I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
I Aftenposten i dag står det om Yunus PR-strategi for å tvinge Telenor til å selge seg ned i selskapet. Og det står også noe som understreker at fremgangsmåten hans kan være til hinder for at andre selskaper skal være villige til å investere sammen med Yunus og Grameen, som jeg skrev om i tråden Gordon Gekko vs. Mahatma Gandhi.
Artikkelen siterer en kilde nær Yunus:
“Aller helst bør Telenor gir fra seg eierandelene gratis. Og husk, Yunus eier ikke noe selv. Dette er en bank eid av de fattige. Dette er en sak som er svart-hvit og krystallklar, sier kilden”
Jeg vil tro at denne saken ikke er like svart-hvit og krystallklar for alle. Den kan ikke være krystallklart og svart-hvitt for eierne til Telenor, som neppe vil kunne godta at man gir fra seg eierandeler verdt mange milliarder kroner, gratis. Siden 1996 har Telenor båret risiko, og vært garantist for store långivere (noe Grameen har akseptert). Da kan det ikke forventes at selskapet skal gi bort den verdiutviklingen som har vært i perioden. Å gi fra seg aksjene til under markedspris er neppe aktuelt.
Er det dette Yunus og Grameen virkelig venter, vil jeg tro at internasjonale, profesjonelle investorer bør sky dem som samarbeidspartner i fremtiden. Du kan ikke både ville ha profesjonelle investorer som samarbeidspartnere OG si at de skal gi fra seg den verdien som er bygd opp, mens de har båret risikoen og vært garantist for långivere, når det beviselig har gått godt. Jeg antar at Grameen ikke hadde tatt Telenors tap dersom det hadde gått galt.
Dette kan godt ha vært en vellykket PR-strategi på kort sikt (jeg tror Telenor kommer til å gi slipp på aksjene), men på lang sikt kan det fort vise seg som en meget mislykket strategi.
Aftenpostens kilde virker Ã¥ være en smule naiv her, kanskje det ogsÃ¥ er grunnen til at h*n er anonym? Krystallklare svart-hvite saker er vel sÃ¥ godt som ikke-eksisterende. Et krav om Ã¥ oppgi eierandeler gratis er urealistisk, uansett hvor moralsk man mÃ¥tte klare Ã¥ fremstille det. Uansett pr-strategi – dette utspillet fra denne anonyme kilden er helt klart en mislykket strategi.
Jeg er ikke sikker jeg, når jeg ser den strategien som er brukt så langt. Kanskje tror man at Telenor vil gi fra seg eierandelene vederlagsfritt.
Vi vil vel få svaret på det etter hvert for denne saken er garantert ikke over.
Dette synes jeg høres så usannsynlig ut at jeg velger å tvile på at det kan være sant, inntil det motsatte er bevist.
Forøvrig har det vært en strÃ¥lende helg, dessverre uten bloggkommentering, men med sol, kuldegrader og fine skiturer 🙂
Velkommen tilbake :o) Det er vel (kanskje) tilgivelig med lite bloggkommentering fra fjellet :o)
Jeg har lest et sted at Grameen sannsynligvis ikke har penger til å løse ut Telenor til markedspris. Vi snakker jo et selskap som skal være verdt milliarder. Ergo kan det godt være tilfelle at de krever å få overta aksjene til lavere enn markedspris.
Fant en interessant kommentar på n24:
“De siste Ã¥tte Ã¥rene er brutto driftsresultat i Grameen Phone pÃ¥ totalt 1,08 milliarder dollar (6,6 milliarder kroner). I samme periode har selskapet investert 1,06 milliarder dollar (6,5 milliarder kroner).”
Altså selskapet har vokst så til de grader at hele overskuddet er pløyd tilbake i virksomheten og vel så det. Lån har åpenbart vært nødvendig, og det har vært nødvendig for långiverne at Telenor blir i selskapet som størate eier. Dette har Grameen akseptert, ellers ville ikke Grameenphone fått lån, og ekspansjonen hadde ikke vært mulig.
“Vi vil jo gjerne ha igjen for investeringene vÃ¥re, men sÃ¥ langt har vi brukt mer enn vi har fÃ¥tt ut, sier informasjonssjef Esben Tuman i Telenor, som pÃ¥peker at Telenor har vært opptatt av Ã¥ bygge opp mobilvirksomheten i Bangladesh, ikke Ã¥ høste kortsiktig gevinst.
Ifølge Tuman har Telenor totalt investert 87 millioner dollar (530 millioner kroner) i mobiloperatøren i Bangladesh. Telenor har fÃ¥tt utbetalt 56 millioner dollar (342 millioner kroner) i utbytte.”
Telenor har altså ikke fått igjen pengene enda, slik at reelt sett er Telenor pt. i minus.
Da virker det jo nokså logisk at de vil være med litt til, hvis det nå er slik at selskapet går godt.
Selv en ingeniør skjønner det 🙂
Jepp – det vil jeg tro – selv en ingeniør skjønner det :o)
I krig og kjærlighet…
Det er ikke mulig som utenforstående å vite slikt. Men det er greit å huske på at telenor også har satt inn høygiret for å vinne denne pr-kampen nå.
Og hva yunus forventer eller ei, er vel ikke det interesante. Det interesante er om Telenor vil selge til markedspris eller ei.
Jeg synes begge deler er interessant, Beate.
Telenor har ikke sjanse til Ã¥ vinne PR-kampen :o) Det toget gikk for et par uker siden. Dette mÃ¥ vel være Ã¥ret fra helvete for Telenor – hÃ¥per de har lært noe av det. Og i denne saken tror jeg de fokuserer pÃ¥ Ã¥ komme seg ut med buksene pÃ¥, økonomisk sett.
Telenor har allerede tatt PR-regningen – mens Yunus har brukt opp kruttet. Mitt rÃ¥d til telenor er Ã¥ bremse hele greia (under forutsetning av at advokatene deres sier det er OK), og trekke ut og trekke ut. I beste fall for Yunus, vil han om fem Ã¥r være en eks fredsprisvinner. I verste fall vil det ha kommet frem et par PR katastrofer om han og banken hans (er sex for mikrokreditt sÃ¥ usannsynlig? eller kanskje andre former for misbruk av fattige, eller et ekstragavant privatforbruk etc. Ett eller annet kommer alltid).
Jeg tror cluet for Telenor nå er å snu på flisa og spørre hvordan situasjonen vil være for Yunus hvis saken trekker litt ut.
Jeg må innrømme at jeg er drittlei hele dette temaet, jeg. Her er det utrolig mange (inkludert meg selv) som har synset og spekulert, og det ser ikke ut til at man kommer noe nærmere verken reelle og pålitelig informasjon eller noen god løsning. Jeg angrer faktisk litt på at jeg blogget om dette. Jeg skal holde meg til mikrofinans i Latinamerika heretter. Her er enda en artikkel om temaet for de som fortsatt orker:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/12/18/486431.html
Det har du kanskje rett i Milton, det kan ikke bli stort verre. Jeg er i hvert fall spent på hva det neste utspillet blir. Saken blir mer interessant jo mer fakta og spekulasjoner som kommer på banen.
Tiqui, vi er bloggere, det er “jobbene” vÃ¥re Ã¥ synse og spekulere :o) Og du synser med større tyngde enn de fleste innenfor dette emnet, sÃ¥ det synes jeg du bare skal fortsette med.
Det var en artikkel i DN også. Den er betydelig fyldigere i papiravisen.
Du har helt rett i at det bloggeres lodd Ã¥ synse og spekulere – og jeg beundrer de som ikke gÃ¥r lei. Det var ikke et angrep pÃ¥ bloggerne, bare et litt oppgitt utbrudd over saken og alle dens fasetter. Jeg uttaler meg ikke med større tyngde rundt temaet intensjonsavtaler og eierandeler, GrameenPhone er jo ikke et primært mikrofinans-tiltak. Grameen Bank har dessuten andre strategier og en annen filosofi enn de fleste latinamerikanske mikrofinansinstitusjonene, sÃ¥ Grameen kjenner jeg bare overfladisk og først og fremst som en representant for en type mikrofinans-filosofi.
I Latin Amerika prioriteres finansiell selvstendighet foran ekspansjon av flere grunner. Primært for å unngå avhengighet av donorer/investorer som har andre mål og ønsker for driften enn institusjonen selv, dels for å sikre fortsatt kapital til utlån og selvsagt også dels for profitt i seg selv. (Det ER tross alt business, ikke u-hjelp).
En slik konflikt som denne mellom Grameen og Yunus ville dermed være svært overraskende i det latinamerikanske mikrofinans-klimaet. Jeg tør ikke påstå, men vil tro Grameen har prioritert både rett og galt i sine strategier når det gjelder samarbeidet med Telenor.
Men, Tiqui, cluet er jo at du bidrar med din vinkling. Og jeg synes denne debatten har vært lærerik, og din post har bidratt til det.
Jeg tror verken Grameen eller Telenor trodde det skulle bli slik en suksess, og her ligger kanskje noe av problemet, som jo var godt beskrevet i kronikken i Aftenposten som du har linket til i din tråd. Det er ikke bare når krybben er tom at hestene bites, det gjør de også når den er full.
Antydninger om en fornuftig løsning ?
Ja kanskje det. Det hadde vært godt for alle parter å få saken ut av verden. Men eierandelen til Telenor er vel verdt 10 milliarer kroner eller så. Det er et stort beløp.
Slik gikk det ikke. Grameenphone er fortsatt 62% eid av Telenor. Men mer har jeg ikke hørt om saken siden i fjor.