I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I gÃ¥r begynte Tigerungen Ã¥ lese en ny bok. Han leser stort sett litt hver dag. Ã… kunne lese er selvsagt utrolig viktig – det er basisen for all annen læring, sÃ¥ der forsøker vi Ã¥ være flinke. Tigerunge vil egentlig heller regne, det er han veldig flink til, men jeg har klart Ã¥ overbevise ham med Ã¥ si at om han ikke kan lese sÃ¥ vil han snart ikke være flink i matte heller. Han kommer jo ikke til Ã¥ kunne lese oppgavene. SÃ¥ nÃ¥ gÃ¥r lesingen bedre.
I går begynte vi som sagt på en ny bok, og det er en bok jeg en gang kjøpte fordi den handler om en katt og har flotte illustrasjoner. Jeg leste imidlertid ikke i den.
I boken har de systematisk unnlatt å bruke ham, de bruker han i stedet. Altså:
Jenta klappet han i stedet for Jenta klappet ham. Og da skjærer det seg i mitt hode. En liten bokstav gjør stor forskjell. Jeg lærte å bruke objektformen (ham) i en slik setning. Men så viser det seg at det selvsagt er blitt valgfritt. Som så mye annet. Nå kan du altså si og skrive:
Han hilste pÃ¥ han, for eksempel, i stedet for Han hilste pÃ¥ ham. Visstnok sier og skriver noen ogsÃ¥ Han hilste pÃ¥ hun, i stedet for Han hilste pÃ¥ henne. Men jeg vet ikke om det ogsÃ¥ er valgfritt. Det sto i en debattgruppe at det stopper i Asker – i Bærum og Oslo sier man fortsatt henne.
Jeg blir selvsagt frustrert – jeg er jo hva Undre ville kalle en Riksmaals-fanatiker (ikke helt sant, men jeg liker litt pertentlig norsk). Jeg liker ikke Ã¥ lese han, der det skulle stÃ¥ ham eller *skjelve* hun, der det skulle stÃ¥ henne. Det blir rett og slett litt forstyrrende – og spesielt nÃ¥r jeg skal bidra til at den lille mannen pÃ¥ 8 Ã¥r lærer Ã¥ lese.
Neste gang skal jeg lese bøkene før Tigerungen får dem.
(En filleting sier du kanskje. Mulig det. Men jeg har så mye å gjøre på jobb at jeg ikke har tid til å finne på noe annet å skrive om. Om verden utenfor kontorvinduene mine står i flammer, har jeg ikke fått det med meg.)
Husker du gode gamle “heng ham ikke vent til jeg kommer”?
Hadde det stÃ¥tt “heng han, ikke vent til jeg kommer”, sÃ¥ ville kongen ha funnet fangen i live og fengselsbetjentene dinglende.
Helt enig, men du mÃ¥ rette pÃ¥ den hÃ¥rreisende og/Ã¥-feilen helt i starten. 😉
Jeg er helt enig, akkurat det der er noe av det som irriterer meg mest. Enkel grammatikk!
Ellers sÃ¥ syns jeg det er viktig at ungene blir glade i Ã¥ lese. Vi har latt minstemann forlese seg pÃ¥ tegneserier, pocket ogsÃ¥, resultatet er en gutt som elsker Ã¥ lese og som nÃ¥ er i gang med første Harry Potter-boka. Før han har fylt ni 🙂
Hehe РIversen er petimeter, alts̴!
NÃ¥r posten handler om grammatikk er det vel lov? 😀
“Lov”? Det er sÃ¥ imperativt at jeg nesten er flau over at jeg oversÃ¥ det.
Det er lov (om enn ikke nødvendigvis sjarmerende). Jeg har bare sÃ¥ inn i %&(/%()!”&= dÃ¥rlig tid at jeg ikke leste et snev av korrektur.
Mer senere!
“sjarmerende”? Hva er det for fremmedord?
Jeg holder med Tigerungen, for det går mye lenger tid mellom hver gang noen endrer regnereglene enn mellom hver gang vi får nye rettskrivningsregler.
Goodwill: Iversen er petimeter?
Iversen er en petimeter!
Ã… kunne lese er utrolig viktig, men hvordan skal ungene lære hvis de fÃ¥r bøker med slurvete sprÃ¥k og dÃ¥rlig grammatikk? Slikt er en uting og jeg hÃ¥per virkelig at fyren som ble hengt pÃ¥ grunn av den kommafeilen var en av disse slubbertene som ikke vet forskjell pÃ¥ subjektiv og objektiv eller “kj”, “skj” og “sj”!
Iversen, rettet opp nuh.
Goodwill, det viktigste er helt klart å lese, og da får de lese det de liker best. Imponerende å gyve løs på Harry Potter i en alder av 9 år!
HTF, jeg vet jo at du ikke aner hva sjarmerende betyr :o)
HÃ¥kon, jeg skjønner ham ogsÃ¥ godt, og han kommer til Ã¥ plages med en mor som pukker pÃ¥ Ã¥ skrive haM. Men men… :o)
Enig, Marina! Det er særdels viktig, men i bokmål er jo det meste lov etterhvert. Rimelig teit, spør du meg.
Jeg er sprÃ¥knazi, men det er mange Ã¥r siden jeg sluttet Ã¥ skrive “ham”. Beklager – det er faktisk litt gammeldags. Og lærer du Tigerungen din Ã¥ skrive “ham” sÃ¥ kommer han til Ã¥ bli mobba pÃ¥ skolen, stakkarn! 🙂
Tja, litt fleksibilitet er bra, men det burde ikke unnskylde dårlig grammatikk.
Han er stor og sterk, Frøken Makeløs, så det går nok bra. Ham kommer til å prentes inn i ham. Tross alt må noen tørre å ikke følge saueflokken!
Nei, det synes ikke jeg heller, Marina. Et felles språk med noen regler er av det gode.
“Husker du gode gamle “heng ham ikke vent til jeg kommerâ€?
Hadde det stÃ¥tt “heng han, ikke vent til jeg kommerâ€, sÃ¥ ville kongen ha funnet fangen i live og fengselsbetjentene dinglende.”
Hahaha, det er då ingen dativsvits, det er ein kommavits.
Iskwew: Eg rettar, eg. Svart kulepenn. Det fins ikkje ein “han” der det skulle stÃ¥tt ham i mine ungar sine bokmÃ¥lsbøker.
Eg slit litt med henne på nynorsk, der er det med betre grunn valfritt mellom ho og henne, og det tek seg best ut med ho. Men så er det desse avsnitta med ho og ho og ho og ho. Det døyr eg litt av.
“NÃ¥r posten handler om grammatikk er det vel lov?”
LOV er et ord som har mange betydninger. I de fleste sammenhenger er det vel ikke til å misforstå, men selv foretrekker jeg TILLATT i denne sammenhengen.
Jeg er dønn enig med deg Iskwew!! Jeg er nemlig også utrolig pirkete når det gjelder grammatikk, både når det gjelder hva barna skriver, men også hva voksne skriver.
DÃ¥rlig rettskriving er dessverre ikke bare noe vÃ¥re barn risikerer Ã¥ slite med resten av livet; det er noe som tydeligvis ikke hadde nok fokus da vi vokste opp heller. 🙁
Avil, jeg kommer til å rette jeg også, og det kommer til å stå ham og henne der det skal stå det.
Jeg skjønner at du sliter litt med ho og ho og ho og ho! Det blir fort litt upresist. Litt: Han så på han og ga han pennen mens han smilte til han. Hvem gjorde hva til og med hvem? Hæ? Hæ? HÆ?
CyberGhost, du er min helt! Ikke bare har du edel champagne, men du kan jammen godt norsk også.
*skuler ironisk på Iversen*
Søt jente, da Tigerungen leste i denne boken i går tror jeg nesten selv han ble litt forvirret, for det er virkelig ikke godt språk i den. Og det er minsanten en Leseløve, altså barnets første møte med bøker. Grmmmf.
Rettskrivning er faktisk en en kunst som blir borte med tiden. Med sms og nettspråk og stave og gramatikk kontroll så mister man evnen.Jeg hadde min veileder til å lese over en oppgave jeg hadde kjørt igjenom stavekontroll.Hun fant utrolig mye feil jeg aldri ville tenkt på. Flaut.
“DÃ¥rlig rettskriving er dessverre ikke bare noe vÃ¥re barn risikerer Ã¥ slite med resten av livet; det er noe som tydeligvis ikke hadde nok fokus da vi vokste opp heller. :-(”
Fokus på språk eller ikke, hva kan vi gjøre når vi slåss mot en hel SMS-generasjon. Til og med godt voksne mennesker tar etter.
Det er et godt poeng, Claudia. Alle de tekniske mulighetene som gjør at vi ikke må skrive selv, gjør at vi mister rettskrivningen. Og stavekontrollen kommer noen ganger opp med veldig merkelige forslag.
CyberGhost, jeg skriver ikke sms-språk på sms en gang. Jeg liker det virkelig ikke.
Huff ja, der er mye merkelig norsk der ute i den store verden. Mange gamle klassikere som spøker. Og/Ã¥, da/nÃ¥r, enda/ennÃ¥ er bare noen eksempler, utover han/ham som du tar opp, men ogsÃ¥ alle gale orddelinger. Nei, det gjelder Ã¥ lære barna Ã¥ bli sprÃ¥kbevisste. Tidlig. Ikke spør meg hvordan, men jeg tror ikke de kan tvinges. Kanskje det hjelper Ã¥ vise de hva som er riktig og galt, slik at de vet. Vet man hva som er korrekt er det lettere Ã¥ være bevisst pÃ¥ det som er feil. Kanskje du burde bruke rød penn? SÃ¥ ser Tigerungen alle feilene i bøkene. SÃ¥ fÃ¥r han kanskje litt kritisk sans i forhold til det trykte ord med pÃ¥ kjøpet. Alt for mange stoler jo blindt pÃ¥ det som kommer pÃ¥ trykk. Dessverre finnes det i enhver dagsavis mengder av dÃ¥rlig sprÃ¥k. For ikke Ã¥ snakke om hva som finnes her ute pÃ¥ den store verdensveven…
(så får jeg bare krysse fingrene for at jeg ikke har gjort noen kardinaltabber i teksten over)
Bare en liten digresjon: Mange forsøker å gi dårlige tekstbehandlere skylden for feilaktige orddelinger. For en tid tilbake leste jeg et håndskrevet brev fra 40-tallet. Fascinasjonen var stor da jeg oppdaget flere elementære feil i orddeling, og det var ikke fordi ordene måtte deles på to linjer. Så jeg har begynt å tvile på hypotesen om tekstbehandlere…
Jeg mener fortsatt at “ham” er utdøende og bruker heller irritasjonsenergien min pÃ¥ det som skrives av faktiske grammatiske feil. Eller ulovligheter, om man vil.
[quote comment=”32008″]Iversen, rettet opp nuh.
Håkon, jeg skjønner ham også godt, og han kommer til å plages med en mor som pukker på å skrive haM.[/quote]
Det har han bare godt av, Iskwew (og du skal se han får med seg at det er stor forbokstav først i setningene og ikke sist :o) Jeg merker meg også at du skriver følgende:
Da antar jeg at du allerede har spandert på ham André Bjerkes ABC, og kanskje et og annet dikt av samme forfatter?
(Og en vakker dag lærer jeg kanskje å korrekturlese sitater også :o)
Hehe. Det å få en veileder som er litt språknazi har ihvertfall gjort at når jeg leverer inn oppgaver nå er jeg mer nøye med språk enn før .Dårlig språk kan skjemme en god oppgave og gjøre at jeg får dårligere karakter.
Iskwew: “CyberGhost, du er min helt! Ikke bare har du edel champagne, men du kan jammen godt norsk ogsÃ¥.”
Jeg vokser i stolen:-)
“CyberGhost, jeg skriver ikke sms-sprÃ¥k pÃ¥ sms en gang.”
NÃ¥ er det din tur Ã¥ være min helt 🙂
Og Håkon, jeg kan forsikre deg om at det er mye lettere å korrekturlese det andre har skrevet enn det jeg skriver selv:-)
Det er nevnt orddeling i staveprogram. En annen type orddelingsfeil som jeg ser stadig oftere er “engelsk ord deling”. “Annanas ringer” og “leie biler” er grelle eksempler. NÃ¥r jeg var pÃ¥ nærbutikken og kjøpte “annanas biter” lurte jeg pÃ¥ om jeg ga meg inn pÃ¥ noe farlig:-)
Å ja, Hobbyfilosofen, det er mye merkelig norsk. Og nei, språkfølelse kan ikke tvinges, samtidig som barn som regel gleder seg over at de kan forstås, og der kommer språket inn. Både muntlig og skriftlig språk. Men jeg tror ikke du skal begynne rettskrivningspirket for tidlig, for da kan du fort ta fra dem gleden ved å skrive. Men så fort det mestres noenlunde, må pirkingen nok begynne. Begynner du for sent med det, tror jeg det blir vanskeligere.
Orddeling er vanskelig, vanskelig, vanskelig! Men likevel får vi prøve å få det til. Det handler om flyt i språket.
Jeg er uenig i det, Frøken Makeløs, og synes alle disse valgfrie formene er en uting. Det er en grunn til at det heter ham og ikke han, henne og ikke hun, når det handler om et objekt. Jeg mener altså at det burde være ulovlig.
Hehe, Håkon, det med store bokstaver og ikke minst tegn er ikke lett har jeg forstått. Men han kommer nok til å lære det. Og nei, jeg har ikke André Bjerkes ABC, men den skal jeg jammen skaffe. Dikt av ham har jeg lest, og han skrev fabelaktige dikt!
Claudia, det tror jeg er bra også. Jeg tror jeg skal te med som en veileder som er litt språk-nazi i forhold til Tigerungen :o)
CyberGhost, da soler vi oss litt i gjensidig heltedyrkelse :o)
Jeg må forøvrig få henlede lesernes oppmerksomhet til et par sesjoner med dialekt-skriving som foregikk her i bloggen i vinter. Det er ikke ofte jeg har ledd såpass mye en blogg-aften :o)
Iskwew: Æ så itj nå æksæmpel på dialækten min dær. Men no går æ å lægg mæ. Dåkker må itj færra nålles no da:-)
Montro mo jeg får pes fra Undre fordi jeg pusher Riksmålsforbundets ABC, men den er og blir mitt lille innspill til en norsk litterær kanon.
En god dose André Bjerke med et lett dryss av Herman Wildenvey tror jeg bare han har godt av.
Jeg er derimot litt mer bekymret for hva som vil skje med mitt omdømme i Undreverset når jeg tar sjansen og foreslår en fremmedspråklig bok: Chokoladeeskapade av Kirsten Hammann.
http://folk.uio.no/tfredvik/amo/
“Astronomer mot orddeling” er en flott forening.
Der er forøvrig alle sjefer. 1. sjef, 2. sjef osv. i innmeldingsorden.
Her gikk det litt fort i svingene:
En god dose André Bjerke med et lett dryss av Herman Wildenvey tror jeg bare han har godt av. Det burde finnes en blå resept for slikt.
(Avsnitt som mangler poenget blir liksom hengende i løse luften med fare for å forvirre folk.)
:o)
Skal jeg være litt alvorlig, ser jeg mer alvorlige trusler mot språket enn han/ham.
Som en 40 ̴r gammel mann Рog vel s̴ det Рkan jeg p̴ h̴nden p̴ hjertet si at man ikke underviste i denslags da jeg gikk p̴ skolen.
For meg er det ̴ bruke ham Рom enn jeg klart ser verdien Рnesten som ̴ bruke De i muntlig tale.
Kjapt oppsummert en tidlig morgen kan man si at det er mye som er tillatt å skrive, men det blir ikke nødvendigvis godt språk av det!
CyberGhost; Æ haidd no ei trønder-pi da sjø. Ho Juliet e trønder go som nåinn.
HÃ¥kon, jeg tror omdømmet ditt kommer til Ã¥ overleve. Det er ganske fjellsolid er mitt inntrykk. NÃ¥r det gjelder det forsvunne poeng… sÃ¥ syntes jeg det var poeng der. Men jeg er trøtt og kaffemaskinen var tom for kaffe i dag tidlig. Jeg sier ikke mer!
Milton, jeg fikk grundig opplæring i han/ham på skolen. Det sitter som lim i hodet mitt. Og det er kanskje ikke den største trusselen, men mange trusler små, blir fort i sum en stor trussel.
Goodwill, det var en glimrende oppsummering!
Tom kaffemaskin? Krise!
Kom hit, kom hit! :-))
Lov! Lov! Lov!
Goodwill har kaffe, Goodwill har kaffe!
*løper*
Iversen er barnslig.
[quote comment=”32198″]Men jeg er trøtt og kaffemaskinen var tom for kaffe i dag tidlig.[/quote]
Jeg har kjøpt meg en presskanne i størrelse stor kopp for å ha tilfredsstillende beredskap hva slike kriser angår.
[quote comment=”32201″]Lov! Lov! Lov![/quote]
Rett, rett, rett!
Hva rettskrivning angår så er det fristende å trekke fram den gamle schlageren til Jens Book-Jensen: Det er lov å være bli (sic)
Orka ikke lese alle kommentarene, men altsÃ¥… jeg er helt enig. Det heter “ham” og “henne”. Jeg fÃ¥r frysninger av at det er valgfritt. Jeg synes det er minst like hÃ¥rreisende med oppdelingen av sammensatte ord, selv om det innimellom er litt underholdende.
Dessuten nekter jeg Ã¥ fjerne h’en i “hverken”.
Iskwew, nå på onsdags formiddag var det en ting som slo meg. Jeg skal gi deg et god grunn for å holde på ham (dobbeltbetydningen slo meg i det øyeblikket jeg skrev det, i den grad du har en han:-):
“Jenta klappet han i stedet for Jenta klappet ham.”
Er det mulig å se om objektet er først eller sist hvis en bruker HAN? I dagligtale er det ikke uvanlig formulere en setning med objektet først for å få fram spesielle virkninger.
“Jenta klappet han(, men ikke hunden)”.
Med objektet først vil betydningen være helt motsatt, og i skriftsprÃ¥k er det ikke Ã¥penbart hva som er først og sist. I tale derimot vil kontekst – ehh, unskyld – sammenheng, trykklegging, tonefall, mimikk og kroppssprÃ¥k hjelpe til Ã¥ tolke meningen korrekt. I skriftsprÃ¥k er det selvfølgelig ogsÃ¥ mulig Ã¥ tolke frasen korrekt, men ved Ã¥ bruke objektformen HAM konsekvent er det bedre mulighet til Ã¥ unngÃ¥ feiltolkning!
——–
Et interessant ordpar er “de” og “dem”.
I østlandsomrÃ¥det, Bærum f. eks., er det ikke uvanlig Ã¥ bruke “de” som objekt. Korriger meg hvis jeg tar feil.
Hjemfylket mitt, Trøndelag har vi derimot lettere for å unngå den varianten. Til alt overmål bruker mange til og med objektformen som subjekt!
“Dæm va kuul dæm, itj sainnt” 🙂
——–
En liten digresjon til slutt. Som gammel bruker av “usenet news” kom jeg for mange Ã¥r siden over en person med en unik mÃ¥te Ã¥ skrive pÃ¥. Her er et eksempel:
Link
Legg merke til at fyren skriver konsekvent teksten sin med høyremargen
rett som en strek. Dette gjøres uten å bruke "space"-tasten ekstra for
å justere linjelengden. Det er litt av en prestasjon å kunne formulere
seg meningsfylt og kunne holde en konstant linjelengde på 75 tegn. Han
som gjør denne prestasjonen er Harold Stevens. Mannen har postet flere
hundre poster på usenet-grupper gjennom mange år. Det som er unntak er
slutten på avsnitt.
Puh… Det er ingen tilfeldighet at det siste avsnittet har rette høyremarger. Selv med ganske fÃ¥ linjer var det litt av en jobb Ã¥ fÃ¥ til 🙂 Bare prøv selv!
Du har min fulle støtte Lothiane, jeg vil heller ikke ta bort h’en i hverken.
Og apropos orddeling sÃ¥ var det de svenskene kaller “särskrivning” jeg siktet til, altsÃ¥ det Ã¥ dele ord som egentlig skal henge sammen. En kollega kom med et bra eksempel, nemlig at det er forskjell pÃ¥ “brunhÃ¥rig sjuksköterska” og “brun hÃ¥rig sjuk sköterska”.
Iskwew, har du mulighet for å fikse avsnittet som er lagt inn mellom code-tagger i siste postinga mi? Det er skrevet med rette høyremarger og fast linjelengde, men WordPress er slem mot meg og brekker linjene. Får du til å gå inn manuelt og enten minske fontstørrelse eller eventuelt annnet triks?
HaMMMMMM.
Helt enig. men dette er vel egentlig et resultat av samnorsk-politikken, samt at man en periode skulle tillate barn Ã¥ skrive som de ville – og først senere skrive korrekt.
Hva mener du forresten om de/deMMMMM?
Det er jo en like stor grøsser. Vel. Kunnskap i skolen er et av slagordene. Kanskje ikke sÃ¥ dumt nÃ¥r det kommer til stykket 🙂
Håkon, du er skikkelig smart, altså. Jeg skal skaffe meg en slik kanne jeg også. Når du har mye å gjøre og ikke noe kaffe klokka 08:15, da ER det krise.
Lothiane, jeg har kvittet meg med den h’en, av en eller annen grunn, uten at jeg husker hvorfor. Den savner jeg ikke sÃ¥ mye, men ham/henne/dem ville jeg savne.
CyberGhost, jeg har i hvert fall Tigerungen og Pondus :o) De er hankjønn. Selv om kastrerte hankatter som Pondus kanskje ikke teller?
Når det gjelder dem/de, så er jeg ikke sikker, men jeg bruker i hvert fall dem.
Å skrive med rette høyremarger uten hjelpemidler, det synes jeg høres så vrient ut at jeg ikke har tenkt å prøve en gang. Hvordan han fikk til det, det aner jeg ikke. Han må jo ha telt tegn i hodet eller noe, og tilpasset? Merkelig!
NÃ¥r det gjelder teksten din, sÃ¥ har det avsnittet spikrette høyremarger her pÃ¥ internet explorer i hvert fall… sÃ¥ ikke noe Ã¥ rette der vel?
Det var et knakende godt eksempel på orddeling, Hobbyfilosofen! Betydningen er ganske så forskjellig, ja! *ler*
Programsekretariatet, dette er helt klart et resultat av samnorsk-politikken, og jeg tror den har gått ut over både bokmål og nynorsk, slik at de er mindre særpregede begge to.
De/deMMM har jeg samme forhold til som han/ham, ja.
–> smart kjempesmart
Veldig fint innlegg, iskwew!
Jeg kjenner meg igjen, jeg blir hissig av å lese «han» som objektsform. Det skulle ikke vært lov! Det er supert om du lærer sønnen din å skille mellom han og ham, spesielt i skriftspråket. Muntlig er det ikke så farlig, der blir det vel både han og ham.
Fint om du også skiller mellom de og dem. Jeg HATER «de» som objektsform. Når det gjelder «enda», er det et gradsadverb, men det er lov å bruke det som tidsadverb. Men det gjør jeg aldri. Jeg skiller mellom ennå (tid) og enda (grad).
Og følg med på om tigerungen begynner å dele ord som skal henge sammen. Som lærervikar har jeg tatt det på tavlen fra og med 5. klasse, og hvis man bruker noen morsomme eksempler, forstår de det. Da synes de det til og med er morsomt.
Det er forskjell på nystekt okselever og nystekt okse lever. Ananas ringer, ekte menn, syke pleiere.
Eller hva med skiltet på restaurantbordet som lyder: RØYK FRITT.
Hehehehe …
Her er to godbiter:
http://img54.imageshack.us/img54/7229/rmningsplanzs7.jpg
http://img54.imageshack.us/img54/1678/leseogskrivevanskerlz5.jpg
Jeg skiller mellom de og dem også, ja. Og tror som du sier at hvordan man uttrykker seg i tale er en ting, hvordan man skriver er noe helt annet, selv om det nok også påvirker skriftspråket. Det er vel nettopp derfor han/ham er valgfrie former, tenker jeg.
Spesielt morsom den med lese- og skrive vansker.
:o)
Eg har faktisk aldri tenkt over han/ham og de/dem problemstillinga før eg las bloggar (du er ikkje den fyrste) som tok det opp. Men så skriv eg jo nynorsk og då er det jo han/han og dei/dei uansett. Når det er sagt må eg leggja til at eg brukar sjølvsagt de/dem om eg skriv bokmål, det fell seg ganske naturleg.
Det heiter då ikkje Hverken (det har eg faktisk tenkt over)!
***
Legg merke til at eg kommenterar her kvar gong du skriv om språk, og nesten berre då, hm.
Joda, nå kan man bruke «hverken». Jeg gjør det nå, etter å ha brukt «verken» i flere år. Men så ligger jeg nært opptil Riksmål, det er der jeg trives.
Men jeg skriver ikke sprog, efter og sne, hehehe 🙂
Guri, jeg har lagt merke til det :o) Du er nok spesielt interessert i språk.
Jeg bruker verken og har ikke tenkt Ã¥ endre pÃ¥ den. Med mindre man begynner Ã¥ skrive “vor” for “hvor”. Da bytter jeg til hverken ogsÃ¥.
Hei!
Jeg er ofte oppe om natten og har på tv-en som tidtrøyte. I valget mellom sonen og mess-tv blir det som regel mess-tv som surrer.
Flere av programlederne bruker pronomenet meg istedet for jeg i mange sammenhenger.
“Patrick og meg skal til byen etterpÃ¥”, er et typisk og hÃ¥rreisende eksempel.
Jeg har irritert meg sÃ¥ over dette, at jeg sendte en melding til Bjørn Sjulstok pÃ¥ Mess-tv, hvor jeg spurte om han ogsÃ¥ syntes det var naturlig Ã¥ si; “meg skal til byen” – grammatikalsk er det jo det samme.
Responsen var selvfølgelig at jeg måtte være ei sur, gammel hurpe, som ikke hadde annet å bry meg med enn dette. Det burde jeg egentlig visst på forhånd.
Jeg er allikevel provosert over at disse menneskene, i time etter time, plaprer i vei med gjennomført gal grunnleggende gramatikk.
Jeg tipper jeg hadde blitt minst like irritert som deg, Karoline. Det blir helt feil, og selvsagt er du ikke en sur gammel hurpe! Snarere en som har skjønt at godt språk er utrolig viktig.
Iskwew skrev:
Jeg bruker verken og har ikke tenkt Ã¥ endre pÃ¥ den. Med mindre man begynner Ã¥ skrive “vor†for “hvorâ€. Da bytter jeg til hverken ogsÃ¥.
…
Skjønte ikke helt. Hvorfor skulle du gå over til HVerken hvis man går fra HVor til Vor?
Fordi det er fjerning av stum h Рsom jeg allerede har fjernet i verken, men det f̴r holde. Resten skal f̴ beholde den.
Puh! NÃ¥ har jeg lest alle 60 kommentarene her, og det var faktisk ganske interessant og morsom lesing. AngÃ¥ende “leseløve” og andre lettlestbøker sÃ¥ tror jeg forlagene “spyr ut” disse i litt for stor fart for tiden, de selger godt og forlagene tjener godt pÃ¥ dem. Har følelsen av at sprÃ¥ket i bøkene ikke alltid blir like godt ivaretatt.
Ellers er nok jeg en liten “sprÃ¥k-dinosaur”, var knapt klar over at man nÃ¥ kan skrive “hverken” uten h. “Ham” sitter som spikret i mitt hode ogsÃ¥.
Jeg har forsøkt meg på å lese nynorsk for en fjerdeklassing. Det gikk ikke bra. Jeg tror ikke jeg klarer å lese nynorsk på en overbevisende måte. Eller uansett blir ordvalget så uvant at jentungen blir distrahert. Jeg har ingen ting imot nynorsk, men det funker ikke for denne mottakeren i hvert fall.