Little boxes ble skrevet av Malvina Reynolds i 1962, som en kommentar til fremveksten av suburbia og den konformistiske borgelige livsstilen den førte med seg.
Denne sangen har jeg surrende rundt i hodet hver gang mennesker med sterkt behov for å plassere andre i bokser kommer på banen. Eller hver gang noen forteller meg at “Slik er du, denne boksen passer du i”. Det de egentlig mener er “I hvert fall passer du i den i mitt hode, og det er det viktigste”. Egentlig spiller det liten rolle for dem om jeg strengt tatt passer i den lille, trange, klaustrofobiske boksen deres. Det passer dem best å dytte meg ned i den. Da har de det åpenbart mye bedre. Det ser ut til å kjennes så trygt og godt, om de har plassert meg i den lille boksen sin.
I stedet for å bli hoppende forbannet, nynner jeg Little boxes inni meg. De fleste gangene, i hvert fall. Noen ganger må jeg synge den veldig høyt, og andre ganger holder det ikke å synge sangen en gang. Da brøler jeg kanskje litt, som en innestengt tiger. Men som regel holder det å nynne Little boxes, egentlig.
For andres defineringsbehov preller som regel av. Som vann på en tiger.
Rockette hadde en fin en også, i går :o)
Og HvaHunSa reiste en pekefinger og skrev om å la mennesker utfolde seg. Det handlet om fotografering av barn på overflaten, men egentlig var det om meg, jeg er “barnet som lyt få ha sin eksistens i fred på egne premisser” som hun så vakkert sa det. Ja takk, ja takk!
[youtube]ywgJLw21UqU[/youtube]
Comments
35 responses to “Little boxes – Pete Seeger”
Er det et problem at man blir puttet i en boks?
Dersom du ikke bryr deg, spiller det jo ingen rolle. Dersom du ikke bryr deg, merker du ikke boksene deres engang.
Mange ganger blir jeg glad for å bli puttet i en boks som er for liten, for da blir jeg undervurdert – og det er jo ofte formålstjenlig.
Jeg liker det ikke, fordi det som regel er en feilvurdering, og fordi jeg fort tillegges meninger og egenskaper jeg ikke har. Nyansene blir jo borte.
Det kan være formålstjenlig å undervurderes, men det kan også bety at du ikke får vist ditt potensial.
Man maler seg inn i sitt eget lille hjørne. For de fleste er det et rettvinklet hjørne, det føles tryggest slik tror jeg.
De beste boksopplevelsene har jeg dog hatt der doen er nede i trappa og dusjen er på kjøkkenet, og du ikke må tørke av deg på beina hvis du går inn i stua uten av å ta av deg skoene først. Slike steder hvor det er en gnist av liv og personlighet.
Men det er jo meg da.
(Angående å bli puttet i boks; jeg slutter aldri å undre meg over det faktum at mennesker som har kommet skjevt ut og deretter blir intervjuet på televisjonen når de klager over manglende gjeldssanering, manglende ferie, ikke invilget stønader og suspekte sosionomer hos NAV ofte har hjem som tatt ut at de dyrere sidene i en IKEA-katalog, med flere Ivar-hyller og skinnsofaer enn jeg kunne drømme om å eie i mine villeste Harrydrømmer.)
Maybe I’m just living in a cardboard box.
Jeg har tenkt litt på dette med boksene i forhold til den unge narkomane jeg traff på i sommer, og også han du fortalte om i den tråden. Noen fikser virkelig ikke å være i en boks, de får rett og slett noia.
(Det med undringen kan jeg relatere til. Noen ganger har jeg tenkt det samme.)
Sett fra utsiden er vårt bredt politisk aksepterte begrep om det perfekte liv med 2,1 barn, labrador og Volvo stasjonsvogn i et rekkehus nær naturen skremmende for mange som ikke vil eller kan passe inn. Om det så er narkomane, alenemødre, eller andre antikonforme slasker..:-)
Det er vel ikke uten grunn at det heter “to think outside the box” om folk som vrir hjernen litt ekstra, og nekter å akseptere status quo.
Nettopp, DRM – think outside the box.
Jeg tror du har rett i at mange, sikkert jeg også på noen måter, har malt seg inn i et hjørne, som gjør at ting blir vanskelige om noen forsøker å runde av vinklene.
Nattahilsen fra
*antikonform slask*
:o)
Så lenge boksen flyter så skal jeg ikke klage :o)
Nå og da kan det være veldig interessant å høre på mennesker som putter andre, eller meg selv, i en eller annen boks. Det sier gjerne en del om hva disse menneskene legger merke til, hva de forventer seg, og kanskje litt om hva de overser. Det kan være kjekt å vite. Noen ganger.
Det kan hende jeg faller for fristelsen til å sortere i bokser selv. Det kan være jeg er sliten, og det kan være at jeg er uinteressert. Feilfri er jeg definitivt ikke.
Joda, vist skal man være forsiktig med å generalisere, men samtidig skal man huske at dette trolig er den egenskapen som har betydd mest for menneskets utvikling. Egentlig er jeg ikke fremmed for å definere IQ som evne til korrekt generalisering! Å se systemet der andre bare ser tåke.
Strengt tatt kan man ikke gjøre noe som helst uten å generalisere. Svært mye av det man har lært er generaliseringer. Og hva er generalisering om ikke å putte i bokser? Problemet er jo når den som generaliserer ikke er god nok til dette, for det gjør jo ikke noe å bli puttet i en boks, hvis den bare passer.
Og så kan vi jo trekke den litt videre: Kunstneren som ikke vil settes i bås… Blir han satt i en bås som ikke passer, er det vel fordi han ikke har formådd å formidle det han vil, og hvem sin feil er dét?
Det er jo jævlig behagelig å holde kortene tett inntil brystet og unnlate å tone flagg – som mange gjør – men så kan man vel ikke bli sur for at folk ikke vet hva man står for,og dermed ikke forstår hvilken kasse man skal i, og hvor stor kassen må være?
Det jeg sier, er i klartekst at dersom man puttes i feil kasse, så er det fordi en ikke har greid å kommunisere godt nok. Da er det kanskje på tide å spørre seg hvorfor folk har et så skrudd inntrykk?
Jeg tror bare at det er slik vi funker. Vi kan ikke tenke uten å generalisere. Det gir ikke mening. Derfor kaster vi folk – og alt annet -i kasser.
Da blir jeg snarere imponert over de som har store evner til å kaste folk i de riktige kassene. Folk som f.eks. greier å lese et marked bedre enn andre, og følgelig lykkes. Eller forfattere. På mange vis er vel det som gjør enkelte forfattere tidløse at de greier å generalisere på en gyldig måte om et tema som interesserer oss. Hva hadde Shakespeare vært uten generaliseringer?
Selv fikk jeg en liten følelse av et annet menneskes storhet da jeg leste Ayn Rand i sommer. Hun gir jo sin fremstilling av de mennesekene som motarbeider liberalismen i alle dens former. Hvordan kunne dette mennesket beskrive hva som skulle rause ut av kjeften på broderen 50 år senere? Hun beskriver kassen godt og grundig, og han detter oppi. Det kommer liksom ikke så mye fra den kanten som har kraft i seg til å klatre over kanten av kassen.
Jeg startet med å si at man skal være forsiktig med å generalisere. Jeg endrer det til at man bør legge hele sin sjel og all sin kraft i å generalisere bedre – ikke mindre.
Flott post, Iskwew:-)
Andres defineringsbehov preller som regel av på meg også, men jeg har oppdaget at litt av det har lagt seg bakerst i underbevisstheten. En bitteliten tue som kan velte ganske store lass. Der er pianotangenten min…
[quote comment=”30868″]Joda, vist skal man være forsiktig med å generalisere, men samtidig skal man huske at dette trolig er den egenskapen som har betydd mest for menneskets utvikling. Egentlig er jeg ikke fremmed for å definere IQ som evne til korrekt generalisering! Å se systemet der andre bare ser tåke.[/quote]
Men du Milton, IQ garanterer ikke nødvendigvis hverken klokskap, skapertrang eller innlevelsesevne. I noen tilfeller er det kanskje formålstjenlig å se system der andre bare ser tåke, – men ikke alltid vel?
Å slippe unna strukturen er det som leder til kreativitet. Å bli kjent med omgivelsene fjerner observasjonsevnen og nysgjerrigheten.
Kreativitetens hemmelige våpen og egentlige styrke er komplett kaos.
Godt skrevet, Iskwew. Jeg føler heller ikke at jeg passer inn i en bestemt boks, jeg føler meg som et sammensatt menneske som kan være i mange forskjellige settinger, ha flere tanker i hodet på en gang, ha ulike innfallsvinkler til ulike temaer. Som politikertesten viste, enda så elendig den var, så er vi ganske så sammensatt alle sammen.
Men om andre likevel skulle ville plassere meg i en bås, f.eks statsansattbåsen, eller o-løperbåsen, eller sørlendingsbåsen, eller blond-og-blåøyd-båsen, javel så er det greit for meg. Jeg bryr meg ikke. Det er deres problem at de ikke ser flere av mine fasetter. Det lever jeg godt mer.
For å ha tro på min egen vei trenger jeg ikke å bevise at andres vei er feil.
Håkon, jeg er helt enig i at det kan være interessant. Det sier kanskje også noe om hva det mennesket trenger? Vår evne til selektiv persepsjon er jo formidabel.
Om det var noe krav om å være feilfri, så ville jeg være i skikkelig trøbbel. Vi gjør alle dette, i større og mindre grad.
Det med uninteressert er forresten interessant. Vi må ikke være interessert i alt, vi må virkelig ikke det.
Milton, jeg er enig i at vi alle generaliserer, at det er nødvendig, og at noen er flinke og noen ikke er det. Problemet blir når vi ikke innser at mennesker neppe passer i en boks. Forsøk å kategorisere meg politisk, for eksempel. Det er utrolig vanskelig. Fordi jeg ikke passer inn i noen av de helhetene noen politiske partier representerer. Derfor sliter jeg like mye hver gang jeg skal stemme, for eksempel.
Og dessuten er det den gode gamle tesen om at på oss selv kjenner vi ingen andre. Det folk gjør, er jo å plassere i bokser utifra sin egen virkelighet, og ikke innser at dens fundament ikke er noe allmengyldig. Der jeg synes det er utrolig godt å ha et hjem, med alt det innebærer av forpliktelser, fikser ikke andre det i det hele tatt.
Jeg tror imidlertid du har et godt poeng når du snakker om å bli bedre til å kategorisere. Men risikoen er der for feilvurderinger, basert på ytre og overfladiske ting vi ser og hører. Hvor mye vekt legger i for eksempel ikke på hvordan folk kler seg? En mann i dress kategoriserer vi fort i en boks som har noe med arbeidet hans å gjøre. Men han er jo mye mer enn det.
Ellers har Rockette i kjent stil et godt poeng under. Bokstenkning er definitivt hemmende for kreativitet. Vi må tenke utenfor boksen, som DRM sa.
Rockette, jeg har også en/noen slike tangenter. Det er da jeg fort brøler som en Tiger. Eventuelt blir ganske fjortis. Og noen ganger iskald og går min vei.
Rockette: Poenget mitt er at vi ikke skal være så redd for generaliseringer, men tvert i mot innse at de er en nødvendig del av de aller fleste tankeprosesser.
Selv en kreativitetsguru som Steve Jobs er vel først og fremst dyktig på generalisering (hvordan tenker mennesker, hva vil markedet ha etc.). Resten er vel bare teknikk, er det ikke?
Nettopp, Goodwill :o) Jeg føler heller ikke at du er en det er mulig å finne en boks til, og dermed er det ikke noen vits i å prøve. Det handler om å la seg flyte med elven, og å leve veldig godt med at du ikke helt vet hva som finnes bak neste sving. Det er jo det som er spennende, og ikke noe er vel mer spennende enn at vi er så forskjellige. Jeg tror det er noe av verdien til denne bloggen, at det er så mange forskjellige mennesker med ulike vinklinger som er innom her. Bare se på denne tråden. Dette er en debatt som gjør meg strålende fornøyd. Det kommer interessante vinklinger hele tiden.
Jeg tror jeg instinktivt søker mot mennesker som er åpne for at de ikke vet alt, og dermed er trygge nok til at de ikke må plassere meg i systemet sitt. Selv i Brasil klarte jeg å finne slike mennesker.
Jeg bryr meg som regel heller ikke. Men noen ganger gjør jeg det. Noen ganger blir jeg skikkelig sint eller oppgitt.
Problemet er hvis man av en eller annen grunn er nødt til å forholde seg til disse båstenkerne. Da er det ikke så enkelt å ikke bry seg om dem.
Nei, det er ikke det. Og vi må jo ofte forholde oss til dem, i mange sammenhenger.
Jeg synes det handler mye om nysgjerrighet. Å være nysgjerrige på hvordan andre tenker og hvordan de løser ting. Gjerne mer interessant jo mer forskjellig det er.
Det er en positiv og kreativ vinkling, som gir utvikling, framskritt, i motsetning til båstenking, som heller sementerer gamle oppfatninger —> stillstand.
Ja, det tror jeg, Goodwill. Og det gjelder jo både privat og profesjonelt. Vi kommer ikke fremover ved å alltid gjøre det vi gjorde i går, badre fordi det er slik.
Jeg er i og for seg enig i at vi ikke skal være så redde for generaliseringer, Milton. Men jeg tenker at de bør unngåes der det er mulig.
Fra mitt ståsted er det nettopp generaliseringen som er teknikken – eller snarere mekanikken. Alt det utenom er fri drodling, og det er det som fører til fremdrift:-)
Slutter meg til Goodwills Det er en positiv og kreativ vinkling, som gir utvikling, framskritt, i motsetning til båstenking, som heller sementerer gamle oppfatninger —> stillstand.
Jeg elsker den låten. Den er brukt som tittelmelodi til den geniale serien Weeds, som også bytter sanger og stil for hver episode. Rockeversjon og raggaeversjon fungerte faktisk ganske bra.
Det er jo litt utenom, Rockette, men jeg tror faktisk ikke at det er tilfeldig at Mac’en ble som den ble. Når bare det var funnet ut hva maskinen skulle være – ideen i produktet – så var linjen lagt. Om skjermen ble rund eller firkantet kunne jo egentlig være ett fett, bare den levde opp til kravene. Det er mulig av vi er uenige, men jeg tror altså at man gjør det meste best når man vet hvor man skal.
Det er jo ikke lekingen som har laget eplet, men derimot filosofien, som baserer seg på knallhard generalisering. Filosofien kan jo sånn sett sies å være den samme i dag – og det er jo den som er det viktige, er det ikke? Eller er det store med Mac at en eller annen kis har funnet ut at monitoren skal være rund og av stygg grønn gjennomsiktig plast?
* Sove nå. Uvel etter å ha snakket om Mac.*
Utenfor kontoret mitt står i skrivende øyeblikk vår argentinske, og svært så Maradonna-lignende vaskehjelp og nynner på Glade Jul mens han pusler med sitt. Sånt får meg til å smelte fullstendig.
Jeg aner ikke hvilken boks jeg eventuelt skulle puttet han i jeg, heldigvis 🙂
Weeds er i sannhet en genial serie, Xmas! Den kan jo egentlig også illustrere det Iskwew blogger om her, selvom det muligens kan diskuteres hvorvidt suburbia-soccermoms som tenker utenfor boksen er et konstruktivt konsept:-)
Snakker vi Mac Milton, er det først og fremst teknologien som er viktig for meg. Den er optimalisert for mitt bruk. Deretter er brukergrensesnittet så vakkert at det faktisk inspirerer til kreative ideer. Og avslutningsvis gjør det ikke noe at den pynter opp arbeidsplassen min.
God bedring og sov godt:-)
XmasB – det er en serie jeg ikke har fått med meg. Hvor finner jeg den? Så mange geniale serier er det nemlig ikke.
HvaHunSa, la mannen synge Glade Jul og jeg er enig med deg i at det er godt at det noen ganger er umulig å finne egnede bokser :o)
Rockette, etter å ha sett bilde av den siste Mac’en skulle jeg ha konvertert om det bare hadde vært mulig å få software til den, noe det ikke er, jeg bruker business-greier som bare finnes for Windows. Men den var rålekker!
Weeds kan du finne for eksempel hos cdon.com til 199 kroner for første sesong. Sesong 3 er i gang, men ikke offisielt sluppet enda. Men lekket på nett…
Link til Weeds hos cdon.com
(syntes det var litt frekt å legge inn min tradedoubler link her, så jeg lot det være jeg…)
Så skikkelig du er da, XmasB :o))
Det så ut som en interessant serie, ja. Teste den, teste den.
Takker og neier for tips!
Vi kategoriserer hele tida mennesker etter egenskaper (menn, kvinner, liberalister, kristne, osv). Det er vi nødt til for å få oversikt. Noen ganger mener vi å se at også andre egenskaper følger disse inndelingene. Når dette stemmer sånn noenlunde, kan generaliseringer være greit for å få fram poenget. Man sier kanskje at “menn er …” eller “kristne mener….”, selv om dette ikke gjelder alle menn eller kristne.
Problemet er at hjernen vår er innrettet etter å se mønste i en slik grad at vi noen gang dikter dem inn der de slett ikke finnes. Hvis man f.eks. har sett egenskap X flere ganger hos mennesker av kategori K (som man selv ikke tilhører), kan det være fort gjort å anta at denne egenskapen er representativ for denne gruppen. Man danner seg fordommer. Dette er egentlig ikke noe problem i seg selv, forutsatt at vi hele tida søker mer informasjon, og korrigerer oppfatningene våre etter hvert. Men vi gjør ofte ikke det. Vi har fått orden i verden, og vil helst ikke gi slipp på den igjen. Når så noe ikke passer med
fordommene, kan det være lett å anse dette som unntak, eller rett og slett overse det.
Jeg tror dette er de vanligste årsakene til at mennesker noen ganger blir plassert i “feil bås” – ikke at de selv har mislyktes med å få fram hva de står for.
Glimrende forklart, Abre. Det tror jeg du har helt rett i. Problemet oppstår når man ikke søker informasjon og korrigerer oppfatningene. Får kartet til å stemme med terrenget, så og si.
Og akkurat det er det mange som ikke gjør. Dessuten har vi det med å gruppere, som du påpeker, men da glemmer vi også fort at det i en gruppe kan være store, svært store, forskjeller mellom individene.
Bare hyggelig det. Jeg har sett alle episoder hittil (til og med de på nettet… kremt) og synes serien er utrolig bra.
Glemte kanskje å kommentere at denne posten var veldig bra. Godt skrevet (som vanlig).
Takk, XmasB. Men akkurat denne posten har sin største verdi i kommentarene… dette har vært en lærerik post – riktig en slik jeg blir smørblid av.
Du kan kjøre Windows på de nye Intel-baserte macene, Isk:
http://www.apple.com/no/macosx/bootcamp/
🙂
Enig med Abre.
Og noen ganger er vi jo nødt til å handle på basis av manglende informasjon.
For et par uke siden opplevde jeg at det lå en slange ikke langt unna avisen min. Da hadde jeg to bokser. Giftig eller ikke giftig. Naboene svarte ikke tillitsvekkende om hva det var for en, og ikke minst fordi vi har et barn, ville min kone at den skulle drepes.
Noen sa at det bare var en harmløs boa, mens andre ikke var sikre. Vi gjorde som min kone sa.
I ettertid vet jeg at det ikke var en boa pga hodeform, kroppsform og tegninger. Det nærmeste jeg kommer er en fer de lance. Hvis jeg har rett, så er dette slangen som dreper flest mennesker i Sentral-Amerika. Men jeg er enda ikke sikker, slik at det i ledige stunder hender jeg sitter å ser på slangebilder på Internett.
Vi kategoriserer over en lav sko, og som eksemplet viser, også i spørsmål som har med liv og død å gjøre. Men visst kan det være irriterende å bli puttet i feil kasse! Og meg skjer det jo ved nærmere ettertanke hver eneste dag. Jeg er hvit og bor utenfor en svart og ganske fattig by.
Man tror tydeligvis at hvite er vanvittig rike, og at de har tatt med seg mange penger i lommeboka. Det stemmer ikke alltid. Konsekvensen er at jeg ikke kan gå inn i en folkemengde uten at lommene mine sjekkes. Jeg har jo aldri penger med meg når jeg f.eks. drar på karneval. Danser jeg i gatene, vet jeg jo at jeg har sånn ca 10 hender i baklomma per minutt. Og folk tror jo de er så dyktige at jeg ikke merker noe. Og så blir de så flaue når jeg outer dem ved å si skikkelig høyt at de skal la lommene mine være i fred (akkurat den avhenger litt av hvem det er).
Jeg blir nok satt minst like mye i boks som enhver pakistaner i Oslo, all den stund at jeg er langt sjeldnere.
Mitt budskap er ikke at vi skal generalisere mindre, for det kan vi ikke, men at vi skal forsøke å generalisere bedre – og ikke minst at vi skal være bevisste om at vi generaliserer.
Rockette, jeg får sjekke det ut :o) Men en som lager noen modeller for meg, sier at det ikke funker like godt.
Milton, jeg er veldig glad jeg ikke har slike slanger i nærheten! Og jeg skjønner godt at du kverket den. Jeg hadde neppe vært særlig mye av en fri sjel om jeg sto overfor en slik en.
Jeg tror det viktigste er som du sier å være klare over at vi generaliserer, og at vi dermed også er klare over at vi kan putte i feil boks. Og være nysgjerrige, lyttende og være åpen for at alt ikke er som vi tror eller som vi har kunnskaper og/eller erfaringer til å forstå.
Husker du det kaoset som fulgte i kjølvannet av denne skrekkelige holdningsundersøkelsen om menn og vold? Se på denne danske kampanjen. Man kan godt formidle et kraftig budskap uten å gjøre det dårlig.
Gå ikke minst inn på siden til voldmodkvinder.dk for å se videoer.
Min reaksjon mot undersøkelsen til norske Amnesty og Resurssenteret skyldtes at slampene ville presse meg ned i kassen “voldelige menn”. De ville bruke sttistisk manipulasjon til å presse flertallet av oss menn inn i en kasse hvor vi ikke hører hjemme – med et skjær av vitenskapelighet.
Danskenes variant er derimot å si at de som hører hjemme i denne kassen, må jaggu skjerpe seg. Jeg er ikke i tvil om hva som er mest effektivt.
Jeg skal kikke på den etterpå.
Mer innsikt kommer!
»Hvis vi fjerner volden, fjerner vi også ofrene. Vi har i dag et stort fokus på kvinderne, der udsættes for vold. Nu er det tid til, at mændene tager aktiv stilling og tager afstand fra vold. Og det gælder alle mænd, ikke kun dem, der slår,« siger ligestillingsminister Eva Kjer Hansen i en pressemeddelelse.
Det er jeg enig med henne i.
Og kampanjen ser bra ut den. Ikke helt ulik en vi hadde her i Norge for noen år siden. Bortsett fra at de her sminket opp diverse modeller, mens danskene ser ut til å ha valgt helt vanlige kvinner. Det synes jeg er en bedre ide.
Den andre siden må jeg se nærmere på senere.