Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Ledelse og makt

18.01.07 i Mennesker

Mens stadig flere går ut og bygger opp under bildet av LO-lederen som en svært dårlig leder, sitter vel flere enn jeg og filosoferer litt rundt ledelse og spesielt toppledere. Minus Jens Stoltenberg, han sier ikke et pip om saken. Som tidligere nevnt kommer det av at han er pissredd Valla selv.

Forøvrig deles min teori om at det er Jens som står bak av Vetle Lid Larsen 16.januar. Han skriver følgende: «SPØRSMÅLET våre integritets-hungrige kommentatorer og journalister skulle stilt seg er ikke om Stoltenberg har kjent til denne saken. Men hvor mye han aktivt har bidratt.» Her vil jeg påpeke at Iskwews hjørne var først ute med denne teorien om den bakenforliggende årsaken til konflikten. Han skal imidlertid ha for at han at han har utdypet den med detaljer jeg ikke hadde kjennskap til.

Men tilbake til ledelse.

Det som er spesielt med denne saken er ikke at det finnes rabiate, manipulative, terroriserende og uhyggeskapende toppledere, men det faktum at de også finnes i Norges største arbeidstaker-organisasjon. Og det er selvsagt problematisk at lederen for den organisasjonen som først og fremst skal trygge arbeidstakere mot slike ledere, er en slik leder selv. Det skal vel godt gjøres å mene at man ikke har nok informasjon til å si at Valla ikke er noen forbilledlig leder, selv om man er Jens Stoltenberg.

I mitt arbeidsliv har jeg møtt på slike ledere både i offentlig og privat sektor. På Universitetet i Oslo, for eksempel, var det mange av dem. Skremmende mange. Og som med Dr. House – noen av dem tilgis fordi de samtidig også er geniale. Noen er det ikke, men til gjengjeld er de eksepsjonelt gode manipulatorer. Her i privat sektor har jeg også opplevd det, men jeg tør påstå det var mer utpreget på UiO enn det er her.

Jeg leste en gang en undersøkelse som fortalte av blant de som kan sies å være psykopater eller ha psykopatiske trekk, er ledere overrepresentert. Og de av oss som har hatt nærkontakt med psykopater, vet at slike kan forårsake store skader på mennesker som kommer i deres vei. Nå tror jeg IKKE det er slik at dårlige ledere har psykopatiske trekk eller er psykopater. Det er å misbruke og uthule det begrepet. Det handler mer om ambisjoner, ego, selvtillit og jeg tror det handler om dårlig tid. En toppleder har ikke helt tid til å ta smålige hensyn. Og norske arbeidstakere forventer i ekstrem grad å as med på råd.

For det handler om kultur og ikke bare psykologi. Å være sjef i Brasil er noe annet enn å være sjef i Norge. Den norske arbeidskulturen er slik at de ansatte FORVENTER å tas med på råd og bli hørt. Slik er det ikke i Brasil. Der gjør alle som sjefen sier. Det sier seg selv at det er interessant å sette norske ledere til å lede brasilianske bedrifter. Fordelene med den norske modellen er at en leder til enhver tid får motforestillinger. Ulempen er at det å fatte beslutninger blir en langdryg prossess. I Brasil er det motsatte tilfelle. Personlig tror jeg det er et større problem at ledelsen ikke får motforestillinger. For det som fort skjer er at en slik leder ikke får benyttet seg av den enorme kunnskapsbasen som ligger i egen organisasjon. Om belastningen ved å si imot blir for stor, så er det bedre å holde sin kunnskap for seg selv.

Og det setter ledere dårligere i stand til å fatte gode beslutninger.

I en artikkel i Ledelse beskrives en Machiavellisk ledelse: «Det er nettopp i slike situasjoner man kan opptre på en måte som skremmer omgivelsene. Uten at tanken er klart tenkt, ender man opp med å bruke frykt som et instrument for å skape forandring. Dermed blir avstanden til medarbeiderne større, hvilken kan gi en opplevelse av å ha nødvendig albuerom for å kunne navigere, men samtidig mister man korrektivene. Folk i den sterke lederens nærhet velger å holde sine refleksjoner tilbake. Man vil ikke utsette seg selv for det ubehaget som kan følge av å korrigere eller kritisere det som ikke er bra.»

Jeg har opplevd slike ledere, og vet at det påvirker hvordan man forholder seg til det å være kritisk. Det er i grunn best å la det være. Når du er heltinne den ene dagen, og omtrent på hodet ut den neste, da blir du forsiktig. Og arbeidsdagen din blir slitsom, veldig slitsom, og mange gjør som en del rundt Valla har gjort, de slutter. Og for å se det som en positiv ting, så skal du ha særdeles stor tillit til at Valla har et hode så fullt av genialitet at hun ikke trenger korrektiver. Det tror ikke jeg.

Men bildet i mediene er misvisende noen ganger. Jeg har opplevd toppledere som er fremstilt som demoner i mediene, og som i det daglige arbeidet har vært svært så inkluderende og lydhøre. Samtidig har jeg opplevd at ledere som i mediene har et svært positivt rykte, i realiteten er verre enn verst. Så hva som er skitt og kanel i Valla-saken, det vet ikke jeg. Men jeg tror vi kan slå fast at for å lage så mye røyk, bør det være en del ild.

Ledelse handler om å finne den rette balansen mellom å være inkluderende og å være beslutningsdyktig. Det handler om at du får mer ut av folk om de føler seg noenlude trygge i det de går inn kontordøren, og ikke lurer på når det neste angrepet, den neste bakvaskelsen eller manipulasjonen kommer. Det handler om en visshet om at man har fått utdelt to ører og bare en munn av en grunn: Det er ved å lytte du utvikler deg selv, i mindre grad er det ved å snakke. Det handler om at mobbing ikke er OK, rett og slett. Det handler om å få folk til å yte, til å bidra, til å kapitalisere på deres kunnskaper. En leder som klarer det, er en vinner.

Her har vi en inkluderende toppleder. I går kom han for å be meg gjøre noe. Først spør han høflig om det passer. Så takker han for godt utført arbeide så langt. Og deretter spør han om jeg kan gjøre litt til. Effekten av den tilnærmingen er selvsagt at jeg blir smørblid og strekker meg ekstra langt for at resultatet skal bli så bra som mulig. Vi er tross alt bare mennesker.

Både ledere og medarbeidere.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Tagget med:

34 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Goodwill | 21.01.07
  1. abre sier:

    Jeg vil selvsagt helst at sjefen skal være inkluderende og lytte på råd.

    Men jeg vil heller ha en autoritær sjef som sier åpent at det er han/hun som bestemmer, enn en som gir inntrykk av å høre på andres råd, men der alt er et spill for å få minst mulig støy omkring beslutninger som allerede er fattet.

  2. Iskwew sier:

    Å ja, det er jeg enig i. Og jeg har jobbet med begge typene.

  3. Iskwew, dette var en så klargjørende og tankevekkende post! Denne burde mange lese! Du har en fantastisk evne til å formidle vanskelige problemstillinger. Kanskje jeg printer den ut og viser til andre på jobben her… Er det greit for deg?
    En god venninne og jeg har diskutert en del, ut fra egne erfaringer, omkring hva som får folk til å ønske seg lederstillinger. Og om det er en egen type mennesker som gjerne søker seg til lederjobber. Noe helt klart svar har vi vel aldri kommet fram til…

  4. Iskwew sier:

    Selvsagt kan du gjøre det, Skorpionkvinnen! Og takk :o)

    Det er nok mange typer mennesker som søker lederjobber, og mange grunner til at de gjør det. Og noe blir ledere ved tilfeldigheter, gjerne fordi man har fagkunnskap.

    Hmmm. Fundere litt mer på den.

  5. Goodwill sier:

    Veldig godt skrevet her Iskwew, selv om jeg nok synes du sparker litt Jens vel hardt på leggen. Siden dette først og fremst handler om Vallas og hennes lederstil skjønner jeg godt at statsministeren holder en lav profil. At han har stor respekt for Valla er sikkert riktig, men jeg tror ikke det er derfor. Jeg tror rett og slett det ville være utidig om han blandet seg nå – akkurat som det var utidig av Åslaug Haga å mene noe om hvilken norsk by som burde søke OL nå, mens saken ligger et helt annet sted.

    Jeg har mange tanker om ledelse, og de tror jeg at jeg skal skrive om i en post i egen blogg. Men ikke idag, for idag er jeg sliten – har sittet i arbeidsmøte hele dagen. Føler meg nokså gjennomtygd og mørbanket…

  6. Iskwew sier:

    Forskjellen om Haga og Stoltenberg er jo at båndene mellom AP og LO er så sterke. Valla sitter i sentralstyret og er leder i valgkomiteen. Håvard Narum oppsummerte problemstillingen ganske godt i Aftenposten i dag.

    Ser frem til post om ledelse i bloggen din!

  7. Elle sier:

    Det var en artikkel verdt å lese, ja. Jeg må innrømme at jeg leser alt jeg kommer over om Valla/Yssen-konflikten. Det er noe ved den som engasjerer meg spesielt- Kanskje fordi jeg har opplevd ett og annet selv på det området, men også fordi jeg er kvinne- og ikke minst fordi jeg er gravid. Ikke kom og pell oss på nesa, Valla. En bør ikke prøve seg på en gravid kvinne!

  8. Iskwew sier:

    Ja, dette er ikke uproblematisk i det hele tatt, Elle. Nå vet vi jo ikke så mye om Yssens motiver, men andre har jo bekreftet hennes versjon. Og at dette ikke er svært problematisk for lederen i Norges største fagorganisasjon, det tror jeg virkelig ikke. Hun har jo agert på tvers av alt hun sier at andre skal gjøre.

  9. E.R. II sier:

    Iskwew,

    Det betyr ikke så veldig mye om Yssen har snakket med noen på bakrommet. At du kan nøste deg til Jens tror jeg ikke. Men Jens er sikkert ikke lei seg for at Valla har fått seg en på nesa.

    Det som betyr noe nå er virkeligheten vi ser i mediene. Til en viss grad skapt av mediene, men Valla er tross alt seg selv i dette spillet. En ilsk drage som heller gjør harakiri enn å be om unnskyldning.

    Dette handler om en valgt leder i en organisjasjon. Riktignok en organisasjon som har enorm makt inn i AP, men dette er et «tillitsmannsapparat». Riktignok med en kvinne på toppen, men en usedvanlig uredd og tøff kvinne. Valla har ganske sikkert gjort en veldig bra jobb med å representere sine medlemmer. Men hun er ikke redd for å gjøre noen offer.

    Valla har svært usympatiske karaktertrekk. Jeg har sterke aversjoner. Skulle nesten ønske jeg var medlem, så jeg kunne melde meg ut. Store deler av befolkningen og omtrent like store deler av LO misliker det «sanne ansikt» som har blitt avslørt av Valla.

    I dag har Valla mistet mye av sin verdi som leder. Hun har faktisk blitt en belastning for mange av dem som har vært hennes primære støtter. Mye av maktkampen her dreier seg om hvilken «fløy» Valla hører til i Arbeiderpartiet. Når du ser den sterke støtten hun får fra AUF er det nok fordi hun er på en radikal side av partiet. AUF ville aldri støttet en slik «stalinist» om de ikke var oerbevist om at hun hadde det rette budskapet.

    Hvem eier problemet Gerd-Liv Valla?
    Jo, det er LO. Statsministeren eier ikke dette problemet. Det er LO som tar den største skaden i form av utmeldinger og tapt anseelse. Valla kan ofres. I hvert fall hvis organisasjonen hun leder skal kunne gå videre uten for store tap. Idet Valla er borte kan Jens Stoltenberg trekke på skuldrene og fundere på hvem fra fagrørsla som skal inn i APs sentralstyre. For det blir ikke Valla.

    Klart at Jens sparkes blå på skinnleggen fra både Venstre og Høyre. Det må ha vært deilig. De visste jo at han ville trekke på skuldrene. Han var faktisk ganske ryddig i denne saken, han svarte som statsminister. Han har sikkert meninger som privatperson, men vi er ikke invitert til middag.

    Vi får vente på memoarene. Og de kommer, vær du trygg.

  10. —> erik ® sier:

    Si meg, har alle blitt sprøe nå? Skulle landets statsministeren gå ut og mene noe i innledende fase i en personalsak under utvikling? En sak som ennå kan komme til å bli avklart i retten?
    Makan!
    Bare fordi han ble utsatt for muntre skøyerstreker av opposisjonens mest etablerte ertekroker i Stortingets spørretime? (Som mest av alt hadde tabloidpressens idioti på netthinnen under spøken.)
    De ville ha besvimt av overraskelse hvis han ikke hadde falt inn i spøken, og like ertelystent – muntert smilende – satte opp skjoldet «Denne regjering er i mot mobbing» hver gang de steppet frem. (Og det gjorde også han med det skjeveste smilet reservert for tabloidkjøret.)
    Makan!

    Nevn én ting han kunne – «burde» – ha sagt, og jeg skal skal lage en vri på det, så alle skjønner hvrfor han selvfølgelig måtte holde kjeft.

    Dessuten: Å bruke Vetle Lid Larssen, Forfatter, til sannhetsvitne på annet enn at frisyren hans er for jævlig -.

  11. Elle sier:

    I en normal situasjon burde statsministeren holde helt kjeft- Fordi det dreier seg om en personalsak i LO. Men her har det blitt meget utydelige linjer- Valla sitter jo i APs sentralstyre og + at det har fremkommet at Valla har opptrådt uryddig også i sin funksjon som statsråd.

    Den uheldige sammenblandingen mellom AP og LO gjør at man blir usikker på om statsministeren bør uttale seg eller ikke. Normalt sett bør han jo ikke gjøre det.

    Jeg kommer ikke til noe klart svar.

  12. Elle sier:

    Nå har statsministeren innkalt til hastetelefonmøte i dag med kun en sak på dagsorden- Valla.

  13. Iskwew sier:

    I dag er det vanvittig hektisk her. Jeg kommer tilbake etterhvert.

    *snekrer presentasjon*

  14. E.R. II sier:

    Noen har klart å overbevise den ufeilbarlige LO-lederen at hun må be om unnskyldning. Siden jeg er så heldig å abonnere på Dagsavisen sitter jeg med artikkelen Her er Vallas egen versjon. Hun har ikke skrevet det som en pressemelding, men snarere som et redigert intervju.

    Dette innlegget er allerede tendensiøst i og med at jeg brukte adjektivet «ufeilbarlig». Men det er noe av kjernen. Mens andre kan klare å legge seg flate og oppriktig be om unnskyldning er en slik reaksjon åpenbart ikke tilstede i Vallas følelsesregister.

    Formen er forunderlig. Jeg tenker ofte at Dagsavisen er en for bra avis til å være så unnfallende overfor Arbeiderpartiet. Når det er valgkamp blir jeg ofte regelrett brydd over hva som står i «Arbeiderbladet». Ellers er avisen ofte bra.

    Valla sier at «det er leit hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende. Det har aldri vært min hensikt, så det beklager jeg.»

    Jeg kan ikke se at dette er noen angrende synder. Det er mer som å si at jeg er lei for at det gjorde vondt når jeg bet av øret ditt i boksekampen. Siden hun har brutt reglene burde hun sagt at «dette var feil av meg, og dette skulle jeg aldri ha gjort.»

    I sjakk tikker klokka for hver deltager i hver konkurranse. Når du har gjort ditt trekk tikker sekundene for meg. I dette tilfellet spiller ikke Valla sjakk med Yssen. Hun spiller mot opinionen. Hun tenker kanskje at ballen ikke lenger ligger hos henne. Men der tar hun feil. Unnskyldningen var for tynn. Hun har vanskelig for å bruke «Jeg» i subjekt-form. Hun bruker stadig vi og LO, men har etterhvert forstått at det er henne det dreier seg om. Enda bra hun ikke sier «en».

    Klokka tikker ennå for Gerd-Liv Valla. Opinionen svelger ikke denne unnskyldningen. Den er for tynn etter min mening.
    Hvor lenge vil Valla sitte?

    Det som kan redde Valla er at hun er garantist for sterk innflytelse for venstresiden i AP. Hun kan ikke forsvinne med et trylleslag. Det vil etterlate et for sterkt maktvakuum, og en sterk ubalanse. Personkabalen skal dekke utrolig mange kriterier i et regjeringsparti. Kjønn, alder, venstre/moderat, geografi, organisasjoner pluss en del andre ting skal være representert. Spennende å se hvordan saken utvikler seg.

  15. Goodwill sier:

    Jeg reagerte også på måten hun unnskyldte seg på. Å unnskylde for at noen oppfattet det hun sa som sårende er ingen unnskyldning, det er bare å strø salt i såret. Det er den som ble såret som hadde ansvaret for det.

    Nei, skal man be om unnskyldning får man erkjenne at det man gjorde eller sa var galt, og be om unnskyldning for det. Hvis ikke er det nesten bedre å la være.

  16. E.R. II sier:

    Goodwill
    Jeg er nesten litt lei for at hun ikke fikk trumfet gjennom denne turen til Afrika. Jeg kunne sagt noe morsomt og usedvenlig politisk ukorrekt om å lære lederstil av afrikanske ledere, men det holder jeg meg for god til.

    I motsetning til ditt nick som representerer den gode vilje drømmer jeg meg borti noen litt skadefro fantasier. Tenk på hvor mye mus som hadde danset på bordet hvis hun hadde spandert tolv dager i afrika. Det hadde vært den sikre død.

  17. Iskwew sier:

    I Dagsavisen står det:

    LO-lederen innrømmet at hun med sin «krevende lederstil» kan ha såret folk og ikke minst ba hun uforbeholdent om unnskyldning til Yssen.

    – I den grad noen føler seg dårlig behandlet av meg, ber jeg om unnskyldning, sa Valla.

    Det er vel ikke noen uforbeholden unnskyldning, nei.

    She’s not sorry for what she did, she’s sorry she got caught. For å si det på godt engelsk.

    Hvor lenge hun sitter? Hun sitter vel så lenge hun har troverdighet. Og muligens ser man det innad annerledes enn jeg gjør, men hvordan vil folk tenke neste gang hun skal på barrikadene for ansattes rettigheter?

    Forøvrig skulle hun vel til Afrika for å lære bort lederstil :o)

  18. Goodwill sier:

    Hmmm…ikke noe trackback nå heller… 🙁

  19. Iskwew sier:

    Nope :o/

  20. Frida K sier:

    Åååååå, så lei jeg er av Valla. Til og med Skavland er full av prat om henne. *vallaoverdose*

  21. Tiqui sier:

    Frida: Jeg tipper Yssen er/var temmelig lei henne hun også.. *ler*

  22. Iskwew sier:

    Det er nok maaaange som er lei Valla :o)

  23. Milton Marx sier:

    Jeg er uenig med —-> Erik om at Jensemann ikke bør uttale seg. Husk hvor mye Valla har hatt å si for denne regjeringen (opptaket av hestehandelen mellom SP og LO, samt alle korreksjonene av regjeringens politikk). Regjerningen Stoltenberg er i høy grad Vallas verk, regjeringens kurs har gjentatte ganger blitt besluttet av Valla. Når opinionen stempler landets statsminister som underordnet LO-lederen, er det klart at det ville være viktig å høre hans synspunkter. At han ikke vil uttale seg, er en annen sak. Det ville jeg heller ikke villet dersom risikoen var at jeg skulle bli tatt i løgn – og han kan jo ikke hindre at noen spør om hvem som holder i trådene.

    Når jeg tenker på hvor lite skrupler LO har hatt med hensyn til å knuse anderledes tenkende, så synes jeg faktisk at vi alle skal ta oss en øl og nyte denne såpeoperaen. Måtte de slåss lenge, og legge alle profesjonelle begrensninger til side, slik at vi får se en forestilling med 100% irrasjonelt gallsinne og feminin infamitet.

    Legg popcorn i mikrobølgeovnen og nyt seansen. Når showet er over, må vi ta til takke med wrestling.

  24. Iskwew sier:

    Det ønsket tror jeg at du kommer til å få oppfylt, Milton. It aint over yet, me thinks.

    Det er historisk og faktisk sterke bånd mellom AP og LO. Valla sitter i sentralstyret, og hun er leder i Valgkomiteen, som presumptivt skal sjekke om folk er kompetente til å ha lederverv i AP. Det er en god grunn til å ville vite hva Jens mener om lederstilen hennes.

  25. Milton Marx sier:

    Iskwew: Vedrørende norsk ledelse i Brasil og andre latinske land. En norsk ledelsesstil vil møte store problemer i en slik kultur. Du kan f.eks. ikke delegere. (maktdistansen er så stor at man alltid vil unnvike å gjøre enhver ting som ikke er utrykkelig beordret. Detaljstyring er den eneste muligheten) Du kan ikke tillate deg å forvente den samme FORMEN for lojalitet fra dine ansatte. (I Norge er du en dritt om du ansetter familie og venner i stedet for den best kvalifiserte, i en latinsk kultur er du en dritt om du IKKE gjør det).

    Videre er det kanskje verdt å tenke over at de tingene som kan trigge en oppsigelse i Norge kanskje ikke ville gjøre det i Latin-Amerika – og vice versa. Dermed kan man glatt komme ut for at det er nordmannen som blir vurdert som en kynisk og kald satan – og ikke den latinamerikanske lederen.

  26. Iskwew sier:

    Nettopp, Milton. Du kan ikke forvente å få en eneste innvending eller innspill heller. Du får akkurat det du har bedt om, ikke mer, ikke mindre.

    Vi har opplevd en kulturkræsj eller tre hos oss :o) Norske ledere er rett og slett ikke vant til at de må detaljstyre alt.

  27. E.R. II sier:

    Interessant tema om ledelse. Jeg har vært borti det ene og andre der, himmelvide forskjeller mellom norske og engelske, mens amerikanske kan passe bedre med norske under noen betingelser.

    Tyske, meine Güte!

    Men det var denne valla. I dag har hun virkelig blåst det. Hun kan like gjerne reise til Afrika nå. Det er bare tidsspørsmål før demningen brister. At det går an å håndtere en sak så dårlig? Og nå er det for sent å sparke rådgiverne. De får heller finne andre å gi råd til.

  28. Iskwew sier:

    Nå viser det seg at hun visstnok fikk råd av Stoltenberg, som hun valgte å overhøre. Og jeg tipper det er slik at rådgiverne har gitt henne råd hun har overhørt, de også.  Forøvrig er det interessant at det lekker som en sil overalt.  Det er gjerne bevisst og ikke tilfeldig.

  29. —> erik ® sier:

    Milton Marx: Jeg er forbauset. Meget. At et lands statsminister – qua statsministerbør uttale seg om privatpersoners lederstil -? I en pågående personalsak?

    Vi snakker om mannen som forvalter den eksekutive statsmakt. Hva slags statsskikk skulle vi få hvis ønsket ditt ble oppfylt? APs generalsekretær, formann – hvem som helst – må gjerne uttale seg: Jens Stoltenberg som privatperson, hvis det hadde vært praktisk mulig, hans bestefar, frosk, skjødehund eller barnepike. IKKE statsministeren.

    Iskwew: Så statsministeren – personen vi har betrodd den eksekutive statsmakt – bør uttale seg om privatpersoners «lederstil», hvis det oppstår betente situasjoner rundt slikt, med påstander og motpåstander? Fordi angjeldende privatperson angis å være slem og mektig? (Si meg: Hvem skulle sitte med definisjonsretten?)

    Da kunne man ha snakket om å bli utsatt for noen som har «mæktige vænna». (Hva er det som skjer i landet? Bli vi tabloidisert ihjel?)

    Dette er så tullete at dere sikkert tøyser. Fått meg på limpinnen. Godt at Jens ikke er like lettlurt.

  30. Iskwew sier:

    Han er i tillegg partileder, Erik. I et parti der det er historisk kotyme for at LO-lederen sitter i partiets valgkomite. I så måte er hun ikke noen privatperson, men en svært så offisiell person.

  31. E.R. II sier:

    I en organisasjon som AP er det usedvanlig strenghet rundt slike saker. Hvis du kunne tenke deg at Valla var en minister ville hun fått uforbeholden støtte inntil hun ikke lenger hadde tillit. Slik er spillet.

    Når Stoltenberg her velger å ikke kommentere er det fordi at han for all del IKKE ønsker å bli tatt til inntekt for støtte. Han har altså i dette tilfellet stilt seg på avstand og ser på hakkespettene og beverne kaste seg på den gamle malmfurua så flisene skvetter.

    Når furua deiser overende står han på trygg avstand.

    Et signal som du kanskje ikke har lagt merke til: I Ap er det strenge regler for når man kan og når man ikke kan kritisere. Det var vel partisekretæren som har sagt at det er naturlig å la det være opp til de enkelte aktørene i Ap å kritisere. Kritikken er altså sluppet løs.

    Nå har Valla latt være å lytte til råd som var kritiske for hennes tillit. Du må investere i skylapper med størrelse XXL for å ikke se at det bærer mot slutten. Jeg aner ikke om Stoltenberg har en tøddel skadefro i seg. Men det skulle ikke forundre meg.

    TIMBER!

  32. Iskwew sier:

    Det er en interessant observasjon, E.R. Det kritiseres ganske fritt fra fylkesledere og andre.

    Det blir jammen spennende å se hvor dette ender.

  33. Milton Marx sier:

    —> Erik: Så lenge Valla er dammen som har satt Jens der han er – i statsministerstolen – må man kunne si at det er naturlig at han uttaler seg om krisen. Dette handler i ytterste instans om hvorvidt han velte3s som statsminister eller ikke. Eller om han får en støtte slik at han i fremtiden kan være landets statsminister – og ikke som inntil nå visestatsminister.

    At Jens av egeninteresse ikke uttaler seg, er en annen sak. Jeg mener pressen skulle gå hardere på han for å tvinge frem et standpunkt.

    Men for all del: Jeg heier på Valla. Landet trenger en svakere LO!

Top