Opphavsrett og sleipe nettsteder

Både på Dagbladets Blink og VG-netts nye Nettby har man regler som gjør at man kan ta seg til rette i andres åndsverk. Tror de i hvert fall. Selv tror jeg de ville få seriøse problemer i forhold til Lov om opphavsrett til åndsverk.

Blink har følgende regel:
9. Bruk av materiale på Dagbladet.no
Ved å delta på Blink gir du Dagbladet.no rett til å bruke ditt material i åpne forum i de medier Dagbladet.no måtte velge å publisere dem i, uten godtgjørelse. Dette gjelder ikke i de lukkede gruppene.

Nettby, den nye konkurrenten, har lagt seg på samme linje:
§8 Nettby og VG Multimedia forbeholder seg retten til å benytte seg av innhold, uten godtgjørelse, i de medium de måtte ønske å publisere dette i.

Altså: Begge nettstedene mener at de med rette kan gå i mine filer, min profil, min dagbok, og i mine gruppeinnlegg og bruke det til hva de vil, uten at jeg har rett til å nekte og uten at jeg har rett til godtgjørelse. De kan ta mine dikt, bilder, finansblogger (dem har det vært forespørsler om) eller andre innlegg og gjøre HVA DE VIL med dem. Den eneste grunnen til at de ville ønske å gjøre det, er selvsagt at de tror de vil tjene penger på det. Men jeg skal verken spørres om tillatelse eller godtgjøres for det. Det kaller jeg en dårlig deal.

I Lov om opphavsrett til åndsverk står følgende:

§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som […]

§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det […]

§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. […]

Dette skulle vel være relativt klart, i hvert fall er det det i mitt hode, selv om jeg ikke er jurist. Jeg finner det helt usannsynlig at en obskur regel dypt inne i et nettsted på noe vis står over Lov om opphavsrett til åndsverk, altså at et nettsted kan regulere bort opphavsretten. Men de tenker vel som så at

– folk sikkert blir smigret
– ingen går til sak mot store nettsteder

Og det har de sikkert rett i. Jeg ser det imidlertid annerledes. Jeg vil selv ha styringen – i den grad det er mulig – på hvor og hvordan og i hvilken kontekst noe av det jeg skriver brukes i.

Argumentet man møtes med er at når man legger ut noe på et nettsted, eller på internett i det store og hele, så må man regne med at det kan dukke opp hvor som helst. Det er sant nok. Det er tyver overalt. Men her er RETTEN TIL Å STJELE satt i system av to av Norges største mediekonserner. Det er noe helt annet enn at jeg legger ut noe på www.iskwew.com, og tar risikoen på at noen stjeler det. Om jeg syntes at tyveri var greit, noe jeg ikke gjør, så ville jeg ha sagt det, snarere enn å legge ut Terms of use på domenet.

Kan enkeltindivider stjele det jeg legger ut på mitt domene? Selvsagt.

Er det så greit at to store avishus gjør det og mener de har rett til det? Nei, det er det ikke.

Dessuten har jeg selvsagt mye bedre kontroll om det ligger på mitt domene. Blant annet har jeg logger, som gjør at jeg KAN skaffe meg oversikt over hvem som har vært i hvilke tråder og gjort hva. Det har jeg jo ikke på Blink eller Nettby.

Uansett, det gjelder altså å ikke legge ut noe man ikke vil at VG eller Dagbladet skal bruke etter eget forgodtbefinnende. Så det blir ikke noe oppspriting av profilen med dikt eller bilder, og det blir ikke noen finansblogger i dagboken eller i åpne grupper.

Sannsynligheten for at VG eller Dagbladet skulle ville bruke dem, er sikkert ikke stor, men dette handler ikke om sannsynlighet, men om prinsipper og lovfestede rettigheter. Nettsteder skal ikke kunne grafse til seg noe jeg har opphavsrett til. Tekster de skal tjene penger på, får de få sine betalte journalister til å skrive, og holde seg unna mine, med mindre de spør pent og får ja. Som det står i min Terms of use: det skal ikke brukes noe med mindre de har innhentet “explicit consent from me”.

Finner jeg noen som har brukt noe jeg har skrevet uten å spørre, spesielt om jeg finner det på store nettsteder med betalte journalister, blir jeg ikke glad, men sur. Jeg blir selvsagt smigret om noen ønsker å bruke noe jeg har skrevet, men bare om jeg blir spurt om lov. Spesielt om det brukes av noen som gjør det for å tjene penger på det.

Da blir jeg rett og slett veldig, veldig SUR. Og da kommer jeg ikke til å gi meg med det første. Noen ganger er jeg svært tålmodig. Ofte blir jeg mer tålmodig jo surere jeg er.

Datatilsynet er forspurt om denne praksisen. Det skal bli interessant å høre hva de sier.