Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Språkslakt av StatoilHydro

07.05.07 i Språk

Sylfest Lomheim i Språkrådet slakter navnet. Det er jeg enig i. Her hadde man to internasjonalt godt klingende navn, som sammenslått blir til en hybrid av et navn.

Men så slakter han også StatoilHydro fordi styremøtene og styredokumentasjonen er på engelsk. Og det er en helt annen skål. For i et så internasjonalt selskap er det helt naturlig å bruke et internasjonalt språk. Du kan si hva du vil om norsk, men internasjonalt er det ikke, og ikke er det stort heller.

Norske selskaper har gjerne store eierandeler på utenlandske hender. Det kommer av mange ting selvsagt. Det norske markedet har vist kraftig stigning, og er dermed attraktivt. Dessuten har norske borgere i stor grad all privat formue syltet ned i eiendom, og liten andel i aksjer. Og norske selskaper er gjerne svært internasjonale – vi er en eksportnasjon. Uansett og åkke som – det betyr at styret må forholde seg til disse eierne som da ikke snakker norsk, ikke har tenkt å lære norsk fordi de snakker engelsk.

Statoil har engelsk som arbeidsspråk. Det har vi her også. Internasjonale selskaper er nødt til det, for man må forstås fra Norge til USA til Russland til Kina. Da er ikke norsk noe alternativ. Dermed er det naturlig at også styret får all dokumentasjon på engelsk. Nå vet ikke jeg om de har utenlandske styremedlemmer, men har de det må jo også selve styremøtet være på engelsk.

Utlendinger kommer ikke til å lære seg norsk fordi de har eierandeler i norske selskaper.

Ergo blir det flåsete av næringsministeren å si at det ikke er noe problem at Kjell Bjørndalen er «meget dårlig i engelsk», snarere at det er et problem at styremedlemmer ikke snakker norsk. Til Nettavisen kom følgende bevingede ord:

– Det er rart Brende reagerer på dette, all det tid det sitter en engelskmann i styret i et norsk selskap og ikke kan snakke norsk, sier Dag Terje Andersen til Nettavisen.

– Generelt må jeg si at det er viktigere for selskapet at det blir holdt gode innlegg på norsk eller stotrende engelsk, enn dårlige innlegg på flytende engelsk, legger han til.

Jeg antar at engelskmannen i styret er der fordi han tilfører noe i styret til det INTERNASJONALE selskapet Statoil. Selskapet har engelsk som arbeidsspråk. Om norske selskaper får kapital fra utlandet, så vil de gjerne ha innflytelse, noen av dem. Det betyr ikke at de dermed har tenkt å lære seg det ytterst marginale språket norsk. Internasjonale selskaper må selvsagt bruke et språk som folk over hele verden har felles. Det er engelsk det.

Ikke norsk.

Mener Andersen at man automatisk holder dårlige innlegg om man snakker flytende engelsk?

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med:

37 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Spectatia sier:

    Neida. Navnet StatoilHydro er helt rett i tiden. Nå har man jo for eksempel vant seg til at et revisjonsfirma kan hete ÖhrlingsPriceWaterhouseCoopers. Og det er bare ett eksempel… 😉

  2. Goodwill sier:

    Dette er vel nærmest å betrakte som en naturlov. Man kan ønske seg noe annet, slåss mot vindmøller, prøve å få vannet til å renne oppoverbakke, men det går ikke. Man må forholde seg til virkeligheten.

    På den annen side var det vel ikke først og fremst språkferdighetene til Bjørndalen Brende var mest opptatt av. Han var vel heller sår for at regjeringa hadde brukt partiboka ved nyutnevnelser, og at de hadde vraket hans egen Kaci Kullmann Five.

    Jeg skal ikke mene for mye om akkurat det, men det skulle forundre meg mye om ikke Høyre så på partitilhørighet ved slike utnevnelser da de selv satt i posisjon?

    Syns Brende virket litt furten her, jeg.

  3. Undre sier:

    Høhø. Skal du forvirre politikerne med logikk og harde fakta igjen, Iskwew?

    *tsk* *tsk*

  4. Iskwew sier:

    Spectatia, det er jo et skikkelig kort og fyndig navn det der :o)

    Goodwill, jeg vet ikke hva Brende er mest opptatt av, muligens er det at har før var Næringsminister og nå vandrer i skyggenes dal.

    Man må forholde seg til virkeligheten, ja, selv som næringsminister.

    Undre, «Kjip» er mellomnavnet mitt!

  5. Håkon sier:

    Språkdebatten er bare en avledningsmanøver for at folk ikke skal henge seg opp i at Kjell Bjørndalen ikke en gang har fått med seg statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, for ikke å glemme aksjeloven. Ingen av delene krever forkunnskaper i engelsk.

    Kjipisk? :o)

  6. Iskwew sier:

    «Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart.»

    Det høres jo flott ut – så kan vi jo lure på hva Bjørndalens øvrige kompetanse er – siden det ikke er legalt rammeverk, prinsipper for eierstyring, internasjonal virksomhet eller språk utover norsk.

    Parti-bok?

  7. Håkon sier:

    Jeg tenkte mer på punktet «Aksjonærer skal likebehandles» jeg. (Det samme sier vel faktisk aksjeloven.)

    Jeg ser likevel store muligheter i tilknytning til at «styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling

    Nå og da lurer jeg på om politikerne leser hva de har vedtatt. Noen ganger lurer jeg også på om politikerne lurer på hvorfor jeg kan finne på å lese såpass mye av det de vedtar, men vanligvis får jeg sove nesten med en gang jeg legger meg.

  8. Iskwew sier:

    Ja, det sier definitivt aksjeloven. Forøvrig er jo det strengt tatt grunnlaget for innside-lovgivningen også. Alle skal behandles likt og ha lik tilgang til informasjon.

    «Bør ha en plan for eget arbeide» En plan høres lurt ut!

    Høres ut som du har funnet deg en skikkelig sovepille :o)

  9. Milton Marx sier:

    En liten anekdote. Tenker dette var Hydro og Råfisklaget. Oljeselskapet sendte et brev til Råfisklaget på engelsk. En norsk medarbeider i et norsk selskap skriver til en norsk organisasjon på engelsk. Det kan man jo mene mangt om arrogansen i….

    Råfisklaget hadde imidlertid en islandsk stipendiat gående, så de svarte på islandsk.

  10. Milton Marx sier:

    Ellers vil jeg nevne at jeg anser norsk som det viktigste faget i skolen. Uten gode formuleringsevner, greier du ikke å formidle resultatene dine, med den konsekvens at det ikke spiller noen rolle hvor god fagmann du måtte være.

    Men gitt at vi regner med at de som kommer høyt nok på strå til å komme inn i styrer har et norsknivå som tangerer gjennomsnittet her i hjørnet, så er dette neppe problemet. Da blir problemene de som Iskwew tar opp.

    Ett problem synes jeg imidlertid sjeldent vi ser omtalt noe særlig, og det er behovet for å lære spansk/portugisisk. Latin-Amerika er kanskje ikke verdens folkerikeste region, men den er pakket med naturresurser – i tillegg til å være et voksende marked for mangt et produkt.

    Forskjellen på Latin-Amerika i forhold til mange andre land er at engelskkunnskapene ofte er svært mangelfulle. Mens norske studenter tvinges til å lese noen tusener på tusener av sider på engelsk, har latinamerikanerne ALT av sine lærebøker på morsmålet, i tillegg til at formentlig analfabetismen fører til at særdeles mye av film og fjernsynsserier er dubbet til spansk/portugisisk.

    Jeg tror nok at norsk næringsliv snarere bør bruke mer fremmedspråk enn mindre.

  11. Britt M. sier:

    Dette er jo litt på siden av saken, men hvor vanskelig kan det egentlig være å finne et enkelt og velklingende internasjonalt navn? Oils R Us. ReOil. Oils. Oilywood. Petrolium’s Secret. Oilz. Oilboro. Oil’a Oil’a.
    Rekken av navn kan være uendelig lang dersom man bruker litt mindre fantasi… 😉

  12. Håkon sier:

    Navnet burde gi seg selv nå: Sh… oil (i håp om har diskusjonen stilner)

    Ganske enig med Milton om å lære norsk for å bli god til å uttrykke seg, og lære flere andre språk for å kommunisere – også ikke-europeiske språk (selv om spansk og portugisisk er i særklasse). Likevel bør nok første fremmedspråk læres så tidlig som mulig i skolen (og første fremmedspråk er ikke norsk sidemål). Barn klarer fint å vokse opp i familie med to språk.

  13. Iskwew sier:

    Milton, det er jeg enig i. Selv om du er veldig god i matte, for eksempel, klarer du jo ikke det faget heller om du ikke kan lese og forstå oppgavene. Godt språk er ekstremt viktig, og dessuten er det slik at de som kan morsmålet sitt godt, lettere lærer andre språk også. Faktisk er det slik at jo mer språk du lærer jo lettere blir det neste. Sies det.

    Spansk/porutgisisk er mer og mer vanlig å lære i skolen her nå. Spansk er vel snart like stort som engelsk i utbredelse.

    Dubbing er en uting, virkelig. Da heller teksting, så hører du i hvert fall språket.

    Britt – hva med CodOil? Så kan de kjøpe opp Kjell Inge også, så får de torsken der. Da kan det jo markedsføres som «CodOil – Norway in a nutshell»

    Håkon, godt navneforslag det der :o) Sønnen min begynte å lære engelsk i første klasse, forøvrig. Det er veldig bra! Og jeg husker da han ble døpt, og min lillesøster var 8. Gudfaren til Tigerungen er amerikansk, og frøkenen på 8 var faktisk i stand til å kommunisere med ham, og det var hun så fornøyd med.

  14. Milton Marx sier:

    Jammen da har det skjedd ting i de siste årene. Gode overraskelser er vi mottakelige for!

  15. Lars sier:

    Språk er tankens reiskap. Eg kan ikkje forstå at nokon med så tungt ansvar som eit styremedlem i (unevneleg oljeselskap med stygt namn) tek sjansen på å utøva virket sitt på eit framandspråk. Dei sit der ikkje for å demonstrera språkkunne (slikt har me tolkar og translatørar til), men for å ta viktige avgjerder. Det gjer ein best på morsmålet. Ikkje minst om ein skal ta avgjerdene i lag med nokon.

  16. Iskwew sier:

    Jepp, det kommer seg, Milton :o)

    Lars, selvsagt sitter de ikke der for å briljere med språk, men de sitter der for å forvalte eiernes interesser i et internasjonalt selskap. Det fordrer at man behersker et felles språk. Det er en ferdighet som er helt nødvendig, for å kunne forvalte de interessene. Om du sitter i et internasjonalt styre, med internasjonale styremedlemmer, i eksportnasjonen Norge, så er det helt rimelig at man behersker et felles språk.

    Jeg trenger ikke tolk for å snakke om avanserte ting på engelsk. Det kommer av at det er en ferdighet jeg har tilegnet meg, og som er en nødvendighet når du jobber i et internasjonalt selskap. Det bør ikke være annerledes om du skal styre det selskapet.

  17. Lars sier:

    Eg er ikkje her for å trekkja språkkunnskapane dine i tvil, Iskwew 🙂
    Spørsmålet er heller ikkje kva ein treng, men kva som gjev best resultat. Eg trur på å la folk driva med det dei er best til. Språk er kompliserte greier, og steg ein for å forvalta eigarane sine interesser, er jo å oppfatta kva desse interessene er, i alle nyansar. Det er nok ein føremon å kjenna språket til den ikkje-norske parten i eit samarbeid, anten ho snakkar engelsk, portugisisk, japansk eller mandarin. Stundom lyt ein ta til takke med eit «lingua franca» (i mine trakter snakka dei lenge «russenorsk»). Men ein tenkjer likevel klårast på morsmålet.

  18. Milton Marx sier:

    Lars: I dagens virkelighet er det de færreste store norske selskaper, utenom felleskjøpet, som uten problemer kan fortsette veksten og utviklingen eksistensen uten et utstrakt samkvem med utlandet. Ofte er utenlandsaktiviteten langt større enn de innenlandske. Da presser det seg på nye problemstillinger, som oppkjøp og fusjoner, strategiske allianser med utenlandske selskaper etc.

    Denslags forhandler man ikke på plass på mellomledernivå. Ser vi oss litt rundt i dag, er det spesielt ett marked som kjennetegnes av problemer, og det er tidligere Sovjet. Ofte er språkproblemene store, i tillegg til at det er ufattelig vanskelig å sno seg gjennom systemet uten å bli skrudd når man ikke er vant til å begå seg på russisk i russisk kultur. Her trengs det mer enn bare eksellent tolking!

    Takk og lov er ikke resten av verden slik. Den er mer oversiktlig, og det er lettere å fatte hva som skjer. Men like mye som norske bedrifter ville ha vanvittig mye å vinne på å ha flere folk som KAN russisk språk og russiske samfunnsforhold, er de tjent med å ha folk som kan lede skuta i andre internasjonale farvann. Folk som ikke stiller med et handikap som følge av at førsteinntrykket svekkes av en latterlig engelsk. Tenk om man som forhandler møtes av en person som mest av alt minner om Peter Sellers’ Inscecteur Cleussau! Ville du bundet 100 milliarder kroner basert på tilliten til en slik mann?

    Norske styrer er ikke tjent med at vi sier «Norge for nordmenn!» Tvert i mot er vi tjent med å ha tyrkiske, russiske, amerikanske og nederlandske styremedlemmer fordi disse vil kunne tilføre selskapene styrke og nye muligheter. Fremtiden for norske selskaper og norske arbeidsplasser ligger altså ikke i å styrke sidemålsundervisninga – men tvert i mot i fremmedspråkene.

  19. Lars sier:

    Vel talt, Milton, sjølv om eg trur du målar eit litt rosenraudt bilete av verda utanfor Russland (det ukjende er alltid meir skremmande). Med morsmål meiner eg morsmål, og viss eg hadde ein nederlender i styret, ville eg faktisk foretrekka at han fekk uttrykka seg på nederlandsk heller enn å lita på at engelsken hans og min til saman var god nok. Ta min gode nabo Helga Pedersen som førebilete. Ho snakkar flytande fransk og russisk (og engelsk, sjølvsagt, i tillegg til eit turvande samisk og sikkert litt finsk), og brukar det til å bryta isen i møte med utanlandske kollegaer. Men når viktige ting og store pengar kjem på tale, kjem tolken inn. Og no skal eg ikkje kverulera meir. Det kjem kan hende ein respons på heimebane. Takk for eit fint innlegg, Iskwew 🙂

  20. Håkon sier:

    Det var dette med å ha flere tanker i hodet på en gang da. Det forekommer mange forskjellige situasjoner i næringsliv og forvaltning, det som er en god løsning i en situasjon er kanskje ikke en god løsning i en annen.

    Gjennom et par perioder med studier og jobb i engelsktalende land har det tatt overraskende kort tid før jeg til og med drømmer på engelsk.

    Jeg vet ikke om jeg alltid tenker «klarest» på morsmålet mitt. Faktisk tenker jeg klarest når jeg kan bruke flere språk. Det kan være et verktøy for å se en sak fra flere sider.

    Jeg har jobbet i flere prosjekter med deltagere fra flere land hvor vi tillot at folk snakket på forskjellige språk, uten at vi blandet inn noen tolk. Falt en av oss av lasset på et språk så oversatte en av de andre og utdypet gjerne noen språklige nyanseringer. Det fungerte overraskende bra, men det stilte krav til språkkompetanse hos samtlige. Vi snakket kanskje på det språket hvor vi tenkte klarest, men vi måtte være i stand til å lytte til andre språk og fange opp nyanser.

  21. Milton Marx sier:

    Der er jeg enig med Håkon. Man skal ikke ha overdreven tro på verken tolker eller translatører. La oss si at vi snakker en konkret forhandling av etablering av et samarbeid i et annet land. Det handler om til dels tekniske ting og prosedyrer, og krever blant annet at en formell lisensavtale forhandles på plass. Hvor mange tolker finner du som er like godt inne i de samme problemstillingene som den han skal tolke for. Prøv bare å tenke på hvor mange deler av en dagligdags ting som en bilmotor du ikke kjenner det norske navnet på, og enda mindre det engelske.

    Bortsett fra dette, handler det også om konfidensialitet. Skal to av en bransjes bjellesauer fusjonere, er det avgjørende at alt er konfidensielt. Da kan man ikke blande inn ekstra personell i form av tolker – som kanskje ikke engang er tilstrekkelig inne i materien til at de kan tolke riktig! Tolking er vanskelige greier!

    Mitt poeng er at du ikke kan kompensere for manglende språkferdigheter med en tolk. Til det er verden for kompleks. Nær sagt enhver fagperson i Norge i dag snakker bedre bransjeengelsk enn en gjengs statsautorisert translatør. Sånn sett handler det om å ha litt respekt for andres fagkunnskap, og ikke tro at noen års språkstudier gir deg forståelsen av hvordan saftige finansinstrumenter fungerer, og ei heller gjør deg til genteknologisk ekspert.

    Hva gjør du da som tolk når en avtale om finansiell struktur på en fusjon i biomedisinbransjen skal forhandles på plass? Én ting er en stotrende konsernsjef som tross alt får frem det han vil si. Noe ganske annet er en tolk som på velklingende Oxford-engelsk gjør det klart at han er totalt på bærtur.

    Sorry Mac. Sitter ikke engelsken godt nok, er du ikke kvalifisert for noen toppjobb i et internasjonalt selskap.

  22. Spectatia sier:

    Huff da Milton, for en dårlig erfaring du har av tolker og translatører. Det er vanskelige greier, ja. Og nettopp derfor pleier jo kravene på en tolk eller translatør være at han/hun ikke bare har språkkunnskaper, men også kunnskaper i emnet/fagområdet/bransjen. Man sier jo ofte at tolker og translatører er yrker der det kreves to yrkesutdanninger nettopp av denne grunn – språklig og faglig. Bilmotoreksempelet halter nok litt, for hva du og jeg kan av navn på motordeler er ikke representativt for hva en som skal oversette noe tilsvarende bør ha kunskaper om.

    Derimot er jeg den første til å være enig i at språkkompetanse er viktig, og at man bør ha meget gode kunnskaper i engelsk for å ha en toppjobb i et internasjonalt selskap – uansett om man liker tanken eller ikke.

    Visst kan det finnes fordeler med å kunne uttrykke seg på det språket man har lettest for å formulere seg på , men jeg har også sett eksempler på at man snakker forbi hverandre, men TROR man forstår hverandre, under sånne forutsetninger. Selv mellom to så like språk som norsk og svensk har jeg sett mange eksempler på dette. Ganske underholdende å observere fra sidelinjen. 😉

    Rent personlig kjenner jeg meg igjen i det Håkon sier her ovenfor: «Faktisk tenker jeg klarest når jeg kan bruke flere språk. Det kan være et verktøy for å se en sak fra flere sider.» Og dette fenomenet er da ytterligere et godt argument for hvor viktig det er med språkkunnskaper.

  23. Håkon sier:

    Jeg har deltatt i en del møter og forhandlinger med tolk, og det er vanligvis en stor hjelp. Kan jeg tilstrekkelig mye av originalspråket blir tolkingen en nyttig form for gjentagelse, og kan få fram enkelte steder hvor det er språklige tvetydigheter eller misforståelser. Jeg har også opplevd at tolken har falt av lasset etter et par setninger fordi fagterminologien tok overhånd. Slikt skjer, men ikke ofte. I noen tilfeller har det vært utrolig lærerikt å spise lunsj med en tolk som kan bidra med innsikt i små, men viktige kulturelle nyanser.

    Ofte støttes en muntlig forhandling av skriftlige utkast og forslag, og da kan det være stor hjelp å få teksten på to språk. Samtidig gjør dette at framdriften i forhandlingene blir som lus på tjærekost. Slik luksus er det ikke alltid tid til i næringslivet.

  24. Spectatia sier:

    He he. Jeg har også gode minner av lunsjer med tolker, Håkon. 🙂 Du peker på ennå en viktig ting, det som innen området kalles lokalisering. Tolker og translatører bør ikke bare ha «tørre» kunnskaper om språket og emnet, men også god innsikt i kulturelle forskjeller.

  25. Iskwew sier:

    Jeg har det slik at når det gjelder noe, tenker jeg ofte på engelsk – innen finans for eksempel. Begreper og fraser er i stor grad på engelsk, og de kjennes unaturlige å oversette. Om det er mange fagtermer i utgangspunktet, blir det helt snålt å skrive/snakke norsk.

  26. Spectatia sier:

    Sånn er det jo også, faktisk, Iskwew. Det er forskjellig for hvert emnesområde, og ofte også avveiinger innen emnesområdet – fra firma til firma for eksempel – hvor mye det finnes god fagterminologi for på det språket det skal oversettes til. Innen visse bransjer er det naturlig å bruke en del bransjetermer på engelsk, men det faller jo også egentlig inn under lokaliseringen å ha ett visst begrep om dette.

  27. Iskwew sier:

    Her i huset skrives alle interne notater på engelsk. Slik har det vært i mange år. Selv om møtedeltakeren alle er norske, kan det være behov for materialet i andre sammenhenger. Dermed er det like greit å skrive på engelsk.

    Og du skriver bedre engelsk om du skriver engelsk i utgangspunktet, og ikke oversetter.

  28. Spectatia sier:

    Jeg er helt enig med deg Iskwew. Jeg er selv stor tilhenger av bruk av engelsk i både den ene og den andre sammenhengen. Jeg foretrekker at man gjør alt for å forstå hverandre istenden for å stå på språkkrava, for å si det sånn. (Kort om mitt forhold til dette på min blogg: http://spectatia.blogspot.com/2007/02/sprkknsliga-varnas.html)

    Det jeg har utbrodert om ovenfor er sammenhenger der de involverte ikke i utgangspunktet har gode nok kunnskaper om ett og samme språk, og framfor alt tok jeg utgangspunkt i Miltons bilde av kompetansen til tolker og translatører.

  29. Håkon sier:

    På enkelte fagområder bruker vi et hav av engelskspråklige lærebøker i Norge. Det preger fagterminologien. For noen kan det nok ha en negativ effekt på læringen når ikke bare hverdagsspråket, men også forelesninger holdes på norsk. For andre kan det gi en positiv effekt. Det stiller ekstra krav til foreleser å forankre det som foreleses i læretekstene.

    En periode hadde jeg utenlandske studenter med fransk som første fremmedspråk, og da ble engelskspråklige lærebøker og norske forelesninger i tøffeste laget. Da jeg foreslo å sette opp en franskspråklig lærebok som alternativ støttelitteratur på pensumlisten ble det kontant avvist. Det er egentlig ganske ille, men i enkelte miljøer er språk begrenset til norsk og engelsk.

  30. Iskwew sier:

    Ellen Stensrud er ute og kaller det et demokratisk problem at ikke all styredokumentasjon er på norsk, og vil lovefeste dette.

    Det er forøvrig ingen demokratisk rett å sitte i det styre. Eierne må få velge de representantene de mener er best egnet til å forvalte deres interesser.

    Styret skal ivareta eiernes interesser. Og i et land med selskaper med så høy andel utenlandske eiere, er det snarere eierdiskriminering å kreve at alt skal være på mikrospråket norsk.

  31. Spectatia sier:

    Lovfeste! Er det sant? Dagens morsomste. 😀

  32. Iskwew sier:

    Ja, lovfeste :o) Jeg tror imidlertid ikke det er et forslag som vil gå gjennom.

  33. Milton Marx sier:

    Spectatia: Hjelper det at jag forteller at jeg har over 15 års ren oversettererfaring, og har oversatt millioner av ord – men utelukkende til mitt eget morsmål – men etterhvert stort sett bare innenfor mitt eget fagfelt (er siviløkonom)

    Men jeg har da vært utenfor også. Det betyr at jeg har en ganske dyp kunnskap innenfor visse ganske få snevre områder som jeg har jobbet med, mens jeg er like blank som alle andre i resten – samtidig med at jeg mangler den omfattende brede bransjekunnskapen innen noe felt (annet enn oversetterbransjen) som kun 10-20 års erfaring kan gi.

    F.eks. kunne man tenke seg en diskusjon om industrielt landbruk. Jeg vet ikke en dritt om burhøns eller det danskene kaller «tremmegriser» (griser som står på metalltremmer slik at de ikke kan bevege seg for mye uten å falle. Da blir de fete raskere). Men kanskje slumper diskusjonen inn på kugalskap. Da vet jeg noe, forjeg har oversatt manualer for produksjonsutstyret for dyrefor. Jeg vet hvem som lager maskinene, hvem som blant annet er kunder i Norge, hva som er problemene i forproduksjon med denslags utstyr, når og hvor i prosessen man tilsetter beinrester etc.

    Eksemplet mitt med bilmotorer var faktisk ikke mer på viddene enn et hvilken som helst annet eksempel. Du kan tenke på enhver ting – en skjorteknapp – og du vil finne terminologi så spesifikk at du ikke hadde begreper om at ordene eksisterte! Hva heter den randen som knappen eventuelt har ytterst? Hva heter materialet i en marmorert knapp? Noen knapper har ikke hull tvers gjennom, men et «øye» på baksiden med ett eller to hull. Hva heter et slikt øye?

    Når man sitter og oversetter støter man ofte på terminologi som er av en slik art at man kan bruke timer på å fatte betydningen av ett enkelt ord. Slike ord er DYRE! Men noen gang er det nødvendig med å forstå dette begrepet fullt ut for å fatte resten av teksten. Internett er uunnværlig.

    Tolking er blant annet kunsten å viderebringe et komplisert budskap på sparket – uten retrettmulighet – like klart og like fullt av fagkunnskap som avsenderen tenkte det – uten tilgang til ett eneste teknisk hjelpemiddel.

    Jeg er siviløkonom, jeg har jobbet med oversetting av materiale for investeringsfond siden før Russland misligholdt utenlandsgjelda (må ha vært 1998 eller deromkring). Jeg oversetter kun til mitt morsmål. Likevel vile jeg trolig ikke påta meg å tolke fra engelsk til norsk innenfor dette området.

    Hvor stor er sjansen for at du finner en like kvalifisert tolk innenfor det området hvor dine behov måtte ligge?

    Jeg ser på tolking som en løsning du velger når alle andre kommunikasjonsformer er avskåret – eller som et supplement dersom man skulle sitte med et uanstendig stort budsjett.

  34. Spectatia sier:

    Okey Milton, du får jobben! 😉

    Vi er kanskje mer enige enn det virker. Vi har nok begge ganske stor respekt for jobben som oversettere og tolker gjør. Men jeg mener ikke at tolking er bedre enn andre kommunikasjonsformer (min kommentar 28). Det jeg hang meg opp i var at jeg syntes de fikk litt vel dårlig omtale i din kommentar 21.

  35. Milton Marx sier:

    Joda. Jeg har respekt for jobben, men kanskje enda mer for andres fagkunnskap.

    Men bortsett fra dét: Tenk deg om du aldri hadde lest en eneste tekst på avansert engelsk…. Aldri hadde fordypet deg i internasjonale fagtidsskrifter…. Aldri hadde kunnet følge skikkelig med på engelskspråklige TV-kanaler…?

    Opp gjennom livet er tilegner de fleste personer på ledelsesnivå i bedrifter seg temmelig mye av deres kvalifikasjoner via engelsk. Hvilke hull ville du hatt selv dersom alt dette skulle «viskes ut»?

    Hva vil det si at en person har «temmelig begrensede» engelskferdigheter i en norsk sammenheng? Trolig at vedkommende verken har lest noe sentralt for yrket på engelsk, og at vedkommende heller ikke har sett noe relevant på utenlandske TV-kanaler. Er dette de personene vi vil ha i styret på Norges største selskap?

    Hva sier egentlig Soria Moria-erklæringen om utnevnelser av blinde filmkritikere? Vil vi kunne få se spennende ting også her?

  36. Lars sier:

    Og plutseleg vart dette ein djupt interessant diskusjon, om enn med mykje skinn-usemje 🙂
    Mi erfaring er hovudsakleg frå kulturfeltet, der ein i regelen har felles mål og eit felles «språk» (dans, musikk, bilete osb.). For å halda meg der: Eg er ikkje redd for å samarbeida på felles språk (om så på stotrande engelsk, teiknspråk eller improvisert russenorsk) i det utøvande, men eg ville nok fått profesjonelle til å omsetja kontraktane. Det er når interessene er motstridande (til dømes i forhandlingar) at ting vert krevjande. På styrenivå i selskap i Statoil-divisjonen håpar eg verkeleg det ikkje er mange tekniske fagtermar på bordet. Ville ikkje det vera uttrykk for mistillit mot dei tallause ingeniørane og økonomane lenger nede i systemet?
    My own take on this: http://home.online.no/~laoha/2007/05/ravgalt-indtil-kunst.html

  37. Milton Marx sier:

    Akkurat i Statoil har styret tradisjon for å ta lett på tekniske detaljer, hvilket ikke minst kom frem under Mongstad-utbygginga. La forøvrig igjen en lettere fyldig kommentar posten til Lars.

Top