I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
for flysikkerheten. Flygere altså.
Jeg følger med stor fascinasjon det faktum at det nok en gang er under oppseiling en konflikt i norsk luftfart. Denne gangen er det konflinkt mellom flygere/kabinpersonell på den ene siden, og sikkerhetspersonell på den andre. Når konfikten med kafepersonalet kommer, kan man jo lure på. Jeg vil tro det er et spørsmål om tid, for i norsk liftfart krangler jo alle med alle, til enhver tid.
Jeg skjønner at det kan være irriterende å måtte gå gjennom sikkerhetskontroller når du er på jobb. Det kan sikkert også være slik at noen av de som betjener sikkerhetskontrollene har fått en stilling med litt makt, og utnytter den for alt den er verdt. Men de er nå en gang satt til å gjøre den jobben: noen har bestemt at vi for å begrense terroristers muligheter til å spre død og fordervelse skal ha ganske rigide sikkerhetskontroller. Selv om det jo har vist seg at det er store hull i sikkerhetskontrollene, som da en ung mann reiste med kniv mellom Haugesund og Oslo, siden han hadde bedyret at det ikke skal brukes til terror. Uansett; siden det har skjedd før at det har tiltet for flykapteiner (noen har brukt fulle passasjerfly for å begå selvmord), så er det nok slik at også de må gjennom sikkerhetskontrollene. I tillegg kan det jo være at noen uvedkommende har klart å snike noe opp i vesken til piloter og kabinpersonale også.
“Vi er ikke terrorister”, sier flyverne. Ikke jeg heller, men jeg blir veldig godt kontrollert likevel.
Det jeg er mer i stuss over er at flygerforeningene sier at dette er en fare for sikkerheten. Flyverne blir rett og slett så sinna på sikkerhetskontrollørene at det ender med at fly blir stående på bakken. I Hammerfest, for eksempel, etter en krangel om en sikkerhetskode til et pauserom.
“VÃ¥r pilot hisset seg opp, og det samme gjorde securitasvakten. Det hele endte i en krangel hvor det ble sluppet unødvendige og usaklige karakteristikker fra begge som var innblandet”, sier Richard Kongsteien, informasjonsdirektør i Widerøe.
Jan Dieset, leder i norsk flygerforbund, gikk før helgen ut og oppfordret sine medlemmer til ikke å fly dersom frustrasjonen er så stor at man ikke føler seg skikket til å fly.
РFaren er at piloter blir s̴ forbannet at de ikke kan fly.
Jeg spør meg selv da med litt svak stemme, om det er slik at piloter er så lette å vippe av pinnen at krangling med sikkerhetsvakter gjør at de er ute av stand til å fly? Ikke spesielt betryggende vil jeg si. Hva om det faktisk dukket opp en terrorist?
Og dette flysikkerhetsargumentet dukker ikke opp for første gang med dette. Det hører du nÃ¥r piloter er i konflikt med arbeidsgiver. “Det gÃ¥r ut over flysikkerheten”, sier pilotene “at vi ikke fÃ¥r det som vi vil.” Du hører det nÃ¥r flygelederne er i konflikt med Avinor. “Flygelederne mistrives sÃ¥ til de grader pÃ¥ jobb at det gÃ¥r ut over flysikkerheten“, sier de ogsÃ¥.
Vi flypassasjerer, vårt liv og vår helse, brukes altså som det evige gissel i konflikter i luftfarten. Og dermed vil jeg mene at om det nå er slik at sikkerhetspersonell skal på kurs i mellommenneskelige relasjoner (det kom ut av møtet mellom Avinor og flyselskapene i går), så bør pinadø pilotene gå på sinnemestringskurs. Når du har som jobb å fly sakesløse flypassasjerer i en potensiell dødsmaskin, så forventer jeg at du ikke blir så sinna på sikkerhetskontrolløren (selv om han er en skikkelig kjiping av et maktmenneske) at du av den grunn ikke er i stand til å fly.
Verken flygere eller sikkerhetspersonell er Gud. Muligens tror begge grupper at de er det, men slik er det ikke. En må kunne forvente at folk forholder seg profesjonelt til hverandre når de er på jobb.
Det er bare å håpe at Avinor og flyselskapene klarer å ordne opp, slik at vi ikke trenger å lure på om den som skal frakte oss i en blikkboks i 10.000 fots høyde er en sindig kar som takler stress, eller om han er en hårsbredd fra å bli så sint at han er ute av stand til å fly.
Forøvrig uttaler en representant for motparten, altså sikkerhetspersonalet, følgende:
– Vi kontrollerer crew fra flere utenlandske selskaper hver eneste dag. Det er kun de norske flyselskapene og kabinpersonellet som klager. Vi har ikke fÃ¥tt en eneste klage fra utenlandske crew, hevder Svein Engelstad, tillitsvalgt for nærmere 800 vektere ved Gardermoen.
Han kan ha et poeng. For det er vitterlig typisk norsk å ikke finne seg i at noen bestemmer noe over en. Vi protesterer jo mot å innordne oss i alle sammenhenger. Norske piloter er selvsagt ikke noe unntak.
Jeg har ikke vært ute og flydd siden de nye kravene. Allikevel blir jeg sint bare av å tenke på dem.
Her har jeg all forståelse for pilotene. Å måtte leve med slike krav, som er totalt unødvendige og absurde ville fått enhver til å tilte.
Det blir jo ikke bedre av saker som dette:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1700101.ece
Nei, den er selvsagt svært uakseptabel.
Det jeg reagerer på, er dette snakket om at det går ut over flysikkerheten. Den kommer ALLTID når det er noen som er misfornøyde med noe. Og det er det jo alltid i luftfarten. Det må kunne gå an å snakke sammen. Og heldigvis er det en prosess i gang der.
Og jeg liker ikke tanken på at krangling med sikkerhetspersonale gjør flygere så sinte at de ikke er i stand til å fly. Da er det ikke bare sikkerhetskontrollene det er noe galt med.
Var det ikke ogsÃ¥ snakk om at de kvinnelige ansatte i flyselskapene mente at securitas befølte de nÃ¥r de foretok sikkerhetssjekken? – tok de pÃ¥ puppene osv.
Jo, det står i den artikkelen Beate linket til.
Det er jo sånn at gode psykiske egenskaper er ett av kriteriene for å kunne bli flyver. Man skal rett og slett ikke la seg vippe av pinnen så lett når man skal leve av å føre passasjerfly. Jeg syns virkelig denne saken er pinlig for flyverne. De som er profesjonelle bør virkelig klare å forholde seg til de samme reglene og rutinene som passasjerene!
Ja, det er jeg enig i, Goodwill. Jeg synes mildt sagt det er grunn til bekymring når de vippes av pinnen på denne måten. Det er helt sikkert riktig at det finnes makglade tullinger blant sikkerhetspersonalet. Det betyr jo ikke at du trenger å spille spillet deres og krangle så du bli så sint at du ikke kan fly.
Nei, snarere tvertimot. Flyverne skal være så godt mentalt utrustet at de beholder sinnsroen og evnen til å gjøre jobben. De skal kunne håndtere langt verre saker i luften enn en litt ivrig sikkerhetsvakt!
Ja, jeg skulle mene det.
Det jeg dessuten lurer på er om det er selve ordningen de reagerer på, eller om det er sikkerhetspersonalet som er helt håpløse. I tillegg kan man jo spørre seg om det er slik at flygerne ikke bidrar til at det skapes konflikter.
“Det gÃ¥r ut over flysikkerheten” er et argument som dukker opp hele tiden, i disse konfliktene. De skjønner vel at det er et argument som virker pÃ¥ folk. Men det gir dem ikke min sympati.
Og sikkerhetspersonell avviser anklagene om klåing:
Informasjonssjef Jo Kobro ved Oslo Lufthavn avviser at sikkerhetskontroll av kvinnelige ansatte skal være et problem.
– Jeg er ikke kjent med at kontrollører skal ha klÃ¥dd pÃ¥ kvinner under sikkerhetskontrollen, og synes det ville være merkelig om bare bakkeansatte skal ha opplevd dette, sier Kobro.
I tillegg:
Han presisere at sikkerhetskontrollen gjennomføres pÃ¥ samme mÃ¥te over hele Europa. – Jeg tror alle kan føle ubehag ved en sikkerhetskontroll, men dette er et regelverk som skal gjennomføres. SÃ¥ lenge Luftfartstilsynet vil følge EUs regelverk, er det ikke noe vi kan gjøre, sier Kobro.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1700100.ece
Forøvrig der denne uttalelsen fra Norsk Flygerforbund interessant:
– At pilotene, som en løsningsorientert gruppe med dyp innsikt i problemet, anses som en del av problemet, og ikke en del av løsningen, er dypt beklagelig, skriver NF.
Jeg tror nok de godt kan være en del av problemet, og at det sikkert var greit at de direkte stridende parter ikke var med på det innledende møtet.
Selvfølgelig sier han at det ikke finnes klåing. Apropos siste dagers debatt om holniningen til seksuell trakassering. Men hvordan kan han påstå noe slikt når de det gjelder sier noe annet, og flere tilfeller er rapportert, det kan man jo lure på.
Når det gjelder historien i hammerfest så er det helt klart en trakkasseringssak av den mannlige piloten. Hvem som helst ville blitt rasende i en slik situasjon, men det er bare piloter og noen få andre yrker som har beskjed om å ikke utføre jobben sin når man er rasende.
Det betyr ikke at ikke resten av befolkningen ville tatt imot slik behandling med stoisk ro.
Forøvrig synes jeg ikke de bruker oss som gissel. Ikke i forhold til hvor mange flygninger som taes i døgnet. Ikke i forhold til hva som har skjedd i de situasjonene der de har reagert. I ettertid har vel også luftfartsverket tatt på seg skylden i konflikten med flygelederne.
Beate, jeg synes de bruker oss som gisler. Og som Goodwill sier, de er jo spesielt trent for å håndtere stress, det er helt nødvendig at de er det.
Jeg sier selvsagt ikke at det ikke finnes tullinger i sikkerhetskontrollen, men at det skal gjøre at pilotene blir så sinte at de er en fare for flysikkerheten synes jeg er drøyt, rett og slett.
Og når det gjelder flygelederne så er det ikke første gang de har benyttet seg av det faktum at de er en liten yrkesgruppe som har stor påvirkning på samfunnet.
Eg har flydd i dag.
Det gjekk bra, men eg er glad eg ikkje las blåggen din før eg dro.
Godt du er kommet helskinnet gjennom, Avil!
Jeg tror forøvrig det for det mer er retorikk enn realiteter her.
Isk, jeg synes de er flinke til å sette grenser for seg selv, og at flere av oss kanskje burde lære av det?
Jeg synes ikke de gjør det ofte.
Og det er ikke heller ofte at piloter reagerer på denne måten. Men når de må igjennom slike ting 5-15 ganger hver dag, og i tillegg opplever maktmisbruk, da mener jeg det er god grunn til å reagere. Situasjonen i Hammerfest er da en engangshendelse når det gjelder at det gikk så langt at piloten sa at han ikke kunne fly? Den situasjonen virker jo også svært spesiell og ikke noe ekspempel på hvordan piloter vanligvis reagerer.
Piloter er spesialtrent til å takle stress, da bør man også respektere at når de varlser om at omstendighetene er slik at de ikke kan leve med det så må man ta det på alvor. Hvem andre har forutsetning til å avgjøre noe slikt?
Du trakk frem utenlandske flygere – det er forskjell pÃ¥ hvor mange ganger man mÃ¥ gjennom en slik kontroll om man kjører smÃ¥fly i Norge eller er pÃ¥ utenlandstur. SÃ¥ en pilot trakk frem han opplevde ikke det samme andre steder, at man pÃ¥ smÃ¥flyplasser mÃ¥tte gjennom sÃ¥ grundige kontroller nÃ¥r man bare gikk ut og inn av flyet.
Hva mener du løsningen er da, Beate? At flygere og kabinpersonale ikke skal gjennom sikkerhetskontrollen?
Jeg mener at løsningen er at man griper tak i de som eventuelt tramper over.
Jeg synes det er fint at de varsler, men jeg synes ikke det er fint at de varsler i form av å si at de blir så sinte at de er en fare for flysikkerheten. Det er retorikken jeg reagerer på.
Jeg har forøvrig en venn som er politi. Han er så rolig at om folk hopper opp og forsøker å bite ham i nesa mister han ikke kontrollen. Slik har jeg tenkt at piloter også er.
Jeg er faktisk redd for Norge når jeg skal fly. Med en transatlandisk billett hos en billigere aktør enn SAS, er den norske biten risky. Man vet jo aldri om man kan kalkulere med å komme seg til Gardermoen til en spesiell dag.
Hva kommer det av da, Milton?
Det er ijo alltid er ett eller annet med norsk flytrafikk. Flygeledere eller kabinpersonale som streiker. Eller flyvere som er ulikevektige
Right.
Jeg lurte på om det var fordi du skulle connecte med SAS. Noe som heller ikke ville forundret meg, i og for seg :o)
Her kommer det masse rare tanker Рh̴per det ikke er feil i kommentarfeltet ditt, jeg bare filosoferer litt i vei her.
I forhold til politiet: Politiet er jo satt der til Ã¥ takle nettopp slikt. En pilot er satt der for Ã¥ takle stress i forhold til flyvingen sin, ikke for Ã¥ bli trakassert i det han gÃ¥r ut og inn av flyet. Om du skulle sammenligne dette, sÃ¥ mÃ¥tte det være Ã¥ si at politimenn som skulle ut og ransake noen selv først mÃ¥tte bli ransaket – av en som hadde et ukes kurs i hvordan det skulle gjøres. Og sÃ¥ gjenta dette hver gang de gikk inn og ut av politihuset eller politibilen.
Og selv om denne vennen din som er politi klarer å forholde seg rolig er jo antallet politi som blir rasende og avreagerer på sivile langt, langt større enn antallet piloter som må stå over en flygning. Det er ikke uten grunn at politivold er et tema.
Hva man bør gjøre? Først og fremst som du sier Ã¥ rapportere alle overtramp. Problemet i forhold til sikkerhetsvakter har jo vært oppe mange ganger tidligere i andre situasjonen – noen firmaer har hatt en kultur der man misbruker stillingen sin, det er ikke snakk om bare noen fÃ¥ som tramper over. Og det er klart man ikke skal finne seg i slikt, verken pÃ¥ kjøpesentre eller pÃ¥ jobben sin.
Så må man se på reglene i forhold til hvor tjenelige de er og finne en løsning som alle kan leve med sammen. Det er bra de skal snakke sammen nå, det er jo den eneste farbare veien, at de setter seg ned og snakker igjennom det slik at alle blir hørt, og alle blir tatt hensyn til på en skikkelig måte. Både de som har ansvaret for sikkerheten på bakken, og de som må forholde seg til disse som en del av jobbdagen sin.
******
Jeg synes for øvrig at dette er veldig interessant. Det handler om mistenkeliggjøring, av og til trakassering og hva det gjør med en. Jeg tenker pÃ¥ grupper som opplever at de hele tiden blir sjekket opp og behandlet som om de kan komme til Ã¥ gjøre noe galt – eller nettopp har gjort det. Narkomane og innvandrere snakker om dette som noe av det tøffeste de opplever. Ã… bli mistenkeliggjort, Ã¥ være antatt skyldig gjør noe med en.
Jeg tror man kan forholde seg rolig til det – men det fordrer jo at det er gjort med stor respekt. I det man opplever at den som er satt til Ã¥ sjekke vipper over til Ã¥ benytte seg av situasjonen kan det ikke være til Ã¥ holde ut. Og skal ikke være til Ã¥ holde ut.
Det får meg også til å tenke på andre yrkesgrupper som selv har en spesialutdannelse, og som til stadighet blir overkjørt av folk som ikke er i stand til å kjenne jobben deres og utfordringen deres på samme måte som dem selv. (Piloter er jo nettopp sikkerhetsutdannet selv, og har ansvaret for sikkerheten for passasjerene sine.) Lærerne har opplevd mye av dette siden begynnelsen av 90-tallet, hvor de har fått mindre og mindre frihet i forhold til å legge opp arbeidsdagen sin og undervisningen sin. Og når de i tillegg opplever uttaleser ala det Clemet kom med om at hun var så overasket over at de ville komme på kurs i sommerferien, så er det klart de blir sinte. De har blitt behandlet som om de ikke har omsorg for elevene sine, som om de ikke vet hvordan de skal gjøre arbeidet sitt, som om de ikke ønsker å gjøre en god jobb og er engasjert i yrket sitt.
************
Men nÃ¥ er jeg langt ute pÃ¥ jordet her. Poenget mitt er vel bare at nÃ¥r noen som har tatt pÃ¥ seg en jobb, og som har utdannelse til Ã¥ gjøre den sier at dette eller dette er et problem i min arbeidsdag – det forhindrer meg fra Ã¥ gjøre en god jobb, eller det er et stressmoment sÃ¥ stort at det ikke er tjenelig, da skal man lytte til hva som blir sagt. Og vente med Ã¥ mene at det er tull, noe man bør finne seg i, eller at det er en overreaksjon til man har brukt tid pÃ¥ Ã¥ sette seg inn i situasjonen og lytte. Den vet best hvor skoen trykker som har den pÃ¥.
Du sier at du forventer at de ikke skal bli sinte. Det synes jeg er mye forlangt av et menneske. Jeg forventer ikke at det ikke skal skje at noen ikke blir sint i løpet av en jobbdag. Men jeg forventer at de lar vær å utføre en jobb hvor de setter andres liv og helse på spill. Og det har denne piloten gjort. All ære til ham for det.
Jeg tror for egen del skyldes morgenens post til dels at jeg er utrolig lei av at det alltid er kaos i flybransjen. Og at jeg tror det tildels skyldes at vi her snakker om arbeistakergrupper som har stor makt. De vet det. Og de vet å benytte den. For et år siden var det omorganiseringen til Sas Bråthen som førte til at de ikke var i stand til å jobbe. Nå er det sikkerhetskontrollene. Flygelederne hadde samme greie, med å ikke være i stand til å jobbe. Enhver omstilling i flybransjen møtes med dette hver gang.
Det virker som om dette er mest problematisk på småflyplasser, der man ikke har pauserom og toaletter innenfor sikkerhetskontrollen. Der bør man selvsagt se på selve fasilitetene.
Som arbeidstaker med spesialkompetanse kjøres du jo stadig vekk over. Noe av det handler om at man klamrer seg til det som var og ikke ønsker en omstilling. Selv kommer jeg fra konkurranseutsatt sektor, og vi har måttet omstille oss hele tiden, for at selskapet skal overleve. Vi lever med konkurranse og omstilling hele tiden, fordi markedet krever det av oss. Jeg har sett kolleger miste jobben mange ganger, og det er selvsagt ikke noe morsomt. Men det er nødvendig, for omstiller vi oss ikke, går vi konkurs.
Når det gjelder pilotene, så forventer jeg faktisk at de ikke skal miste besinnelsen. Akkurat på samme måte som politimannen. Noe annet gjør at det kjennes mer ukomfortabelt å gå ombord i det flyet. For det kan skje så mye ombord på et fly. Ikke minst kan det være krakilske passasjerer der. Og da nytter det ikke at piloten blir så sint at han ikke er i stand til å føre flyet.
Forøvrig så jeg representanter for sikkerhetspersonalet på TV i sted, og de føler seg utrolig hengt ut. De bør selvsagt også lyttes til, eller? Det mener jeg. De er pålagt sikkerhetskontroller, som til dels er og må være hemmelige, der de skal ta grundige stikkprøvekontroller.
Men nå er jo alle som jobber i sikkerhetskontrollen hengt ut som tafsere. Altså ikke mennesker som sørger for at vi er noenlunde trygge på at det ikke går terrorister ombord på fly.