I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I går sto det en meget godt debattinnlegg i Dagbladet, skrevet av Anne Therese Gullberg. Hun spør om småbarnsforeldre trenger flere dårlig funderte råd fra fagfolk.
Bakgrunnene er denne sommerens mange innspill om alt småbarnsforeldre gjør feil. Det er ikke lite. Noe av det har jeg allerede skrevet om.
Foreldre vil ikke være sammen med barna sine i sommerferien. Og når de først har dem med segpå ferie, går de på fylla i Syden. Det siste som kom var at småbarnsforeldre er grenseløst egoistiske og setter ikke barna først. Blant annet reiser de på lange permisjonsturer mens barna er små, og ellers dyrker de et for aktivt sosialt liv, som er skadelig for de små. Og fysioterapauter bekymrer seg for at barna sitter for mye, ettersom mødrene (det er jo først og fremst dem) er på cafe hele tiden. Dessuten ble vi opplyst om at alkohol tidlig i svangerskapet var mer skadelig enn heroin. Kvinner ble oppfordret til å holde seg unna alkohol i det tilfelle de skulle bli gravide.
Felles for alle disse synsingene er at de ikke begrunnet med fakta eller undersøkelser, de er basert på synsing og anekdotiske bevis. Og om det ligger forskning bak, kan du være sikker på at det for eksempel ikke står noe om hvor forhøyet risikoen er, det gjelder f.eks. alkohol-undersøkelsen. Avisene hopper på, nettdebatten går, og det hele er basert på synsing, gjerne ispedd en gjenkjennelig moralisme.
Det er nettopp dette Gullberg så glimrende påpeker, og jeg stiller meg 100% bak konklusjonen hennes:
Advarsler til småbarnsforeldre er åpenbart godt stoff for avisene. Her presenteres forskning og synsing fra fagfolk i en salig blanding. Det kan derfor være grunn til å avslutte dette innlegget med en advarsel – mot de mange advarslene.
Det vitenskapelige grunnlaget for advarslene er ofte uklart, og i de tilfeller forskningen er solid og resultatene klare – er det likevel ikke gitt at man kan gi krystallklare anbefalinger på grunnlag av forskningsresultatene.
Dermed tror jeg ikke at jeg skal frykte for Tigerungens mentale stabilitet, selv om han ble med på flyttelasset til Brasil da han var 3 år. Om det var egoisme fra min side? Helt sikkert, jeg gjorde det for min egen del. Men jeg tror ikke han tok skade av det året. Selv om han reiste oversjøisk flere ganger, og måtte ha opptil flere vaksiner.
Det er mulig slike råd basert på synsing og anekdotiske bevis er velmente. Men jeg tror de kan være skadelige, fordi det gir så mange mennesker en helt ubegrunnet dårlig samvittighet.
Du-journalistikk (som i mediefaget av en eller annen grunn kalles nyttejournalistikk) og synsing er et potent kombinasjon i tabloide formater.
Hvorfor bry seg med fakta når vi har så mange kjekke fordommer?
Nettopp, Håkon :o) Fordommer er jo mye morsommere og lager mye mer debatt, må vite. Slikt blir det treff av.
De kaller det nytte-journalistikk? Hmm. Det vil jeg bestemt kalle ganske misvisende.
Dette er vel et todelt fenomen: medienes behov for å tiltrekke seg oppmerksomhet, og fagfolks hang til å dramatisere problemstillinger.
Jeg har etter å deltatt på mange pedagogikkforelesninger, lest masse faglitteratur og konsumert store mengder dagspressejournalistikk merket meg at det eksisterer et utbredt behov for å spissformulere poenget om at barn er sårbare.
Det er et behov jeg kan forstå, samtidig som jeg ser at det ikke bare har konstruktive resultat. Det blir for unyansert og tabloid, og ikke informativt nok. Og dermed fødes det fordommer over en lav sko. Det er synd.
Det som overrasker meg er at det sjelden fokuserers på at barn er kompetente mennesker. De undervurderes veldig ofte. Det er ikke avgørende for et barns livskvalitet og utvikling at det flytter til Brasil i en alder av tre år. Det avgjørende i den situasjonen er synergien mellom barn og foreldre, at den er bestående av individer som trives i sine liv, er trygge og glade, og kan dele dette med sine nærmeste.Ikke det at ytre stabilitet er uviktig, men å sette likhetstegn mellom reiseaktivitet eller flytting og ustabilitet blir for enkelt. For dumt.
Barn er kompetente mennesker, de takler omstillinger bedre enn voksne mange ganger.
Jeg husker en hårreisende probelmstilling jeg så på tv tidligere i sommer. Dessverre husker jeg ikke i farten hvor og når, men vinklingen var følgende:
En tobarnsmor forteller om sin søsters selvmord. Hun anklager politiet for ikke å ha tatt hennes henvendelse på alvor, hun ringte nemlig inn en bekymringsmelding da hennes borteboende og suicidale søster ikke svarte på telefonen. Bekymringen var berettiget, søsteren hadde faktisk tatt livet av seg den kvelden. Da reporteren spør tobarnsmoren om hvorfor hun selv ikke dro ut til søsteren for å sjekke tilstanden var svaret at det kunne hun jo ikke, hun hadde to sovende barn i huset.
Spørsmålet jeg stiller meg da er dette: var det virkelig helt uaktuelt på alle måter å vekke barna, slik at det var mulig å ta den kjøreturen over til søsteren? Er dette konsekvensen av at vi fremstiller barn som inkompetente og skjøre?
Jeg er ikke mor selv, så jeg vet ikke, men jeg stiller meg selv spørsmålet av og til, om barna virkelig har godt av å bli fremstilt på denne måten. Jeg har notert meg at leiren er delt i to; de som tror på kompetente barn, og de som ikke gjør det, og de som ikke gjør det er de vi som regel ser i mediene.
Beklager den lange kommentaren, men du kan skylde deg selv, du engasjerer 🙂
Jeg er veldig glad for de lange kommentarene dine, HvaHunSa :o) Virkelig!
Jeg tror du har et meget godt poeng, i dette med kompetente barn. At vi undervurderer dem. Min erfaring, som kun er med et barn, selvsagt, er at han vokser med ansvar. For eksempel begynte han tidlig å gå til skolen alene. Og det klarte han helt fint. Det var i utgangspunktet for min del, jeg sparte en times mas hver dag, men det fungerte bra for ham også. Han følte seg stor og at han klarte.
Barn liker dessuten å hjelpe til, ikke bare leke, men hjelpe til med skikkelige ting. Det handler om å føle seg som en del av hverdagen, og bidra til at livet for små og store skal fungere.
Og det er slik at om foreldrene er trygge og glade, så smitter det. En fornøyd mor som for oppleve å bo i et annet land, borger for et fornøyd barn. Det var slik det kjentes for meg i hvert fall.
Når det gjelder denne tobarnsmoren, så hadde jeg gjort en av to ting, tror jeg. Enten tatt barna med eller fått noen andre til å passe.
Noe jeg nylig har opplevd som positivt, var da Tigerungen var hos tanten sin som har ME, mens hun var ganske syk. Normalt har han ikke vært der når hun har vært veldig dårlig, og dermed har han ikke forstått AT hun er syk. Det at han fikk se det, gjorde at han kunne mønstre alle sine empatiske evner. Slikt tror jeg han vokser på. Vi er så opptatt av å beskytte barn fra vanskelige ting, at de ikke får muligheten til å forstå at livet er fullt av vanskelige ting.
Takk! Da kommer jeg nok til Ã¥ fortsette 🙂
Jeg tror du har forstått noe viktig om barn: ved å gradvis eksponere dem for livets realiteter bidrar du til å styrke dem som kompetente individer. En dag skal de alle stå på egne ben i en verden som ikke alltid er i vater.
Jeg husker selv fra da jeg var barn, at jeg smurte min egen matpakke og tok skolebussen (vi bodde på landet, mamma jobbet fulltid) alene allerede fra 1. klasse. Det gikk helt brillefint, og jeg følte meg stor og kompetent.
Et annet minne jeg har er fra da min høyt elskede morfar døde da jeg var åtte år. Helt misforstått fikk jeg ikke være med i begravelsen, til tross for at jeg tagg om lov. Jeg ble kjempelei meg og veldig frustrert, fordi valget mine foreldre tok var på bekostning av mine behov, og ikke av hensyn til. Men de visste ikke bedre på den tiden.
Det er alltid vrient å gi eksakte råd utifra menneskevitenskapelige synspunkt, menneskevitenskapene er jo ikke eksakte, og det vil de aldri bli.
Man må bruke hodet og pedagogisk teft, som det står i en av pensumbøkene mine. Jeg tror det er et godt råd, å lytte til sin indre stemme, for den er tross alt alt vi har ved dagens ende.
Nå er jeg helt enig i at media hauser opp ting og at de er alt for sensasjonssøkende i jakten på større opplag, men jeg reagerer på en ting her:
“Dessuten ble vi opplyst om at alkohol tidlig i svangerskapet var mer skadelig enn heroin. Kvinner ble oppfordret til Ã¥ holde seg unna alkohol i det tilfelle de skulle bli gravide. Felles for alle disse synsingene er at de ikke begrunnet med fakta eller undersøkelser, de er basert pÃ¥ synsing og anekdotiske bevis.”
Her er jeg usikker pÃ¥ om jeg skjønner hva du mener. Artikkelen om alkohol stiller resultatene fra et helt forskningsfelt opp mot anekdotene fra to mødre – men jeg fÃ¥r litt inntrykk av at det ikke er disse mødrene du fnyser av?
For Ã¥ sitere en artikkel jeg fant som er Ã¥pent tilgjengelig: “even moderate
consumption of beers and wine coolers are harmful”. Dersom du forsøker Ã¥ bli gravid eller mener at abort er uaktuelt samtidig som du er ubeskyttet seksuelt aktiv, er det direkte uansvarlig Ã¥ drikke alkohol. Poenget er at selv smÃ¥ doser pÃ¥ “riktig” tidspunkt kan fÃ¥ store konsekvenser, og inntil vi finner en mÃ¥te Ã¥ unngÃ¥ disse skadene er den eneste løsningen Ã¥ sørge for at ingen drikker.
NÃ¥ belyser jo skepsisen din mot dette noe veldig viktig, og det er at sÃ¥kalt “helsejournalistikk” er noe redaksjonene tar alt for lett pÃ¥. Det skrikes sÃ¥ mye ulv ulv om helt perifere eller selvsagte risikofaktorer at fornuftige mennesker ogsÃ¥ blir skeptiske nÃ¥r det faktisk kommer viktig informasjon. Og det er farlig, det.
Det kan jo bli en skikkelig vond oppvåkning etterhvert, om man aldri utsettes for noe mens man vokser opp. Det jeg tror er viktig som foreldre er å ta hensyn til hvilket utviklingstrinn barnet er på. Små barn er veldig konkrete, og klarer ikke helt å forholde seg til abstrakte problemstillinger. Dermed bør spørsmål besvares litt som de stilles, og det bør ikke overtolkes hva det er barna lurer på. Og om man har noenlunde intuisjon og ganske gode ører, så skjønner man hva de forstår og ikke forstår, og kan tilpasse forklaringer deretter.
Du var like gammel som Tigerungen er nå da din mormor døde. Og jeg tror jeg ville latt ham delta i begravelsen, fordi det sannsynligvis ville hjelpe ham til å forstå. Men som du sier, man så det annerledes på den tiden.
Jeg tror det å bruke hodet og pedagogisk teft er et veldig godt råd. Samt huske at man selv kjenner sitt individuelle barn aller best.
Det jeg synes var poenget, Nicolas, er at man ikke sier noe om hvor skadelig og hvor stor grad av økt risiko det innebærer. Selvsagt er jeg enig i at man ikke skal drikke mens man er gravid.
I debattinnlegget til Gullberg står dilemmaet godt beskrevet:
Jeg tror det tabloide fokuset er veldig farlig, og at det tilslører pÃ¥ en mÃ¥te som nettopp gjør at folk bare trekker pÃ¥ skuldrene og sier “Oh well”.
Et godt eksempel er jo undersøkelsen om at amming øker IQ. Det er jo en feiltolkning av kausalitet og korrelasjon som er brukt med dogmatisk formål av ammepolitiet.
Er dette et skamløst knep for å provosere frem en renessanse for Foreldreskolen, sånn egentlig? Eller er det bare meg som er innbilsk?
“Jeg tror det tabloide fokuset er veldig farlig, og at det tilslører pÃ¥ en mÃ¥te som nettopp gjør at folk bare trekker pÃ¥ skuldrene og sier “Oh wellâ€.”
Veldig enig med deg. Det er vel nesten blitt et ordtak at “det finnes ikke noe som ikke er kreftfremkallende”, og jeg tipper at det er avisoverskrifter som har ført til det.
Og angÃ¥ende amming er det helt klart at det gÃ¥r mye politikk og ideologi i hvilke deler av “forsknigen” som nÃ¥r frem til folk gjennom avisforsidene.
Iversen, jeg tror jeg med denne posten tydelig har bevisst at det er behov for den eksakte vitenskap nettopp Foreldreskolen representerer. Den renessansen er dermed ytterst nødvendig.
Barn og ferie, for eksempel. Jeg sier ikke mer.
Barn og ferie, sier du? Der tror jeg faktisk en innsats kan gjøres fra min side. Vi snakker ferietips, lommepenger og andre viderverdigheter? Her kan min ekstensive erfaring med Legoland og Hunderfossen fort komme til nytte.
Ja nettopp, Iversen. Nettopp! Du har en oppgave, som du dessverre har forsømt ganske lenge. Vær ditt ansvar bevisst.
Foreldreskolen: Om ferie.
Vi får se hva som skjer iløpet av uka, nå kan jeg i alle fall ikke skylde på idémangel.
Nei, og innenfor dette område tror jeg at jeg kan bidra med ideer.
Lekselesing, for eksempel.
“Og finværet vil ingen ende ta” :::000)))
—————-
Labels : Issues
—————-