Fikk noen med seg skandalen?
Iskwew | 12.03.07 | 109 kommentarer |
I dag har Marianne Aulie tråkket til og avslørt på P3 i programmet til Mina Hadijan hvilke kjendiser det var som angivelig hadde forsøkt å voldta henne for 14 år siden. Marianne ønsker å gi voldtatte kvinner et ansikt, åpenbart, men jeg tror det hun oppnår med å oute kjendiser på radio er mer at hele Norge spekulerer på hvilke to kjendiser det er snakk om.
NRK har fjernet opptakene fra arkivet, lenge før jeg kom meg hjem og fikk funnet ut av det.
Jeg aner ikke om Marianne lyver eller ei, men velger å anta at hun ikke gjør det. Skrivelsen ville blitt en annen, en om injurier, dersom jeg antar at hun lyver.
Jeg må pirke litt på overskriften NA24 bruker på saken, forøvrig, “Sex-sjokk på direkten”. Voldtektsforsøk og voldtekt er ikke sex, det er VOLD.
Her er det viktig å holde kontroll på begrepene, selv om alle vet at sex selger klikk i nettaviser. “Navnga kjendiser som sex-overgripere” som VG bruker er i så måte en mer dekkende overskrift.
Av mer interessante saker om kjendiser og voldtekt (altså ikke sex) i dag er at Mona Høinæss går ut og anbefaler kvinner som ikke har ytt så mye motstand at de er seriøst kvestet og gjerne med varige skader, om å la være å anmelde voldtekten. Om du er voldtatt er du ikke troverdig om du ikke er skadet, selv om enhver skjønner at i en voldtektssituasjon kan du
a) bli paralysert av skrekk
b) vudrere at en mye større overgriper kan skade og drepe deg
I så fall er det bare å slikke dine mentale sår og holde saken unna rettsvesenet. Du blir ikke trodd. Høinæss utspill kommer etter at en sak der en kvinne anklaget en idretts-kjendis for voldtekt, ble henlagt fordi kvinnen ikke hadde ytt motstand.
På den annen side, i en annen sak der kvinnen var skikkelig banket opp i tillegg til voldtatt, ble den tiltalte frikjent fordi han påsto hun likte det røft. Og det kan jo ikke bevises at det ikke var slik, for det var ikke vitner der. Det som kan slås fast er at som voldtatt kvinne har du ikke en sjanse til å få overgriperen dømt. 5% av anmeldte voldtekter ender i dom. Det er ord mot ord, og kvinner blir ikke trodd. Selv om hun er banket omtrent sønder og sammen, i tillegg til voldtatt.
Det hadde vel tatt seg ut om menn som banket opp andre menn gikk fri fordi overgriper sa det var frivillig, at han likte å få bank. Han ba om at jeg klinte til ham og slo ut tenner og pirket litt med kniv.
Så kanskje Marianne gjorde det rette? Kanskje den eneste muligheten er å oute voldtektsforbrytere i det offentlige rom? De er jo trygge for lovens lange arm, som finner dem og straffer dem svært sjelden. Spesielt ikke om de er kjendiser, vil jeg tro. Idrettsgutter til og med. De gjør da ikke slikt.
Les forøvrig også gjerne Kathrine Aspaas kommentar i Aften Aften kalt “Testosteron på avveie”.
(Under tvil er kommentarfeltet åpent. Jeg har egentlig ikke lyst til en ny runde med forutsigbar voldtektsdebatt. Men jeg ønsker likevel å si noe om det, og det kan jeg jo, siden det er min blogg
) )
Relaterte poster
Arkivert som: Meninger om mangt og mye
Kommentarer (109)
Legg inn en kommentar | Trackback URL







Sadie: fordi alle som venter med å anmelde til bevisene er borte, bør ha en svakere sak enn dem som får sikret bevis. Uansett forbrytelse.
Isk og Undre: nydelig. Dere utleder implikasjoner for en rettssak ved å ta ta som premiss at anklagede er skyldig. Hallo?!? Rettssaker er til for å finne ut om det er bevist at anklagede er skyldig. Folk som har fått tenna slått ut, har sjelden gjort det frivillig. Folk som har hatt sex, har som oftest gjort det frivillig. Å forutsette at de to er sammenlignbare, er å forutsette at sex og vold typisk skjer på de samme premisser.
Andrea “violation is a synonym for intercourse” Dworkin påstod noe slikt, og jeg gir ikke fem flate øre for kvinnesynet hennes.
Nå har du uhorvelig vrange briller på, HTF. Nå vil du ikke forstå hva Undre mente. Men deg om det. Det er en fri verden. Selv om det er omtrent denne typen vrange kommentarer som gjorde at jeg lurte på om jeg skulle ha kommentering på. Kanskje du skal få deg en egen blogg og være vrang der?
Uansett er det natt her. Natta!
Og takk til Beate og Avil som reddet kvelden med sine tråder
)
Aller først ber jeg om unnskyldning for at innlegget er langt. Det skyldes at Undre har tatt en gjennomgang av det jeg har sagt tidligere – alt i en enkelt kommentar. Da blir svaret langt.
”Men voldtektssaker blir saker hvor det f.eks. kan være naturlig å diskutere om vedkommende kvinne har behov for røff sex – dersom det er der saken står.”
Dette er et utdatert kvinnesyn, Milton! Skal man ikke forvente at en kvinne vet selv om hun hadde såkalt behov for ”røff sex”? Skal vi ikke anta at de fleste kvinner som ”har behov for røff sex” er i stand til å stå for det?
Irrelevant. Dersom en mann har ”røff sex” med en dame, frivillig, og deretter anklages for voldtekt, vil det naturlige forsvaret være å grave opp at denne damen altså er slik i senga, med vitneprov fra tidligere sengepartnere og hele suppa – og den biten kommer naturligvis også når en voldtektsmann bygger et forsvar. Dette handler med andre ord ikke om kvinnesyn, men om konstatering av hvordan et forsvar bygges opp. Forutsetningen for at det ikke er reelt med et slikt forsvar, er at det kan bevises at det ikke finnes kvinner som liker røff sex. (Det handler med andre ord ikke om at jeg hevder at en mann skal være røff, fordi det er slik kvinner vil ha det, enten de innrømmer det eller ei).
”Når man fraviker prinsippene bak rettsstaten – at det er bedre at ni skyldige går fri enn at én uskyldig dømmes – bærer det altid galt avsted.”
Men det er ingen av dine motdebattanter som vil fravike prinsippene i rettsstaten, Milton. Det vi vil er å øke rettssikkerheten til de som opplever voldtekt og andre seksuelle overgrep. For det kan ikke være slik at over 90 % av sakene som blir anmeldt er falske anmeldelser, og samfunnet må ta ansvar for og gjøre noe med at det er så liten sjanse for at en overgriper noen gang må stå til ansvar for det han har gjort.
Enhver som forsvarer Marianne Aurlie vil fravike prinsippene om rettsstaten. De sier direkte at disse mennene er skyldige! Anklagemyndighetene må ellers leve med frifinnelser i mange andre tilfeller også.
”Men akkurat som at det er mange steder hvor jeg ikke kan gå, ettersom jeg bor i et fattig land, er det mange steder hvor kvinner beklageligvis er nødt til å tenke mer på realiteter enn rettigheter.”
At det er slik betyr ikke at du ikke skal ha lov til å protestere mot at det er slik og jobbe for endringer og økte rettigheter for deg selv. Og tror du ikke at de fleste av oss kvinner gjør bevisste valg for å unngå risiko for voldtekt svært ofte, om ikke daglig? Og mener du at det er akseptabelt at hele Norges kvinnelige befolkning skal bære ansvaret for å unngå voldtekt fra en svært liten del av den mannlige befolkningen?
Jeg mener at de som ønsker å kjempe for en sak, skal gjøre dette innen lovens grenser. Det gjør ikke Aurlie.
”Og strengt tatt må jeg vel også si – sett tilbake – at det saktens kan undre meg noe hva enkelte jenter egentlig utsetter seg for når de drikker. Hvor mange er det ikke som ender opp hjemme hos noen de ikke kjenner på nachspiel? Der og da er situasjonen kanskje åpen. Det blir sex dersom tingene utvikler seg i riktig retning. Dersom man får lyst.
Etterpå kommer anmeldelsen, og vi som ikke var der må vurdere hvem vi tror på. Men selv om vi tror på jenta, så skal vi likevel stemme ”ikke skyldig” hvis vi er i tvil.”
Hva er det du egentlig mener om kvinners seksualitet, Milton!?! Hva om en mann blir med en annen mann hjem på nachspiel og ender opp med å uprovosert få slått inn tenna? Skal man da i etterkant vurdere hvorvidt mannen som fikk slått inn tenna sine er ansvarlig for at han feilbedømte intensjonene til et annet menneske?
I tillegg til det HTF har sagt, misforstår du: Det jeg sier er at et jurymedlem skal stemme ”ikke skyldig” dersom det er tvil, og det er det dersom det bare står ord mot ord. Jeg snakker ikke tolking av intensjoner, men om å plassere seg lagelig til for hugg.
Alkohol handler imidlertid ikke bare om det man gjør når man er full, men om at man ikke kan avgi troverdige forklaringer når man har blitt edru. Alkoholen slutter ikke å kødde med hukommelsen til en dame fordi hun blir voldtatt. Det er ikke OK å voldta en stupfull dame, men samtidig er det på sin plass å nevne at forklaringen hennes neppe vil ha større verdi enn forklaringene til en annen stupfull person – uansett sammenheng. Det jeg sier er egentlig at det kan undre meg at damer ikke er mer tilbakeholdne i forhold til å bringe seg i situasjoner hvor rettsstaten har lite hjelp å tilby.
”Man har faktisk sett falske anklager, så som at en kvinne i et forhold anmelder en voldtekt der samleiet var frivillig for å redde det forholdet hun har – for å snike seg utenom anklagene om utroskap. Ettersom at slikt finnes, kan man ikke ta alle kvinners ord for sannhet, eller si at ingen kvinne lyver om voldtekt, for det er ikke riktig.”
Det kvinnesynet du blottlegger, Milton, finner jeg skremmende. Du har ennå igjen å legge fakta på bordet om hvor mange kvinner som leverer falske anmeldelser og hvor mange av dem som kommer forbi politiet, og bevis for hvor mange kvinner har levert inn falske anmeldelser uten å måtte stå til ansvar for det. Det er heller ingen her som har sagt at det ikke finnes kvinner som lyver.
Så lenge det finnes kvinner som lyver, er dette alt man trenger å vite! For det betyr at man ikke kan ta en voldtektsanklage for pålydende, men må kreve beviser eller i det minste en klar sannsynlighetsovervekt. (jeg snakker sånn sett ikke om kvinnesyn i det hele tatt, men om logikk – som kanskje kan virke skremmende).
”Generelt vil jeg si at kvinner som ikke anmelder voldtekten umiddelbart, har – og bør ha – en meget svak sak.”
Kvinner bør sikre spor umiddelbart etter at en voldtekt har skjedd. Men vi som medmennesker må ha forståelse for at voldtektsofre er i en så sårbar og traumatisk situasjon at det kan ta tid før man tenker rasjonelt.
Jo da. Forståelse skal man ha. Men man skal samtidig forstå at konsekvensene av at bevisene forspilles, er at sjansene for å få en voldtektsmann dømt faller – og skal falle – som en stein! Det er forresten ikke unikt for voldtekter. Det finnes bøttevis at saker hvor man kan skyte en hvit pil etter å få en gjerningsmann bak lås og slå hvis man ikke handler raskt.
Milton, du forfekter rettsprinsippene, men hvorfor er du så lite opptatt av rettsikkerheten til alle kvinner som opplever et av de verste overgrepene man kan utsettes for og som aldri får noen gjenoppreising?
Det finnes mange overgripere ute i verden. Staten skal ikke være en av dem. Staten skal ikke stå for overgrep mot uskyldige. Jeg mener klart at det er et langt større overgrep å kaste en uskyldig mann i fengsel for voldtekt, enn det er å begå en slik. Derfor skal vi tviholde på prinsippet om at det er bedre at ni voldtektsmenn går fri enn at én enkelt uskyldig dømmes for voldtekt. Er du uenig i dette prinsippet, er du i konflikt med rettsstaten selv!
Det er ikke så mange som en av ti voldtektsmenn som dømmes Milton, så din bekymring for rettsstaten er helt uten grunnlag. Og “logikken” din er så snurrig at jeg snart melder deg på i NM for snurrige tankerekker.
Jeg liker ikke å tenke på at det finnes menn som tenker som deg, Milton. Det er så middelaldersk.
Jeg er sjokkert over de holdningene som kommer frem her. Man prater som om kvinner skal bli trodd når det er ord mot ord. Det hadde virkelig vært et rettssikkerhetsproblem. I voldtektssaker, som i alle andre saker, må en dømme etter beviser. Skulle enhver kvinne bli trodd kun på sitt ord, var de anklagede rettsløse. Hva slags tilstander vil dere ha i Norge?
Jeg vet at spesielt ved incest (og jeg mener og at det gjelder ved andre voldtekter, men det er jeg ikke sikker på) har vi hatt flere uskyldige dømte saker enn ved andre forbrytelser. I etterkant er mye av dette oppdaget pga DNA og bedre metoder til å analysere det sikrede materialet.
I skilsmissesaker har vi mange tilfeller på at mor bruker barnet til å hevne seg på faren- ved å hevde incest.
Jeg kjenner selv til et tilfelle av falsk voldtektsanmeldelse (jenta hadde vært for lenge ute på byen og skyldte på voldtekt når hun kom hjem- Hun beskrev til og med gjerningsmannen). Når politiet etterlyste mannen, meldte han seg selv (med flere) og saken kom for dagen. Jenta innrømmet raskt å ha løyet (en liten kommentar her- det var ingen tvil om at hun her faktisk hadde løyet). Jeg blir så forbanna på slike ”hønsehoder”, som ikke tenker lenger enn til å forsvare en sen kveld, og som kommer med så alvorlige anklager mot et annet menneske for å ikke få noe ubehag selv. Vel- Det fikk hun, men langt fra så mye som hun fortjente (hun var utvekslingsstudent og ble sendt hjem til hjemlandet).
Jeg synes heller vi bør se på ressursbruken i politiet i slike saker (ikke kaste alle rettsikkerhetsprinsipper over bord). Det er et problem at voldtektssaker blir for dårlig etterforsket, slik at man ikke får de bevisene man trenger til en rettssak.
Ovennevnte henspeiler det rettsikkerhetssamfunnet jeg vil leve i, men jeg sier ikke at den ene eller andre lyver i denne saken. Det har jeg ingen formening om. Jeg har og full respekt for at man ønsker hevn dersom overgrep er blitt begått mot en. Det ville også jeg ha ønsket.
*store øyne over avsporet voldtektsdebatt*
Jeg må bare si meg enig med Milton Marx i hans utlegninger om rettsstatsprinsipper. Og at en som blir beskyldt og tiltalt for en forbrytelse skal og må ha sin rettssikkerhet ivaretatt i en slik rettsstat.
Hva er så middelaldersk med dette?
Justismordene mot Per Liland, Fritz Moen, Atle Hage. Alle var saker hvor “bevisene var ugjendrivelige”. Allikevel ble de dømt, og sonet lange straffer for noe de ikke hadde begått.
Så leser jeg her at noen av dere mener at kvinner som kommer med påstander om whatever bør slippe unna enhver bevisbyrde for å “ivareta kvinners rettssikkerhet”. Dette får meg til å lure. Er dere blitt helt tullerusk i huet? Dere virker da ellers så oppegående. Til og med en forbrytelse som voldtekt må da settes innunder rettsstatens vanlige krav til bevis og sannsynlighetsovervekt. Justismordene viser jo at det er fullt mulig å få mennesker dømt selv om de er uskyldige. I Norge i dag, ikke i middelalderen.
Marianne Aulie bør rettsforfølges av de som hun hengte ut til the bitter end. Av rettssikkerhetsårsaker.
Elle, jeg tror ikke problemet først og fremst ligger i politiet, men i holdninger i rettsvesenet. Det er omtrent lik null sannsynlighet å dømmes for en voldtekt. Og det mener jeg er et alvorlig rettssikkerhetsproblem, noe andre er uenige i.
Forøvrig illusterer saken du nevner at slike løgnaktige historier gjerne fanges opp av politiet, og sannsynligvis i veldig liten grad er blant de sakene (10%) der det tas ut tiltale.
Goredom, jeg synes Miltons syn på kvinners rettssikkerhet hører middelalderen til. Han mener jo de facto at det ikke er noe poeng i å ha lovgivning om voldtekt. Siden så lenge en mann nekter kan han ikke dømmes. Voldtekt blir i så fall den perfekte forbrytelse, og vi kvinner kan like godt begynne å væpne oss med en gang. Samfunnet kommer ikke til å kunne beskytte oss.
Denne tråden er nå stengt for kommentarer. Jeg skulle ha fulgt innskytelsen om å ikke ha den åpen for kommentarer, etter som debatten gir meg lyst til å slutte å blogge, og det er det ikke verdt.
De som fortsatt har noe på hjertet i sakens anledning får ha det andre steder.
[...] det sant, var det ikke sant, hvorfor sa hun det, hvorfor har hun ikke sagt det før. Og så videre. Iskwew har skrevet fint om dette tidligere. (Imidlertid sporet jo kommentarfeltet hennes helt av, men for meg var det allikevel litt [...]