Nå om dagen roper formelig Moder Jord til Italienerfrøkenen. Det får henne til å bli enda litt snålere enn vanlig.
Italienerfrøkenen er en snakkende katt. Det vil si at hun mjauer, maler og forsøker Ã¥ forklare oss dumme tobente det meste med stemmen. Jeg er sikker pÃ¥ at hun er en slik katt du kan lære Ã¥ si “Mamma” og slikt noe som noen andre morsomme katter pÃ¥ Youtube kan. Denne snakkesaligheten er forsterket i annen potens nÃ¥ om dagen. Snakkesaligheten er forøvrig det som avslører henne nÃ¥r hun gjør ting hun ikke skal, for eksempel stjele garnnøster. Da er mjauingen sÃ¥ høylydt at det ikke er noe problem Ã¥ forstÃ¥ at det er pÃ¥ tide Ã¥ komme seg lynfort inn dit mjauingen er.
Nå for tiden ruller hun i tillegg rundt på gulvet mens hun snakker, rundt og rundt og gjør seg utrolig lekker, mens hun synger noe som åpenbart er en kjærlighetssang. Dessuten befinner hun seg stadig vekk liggende med stumpen opp, mens hun syter og klager, tegner og forklarer.
[youtube]oxE_mb5qWhw[/youtube]
Hun smyger seg inntil Pondus, som selvsagt ikke skjønner noe av hva det er hun maser om. Han er som kjent lykkelig uvitende om hva Moder Jord mener om artenes overlevelse, i motsetning til Italienerfrøkenen. Som enda ikke har vært hos Doktor Dyregod og dermed fortsatt har urkraften inntakt i kattekroppen.
Hun smyger seg innbydende inntil både folk og fe her i huset. Så sovner hun litt etter en stunds frenetisk aktivitet, for så å sette i gang igjen så fort hun har samlet litt krefter.
Alt dette er litt plagsomt klokken 3 om natten, det skal jeg innrømme. Er det noen som vet hvor lenge det kommer til å vare?
Tigerungen synes han har verdens morsomste puser, selv om han synes Italienerfrøkenen er litt slitsom og lurer på om hun har brukket ryggen siden hun går så rart og skriker hele tiden.
[youtube]NRp1MoIxPK8[/youtube]
Det varer vel helt til hun fÃ¥r seg et nummer, vel 😀
Hehe, kjenner igjen problemet fra en av mine nÃ¥ avdøde frøkenpuser. Løpetid kan vare i alt fra 2 dager til 2 uker, men problemet kommer nÃ¥r pus ikke blir gravid, for da vil den fÃ¥ løpetid flere ganger pÃ¥ rad. SÃ¥ hvis din pus er som de fleste andre puser kan det ta en stund før det gÃ¥r over, ja…
Lykke til i hvert fall! 🙂
Pusefrøken min hadde sin første løpetid på senvinteren i fjor, det var ganske slitsomt ja, jeg ble nesten litt pinlig berørt av henne til tider, slik hun holdt på, stumpen opp og frem og klagende mjauing. Jeg var rimelig kjapp med å få gitt henne P-sprøyte, men det tålte hun ikke, så etterhvert ble det sterilisering/fjerning av livmor. Nå er hun frisk og glad, søt og kosete.
Liker egentlig ikke tanken pÃ¥ Ã¥ “tukle med naturen”, men i enkelte sammenhenger har det klare fordeler…
Men det får hun ikke, Goodwill! Tanken på blokkleilighet, Pondus, Italienerfrøkenen og 7 sultne skrikerunger er ikke tiltalende :o)
Okay, Britt… jeg visste ikke at de holder pÃ¥ til det blir noe :o) Da fÃ¥r vi stÃ¥lsette oss og hÃ¥pe det gÃ¥r rimelig fort over.
Italienerfrøkenen kommer nok til å bli tuklet med etter hvert, Skorpionkvinnen. Det er nok kattunger i verden, rett og slett. Og hun er best som søt og kosete og ikke elskovssyk og gaaaaal :o)
Det mÃ¥ jo sikkert være frustrerende for Italienerfrøken Ã¥ ha Pondus der, og han ikke skjønner noe… Lurer pÃ¥ om hun forstÃ¥r at han ikke er særlig til “mannfolk”…? Det blir nesten som den gangen for lenge siden da jeg var veldig betatt av en mann, jeg visste han likte meg, men det skjedde aldri noe mer. Langt om lenge forsto jeg at han slett ikke var interessert i meg pÃ¥ DEN mÃ¥ten. SÃ¥ Italienerfrøken har min medfølelse, hehe…
Der har vi vel vært noen og enhver, Skorpionkvinnen :o))
Men altså, jeg tror Pondus ikke lenger dunster av mannekatt-lukt, siden han er Pondus Balleløs. Så jeg tror hun skjønner at han ikke er til hjelp mot kløen.
Ja, fÃ¥r hÃ¥pe at hun skjønner det… 😉
Det som i alle fall er helt sikkert, det er at Pondus ikke skjønner noenting :o))
Stakkars Pondus! Ha Den dama med De rasebeina smygende rundt seg, og sÃ¥ ikke skjønne hva som skjer…jeg tror du skal være glad hvis han ikke forstÃ¥r hva du har snytt ham for!
Jaaaa, det kan du si, Goodwill :o)) Jeg tror definitivt det er Frøkenen som har det det verst for tiden, hun er så klar for en pus med utstyret inntakt at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg. Pondus synes bare damen er masete han.
Er det noen som har fortalt deg at et katteÃ¥r er syv menneskeÃ¥r? I sÃ¥ fall fikk syvÃ¥ringen vÃ¥r unger under min seng. Jeg tenkte nok at hun skulle “fikses”, men smart som hun er hadde hun ikke noe problem med Ã¥ lure seg ut da hun var i det elskovssyke hjørnet. Magen ble stor og større pÃ¥ jentungen, til slutt sÃ¥ stor at bakbena gled fra hverandre da hun skulle drikke, hun sÃ¥ ganske rar ut da. Velsigna var vi da vi plutselig hadde sju unger i vÃ¥r varetekt, og enda mer velsigna da alle sju var donert bort til naboer, Eidsvoll og Eina. SÃ¥ lenge du har vett Ã¥ gi dem bort mens de er smÃ¥ er det mange nok som vil ha.
Ja, du kommer nok til å bli litt sliten av naturkreftene, man blir nesten litt flau over måten de byr seg fram. Og prøv for all del ikke å klø nederst på ryggen, da har du invitert på forspill!
Etter vi hadde gitt bort alle sju ble det tur til veterinær for understellsbehandling. Ikke flere unger her, nei. Det finnes nok katter i verden allerede. Lykke til med den amorøse!
Ajjjjjjj E.R :o) Det er nettopp dette jeg har tenkt å unngå, for hun hadde garantert funnet seg en av de mange hankattene hadde hun sluppet ut døren :o) Godt at du fikk gitt dem bort alle sammen. Tipper de var søte som sukker med honning på også :o)
Joda madame.
Du kan forsøke å lene deg mot naturen en stund og la pusefrøken gnage tapeten av veggen i ren kåtskap. Jeg vet ikke hvem som vinner, hun eller din tålmodighet. Hormonpiller bryter løpetiden. Men det er nå styr å administrere pillene, i hvert fall hvis hun er halvparten så sta som vår pus. Disse pillene skal visst være kreftfremkallende også, har jeg latt meg fortelle. Alternativene da er å leve med lidelsen og kåtskapen, eller åpne glidelåsen. Det er litt sårt, men pus blir fin igjen etterpå. Stol på meg!
Jeg åpnet jo glidelåsen til Pondus, og han var surrete i 4 timer eller så, sov i et døgn, og ellers merker jeg lite forskjell på ham. Så jeg stoler på deg, og vi skal til Doktor Dyregod utpå vinteren, det er sikkert. Særlig sikker er jeg klokka 3 om natten når mjauingen når uante høyder :o)