I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Eller rettere sagt: Baksaas vs. Yunus. Og det er en kamp Baksaas og Telenor var dømt til å tape. Det blir rått parti PR-messig, når opsjonshaien med millionlønn står overfor mannen som har hatt som sin livsoppgave å bidra til et levelig liv for fattige kvinner og barn i u-land.
Saken er altså at Telenor har bygget opp et mobil-selskap i Bangladesh sammen med Yunus og Grameen Bank. Telenor har en eierandel på 62% mens Grameen Bank har en eierandel på 38%. Hele selskapet var et eksperiment der Telenors teknologi, Grameen banks kjennskap til og stilling på landsbygda i Banglasesh ble kombinert, i noe som har resultert i et selskap som nå er verdt omtrent 20 milliarder. Jeg har ikke fått med meg alle detaljene, skal jeg innrømme. Men det jeg har fått med meg er at selskapet er en braksuksess i bedriftsøkonomiske termer.
Og ifølge Yunus er det en intensjonsavtale mellom partene at Telenor skal selge seg ned. Først sa Telenor at nei, noen slik avtale fantes ikke. Men så måtte de krype til korset og innrømme at joda, det finnes en slik avtale. Og igjen har Telenor og Baksaas rotet til det PR-messige. De står der med rødmende fjes og stotrende forklaringer, men motparten bruker Nobel-foredraget sitt til å fortelle hvor skapet skal stå. Det er ikke tvil om hvem som har det moralske overtaket i publikums øyne, og det er ikke Gordon Baksaas Gekko, for å si det slik.
Men, og det er et men her. Yunus og Grameen bank må nesten bestemme seg for om de vil samarbeide med kommersielle aktører. Sannsynligvis hadde ikke prosjektet vært mulig uten den kapital og kompetanse som kom med Telenor. At det så ble en suksess-historie er bare noe man vet nå i ettertid med fasit i hånden. Det kunne ha gått den veien høna sparker også. Og kommersielle aktører driver ikke med u-hjelp, de driver med forretninger, selv når de bygger opp mobil-virksomhet i u-land. Kommersielle aktører vil ikke gjøre det, de vil ikke ta den risikoen, om det er slik at de ikke vil ha moralsk eller faktisk rett til å tjene penger på det. Og det vet nok Yunus også, professor i økonomi som han jo er.
Yunus har uttalt at han ikke ser noen grunn til å ikke kreve rente, selv om låntakerne hans er fattige. De trenger tilgang til kreditt, men ikke gratis kreditt. Det ville være som u-hjelp, sier han, og han er opptatt av at dette er små forretningsdrivende som bare trenger inngangsbiletten til kommersiell virksomhet, og det er kreditt på levelige vilkår.
Telenor har bidratt med den risikokapital og kompetanse som har gjort det mulig å få Grameen phone til å fly. Grameen selv hadde ikke klart å løfte det. Grunnen til at det er snakk om denne intensjonsavtalen nå, er selvsagt at Yunus heller vil at de fattige eierne av Grameen Bank skal ha pengene, enn at storkapitalen ved Telenor skal ha dem. Forståelig nok, og et budskap det er lett å selge. Det er bare det at om Yunus ønsker risikokapital og kompetanse fra private bedrifter, så må han finne seg i at premissene for det er at selskapene forventer og skal tjene penger. Eventuelt får han stille opp avtalevilkårene sine, slik at selskapene kan ta stilling til om de er med på de premissene. Det kan Yunus fort finne ut at de ikke er, og da er det som gjenstår det han ikke ønsker; u-hjelp.
I denne kampen er det litt vanskelig å se hvem som er David og hvem som er Goliat. Det kommer helt an på perspektivet. Yunus har åpenbart det moralske overtaket. Men jeg tror han skal være litt forsiktig med retorikken. For han trenger kommersielle bedrifter som er villige til å ta risiko. For å skape virkelig store endringer og forbedrede muligheter, er ikke mikrokreditt nok. Det må risiko-kapital inn. Og den kapitalen forventer avkastning, og høyt avkastning, siden risikoen er stor. Den er ikke Yunus og Grameen Bank tjent med å støte fra seg.
Men jeg misunner ikke Baksaas. Han har en formidabel motpart i Yunus. Her kunne strengt tatt ikke Baksaas vinne, spesielt ikke med bakgrunn i denne høstens oppslag om hans lønns- og opsjonsavtaler. Mot ham står en Nobelprisvinner som har brukt mesteparten av livet på å gi muligheter til fattige mennesker, muligheter de ellers ikke hadde fått. Nobelprisen er fullt fortjent den.
Men jeg er ikke sikker på at Telenor og Baksaas dermed bør få en kaktus. De har bidratt til det samme, selv om deres mål har vært å tjene penger. Du kan ikke ha kommersielle bedrifter som samarbeidspartnere om de ikke får lov til det. Da må du sitte og vente på u-hjelp fra Erik Solheim og andre utviklingsministre. Og det kan ta vinter og vår, og det kan ha mye dårligere sjanser til å lykkes. Det tror jeg Muhammad Yunus vet, om han tenker seg om.
Når det gjelder mikrofinans, kan Tiqui mye mer om det enn jeg gjør. Jeg anbefaler å lese det hun har skrevet om emnet.
Trackback URL | Comments RSS Feed
Jeg vet ikke egentlig om jeg synes så synd på Baksaas her, eller Hermansen for den saks skyld. Avtalen er der jo, og selv om man kan argumentere godt for at også Telenor skal ha sin del av fortjenesten på suksessen, slik du gjør, skal man forholde seg til avtaler som er inngått. Å komme i ettertid, når prosjektet har vist seg å være en suksess, og så tvil om hva man egentlig mente med avtalen, det synes jeg ikke noe om.
Når man så legger til bagasjen fra høstens støy omkring opsjonsavtalene synes jeg nok at de har seg selv å takke, og i hvertfall er de dømt til å tape mediakampen.
Har de ikke medierådgivere som kan fortelle dem slikt?
Jeg synes vel ikke så synd på Baksaas jeg heller, og det var jo spesielt dumt å nekte på at avtalen var der, og så få den servert av Erik Solheim eller hvem det var.
Om de ikke har en PR-rådgiver, så bør de få seg en.
Men det ligger noen dilemmaer her for Yunus også. Når han sier at Grameen Bank driver business for å rette opp sosial urettferdighet, mens Telenor driver business for å tjene penger, så har han rett i det. Det han bør tenke på, er om han i så fall ønsker å samarbeide med kommersielle selskaper i det hele tatt. For de har profitt som mål, det er ikke bedrifters rolle å drive u-hjelp.
Retorikk kan være skummelt nok.
Retorikk kan være som en boomerang. Det er lett Ã¥ møte seg selv i døra, og da gjelder det Ã¥ ha sørget for at døra er bred nok sÃ¥ man kommer inn igjen 🙂
Jeg tror på Yunus og hans oppriktige engasjement for de svake. Og jeg tror han er avhengig av den risikovillige kapitalen for å kunne få slike selskaper til å gå, for u-hjelp har vel helst andre målgrupper, og har vei i hvertfall ikke vist seg å være like effektivt.
Så blir det en balansegang da, hvor hardt han skal presse sitronen når han har sjansen. Benytte goodwillen (!) han har nå til å styrke posisjonen, men ikke så mye at han oppfattes som grisk. Spennende å se om han lykkes.
Jeg tror faktisk ikke problemet er at han oppfattes som grisk. Du skal være rimelig kreativ for å vri det dit. Og jeg har også tro på mikrofinans som et virkemiddel til å løfte folk ut av fattigdommen.
Jeg tror kanskje at en ting er å snakke med pressen, og noe ganske annet er å bruke Nobeltalen. Det syntes ikke jeg var helt passende. Den talen burde være mer for de store linjene og politikk enn for en intensjonsavtale med Telenor.
Du nevner ikke poenget om at Baksaas kan gjøre noe ulovlig dersom han selger aksjene til Graamem bank. Baksaas jobb er å bl.a. å sørge for at aksjeeiernes verdier ikke blir destruert, noe som vil skje hvis Telenor selger aksjene. Så lenge intensjonsavtalen ikke er juridisk bindende (noe som ikke er helt avklart, men flere Jurister har påpekt at den kan være for løst formulert til å være juridisk bindende) så kan Baksaas saksøkes av akjeeierne hvis han selger aksjene.
Det er vanskelig å peke på en løsning for Telenor, men en vei ut kan være å kjøpe ut Grammeem Bank med et fett overpriset tilbud på de 38 %, kanskje krydret med en donasjon til mikrokredittvirksomheten (som helt klart er et bra tiltak, men der effekten kanskje er litt overvurdert, i hvert fall i Norge)
Nei, og jeg har ikke satt meg godt inn i saken heller, Bluebird, jeg har vært så travel i det siste. Skriv gjerne mer om det, om du har tid og lyst. Det er mange sider til denne saken, og jeg synes som sagt det er litt urettmessig at telenor skal være en stor, stygg ulv her.
*løper ut døren*
Der er jeg helt enig. Nobeltalen var feil virkemiddel for et sånt tema. Men det var sikkert veldig fristende å bruke den, for noe han brenner for.
Hehe – løpe ut døren? Er du travel? Julehandel? Slapp av – det er lenge igjen! :-))
Jeg synes det var helt greit av Yunus å ta det opp i talen på den måten han gjorde. Det var ikke en stor del av talen som omhandlet Telenor. Jeg har sett mange kommentarer rundt dette der det skinner igjennom fra forfatterens side at siden Yunus kommer til Oslo og får Nobelprisen av oss med penger å alt så har han å ikke klage. Som om han burde være underdanig fordi vi har nedverdiget oss til å gi ham en pris/almisse nærmest. Den holdningen synes jeg mildest talt ikke om.
Nå er jeg hverken økonom eller jurist, men hvordan kunne Telenor selge satelittdelen mot sin største eiers vilje uten denne risikoen for å bli saksøkt av eierne? Mulig jeg har oversett det, men jeg har heller ikke sett at der er snakk om et nedsalg til underpris? Om det er et nedsalg til markedspris så ser jeg ikke hvordan dette kan være problematisk overfor eierne til Telenor.
Et annet oversett aspekt med den “forsvunne”-avtalefadesen er hvordan dette vil pÃ¥virke Telenors evner til Ã¥ inngÃ¥ intensjonsavtaler i fremtiden. Dersom jeg hadde vært en part som Telenor ønsket Ã¥ inngÃ¥ en intensjonsavtale med sÃ¥ hadde jeg vært mildest talt skeptisk til Telenors vilje/evne til Ã¥ følge avtalen.
Goodwill, jeg har ikke handlet alt, nei. Men til gjengjeld er det helg nå :o)
Tamen, jeg er ikke enig i at det var greit å ta det opp i Nobeltalen. Ikke fordi han skal være takknemlig for noe som helst, men fordi det er andre fora som egner seg bedre. Dessuten hadde han snakket om saken masse i mediene før det.
Når det gjelder salget av statelittdelen til Telenor, er den godkjent av styret, som er innsatt av største eier for å ivareta dennes interesser. Det er ikke noe formelt galt med det vedtaket. Om eieren ikke liker det styret gjør, må eieren bytte ut styret.
Jeg kjenner ikke detaljene i intensjonsavtalen, og visstnok er det tvil om hvorvidt den er juridisk bindende. Det er imidlertid ikke poenget, en avtale er inngått. Det bør ikke hindre Yunus og Grameen å opptre som en profesjonell forretningspartner, noe de er i denne sammenhengen.
Ett aspekt som jeg synes det er verdt å få med seg, er at man IKKE KAN analysere denne saken på bakgrunn av at et ord er et ord er et ord. Dette handler ikke om Tyskland eller Sveits, det handler ikke om britiske gentleman agreements. Det handler om forretninger i verdens mest korrupte områder. Det er under slike forhold Telenors partnere har vokst opp.
Da holder det ikke Ã¥ fremstille seg som en voldtatt jomfru fra Voss, uten kjennskap til verdens ondskap. Ã… si noe i stil med at at de kyniske vestlige kapitalistene utnytter oss – den fattige, uvitende nesten-ur-befolkningen – og stjeler vÃ¥re kvinner og røver vÃ¥re barn, selger selvfølgelig overfor den velmenende grasrota, men holder det vann?
I Norge har man stort sett dugnad. I Pakistan har man stort sett korrupsjon. Dugnad er at mange enkeltmennesker gÃ¥r sammen om Ã¥ yte sin skjerv – arbeid eller annet – til fellesskapet. Korrupsjon er omvendt dugnad: Enkeltmennesker beriker seg selv pÃ¥ bekostning av fellesskapets beste. Korrupsjon ser man over alt, og i alle lag av samfunnet i slike omrÃ¥der. Ofte er det klin umulig Ã¥ fÃ¥ noen til Ã¥ gjøre noe som helst, med mindre det leveres litt smøremidler. Folk velger ikke karrierevei ut fra lønnsinntektene, men ut fra mulighetene til Ã¥ tjene penger pÃ¥ si.
Hvis noen som er født inn i et korrupt landskap, og har korrupsjonens logikk innerst i ryggraden, sÃ¥ blir det litt søkt Ã¥ fremstille seg selv som forsvarsløs overfor kyniske nordmenn. Stakkars mann! Han forstod ikke at Telenor ønsker Ã¥ tjene penger…
Jeg synes man skal se at han utnytter Nobel-prisen i forretningsøyemed. Muligens idealistiske forretninger, men like fullt forretninger. Han bruker Nobel-prisen til å gi et ballespark til Telenor, med det formål å sverte Telenor offentlig i en slik grad at selskapet gir etter for folkemeningen. Det gjør han fordi det er penger å tjene på det. G.S.G. (Går det, så går det). Han ville trolig ikke forsøkt noe slikt mot f.eks.et pakistansk selskap, av den enkle grunn at han ville blitt utledd. Men Norge er ikke Paksistan og Norge er ikke Bangladesh. I Norge kan denslags mediestunt fungere.
Det jeg angriper, er ikke Yunus. Jeg påpeker i stedet den norske grasrota skulle tone ned indignasjonen litt. Kanskje er det slik at den blåøyde parten i dette faktisk er Telenor?
Det kan godt hende, Milton. Og jeg er enig i at den indignasjonen vi ser, blir helt overdrevet og satt utenfor sin sammenheng. Jeg reagerer ikke så mye på at han gitt til mediene med deg, men at han dro det i nobelforedraget, det synes jeg ble helt feil.
Yunus har doktorgrad i økonomi, så jeg har litt vondt for å tro at han ikke forsto at Telenor, som er et aksjeselskap og ikke NORAD, ønsket å tjene penger. Og at forretningskulturen i Bangladesh kan ha gått noen hus forbi, det tror jeg gjerne. Med erfaring fra Brasil i bagasjen.
Er litt travel selv, men fant i hvert fall en artikkel som tar frem noen av problemene med avtalen : http://e24.no/boers-og-finans/article1565241.ece
Huff, her blir jeg igjen fristet til å komme med masse meninger og forklaringer (du har jo utnevnt meg til den tålmodige debattanten), men dere har forsåvidt en god debatt, så jeg skal ikke ødelegge den. Jeg er ikke økonom, men jeg har fått med meg litt om de ulike (ja, det finnes flere!) tilnærmingene innenfor mikrofinans til at jeg kunne sagt mye selv om jeg ikke kjenner intensjonsavtalen mellom GrameenPhone og Telenor. Men denne konflikten er ikke overraskende, ikke fra noen av perspektivene, og burde ikke være det verken for Yunus eller Telenor heller.
Har hatt veiledning i dag, og det er sÃ¥ mye jeg mÃ¥ kutte ned pÃ¥ at det snart er en mengde argumenter jeg kanskje kan fÃ¥ inn i bloggen rett og slett fordi jeg ikke har plass til dem i oppgaven 😉
Takk for anbefaling forresten, selv om det bare ligger ute en bitteliten intro på bloggen så langt.
Hmmm det virker ikke helt som om partene har snakket samme språk.
Nei, det er ikke en så overraskende konflikt dette, Tiqui. Og det som bekymrer meg er at det kan gjøre selskaper mindre villige til å stille risikokapital til slike prosjekter. Jeg er egentlig litt forundret over Yunus, for å være ærlig. Ikke for at han vil ha aksjene, men for måten han gjøre det på. Å bruke Nobeltalen virker på meg som forsøk på utpressing.
Du må kutte mye?? Var veiledningen ellers god da?
Ja, denne gangen har jeg mer klart for meg hva, hvor og hvordan, sÃ¥ det skal nok gÃ¥ bra 🙂 Har likevel helt klart bruk for alternative kommentarer ogsÃ¥ 😉
Okay! Det skal du få. Snart er det nemlig juleferie, og lange, late dager :o)
Det ser ut til at du har glemt et par ting – mobiltelefonen er ingen norsk oppfinnelse – at Telenor er svarte i ansiktet betyr ikke at de oppfant kruttet, bare at de sto like ved nÃ¥r det smalt. Mobil teknologi kan du fÃ¥ kjøpt pÃ¥ alle gatehjørner. Grameen Bank skjøt inn sin del av egenkapitalen og tok dermed sin del av risikoen. Telenor inngikk avtalen for Ã¥ sikre seg nødvendig støtte og marked ikke for Ã¥ være snille. SÃ¥ viktig var støtten at de villig inngikk en avtale om Ã¥ selge seg ned pÃ¥ et senere tidspunkt. Det tidspunktet er nÃ¥.
Jeg har ikke fulgt helt nøye med, Megler Smekk, så jeg ser ikke bort fra at jeg har glemt et par ting.
Har du klart for deg hva det står i avtalen om til hvilken pris de skal selge seg ned? Jeg har lett og lett, men finner det ikke.
NÃ¥ reddet blogsofts server- og minne-problemer meg. Jeg fÃ¥r ikke logget inn og derfor heller ikke gitt etter for mitt behov for Ã¥ ta bladet fra munnen…
Men jeg tror uansett ikke prisen er hovedproblemet, men rett og slett Telenors uvillighet til ̴ selge Рuansett pris.
En eller annen gang må du komme deg over på eget domene, Tiqui!
Jeg tror ikke Telenor er uvillig til å selge, uansett pris. Det er gjerne ikke rasjonelle økonomiske aktører, og det tror jeg at de er.
Det står om intensjonsavtalen her.
Videre:
“Grameen trengte finansiering. I en lÃ¥neavtale fra 1999 var det et krav at Telenor skulle fortsatt Ã¥ være i majoritet for at disse nye lÃ¥nene skulle innvilges til vÃ¥r partner, sier Tuman i Telenor.
Det ble ogsÃ¥ innvilget et nytt lÃ¥n i 2004 fra blant annet IFC, som er en del av Verdensbanken, som hadde det samme kravet.”
Takk for linken til avtalen Iskwew. Et kjapt overblikk avslører at det i intensjonsavtalen ikke står noe om pris. Jeg har heller ikke hørt Yunus snakke om noe pris for under markedsverdi for aksjene.
Artikkelen til E24 synes jeg var spekulativ og unøyaktig siden de der tar utgangspunkt i en pris lavere enn markedspris uten at journalisten (eller BI-professoren) nevner noe om kilden til denne antagelsen.
Markedsprisen for aksjene skal jo ta høyde for forventning om fremtidig vekst. Siden Telenor virker uvillige til å selge aksjene (til markedspris antar jeg siden intet annet er nevnt såvidt jeg kjenner til) så betyr det at de strategisk sett vil beholde Grameen eller at de mener at markedet har prisen Grameen for lavt. Jeg tipper det første.
Dette med lÃ¥nene fra IFC virker som en litt tynn argumentasjon pÃ¥ meg. Jeg antar at det er journalisten som er unøyaktig med sprÃ¥ket, men artikkelen sier “…Telenor skulle fortsatt Ã¥(sic) være i majoritet for at disse nye lÃ¥nene skulle innvilges…”. Jeg leser dette som at kravet gjaldt for innvilgelsestidspunktet, ikke nødvendigvis senere. NÃ¥ leser jeg dette som fanden leser bibelen og jeg vil kanskje tro at det journalisten prøvde Ã¥ skrive/Telenor prøvde Ã¥ formidle var at betingelsene ogsÃ¥ gjelder i løpetiden til lÃ¥net (vil det i sÃ¥ fall bety at Telenor ikke kan selge seg ned i Grameen dersom de skulle ønske det pÃ¥ et senere tidspunkt – høres jo litt risikabelt ut).
Et annet aspekt er det for meg litt tvilsomme at man bruker en annen avtale mellom andre parter (intensjonsavtalen slik jeg forstÃ¥r den er mellom Telenor og de andre aksjonærene i Grameen – lÃ¥neavtalen med IFC er mellom Grameen (og dermed ogsÃ¥ Telenor siden de eier 63% av Grameen) IFC.) som et argument for Ã¥ nulle ut en tidligere inngÃ¥tt avtale.
Kanskje noen også kan opplyse meg hva slags funksjon en intensjonsavtale er ment å utfylle i næringslivet siden en BI-professor sier at det er nærmest det samme som å ønske god jul?
For Ã¥ klargjøre mitt syn pÃ¥ dette med talen til Yunus. Punktet der han uttalte et ønske om at Grameen skulle eies av de fattige i fremtiden faller sammen med hans syn pÃ¥ hvordan man skal bekjempe fattigdom: gi de fattige kreditt slik at de kan starte opp sine egne selskaper og delta i markedet. Dermed synes jeg ikke utsagnet stakk seg ut i talen – det passet inn med hele talen og hva den handlet om. Hadde han sagt at at hÃ¥pet flere selskaper fÃ¥ fattige som eiere uten Ã¥ nevne Grameen sÃ¥ hadde NRK fremdeles zoomet inn pÃ¥ Baksaas nÃ¥r dette ble sagt. Det er en elefant i rommet og det virker pÃ¥ meg som litt rart Ã¥ ignorer den. Ã… si at man ikke skal snakke forretninger ifbm Nobels fredspris (antar det er ok for Nobelprisen i økonomi :)) er litt rart i dette tilfelle siden han praktisk talt har fÃ¥tt prisen for hans forretningside og -drift. Mer presist for den antatte konsekvensen av denne: mindre fattigdom -> mer fred.
Tamen, jeg vet ikke til hvilken pris eventuelt nedsalg er avtalt. Inntil videre antar jeg at det er til markedspris. Men jeg vet ikke.
Når det gjelder låneavtalene kan det godt ha vært klausuler i disse som sier noe om at Telenor skal være eier, og det ville neppe gjelde bare på inngåelsestidspunktet, ettersom det da ikke ville ha noen mening. Långivere har det med å sette slike klausuler for å sikre at de får igjen pengene om det går dårlig med selskapet. Da ville ikke Grameen vært i stand til å skyte inn penger, men det ville Telenor. En stor og kapitalsterk eier er en garantist for långiver.
Jeg synes fortsatt det ikke passet inn i Nobeltalen, og det ville ikke passet i en nobeltale i økonomi heller. Prisen og talen skal trekke store linjer, og da har ikke spesifikke forretningsavtaler noe der å gjøre.
Da er vi enige om å være uenige om talen.
Dersom betingelsene for lÃ¥net er slik du skisserer (og som jeg ogsÃ¥ synes er mest trolig) sÃ¥ vil vel det bety at Telenor kan ikke selge seg ned i Grameen fordi Grameen (og dermed Telenor) har forpliktet seg til Ã¥ ha Telenor som majoritetseier i en gitt tideperiode som vi ikke har fÃ¥tt opplyst. Jeg vet ikke hvor lang løpetid det kan være pÃ¥ slike lÃ¥n. Selger Telenor seg ned sÃ¥ blir lÃ¥net i praksis misligholdt og mÃ¥ tilbakebetales (med mindre IFC er villige til Ã¥ gÃ¥ med pÃ¥ en reforhandling av lÃ¥neavtalen – ting kan jo ha skjedd med Grameen siden 2004 som kan gjøre IFC litt mer fleksible overfor dem).
Dersom Grameen hadde begynt Ã¥ tape penger og gikk dÃ¥rlig. Hadde IFC-avtalen vært sÃ¥ forpliktende da at Telenor hadde blitt nødt til Ã¥ være ombord pÃ¥ skuta til den sank? Eller hadde Telenor da bare sagt “god jul” og solgt fortest mulig?
Du sier at Telenor og Baksaas nok er den moralske “underdog” her mot Yunus. Men dessverre tror jeg at det inntrykket ikke bare gjelder for denne saken – Telenor fremstÃ¥r som “moralsk” tvilsomme over hele fjøla. De har jo ikke akkurat et plettfritt omdømme blant det norske folk og denne saken bidrar vel til Ã¥ forsterke det negative omdømmet de har.
Som en digresjon sÃ¥ skal det bli interessant Ã¥ se pÃ¥ hvordan Telenor takler det nye kravet fra ansatte om en bonus pÃ¥ 1 mÃ¥nedslønn (totalt 200-250 mill). Telenor tjente 15,9 mrd de tre første kvartalene i Ã¥r – opp 50% fra tilsvarende periode i fjor.
Telenor har ikke vært noen PR-vinner i år nei :o) De har virkelig en jobb å gjøre med mediaprofilen sin,
Som sagt vet jeg ikke hva eventuelle klausuler går ut på. Men at det kan være en forutsetning at Telenor som stor eier blir i selskapet, det tror jeg.
Tamen : “Kanskje noen ogsÃ¥ kan opplyse meg hva slags funksjon en intensjonsavtale er ment Ã¥ utfylle i næringslivet siden en BI-professor sier at det er nærmest det samme som Ã¥ ønske god jul?”
Skillet gÃ¥r vel pÃ¥ om avtalen er juridisk bindende eller ikke. Selv om enkeltformuleringen tyder pÃ¥ at den ikke er det sÃ¥ mÃ¥ vel hele avtalen leses før man kan ta stilling til dette. Og det finnes mange eksempler pÃ¥ at intensjonsavtaler som ikke er juridisk bindende har betydning i næringslivet. Det var vel noe med et norsk selskap som heter Opticom, Intel og intensjonsavtaler for en stund siden sÃ¥ vidt jeg husker…….
Hvis ikke avtalen er juridisk bindende så ender det opp med at Telenor må gjøre en økonomisk og forretningsmessig vurdering opp mot tapt troverdighet og dårlig omdømme.
Og Iskwew kan sikkert korrigere, men det finnes mange situasjoner der et konsern kan vurdere verdien av en eiendel (selskap) høyere enn det markedsprisen for selskapet som selvstendig objekt tilsier.
Det er riktig, bluebird, det trenger ikke være samsvar mellom prising i aksjemarkedet og hva selskapet selv priser eiendelen til. Den kan være både høyere og lavere.
Men dersom selskapet selv priser eiendelen høyere enn markedet – er det fremdeles juridisk ulovlig for selskapet Ã¥ selge eiendelen til markedspris?
Selvsagt ikke, og prisen er vel avtalt i intensjonsavtalen, får vi håpe.
“Men dersom selskapet selv priser eiendelen høyere enn markedet – er det fremdeles juridisk ulovlig for selskapet Ã¥ selge eiendelen til markedspris?” Hm…. den er litt vanskeligere. Hvis Telenor har mulighet til Ã¥ sitte med selskapet men selger det til markedspris og det f.eks. medfører et stygt fall i markedsprisen for Telenor sine aksjer vil det kanskje ligge et sted mellom feiltrinn og Ã¥ ødelegge aksjeiernes verdier. Er ikke jurist sÃ¥ jeg vet ikke hvordan dette vil bli behandlet i hht. norsk lov, men er ganske sikker pÃ¥ at det umiddelbart ville medført et gigantisk søksmÃ¥l i Usa 🙂
At Telenor selger noe til markedspris, vil vel neppe føre til fall i Telenor-aksjen, om det er det du mener?
Det jeg tror Bluebird mener, er at Telenor kan ha aktivert aksjene til en høyere verdi enn markedspris. I så fall gjennomskuer markedet dette, og priser Telenor i henhold til eiendelenes reelle verdi, og ikke de oppblåste regnskapsverdiene.
(Sier Milton, som forsvarer Telenor her, men som ellers mener at det er et drittselskap).
Sannsynligvis er disse aksjene bokført til lavere verdi enn markedsverdi, vil jeg tro. Siden selskapet har hatt en så formidabel utvikling.
Dagsavisen gir Telenor på pukkelen i dag.
I teorien kan salg av en del av et nettverk redusere verdien av nettverket mer enn den prisen (verdien) som kan oppnås for den delen av nettverket som selges. Årsåken til det er nettverkseffekter (en kort forklaring her : http://en.wikipedia.org/wiki/Network_effect
Men i praksis, dvs dette tilfellet, sannsynligvis ikke, fordi den delen som selges er (relativt) liten, og kanskje ikke så relevant for resten av mobilnettverket til Telenor (dvs det er ikke så mye trafikk mellom Bangladesh og resten av Telenor Mobil nettverk, rror jeg, men det er blitt en stund siden jeg har jobbet med Telecom, så jeg er ikke oppdatert på dette.)
Bluebird, jeg tror ikke jeg har sett at Telenor har utdypet hvorfor de ikke vil selge seg ned. Og om jeg skal tippe, kommer presset til Ã¥ gjøre at de selger seg ned, etterhvert. Uten at det vil ha negativ effekt. For om du vurderer effekten av “Loss of reputation” her, sÃ¥ vil den være ganske formidabel. Telenor har i sum et kjempeproblem med tillit nÃ¥, som understrekes av den artikkelen i Dagsavisen som Tamen la ut link til.
“Telenor har ikke vært noen PR-vinner i Ã¥r nei :o) De har virkelig en jobb Ã¥ gjøre med mediaprofilen sin,”
Med mediaprofilen sin, eller foretningsdriften sin?
Innpakningspapiret eller innholdet?
😉
Begge deler kanskje, Beate :o)
Iswew Рjeg la inn et svar til deg hos Tique, men det burde vel heller ligget her, s̴ jeg dobler den:
Jeg skjønner tanken om å ikke snakke politikk i takketalen. Men uten å ha lest mange slike takketaler, bare noen, så innbiller jeg meg at dette er normen? Det nye er bare at det er noen i Norge som får denne kritikken, og at det blir et tema i norske medier?
Ja, i hvert fall gjorde Nobelprisvinneren i litteratur det i fjor, han langet vel ut mot krigen i Irak. Om det er malen, vet jeg ikke. Jeg kan i hvert fall ikke huske et så direkte utsagn før i Nobel-talen.