I dag kom jeg over en side som presenterer data fra Human Development report grafisk, og på en særdeles opplysende måte. Gapminder heter den. Den hadde grafiske fremstillinger av spesielt fattigdom (belyst ved USD BnP per capita) og helse (belyst ved barnedødelighet).
Selvsagt mÃ¥tte jeg inn og titte pÃ¥ data for Brasil, og sammenligne dem med noe andre land – det er ikke alle jeg fant med detaljer, men valgte ut noen. Og konklusjonen er: Brasil er verdens mest økonomisk urettferdige land.
Om du deler inn befolkningen i 5 deler, hver på 20 prosent, og sammenligner BnP per capita i de fem gruppene, får du et begrep over hvor store forskjellene mellom folk er. Og det er vanskelig å finne land der forskjellene er større enn i Brasil. Om du tar BnP per capita for den 20% rikeste, og deler på BnP per capita for de 20% fattigste, får du et interessant nøkkeltall:
De 20% rikeste i Brasil har USD 23.200 per hode, og de 20% fattigste har USD 882 per hode.
23.200/882=26,3
Altså: De 20% rikeste har over 26 ganger så stor inntekt som de 20% fattigste.
Sammenlignet med noen andre land:
26.3 Brasil
23.0 Colombia
17.9 Sør Afrika
18.3 Peru
12.3 Bolivia
4.8 India
Altså en solid ledelse til Brasil. Om du gjør samme beregning, bare ved å dele befolkningen i to, er tallenes tale like klar:
6.4 Brasil
5.8 Colombia
5.8 Sør Afrika
4.5 Peru
3.9 Bolivia
2.5 India
Dette er ikke en konkurranse det er særlig hyggelig å vinne, Brasil! Dette viser at Brasil er et land der godene er svært skjevt fordelte, der noen har det veldig mye og noen har veldig lite. Og så vidt jeg husker er ikke forskjellene blitt særlig mye mindre på 20 år.
Men inntektsforskjeller mÃ¥ vi ha, vil kanskje noen si, for Ã¥ drive den økonomiske utviklingen fremover? Jo det mÃ¥ vi, men i denne ekstreme graden er skjevheten i inntektsfordelingen snarere noe som virker negativt pÃ¥ den økonomiske veksten. Det kommer av at en sÃ¥ stor del av landets 180 millioner forbrukere ikke har penger til Ã¥ forbruke noe særlig i det hele tatt. Om du da produserer biler, kjøleskap, ukeblader, CD’er, leker eller et hvilket som helt konsumgode, sÃ¥ fÃ¥r du rett og slett ikke solgt mange nok av de til rikingene til Ã¥ kompensere for at du ikke fÃ¥r solgt noen i det hele tatt til i hvert fall 40% av de 180 millionene. Og dermed legger inntektsforskjellene en solid demper pÃ¥ den økonomiske veksten.
Den skjeve inntektsfordelingen er en svært viktig grunn til at Brasil har vært lovende i 50 år, men aldri klarer å nå sitt potensial. Potensiell vekst og rikdom i Brasil er mye større en hva landet klarer å skape i praksis. En annen viktig årsak er korrupsjon, men jeg tror den også har sin rot i et økonomisk urettferdig samfunn. Eller for all del; korrupsjonen er en bidragsyter til at inntektsfordelingen er så skjev som den er. Her er det ikke godt å si hva som har skall og hva som har fjær.
Om Brasil noen gang skal klare å nå sitt potensial (det er vel verdens rikeste land fra naturens side), så må noe gjøres med inntektsfordelingen. De 20% rikeste brasilianere legger beslag på omtrent 63% av samlet inntekt. De 20% nest rikeste brasilianerne tar 18%. De 60 % potensielle forbrukere som da gjenstår, har til sammen 20% av kaka. Det borger ikke for konsumdrevet vekst akkurat.
Til sammenligning er tilsvarende tall for de 20% rikeste og 20% fattigste i
Norge: 37,2%/9,6% = 3,9 og USA: 45,8%/5,4% = 8,5.
Om du snakker med en brasilianer om dette, så vil han skylde på USA, IMF, Verdensbanken, portugiserne, Militærjuntaen og så videre. Og selvsagt har dette urettferdige samfunnet sin historiske bakgrunn. Men det hjelper ikke i dag. I dag må brasilianerne selv ta tak i problemene, og reformere det brasilianske samfunnet slik at godene fordeles jevnere. Dessverre er holdningen ofte at det ikke nytter, det er for vanskelig, den enkelte kan ikke gjøre noe, kreftene er for sterke, og dessuten er alt korrupt. Og ingen gjør noe. Dermed kommer det til å ta minst en generasjon, om ikke lenger, å reformere det samfunnet.
Den jevne brasilianer, som ikke tilhører de 20% rikeste, vil smile og finne seg i urettferdigheten, tudo tranqüilo. Leve fra i dag til i morgen, og ikke tenke så mye fremover. Og denne kulturen, som vi her oppe er så begeistret for (de er jo så vennlige, smilende, dansende og sikkert lykkelige) er på mange måter det som sikrer at urettferdigheten får fortsette. Når alle lever i dag er det nemlig ingen som gjør noe med i morgen.
Tenke seg til! Det landet jeg har gitt minst fjerdeparten av hjertet til, er verdens mest urettferdige land. Og jeg er redd det kommer til å fortsette slik. Lenge etter at jeg har bosatt meg på en strand der nede om noen år. Godt inne blant de 20% rikeste.
Enkel og god sosialøkonomisk analyse dette her, selv en ingeiør skjønte tegninga. Det ingeniøren synes er rart er at de finner seg i det. 60%, det er jo flertall det, og Brasil er da et demokrati? Det burde være et kongerike for en politisk samlende figur med økonomisk utjevning på programmet.
Men det er kanskje andre mekanismer som er sterkere her?
Jeg har ikke rukket Ã¥ lese hele posten (skal gjøre det senere i kveld), men skjønte ikke helt argumentet for Ã¥ dele befolkningen i fem eller to for Ã¥ finne dette tallet. I Bolivia lever over 2/3 under fattigdomsgrensen, sÃ¥ selv om de aller aller rikeste kanskje ikke er sÃ¥ veldig mange gangene rikere enn den fattigste femtedelen (som forøvrig ikke gir mening i et land hvor 2/3 altsÃ¥ lever under fattigdomsgrensen), eller den fattigste halvdelen (som heller ikke gir mening siden over halvparten lever under fattigdomsgrensen og den rikeste halvdelen da vil omfatte en god del av de fattigste og dermed gi et “jevnere” resultat) – sÃ¥ fÃ¥r jeg ikke meg til Ã¥ forstÃ¥ at det skal bety at Bolivia er et mer rettferdig land enn Brasil – uten at jeg kjenner fordelingen av fattige og rike i Brasil.
NÃ¥ skal jeg ikke uttale meg mer før jeg har rukket Ã¥ lese hele posten – until later…
Goodwill, det er mange grunner til at så ikke skjer. De valgte jo en som ville gjøre noe med dette i 2002 da Lula ble valgt. Problemet er at han ikke har flertall, og at det dermed er vanskelig å få nødvendige reformer gjennom systemet. I tillegg er det utbredt korrupsjon, og som jeg skrev over; brasilianerne lever i øyeblikket og da blir det ikke mye av endringer. Og dessuten er det jo en betydelig svart økonomi, og der overføres en del penger fra de rikeste og til de fattigste. Systemet er utrolig tungrodd, byråkratisk og ekstremt lite effektivt. Tilrettelagt som det er for korrupsjon. Dette tror jeg kanskje jeg skal skrive mer om etterhvert.
Tiqui, nå vet ikke jeg hvordan fattigdomsgrensen defineres. At 2/3 skulle leve under fattigdomsgrensen, det høres mye ut, så det må ha med definisjon å gjøre. Her er i hvert fall flere tall:
Du har selvsagt et poeng i det at Bolivia er et fattigere land, så selv om godene er mindre skjevt fordelt, så hjelper ikke det så mye, når ingen har nok likevel. Men ser du på de fattigste i Brasil, og korrigerer for prisnivå, så tror jeg ikke de fattigste i Brasil har det så mye bedre. Den fordelen de har, er at de bor i et mer fruktbart land.
Tallene er fra Human Development Report.
Aha!
“(…) i denne ekstreme graden er skjevheten i inntektsfordelingen snarere noe som virker negativt pÃ¥ den økonomiske veksten.”
Hmm…
En annen ting er jo kriminalitet. Det er vel få land i verden som har så mye kriminalitet som Brasil? Og fattigdom og manglende velferd for store deler av befolkningen er ikke ubetydelig der?
Men har man rÃ¥d til fint hus i den “trygge” delen av byen og høye gjerder, overvÃ¥kningskamera, 24/7/365(6) vakthold, bÃ¥ddigard samt at man sender kidsa til den “trygge” privatskolen, sÃ¥ er man kanskje likevel ikke sÃ¥ opptatt av at samfunnet kunne vært tryggere og man kunne slippe unga ut alene, om folk flest hadde en større økonomnisk trygghet?
Guriland, så norsk jeg er!
Det er ganske mye kriminalitet ja, men jeg vet ikke hvor ille det er i forhold til andre land. Og jeg bodde der i et helt år, uten at det skjedde en ting. Jeg gikk til og fra jobb og var aldri redd. Men jeg brukte jo hodet og var aldri der jeg ikke brude være.
Da jeg hadde besøk fra Brasil og fortalte at Tigerungen lekte ute alene, ble det helt stille. Det gjør ikke barn i bynære strøk i Brasil.
Jeg tror faktisk de fleste skjønner at det er dumt å ha godene så skjevt fordelt. Det er bare det å gjøre noe med det som er vanskelig. Noen må jo gi fra seg noe.
Det farlige med slikt tallmateriale er de feilaktige forutsetningene man gjør seg i hodet som følge av ens egen bakgrunn. En brasilianer vil lese tallmateriale fra Norge, og ikke være i stand til å fatte at den jevne nordmann ikke lever det ville luksuslivet som brasilianeren ville kunne leve i Brasil for de samme pengene.
På samme måten ser nordmenn for seg fattigdommen ut fra norske forutsetninger, som f.eks. er at all mat må kjøpes, at man trenger mye klær, at alt er dyrt (og at lite penger derfor rekker like kort i et fattig land som de ville gjøre i Norge).
Faktum er at det finnes massevis av mennesker som kanskje lever bedre liv enn den jevne nordmann, selv om de teknisk sett er lutfattige.
Det gode livet måles ikke bare i penger nei, Milton. Og kjøpekraften er ikke sammenlignbar heller. Men poenget med akkurat disse tallene er å belyst hvor skjevt fordelt godene er. Og det er de. Svært skjevt fordelte.
Det har du rett i. Norge har lite sol, salsa, bossanova, vin, strender, palmer og ro.
Men alvorlig talt: Jeg kjørte denne animasjonsgreia, og merket av Luxemburg sammen med Norge. Fascinerende. Ellers merket jeg meg at selv om Panama på mange måter har stått på stedet hvil økonomisk, har landet likevel hatt en større absolutt økning av levealseren enn f.eks. Norge.
Noe som er verdt å legge merke til er at levealder ved første øyekast har minst like stor relasjon til region som til BNP per capita.
Og se nå endelig på BNP per capita for USA sammenlignet med de europeiske statene. Irland og Norge ligger tilsvarende USA. Resten av EU er langt tilbake. Er ikke sikker på at EU-sjefene liker å vite den slags. Og så er det jo interessant at Irland og Luxemburg har utviklet seg så bra. Det finnes altså eksempler på vellykket næringspolitikk. Luxemburg rykker fra Norge.
Levealder har nok tilknytning til region ja.
Luxembourg skulle strengt tatt vært holdt utenfor i dette bildet. Det er et knøttlite land med 60.000 mennesker, og rikdommen kommer stort sett ikke fra næringsvirksomhet, men fra andre lands bankvirksomhet og skattedisposisjoner. Det er jo et skatteparadis, og tiltrekker seg dermed store summer.
EU ligger etter USA fordi de europeiske økonominene er mye mindre fleksible, vil jeg mene. Altså; USAs økonomi tilpasser seg endret virkelighet på en helt annen måte.
At levealder har bedret seg i Panama selv om økonomien ikke har det, har vel sammenheng med bedre medisiner etc. som også folk i Panama har fått tilgang til?
Luxenburg hevder seg altså som ett av de få europeiske landene godt sammenlignet med USA. Og jeg tenker at hvis man ser varehandelens omsetning per capita, er det samme tilfelle. Jeg tror med andre ord ikke det er tallmagi som følge av underlige oppgjørsmetoder relatert til finansnæringen om BNP.
Og Irland. Fattiglemmen som ble rik med å satse på skattefordeler, og som gikk målrettet etter software og fondsselskaper. Jeg skulle likt å se disse tallene for Norge renset for oljeinntekter.
Det med levealderstigningen i Panama og mange andre fattige land, tror jeg henger sammen med at det er billigere å være follower enn å ligge i front. De fattige landene får sånn sett oppskriften på hva som virker, slik at de i nien grad kan unngå prøving og feiling.
Jeg sÃ¥ en TIMRO-rapport som sammenlignet EU-landene med USAs stater. Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige… De ville alle ende opp like over de fem fattigste amerikanske statene, dersom de hadde vært stater i USA.
Luxembourg er ikke en relevant sammenligning. Til det er landet for lite og spesielt mener jeg.
CIA world factbook:
https://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/lu.html
Norge hadde vært en annen økonomi om vi ikke hadde hatt oljen, Milton. Det er umulig å si hva slags økonomi, men vi hadde bedrevet noe annet.
Og som du vet deler jeg ikke helt ditt syn på Norge som et forferdelig mislykket land :o)
Mislykket og mislykket. Mitt syn er at Norge har alle forutsetninger for Ã¥ kunne være et forferdelig vellykket land – og at det er litt synd at det ikke har gÃ¥tt bedre.
Det som bekymrer meg, er at uten oljen ville Norge hatt en mer bærekraftig fastandsøkonomi. NÃ¥r vi nÃ¥ ikke greier Ã¥ rykke voldsomt fra andre land som vi ellers burde kunne sammenligne oss med, betyr det at vi bruker oljeinntektene til Ã¥ subsidiere ineffektivitet – og at vi har en ubehagelig smell i vente.
Det har gÃ¥tt rimelig bra, Milton – det synes jeg da.
Vi hadde hatt en annen fastlandsøkonomi ja. Men for å ha de nødvendige ressursene til å bygge ut oljesektoren, har vi måttet kanalisere store ressurser i form av kapital, kompetanse og arbeidskraft til den sektoren. Du får altså ikke i pose og sekk. Vi hadde ikke klart å utnytte olje- og gassressursene om vi ikke hadde gjort det.
Har det gått så bra, når lutfattige Irland har tatt oss igjen? Er det slik at vi har byttet en fastlandsøkonomi mot en annen fastlandsøkonomi som ikke er voldsomt fremtidsrettet?
Det er alt for mye feilprioritering og vanstyre både lokalt og nasjonalt i Norge. Man har ikke forståelse for incentiver, eller for nødvendigheten av effektiv resursbruk i offentlig sektor.
Tja, vi har da tatt igjen USA, Milton. SÃ¥ ille er det da vitterlig ikke.
At vi har noen fremtidsproblemer det er jeg enig i, men det er ikke ulikt andre land som har ensidige økonomier. Og kompetansen i Norge er der, og den er verdensledende på noen områder, og dermed har vi muligheter. Spesielt ettersom vi ikke har pøst oljepenger inn i økonomien og dermed drept alt sammen.
Og jeg synes du har et ekstremt negativt syn på Norge og norsk økonomi. Jeg synes altså dette er et godt land å bo i på mange måter, klima ikke medregnet.
Og ville jeg bytte inntektsfordelingen i Norge med den i Brasil? Nope. Not in a million years.
Den man elsker, tukter man!
Jammen, det er da en mellomting mellom blomster og honning og tukthus, Milton!