I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Denne artikkelen i Aftenposten ble debattert i forrige tråd, så jeg tenkte at jeg like greit kunne oppsummere tankene mine om det i en tråd.
Kari Moxnes, forsker pÃ¥ NTNU, kan berette at skilte foreldre ikke vil være sammen med barna sine i ferien. De vil leve i sus og dus pÃ¥ ferie helt alene, mens barna vansmekter hele sommeren lang. I hvert fall er det det inntrykket som etterlater seg. NÃ¥ kjenner jo ikke jeg alle Norges skilte foreldre selvsagt, men mitt inntrykk er snarere at de deler ferien seg i mellom og har heldige barn som har lang sammenhengende sommerferie enten med den ene eller den andre forelderen. Jeg vil tro det er det som er normen.Â
Interessant nok sies det ingen ting i detalj om noe, når det gjelder hvor mange grusomme foreldre som vil til Ibiza og ha seg i ferien, uten barn. Det sier meg at det kanskje ikke er så mange. Og at noen eventuelt har en eller annen agenda her. Jo, en ting sier Moxness: at 10% av skilte foreldre klarer ikke samarbeide. Å ja? 90% klarer det?
Hvordan havnet hun eller avisene da pÃ¥ “Skilte foreldre vil ikke ha barna i ferien”?
I tillegg er det da en del barn både av gifte, samboende, skilte og enslige foreldre som er hos noen andre i deler av ferien. Slik som Tigerungen, som er med bestefar og familien. Selv om skolen har 13 uker ferie (minst), har foreldre tross alt bare fem. Og jeg gad se den barnepsykolog som mener barn tar skade av slike ferier! Snarere tror jeg de koser seg glugg i hjel. Om så mor eller far tar en uke ferie alene, tror jeg barna er like glade. Spesielt ettersom det kan bety at foreldrene har mer overskudd. Selv hadde jeg noen flotte ferier alene hos besteforeldre, tanter og onkler da jeg var liten. Kanskje ikke så rart at jeg er blitt som jeg er? :o)
Jeg tror at det vil skape trygghet i de aller fleste barn at de lærer seg at det er andre de kan stole pÃ¥ enn foreldrene. Det oppnÃ¥s best ved at de er sammen med andre, uten at foreldrene er der og gjerne i lengere perioder, som f.eks. i ferier. For Ã¥ lære seg til Ã¥ stole pÃ¥ andre, mÃ¥ man oppleve situasjoner der man MÃ… stole pÃ¥ andre, og slik lære at det faktisk gÃ¥r helt bra. I mitt tilfelle har jeg tenkt mye pÃ¥ det, spesielt siden jeg er alene med Tigerungen – han har bare en forelder. Om sÃ¥ noe skulle skje med ham, skal han vite at det finnes andre enn meg i verden, som han kan stole pÃ¥. Det tror jeg gir ham en trygghet, og det gir meg trygghet ogsÃ¥. Jeg vil ikke at han skal være helt alene i verden med unntak for meg.
Noen av myriadene av kommentarer til denne artikkelen i Aftenposten viser at en del ser det annerledes. Denne kommentaren, fra en som kaller seg JarleK, illusterer det godt:
“NÃ¥r man fÃ¥r barn handler ikke lenger livet ditt om DEG. Det handler om barnet/barna dine, du har lenger INGENTING Ã¥ si. Hvis man er sÃ¥ grenseløst egoist at man ikke klarer Ã¥ sette sine barns behov framfor sine egne sÃ¥ burde man vært flinkere til Ã¥ bruke prevensjon.”
Personlig tror jeg at man gjør barnet en gigantisk bjørnetjeneste ved å ofre sin egen identitet og sine egne behov fullstendig når man får barn. Da ender man fort opp med voksne barn som har foreldre som forteller dem nettopp om alt de har ofret, og legger en klam hånd av takknemlighetsgjeld på barnets skuldre. Det skal Tigerungen slippe. For jeg har ikke tenkt å miste meg selv som individ, ei heller å overse ethvert behov jeg selv har.  Det er slett ikke nødvendig. Det er går faktisk helt utmerket an å ha rom for både å være forelder og sitt eget menneske.
Det bidrar til at barn utvikler seg til selvstendige og trygge mennesker. Det trenger de, for en dag skal jo navlestrengen kuttes for godt.Â
Trackback URL | Comments RSS Feed
Kloke ord, Isk! :-))
Takk, Undre :o)
Du har en støttespiller i Ottar på 96:
«Og 96 år gamle Ottar mener barna har seg selv å takke for at de voksne trenger fri fra dem:
– Dei unge i dag er sÃ¥ bortskjemde og sutrute at foreldra mÃ¥ fÃ¥ fri i nokre veker. Eg hugsar attende, og borna mine var aldri med meg og kona mi i ferien. Dei var heime pÃ¥ garden og passa dyra.»
http://www.aftenposten.no/debatt/article1872117.ece
Ottar og jeg er vel ikke heeeelt på linje :o))
Den artikkelen var nok en skikkelig sur sylteagurk, ja. At noen skilte foreldre ikke greier å samarbeide betyr ikke at andre, skilte eller ikke skilte, behøver å føle noen skyld for å sende ungene til besteforeldre, onkler, tanter, venner, eller andre steder mens de tar noen dagers barnefri ferie selv. Så lenge ungene blir skikkelig tatt vare på er vel alt i orden? Og jeg må bare være enig i at ungene bør vite at det er andre enn foreldrene de kan stole på, og at offerforeldre ikke er til barnas beste.
Men det er sikkert ikke så morsomt for de ungene som har foreldre som bare krangler og ikke greier å samarbeide, enten de er skilt eller ikke.
Det er voldsomt som eneforeldre og skilte angripes i usaklige artikler for tida. De jeg kjenner til av skilte passer på å ha ferie sammen med barna.
Men har og full forst̴else for at man ferierer litt for seg selv og РMan trenger litt voksentid og.
Herregud, blir vi aldri ferdig med sånt piss fra avisenes side? Ja, og forskernes også. Går skattepengene mine til sånt???!!
Marina, sur sylteagurk var det, ja :o) Selvsagt er det ikke morsomt når foreldrene ikke kan samarbeide, men jeg tror de fleste klarer det, og at barn på sommerferie uten foreldre har det helt utmerket. Offerforeldre er forøvrig noe av det verste man kan få.
Elle, man trenger voksentid ja. Og jeg tror barn trenger pause fra foreldre også, innimellom.
Sukkerspinnengelen, damen er ansatt på NTNU, så jeg antar at dine og mine skattepenger går med her også.
Her treffer du spikeren opptil flere ganger pÃ¥ hodet, Iskwew. Skilsmisse er ingen katastrofe for barn…men selvsagt avhenger det av situasjonen omkring.
Holdninger om at skilsmisse er sÃ¥ fælt hjelper ikke akkurat kan en vel si…
BÃ¥de foreldre og barn er selvstendige individer, og denne erkjennelsen bør inngÃ¥ som en naturlig del av barneoppdragelsen. Ei heller bør barn skjermes for alt “farlig”. Ærlighet varer som regel lengst. Og “offer” tjener ingen.
Jeg snakker ikke av egen erfaring n̴r det gjelder skilsmisse..men n̴r det gjelder selve balansen i et forhold Рogs̴ barn/voksne (inkludert foreldre) Рs̴ er forstillelse og uredelighet en stor barriere. Og til skade for begge parter.
Aviser og forskere, derimot, mÃ¥ krisemaksimere eller spissformulere for Ã¥ fÃ¥ oppmerksomhet. Dessuten – har det noensinne kommet noe faktisk resultat av denne typen vage forskningsresultater? Har en gÃ¥tt tom for viktige ting Ã¥ forske pÃ¥, eller er et rett og slett slik at forskningsmiljøene trives med slike vitenskapelige blindgater? Litt enklere det liksom enn Ã¥ løse verdensproblemer :O)
Om foreldre, som de fleste faktisk gjør, oppfører seg skikkelig, så går det helt fint, ja.
Denne krisemaksimeringen her får sannsynligvis Aftenposten ta ansvaret for.
Støtter deg fullt ut her, Iskwew. Alle foreldre, ikke bare eneforeldre eller skilte, trenger tid uten barna, det er til alles beste.
Uten forkleinelse for noe Рden ene uka om sommeren da jeg er hjemme alene og g̴r jobb mens resten av familien ferierer p̴ hytta er faktisk noe jeg ser fram til.
Jepp, det tror jeg også, Goodwill. Det handler ikke om å ofre alle egne behov, snarere tvert imot, spør du meg.
Jeg skjønner godt at du ser frem til den uken, jeg. Hadde det nå bare blitt sol også..
Det er bare nok et eksempel pÃ¥ hvordan media alltid vinkler negativt pÃ¥ “skilsmisseforeldre”, “skilsmissebarn” osv, som jeg har vært inne pÃ¥ tidligere. Det provoserer meg noe innmari, for det er jo bare rett og slett tull og tøys fra ende til annen. Det finnes foreldre som er flinke og fikser foreldrerolle, andre gjøre det ikke, uavhengig om de er skilt, samboere, gifte, eller hva søren som helst.
Ja nettopp, Skorpionkvinnen. Og du kan jo spørre deg om ikke all denne negative vinklingen bidrar til at skilsmissebarn faktisk har det verre enn andre barn. Det forventes jo.