det, formulerer et svar og uttaler det. Det du sier tolker jeg, og så begynner vi på begynnelsen igjen.
Hvor mye av det opprinnelige budskapet er det da igjen?
Mine tanker, mine formuleringer og hvordan jeg fremsier budskapet er avhengig av mange ting. Blant annet av hvordan jeg har det (er jeg glad eller lei meg), hva jeg faktisk vet (min kunnskap), hvilken sammenheng vi er i og dessuten hva jeg vil med det jeg sier (bli forstÃ¥tt, overbevise eller bare fÃ¥ sagt mitt). PÃ¥ samme mÃ¥te er det du hører, tolker, tenker og formulerer avhengig av det samme. Alle har vel opplevd Ã¥ fÃ¥ et budskap i retur som noe helt ugjenkjennelig, noe som er langt fra det vi mente og dermed mÃ¥ vi begynne pÃ¥ nytt igjen: “Jammen, det var ikke det jeg mente….” I slike situasjoner kan det være mye som har gÃ¥tt galt. Alt fra hvordan jeg formulerte meg, hvilket filter jeg la pÃ¥ budskapet fra det var inne i mitt hode til det ble uttalt, til hvordan du har det og hvordan du tolker det jeg sier.
For en stund siden skrev jeg om Kunnskapens besværlige bakside. Det at vi vet noe, gjør at vi uten å tenke over det kommuniserer som om det er felles kunnskap. Det behøver det slett ikke være. Ofte er det det ikke. Og det er utrolig vanskelig å forestille seg motpartens univers, altså det universet som eksisterer uten den samme kunnskapen. Vi klarer ikke fri oss fra det vi vet. Spesielt kanskje, om det er oss selv det gjelder. Og det er bare vi selv som vet hva vi føler, hvordan vi har det og hva vi ønsker. Der kan vi ikke forutsette at noe er kjent, egentlig.
Formidling av følelser er kanskje noe av det vanskeligste. Ofte er en følelse som et bilde som er klart og tydelig inne i oss, men som er vanskelig å fange med ord. Kanskje er det derfor kunsten er så god til å beskrive følelser? Et dikt, et bilde eller et stykke musikk gjør at vi forstår følelser på et annet nivå enn om vi forsøker å beskrive det med egne ord. Ofte forstår vi uten å kunne beskrive det, heller. Men det hjelper oss ikke når vi har behov for å formidle til et annet menneske hvordan vi har det, eller opplevde noe eller hva vi vil. Jeg tror jeg formidler det jeg føler bedre når jeg (alt for sjelden) skriver dikt enn på noen annen måte.
Det er en grunn til at vi har to ører og bare en munn. Uten Ã¥ virkelig lytte oppnÃ¥r vi ikke kommunikasjon. Selv tar jeg meg ofte i Ã¥ være sÃ¥ opptatt av det jeg selv skal si, av Ã¥ fÃ¥ uttrykt det jeg tenker og føler, at jeg glemmer Ã¥ lytte. Det blir det ikke kommunikasjon av. I tillegg har er vi mennesker godt utstyrt med det som kalles selektiv persepsjon. Det vil si at vi hører det vi vil høre, eller det som bekrefter det vi allerede mener. Da er det selvsagt vanskelig Ã¥ “gjøre felles”.
Det sies at sÃ¥ lite som 20% av kommunikasjon er de faktiske ordene som formidles. Resten er ikke-verbalt, det er stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppssprÃ¥k. Her ligger den store fellen i skriftlig kommunikasjon, som er noe jeg bruker mye tid pÃ¥ – det er bare Ã¥ se pÃ¥ mengden ord i denne bloggen for Ã¥ skjønne det. Skriftlig formidling alene er som regel rimelig sensurert formidling. Det kan være slik at en post jeg skriver som virker tilsynelatende tilbakelent og morsom, kan være en post der det ligger store og mange følelser bak. Uten at det synes her ute i cyberspace at jeg sitter og hopper pÃ¥ stolen, er sint eller til og med har en tÃ¥re trillende nedover kinnet mens jeg skriver. Det har jeg ofte i bakhodet nÃ¥r jeg kommenterer. Jeg vet ikke hva som ligger bak, og jeg er derfor forsiktig og sjelden krass. Og noen ganger fÃ¥r jeg reaksjoner som ikke var som jeg forventet pÃ¥ det jeg skriver. Det jeg trodde var harmløst, treffer et annet menneske rett i solar plexus. Det jeg spøker med, er blodig alvor for en annen.
Kommunikasjon er vanskelig, spesielt om det handler om å formidle følelser. Hva kan gjøre det enklere?
Nå har jeg skrevet en lang post om kommunikasjon, uten at jeg egentlig hadde noe klart mål eller en plan med strøtankene. Det slår meg når jeg nå skal avslutte den. Jeg får ikke helt til å være en strukturert blogger, det er det jeg er opptatt av i øyeblikket som kommer ut via tastaturet.
Som jeg sa i en tråd her om dagen, jeg er født med omtrent alle planeter i 3.hus, tvillingenes hus, inklusive skjebneplaneten Saturn. Tvillingene er tegnet for kommunikasjon. Jeg er ikke, om jeg ikke kommuniserer.
Og med det kaster jeg noen kommunikative strøtanker ut i cyberspace og ser om jeg får respons.
[quote post=”1005″]Hvor mye av det opprinnelige budskapet er det da igjen?[/quote]
Siden temaet er Ã¥ gjøre felles sÃ¥ gÃ¥r det jo an Ã¥ se pÃ¥ dette som “kostnaden” for Ã¥ gjøre en idé til felleseie. Er du heldig og min tanke har 70 prosent felles med din, og er jeg samtidig sÃ¥ heldig at jeg har klart Ã¥ tenke en hel tanke, sÃ¥ er 30 prosent mitt første bidrag til den mentale dugnaden, mer eller mindre ubevisst.
Dersom kjernen av din idé er i behold så er det jo bare en sunn prosess. Har jeg et av de sjeldne og klare øyeblikk så kan det til og med hende at jeg kan bidra til å utvikle idéen videre.
Ja, og det er nettopp det jeg ønsker, HÃ¥kon, at tanker skal foredles og videreutvikles. Det er helt umulig om den bare blir i mitt hode. Om den kan snike seg inn i ditt, og prosesseres der ogsÃ¥ – da kan det jo til slutt bli noe riktig bra.
Det er sjelden jeg føler meg tilfreds med å tenke alene for meg selv. Det må formidles. Bare da kan det utvikles.
Noe av bakgrunnen til denne trÃ¥den er forøvrig “Babels tÃ¥rn”. Der er noe blitt formidlet, prosessert og videreutviklet :o)
No man is an island, men: Kvart menneske er ei øy, som slår bruar over til neste menneske.
Og her ser vi hva man reagerer på i kommunikasjonen.
Det var kanskje like godt, Sauegjeteren :o) Brubygging er en edel kunst.
God artikkel. Man blir sÃ¥ fortvilet nÃ¥r man sÃ¥ gjerne vil nÃ¥ fram med det man mener, og synes det er sÃ¥ rart at motparten ikke klarer Ã¥ se det pÃ¥ den mÃ¥ten man selv ser det. Man ser dem sitte og forberede motargumentet i stedet for Ã¥ egentlig lytte, men lytter man selv? Er man mer opptatt av Ã¥ VINNE diskusjonen enn Ã¥ komme fram til det som er sant? Jeg kom til Ã¥ tenke pÃ¥ en bok som jeg kjøpte som het “Getting to Yes”. Jeg trodde den handlet om Ã¥ manipulere folk slik at man skulle fÃ¥ det som man ville, men det handlet egentlig om Ã¥ lytte og bli enige. Den hadde mange av poengene som du ogsÃ¥ tar opp. Akk, den vanskelige kommunikasjonen!!
Et spennende tema. Noen ganger handler det også om å være tydelig. Og kort. Da kommer budskapet lettere frem :-).
Andre ganger må vi bruke alle ordene for å uttrykke alle tankene, og følelsene.
Det skreven ord vs det uttalte: man merker da hvor mye av kommunikasjonen som ligger i stemme, toneleie og kroppsspråk.
Holdning kan være like viktig som innhold. Det er stor forskjell pÃ¥ “nÃ¥ mÃ¥ du forstÃ¥ hva jeg sier da” og “vi klarer nok Ã¥ komme til en felles forstÃ¥else av denne saken“.
Lytterens holdning er like viktig. Dersom du egentlig ikke bryr deg om det som sies er det egentlig ganske dumt å late som du lytter.
Rabbagast, kommunikasjon er ikke enkelt. Forøvrig er det interessant dette med manipulering. Jeg tror at de som er gode til å snakke kan bruke det til manipulering. Problemet er imidlertid, og det vil de fort finne ut, at om man manipulerer seg frem til konsensus, så saboteres den samme konsensus like fort som den er oppnådd. Derfor er det vanskelig å ha suksess med slik manipulasjon. Om folk bare later som de er enige, kommer man sjelden veldig langt.
PS, dette er et veldig spennende tema, ja :o) Noen ganger mÃ¥ man være kort og rett og slett si at “sÃ¥nn er det”. Ã… la diskusjoner dra ut i evigheter kan noen ganger være helt ødeleggende. Andre ganger er mange ord nødvendige, og god kommunikasjon er ofte svært utviklende. Det synes jeg gjelder spesielt pÃ¥ det personlige.
HÃ¥kon, om lytteren egentlig ikke vil lytte, kommer man ingen vei. Da blir ikke noe “gjort felles”.
‘Kommunikasjon’ er bror til ‘Informasjon’.
Min elsket definisjon er dette:
‘Informasjon er data som gaar (=kommuniseres) fra menneske A til menneske B og forandrer forestilling hos menneske B’.
Det var godt sagt, mr. No Name :o) Det oppsummerer målet med kommunikasjon veldig godt.
PS – spamfilteret spiser kommentarene dine, men jeg redder dem ut derfra etterhvert.
[quote post=”1005″]Det er en grunn til at vi har to ører og bare en munn. Uten Ã¥ virkelig lytte oppnÃ¥r vi ikke kommunikasjon.[/quote]
En annen grunn er at to ører gjør at vi lettere kan retningsbestemme lyd og dermed skille mellom flere lydkilder 🙂
Og nÃ¥r vi bare har en munn er det kanskje for at vi ikke skal snakke med to tunger? 😉
OT: To øyne gir oss dessuten dybdesyn og setter oss lettere i stand til å bedømme avstander.
Ja, det er veldig fint om vi kan unngå å snakke med to tunger :o)