Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Kontakt

Navn (nødvendig):

E-mail (nødvendig):

Emne:

Melding:

Skriv bokstavene i bildet under:

captcha

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Masken

02.12.06 i PoetISK

MASKEN

hun går blant oss
hun klarer alt
det vet Alle
for Alle ser at
hun smiler

Noen ser
et glimt
av sjelen
bak masken
men

Ingen forstår
at hun er nær
ved å briste
for masken
smiler

Ingen ser
gjennom masken
Ingen roper
inn i
stillheten

Ingen ser
den usynlige
Alle ser bare
den smilende
masken

Iskwew ©

A peacock feather mask isolated on white.

Print Friendly, PDF & Email
Del denne posten:

13 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

Sider som lenker til dette innlegget

  1. Iskwews hjørne på www » Blog Archive » Mine favoritter | 05.12.06
  1. Undre sier:

    Sterkt, Iskwew.

  2. Iskwew sier:

    Gjenkjennelig for mange, kanskje. Vi kjenner oss ofte alene uansett hvor mange som er rundt oss.

  3. Undre sier:

    Ja, det er gjenkjennelig.

    De fleste av oss har en maske eller et skall som vi møter verden med. Jeg tror vi trenger det. Men vi har det vel best om rollen vi spiller er mest mulig i samsvar med følelsene. Selv om det sikkert også i gitte tilfeller kan være befriende at man faktisk greier å «holde maska».

  4. Iskwew sier:

    Ja, vi trenger det, masken eller skjoldet mot omverdenen. Men om man blir helt usynlig og ingen ser hvem man er, eller hva man trenger, så er det ikke bra.  Spesielt om det er et barn eller et ungt menneske.

  5. Milton Marx sier:

    Enig med de ovenstående. Masker har imidlertid andre sider også. Av og til vil ikke folk tillate at en person «kaster maska». Man ser en annen vei, man hører ikke etter. Man later som om man ikke hører det som ble sagt. Er man i det rette miljøet, er det jammen ikke mye plass til å «kaste maska»!

  6. Iskwew sier:

    Det var nok det du beskriver, Milton, jeg hadde mest i tankene da jeg skrev ned dette i dag. Spesielt det med å ikke høre etter, og ikke være villig til å se, det gjør mennesker usynlige. Det å ikke få tid og rom. At det ikke er plass for den egentlige, det er bare masken som passer inn i bildet.

    Og man kan bære masken lenge, men før eller siden vil det briste. Om masken aldri får falle, gjør det uvergelig det til slutt. Tror jeg.

    Jeg skrev en tråd om høflighetsfraser og det at vi egentlig ikke mener det en gang.  Denne.

  7. Tiqui sier:

    Det er slitsomt å skulle opprettholde sitt image som «den som klarer alt», når vi av og til har behov for å være liten og sliten. Men det er for stor overgang for andre mennesker å gå rett fra storsmilet til det altoppløselige. Man kan kanskje vurdere å lette litt på masken i små porsjoner om gangen, så vi ikke fullstendig blåser de andre bakover av overraskelse? Det har man jo et ansvar for selv også, synes jeg, ikke bare de andre rundt som skal se bak masken…

  8. Iskwew sier:

    Det er ikke alltid man klarer det. Og noen ganger prøver man uten hell. Og noen ganger tar man så mye ansvar at det ikke er mulig å ta ansvar for å være sårbar, fordi man ikke forventer å tas i mot. Fordi man har erfart det. For da kan det føles som om man i neste runde trenger dobbel maske.

    Og et barn eller et ungt menneske, tør kanskje ikke i det hele tatt. Da er det vi som skal se, tørre å se, orke å se og høre.

    Noen ganger kan man ikke velge å porsjonere ut i behagelige doser for omgivelsene.

  9. Milton Marx sier:

    Dette er et stor-alvorlig tema! En av de tingene jeg har lært meg i livet, er at man aldri skal lyve til banken. Det kommer det ikke noe godt ut av. Det er bedre å la långiveren din vite hvordan ståa er. En bank kan leve med at du ikke er perfekt, men ikke at du lyver. Så kom jeg til å tenke over en undersøkelse jeg var borti over hva danske arbeidsgivere frykter mest ved ansettelser. Psykiske problemer er toppscorer. Dette er trolig noe du finner i et tverrsnitt av næringslivet, også i finanssektoren, og også i Norge. Det betyr i klartekst at dersom du skulle slite litt psykisk enkelte dager, kan du ALDRI si det ved en jobbsamtale, og trolig må du være varsom også etter at ansettelsen er i boks.

    Dypest sett tror jeg det handler om usikkerhet. Man kan tydeligvis kalkulere med en litt rotet balanse, og jobbe videre hvis det bare er satt i gang tiltak, for det er noe man forstår. Psykets irrganger forstår vi imidlertid ikke. En usikkerhet som vi ikke bare vet er der, men som vi ikke engang har mulighet til å vite omfanget av, blir bare for skremmende.

    Når vi tvinger andre til å beholde maska, er det kanskje for å forsvare oss mot vår egen uvitenhet og manglende klokskap. Vi vet ikke hva vi skal stille opp.

    Tenk litt på antall trafikkdrepte i Norge. Dette tallet har alltid hatt høy fokus – og er fallende. Historisk har Norge hatt dobbelt så mange selvmord. Selvmordsfrekvensen har så vidt jeg vet også falt. Forklaringen er trolig at legene skriver ut mer antidepressiva, og at disse medisinene har blitt bedre med færre bivirkninger. Jeg tipper at selvmordstallene i Norge i dag ligger på rundt 400 (+/- 100). De aller fleste av disse ropte om hjelp – og fikk beskjed om å få på seg maska igjen!

    Jeg har ikke mye respekt for Bondevik politisk, men det at han ga depressive sammenbrudd et ansikt står det respekt av! Jeg husker hvordan Jagland i tide og utide kom på dagsrevyen i perioden før det skjedde, og ofte hadde han egentlig ikke annet budskap enn at Bondevik var dum. Det var et knallhardt og langvarig press. Ser vi litt objektivt på det, var det jo Jagland og NRK som skulle hatt litt «samtale-terapi» (leksjoner i vanlig anstendighet og folkeskikk. At så Jagland etterfølgende fikk sitt, er en annen sak).

    Jeg tror at Bondevik har bidratt til at det blitt litt lettere å lide av depresjoner i Norge, og det er viktig fordi det senker terskelen for å kunne lette på maska. Det gjør at de man letter på maska overfor ikke blir like skremt, og blir åpnere. Uansett tror jeg at det er viktig at man ikke gjør seg så hard at man sier at den deprimerte må ta ansvar for sitt eget liv – at han må ta seg sammen – for det er nettopp det han ikke kan.

    Selv om de har falt, er selvmordstallene fortsatt skremmende. Tre ganger flere menn begår selvmord enn kvinner, mens det er tre ganger flere kvinner som gjennomfører selvmordsforsøk. Det må vel bety at vi stort sett burde kjenne 3-4 ganger flere mennesker som har forsøkt å begå selvmord som vi kjenner trafikkdrepte. Jeg kjenner jo etterhvert endel personer som har dødd i trafikken…

  10. Iskwew sier:

    Ja, dette er et stor-alvorlig tema. Og jeg tror mange kjenner stor maktesløshet stilt overfor de som har vondt i sjelen. Og rygger unna både åpenbare rop om hjelp, og ser eller hører ikke de mindre åpenbare. Vi er redde for å involvere oss, vi er redde for få ansvar, krav at vi må gjøre mer enn vi klarer. Selv om det ofte, tror jeg, handler om å se den vi har foran oss. Alle trenger å bli sett som den de er, ikke hver dag, men noen ganger må vi føle oss synlige.

    Jeg ville heller ikke snakket om psykiske problemer i et intervju, eller på jobben, med mindre det var en jeg kjente veldig godt. For da ses du annerledes på, også. Det er en arena der du skal være profesjonell, det må til for at hjulene skal gå rundt. Og det er lite rom for det hele mennesket. Noen ganger kan det være bra også, for det kan være en arena der vi får bevist for oss selv at vi klarer, selv om vi ikke klarer hele livet like godt.

    Men vi må ha noen mennesker som ser oss, og responderer. Uten det, kan det fort gå ille, når den eksistensielle ensomheten, som er der i oss alle, kjennes vanskelig.

    Du har rett i at Bondevik har satt et høyprofilert ansikt på slike vanskeligheter. Og han har også vist at det går an å komme gjennom dem, og ut av dem.

    Noen ganger er det umulig å ta mer ansvar. Og ofte er det mennesker som alltid har tatt mye ansvar dette gjelder. Til slutt blir det for mye. Og når masken faller, og demningen for de innestengte følelsene brister, da er det umulig å porsjonere ut dette i for omverden lett håndterlige porjoner. Når demningen brister er kraften i alle de oppdemmede og innestengte følelsene rett og slett for stor.

    Selvmordstallene er skremmende. Og jeg tror at om vi bare klarer å se mennesket bak masken litt tidligere, så kan det hjelpe i hvert fall noen av de som tenker slike tanker.

  11. Cirkelin sier:

    Høy gjenkjennelsesfaktor og det er vel sånn at man må oppleve å miste masken eller å få så store sprekker i den at den går i stykker før man skjønner at det krever adskillig flere krefter å opprettholde det stive maskesmilet enn å vise seg for omverdnen i all sin nakne utilstrekkelighet.

  12. Iskwew sier:

    I lengden gjør det garantert det, ja. Å være usynlig med sitt egentlige jeg, er rett og slett for vanskelig i lengden.

Top