I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I dag var det et riktig så herlig oppslag i Aftenposten om stakkars single som må jobbe når de late småbarnsforeldrene går for å hente barn i barnehagen eller er hjemme med syke barn. Uffa huffa meg, altså, de har det fryktelig.
Det jeg tror er løsningen er at neste gang et barn spyr utover hele seg, sengen, sofaen, soverommet etc. eller får vannkopper, kan de late småbarnsforeldrene være på jobben, og så kan de single ta seg av barnet. Personlig hadde jeg syntes det var en veldig god løsning.
I tillegg kan de single forsøke seg på å jobbe hekken av seg hele dagen, så gå hjem og være til stede fullt og helt for en liten mann på 8 år, hvorpå de finner frem datamaskinen og jobber til 2 om natten etter at barnet har lagt seg.
Dessuten kan de se de spennende jobbmulighetene forsvinne, ettersom det ikke er mulig å kombinere med det å ha barn.
Muligens er det trist Ã¥ ikke ha en like god “unnskyldning” for Ã¥ gÃ¥ fra jobben som smÃ¥barnsforeldre som skal hente barn i barnehagen har. Men for all del, jeg kan godt bytte litt der ogsÃ¥, jeg! Hent pÃ¥ SFO, lag middag, hjelp til med lekser mens du vasker klær og rydder hus, les bok om Otto monster, sÃ¥ kommer jeg hjem fra det kjølige og stille kontoret etter hvert, jeg! Ikke noe problem, det.
Men! Aldri om jeg ville byttet bort tindrende Tigerunge-øyne, varme klemmer, hÃ¥ndfaste bevis pÃ¥ uendelig og uforbeholden barnekjærlighet med noe av det jeg kunne gjort uten Tigerungen. Aldri i verden! Og det er de de barnløse virkelig kan misunne meg – det er det de ikke har skjønt. SÃ¥ strengt tatt er det en fornøyelse Ã¥ tørke spy og pensle vannkopper.
(I tillegg kommer de barnløse til å skylde oss med barn en del penger etter hvert, i hvert fall om det er så at de synes det er greit å få pensjon. Det er jo vi som sørger for at det blir noen til å jobbe inn den i fremtiden.)
Det er vel ikke stort Ã¥ si pÃ¥ det, men underteksten pÃ¥ bildet i forhold til forrige post er ubetalelig. Slikt skulle ikke vært lov…
Hehe ja – jeg synes ogsÃ¥ den var særdeles passende! Muligens skal jeg tipse Datakrimutvalget om Ã¥ innarbeide det i lovteksten.
Før eg fekk ungar kunne eg sikkert sagt noko liknande. *grem*
Og eg gremmer meg fordi eg no skjønar at det er jo ikkje snakk om Ã¥ “ikkje likestille” barnlause sine aktivitetar med foreldra sine aktivitetar.
Det er snakk om at foreldre har ansvar for at ungar overlever.
Medan barnlause har ansvar for at kafeane overlever.
Denne står i artikkelen, men ikke på nett:
Hvor tar han metaforene sine fra, det lurer nå jeg på.
Jeg skulle gjerne hatt løsningen pÃ¥ hente barn i barnehagen før den stenger og samtidig være pÃ¥ jobben… Det handler rett og slett om at barn skal overleve, ja.
Litt malapropos kommentar idag, men skitt, la gå: Ta deg et emo-moment i hverdagen, isk! Som emo-mann og tidvis overarbeidet vet jeg hvor godt det er. Kanskje du trenger å bli minnet om at frosker av og til blir til prinser? I know I do. Idag fikk jeg tilogmed BEVIS på det på jobben! Noen har filmet en mann som er frosk før og etter han synger, men blir prins mens han synger. Vakkert! *snufs*! Jeg måtte finne frem kleenex i tåreflommen på jobben idag, etter at jeg så denne:
http://www.youtube.com/watch?v=1k08yxu57NA
Og, nei, dette var ikke et forsøk på intimitetstyranni fra en heteroseksuell mann. Jeg stiller mer i klasse med Børge King, hihi.
Awwwww det var da litt av en transformasjon! Fabelaktig!
SÃ¥ klart er det noen frosker som blir til prinser :o))
Du provoserer litt nå.
Jeg har mang en gang måtte oppleve ting og tang på jobb som jeg har måttet bite i meg fordi kjerringer med barn bitcher pga overtid og heller henter barna i barnehagen og vi single må jobber mer overtid enn nødvendig fordi de ikke tar sin del av lasset.
Og likevel blir sure når det er vi andre som tjener mest.
Hvorfor skal single mennesker bry seg om folks unger er en halvannen time mer i barnehagen eller ikke når vi skal på trening? Et eksempel bare, men jeg er lei av at kjerringer forventer at jeg skal tenke på deres barn like mye som de gjør.
Heisann!
Det er ikke noedvendig aa bli saa veldig provosert over dette, her er en skillelinje hvor smaabarnsforeldre og single alltid vil ha ulike syn, rett og slett fordi man har ulike interesser, plikter og oppgaver.
Men jeg synes heller ikke det er noedvendig aa sette disse gruppene opp mot hverandre naar det gjelder et problem med at noen arbeidstakere forbrukes mer paa jobben enn andre. I forhold til hvordan arbeidstakere forbrukes paa jobb, saa har det jo lite aa si hvordan arbeidstakerne tilbringer fritiden sin. Saken er den at baade single og foreldre blir slitne av aa jobbe, og at aa jobbe for mye over tid er skadelig for alle, uansett om man tilhoerer den ene eller andre gruppen. Naar noen til stadighet opplever aa ikke bli tatt hensyn til og blir avfeid med at andre har mer akseptable hensyn, sà a vil det til slutt gaa ut over baade arbeidsmiljoe, arbeidsvilje, innsats og evne over tid, og det er det ingen som er tjent med, uansett hvilken gruppe man tilhoerer.
Saa i stedet for aa avfeie et problem med at de “vet ikke hva vi andre maa gjennom”, saa kan man jo heller tenke paa dette i et helhetlig loesningsperspektiv: Hva kan gjoeres for at en arbeidsplass slipper aa forbruke noen arbeidstakere i stoerre grad enn andre og hindre overarbeiding og tynnslitte arbeidsmiljoe?
Dette er jo en sak mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, ikke en sak mellom arbeidstakere som er smaabarnsforeldre og arbeidstakere som ikke er det…
Hm, jeg er ikke sikker å om jeg forstår problemet her. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har blitt presset til å jobbe overtid av kollegaer med barn. Jeg har derimot opplevd en rekke sjefer som har brukt underlige argumenter for å fordele oppgaver, ekstraarbeid, omprioritere og flytte på ferie og fridager. Noen ganger er det greit, i det minste så lenge jeg får kompensert for ekstra arbeidstimer. Andre ganger har det vært nødvendig med en liten forklaring om at selv single uten egne barn kan ha syke foreldre, syke søsken med barn, eller andre forpliktelser det er vanskelig å endre på kort varsel.
Det er ikke sånn at det enten er min fritid og pivatliv eller din fritid og privatliv som skal stilles opp mot hverandre. Arbeidsgivers og leders valg og forpliktelser er også en viktig del av dette regnestykket.
Selvsagt er det arbeidsgiveren som har ansvaret for at noen tynes for mye på jobb.
Når det er sagt, så er jo dette eksisterende holdninger, selv om det ikke er så ekstremt at de fleste uten barn synes barn er den nye sigaretten. Jeg vet jo det, fordi jeg som Avil selv var single og jobbet mye i tidligere tider.
Som småbarnsforeldre har man ikke noe valg, gjerne, når man går etter normal arbeidstid for å hente barn. For småtasser i barnehagen klarer seg jo rett og slett ikke selv, og det er noe man ikke helt skjønner før man har barn. Slik er det med de fleste teoretiske problemstillinger, til de kjennes på kroppen, er de ikke helt forståelige.
Dessuten er det jo nødvendig å ta ferie i juli, for da er det tilbudet barna har gjerne stengt.
Man kan ikke velge bort barn, rett og slett. Det man derimot kan gjøre er å sette ned forten for en arbeidsgiver som krever for mye, som krever ut over det som er rimelig. Mitt tips til single som jobber for mye er å skjønne at de grensene de selv ikke setter, ikke blir satt, og så si NEI når det blir for mye.
Uten å sparke til kolleger som faktisk er i en situasjon de ikke kan gjøre noe med, siden barn gjerne er ganske store før de klarer seg selv store deler av døgnet.
Jeg mÃ¥ si jeg har fÃ¥tt fornyet respekt for aleneforeldre nÃ¥ nÃ¥r jeg har datteren min pÃ¥ 4. døgnet. Det er ikke mye søvn en fÃ¥r, og jeg er utrolig gla’ for at hun har to foreldre til Ã¥ dele pÃ¥ oppgavene.
Det går forresten veldig bra med oss- Litt slitsomt med ammingsinnkjøring på sykehuset og tolking av hennes signaler, men nå synes jeg jeg begynner å få taket på det.
Ups- Var ikke meningen å si fornavet hennes- Kanskje du kunne slette det fra mailen min Iskwew?
Ikke mail- innlegg (er det dette som er ammetåka?)
AltsÃ¥ – de aller fleste foreldre har en gang vært single og barnløse…og vethvordan det er. De single og barnløse derimot, vet ikke hvordan det er Ã¥ være smÃ¥barnsforeldre – ennÃ¥. De kan ikke vite det, det er noe man mÃ¥ føle pÃ¥ kroppen for Ã¥ kunne si hvordan det er.
Og det er et gode, et ubetinget gode. Men det legger en god del begrensninger i forhold til arbeid, karriere og personlig økonomi i en periode av livet, begrensninger som de single og barnløse ikke har.
At en del arbeidsgivere har større forventninger til produksjonen fra single og barnløse er helt sikkert riktig, i mange tilfeller, men det er en helt annen sak. Det har med arbeidsgivers holdning til hvordan man utnytter hver enkelt medarbeider Ã¥ gjøre, og jeg kan love at det ikke alltid gÃ¥r i favør av smÃ¥barnsforeldre, verken fedre eller mødre. Det er ikke uvanlig at det IKKE tas hensyn til hentetider i barnehage/SFO ved møter o.l. nÃ¥r f.eks den single og barnløse (eller med voksne barn) sjefen kaller inn til hastemøte kl 1600 om ettermiddagen og SFO pÃ¥ andre siden av byen stenger kl 1700…
Heldigvis ikke noe problem pÃ¥ min arbeidsplass, verken for fedre eller mødre…
Elle, dette ligner ammetåke, ja! Hvis du ikke finner avisa i ettermiddag, sjekk i kjøleskapet!
Fra artikkelen: “Single mellom 30-44 Ã¥r jobber i snitt 45 minutter mer hver dag enn dem som har partner eller barn, viser tall fra Statistisk sentralbyrÃ¥s tidsbruksundersøkelse.”
Sexy Sadie: Du sier at kvinner med barn bitcher og HELLER henter barn i barnehage. Hm. Det er ikke helt sånn at man kan velge å gjøre noe annet enn å hente dem. Er man fem minutter for sent ute, så sitter ungen på trappa med hengeleppe og de ansatte i barnehagen står klare med boten..
Jeg vet ikke nok om hvordan dette funker rundt om i de norske hjem, men selv legger jeg meg aldri tidlig, og tiden jeg bruker på andre ting enn jobb, også etter ungene har sovnet, er liten.
Men single folk uten barn, er liksom ikke noe stort problem. Verre er det med de som faktisk har barn og HELLER velger å være på jobben hele tiden. Da er det bedre å gå klokken 1600, rekke SFO eller barnehage, spise middag, leke, og jobbe etterpå.
I snitt tror jeg folk med barn jobber veldig mye mer, og nesten hele tiden, enn folk uten.
Ordnet nå, Elle :o) Jeg var ekstremt heldig med Tigerungen, for ha sov hele natten fra han var 2 måneder. Men det er et hektisk liv.
Goodwill, her tror jeg det viktige poenget er – om du ikke har barn har du ikke kjent pÃ¥ kroppen hva det innebærer, og kan egentlig ikke forstÃ¥ det. Jeg har ogsÃ¥ vært sÃ¥ heldig Ã¥ ha en arbeidsgiver som har tatt alt mulig hensyn til situasjonen, og dermed har det gÃ¥tt veldig greit. Ikke har jeg sett noen skulende kolleger heller.
Victoria, jeg tror også folk med barn har mye skjult arbeidstid, i hvert fall har jeg det selv. Jeg har i alle år brukt masse tid etter at han har lagt seg om kvelden.
Og du kan selvsagt ikke velge bort å hente barnet i barnehagen, eller å være hjemme når han kommer hjem fra skolen. Slik er det faktisk bare.
Victoria. Jeg er fullstendig klar over der der med boten.
Det som er hakket verre enn boten, er jo den lille tassen som sitter der og venter på mamma eller pappa.
Det er klart at småbarnsforeldre både har det mye striere enn single (og andre), og er mye mer bundet. At de derfor har behov for større fleksibilitet på jobben, er ikke noe å diskutere, synes jeg.
Men i den anledning blir jeg minnet om en holdning jeg ofte har møtt, nemlig at det liksom skal være helt uproblematisk for single å jobbe mye overtid, fordi de jo ikke har famile å ta hensyn til. Det man da sier er enten: a) At vi egentlig har lyst å jobbe mest mulig, alle sammen, men tar oss fri kun av hensyn til familien, eller: b) Fritida til single er mindre verdifull enn fritida til familier.
Her snakker jeg altså ikke om småbarnsforeldre som må ditt og datt på fritida, men familier i alminnelighet, og det de velger å bruke fritida til. De skal kanskje på hytta i helga. Kanskje de skal reise bort og besøke besteforeldre. Eller bare grille i det fine været.
Og skulle de ha behov for Ã¥ stikke avgÃ¥rde litt tidlig pÃ¥ fredag, blir det stort sett forstÃ¥tt. Folk kjenner seg jo igjen. Single, derimot, sitter jo “bare” alene. De mÃ¥ da vel være glad til for muligheten til Ã¥ tjene litt ekstra?
Vel, en litt annen sak, som sagt, og satt litt på spissen, men siden vi først snakker om holdninger til familier og single i arbeidslivet, liksom.
Her er du jo inne på noe som ville vært en interessant debatt, for slik er det jo. Jeg har vært singel uten barn selv, og vet det. Og da handler det om å sette grenser, tror jeg. For selvsagt har folk uten familie rett til å leve livet de også.
Problemet med vinklingen til Aftenposten er jo at det skytes pÃ¥ smÃ¥barnsforeldre som faktisk ikke har noe valg nÃ¥r det gjelder henting i barnehage, syke barn og sÃ¥ videre. Vinklingen med “barn er den nye sigaretten” sitter rimelig dÃ¥rlig :o)
SS: Ungar er ikkje halvanna time lenger i barnehagen. Barnehagen STENGER.
er veldig enig med abre her. hvorfor skal min fritid være mindre viktig enn de som har barn sin fritid? og det ER irriterende å måtte gjøre ferdig andres arbeidsoppgaver fordi de er helt nødt til å løpe og hente barn i barnehagen. kan ikke skjønne at det handler om noe annet enn dårlig planlegging. forøvrig er det synd hvis dette skal bli en oss mot dem-type debatt.
http://frokenmakelos.blogspot.com/2007/05/folk-med-barn-og-folk-uten-barn.html
Frøken Makeløs, jeg er helt sikker på at jeg er mer effektiv nå enn jeg var før, ettersom jeg vet jeg må gå. Jeg kan ikke skjønne at småbarnsforeldre generelt er mindre effektive enn folk uten barn.
Og dersom det er slik at det ikke er mulig å gjøre ting ferdig, helt systematisk, slik at noen alltid blir sittende igjen, da er det vel slik at det er arbeidsgiver som har et problem?
Som Avil sier, så STENGER barnehagen.
jeg tror de fleste småbarnsforeldre har superkoll på tiden sin. men det er alltid noen som utnytter barnehage/sykt barn-unnskyldningen, på samme måte som det er noen som utnytter egenmeldinger og sånt.
Men alts̴ Рbarnehagen stenker jo 16:30-17:00 Рdet er jo ingen unnskyldning. At folk lyver og sier de har sykt barn eller er syke, det er i grunn noe annet.
Må bare støtte de som påpeker at ansvaret for arbeidsfordeling bør ligge på arbeidsgiver- Det er arbeidsgiver som bør kritiseres dersom enkelte må jobbe for mye over lengre tid- Da er nyansettelser på sin plass.
Problemene bør ikke knyttes til arbeidstagerne (som settes opp mot hverandre, som enkelte her synes å bite på).
Det var en god oppsummering, Elle :o)
Haha – det er helt utrolig hvor unyansert enkelte “studier” er altsÃ¥. Artikkelen understreker jo det faktum at barnløse muligens _velger_ Ã¥ jobbe mer, hvilket egentlig er veldig logisk. De fleste vil gjerne fylle livet sitt med noe meningsfylt ikke sant.
All ære til smÃ¥barnsforeldre. Noen barnløse er klar over hvilket utrolige stykke arbeid dere gjør! 🙂
Men du Iskwew, nå lurer jeg på en ting vedrørende det du skriver på slutten der: En ganske stor andel av de pengene jeg betaler i skatt går vel med til skoler, barnehager, SFO, prøverrørsbefruktning og jeg vet ikke hva. Så kanskje går det opp i opp? ;-P
Hehe Rockette – det kan være! Selv om det nok er slik at om ingen fikk barn, sÃ¥ ville vi være bankerott om noen Ã¥r :o)
Pfft Рs̴nn som folk har seg er det sikkert ingen fare:-D
Abre is teh right. Altså, overtid kan pålegges, men det er mindre terskel for å gå til oss barnfrie. (Bortsett fra nyskilte fedre med lav samværsprosent og høyt barnebidrag, dem kan man be om hva som helst på hvilken som helst hverdag unntatt annenhver fredag når ungene kommer.)
Det er ikke bare arbeidsgiver som er årsaken heller. Jeg har jobbet r*va av meg i et par år, i et team på seks der tre var småbarnsfedre. Det begynner med at man tar hensyn, og fortsetter med at man kommer inn i en uvane, og videre med at legen beordrer en hjem og at kjæresten forteller en at når hjertet ditt streiker over papirene så kommer jeg personlig til å denge enhver kollega som våger å vise seg i begravelsen din (ja, jeg faller for tøffe damer), og ender med at man i oppsigelsestiden slenger sarkasmer om at man kan gi bort luftmadrassen man har under kontorpulten til verdig trengende kolleger.
Men jeg fikser ikke tanken på å ha ansvar for noen i tillegg til full jobb (jeg har ikke engang katt), så for tiden er jeg ofte innom websider som dette. (Worksafe link etter min mening, YMMV.)
Jeg sier alltid at de grensene man ikke setter selv, de blir ikke satt. Det har man ansvr for selv, enten man er med eller uten barn.
Har man barn, er det jo helt åpenbart at grensene må settes. Har man ikke det, er det kanskje ikke like åpenbart, men det er like nødvendig.