Den returnerende mann

I løpet av voksenlivet, on- og offline, har jeg oppdaget et merkelig fenomen. En skapning som kan kalles Den Returnerende Mann. Dette er en skapning jeg ikke skjønner meg på. Det er noen som ALLTID kommer tilbake. Og DRM er det mange som har erfaringer med, har jeg skjønt av samtaler med venninner. Ikke bare jeg. Så dette kan for en gangs skyld (?) ikke bare være meg som er sær.

Altså; det er noen som dukker opp som klokka, etter at kontakten er blitt brutt. Gang etter gang. Uavhengig av hva som skjedde, og hvorfor kontakten ble brutt. Og så kommer de tilbake, etter noen måneder, og tar opp kontakten som om ingen verdens ting har skjedd i mellomtiden. Som om jeg bare tålmodig har sittet og strikket og ventet på at de skulle komme tilbake. Og jeg skal da selvsagt smilde blidt og fornøyd og forstå at han jo er Guds gave til kvinnen.

Det er noen underkategorier av Den Returnerende Mann (DRM):

“NÃ¥ vil jeg ha deg”-mannen
Det er han som plutselig har sett lyset, selv om han droppet deg sist. Han har i mellomtiden datet over en lav sko, og ikke funnet det han søker. Så da begynner han på runden igjen. Plutselig er det som gjorde at han ikke ville, ikke lenger noe som helst problem. Og han plukker opp tråden som om siste melding ble sendt i går. Og blir fryktelig lei seg når han ikke får den responsen han ønsker. Når han skjønner at han i mellomtiden faktisk er grundig makulert.

“Trøst meg”-mannen
Dette er en type som gjerne sÃ¥ret deg, ikke var redelig eller ikke hadde rent mel i posen. Etter noe tid gÃ¥r det opp for ham at han ikke var sÃ¥ grei, og da blir han sÃ¥ lei seg. “Gi meg tilgivelse” skriker meldingene hans. “Trøst meg!” I mellomtiden har jeg gÃ¥tt videre, og synes han fÃ¥r gjøre en av to ting. Enten finne trøst et annet sted, eller aller best; innse at han har oppført seg som en drittsekk, og ikke gjøre det igjen. Forøvrig kan det være han er blitt til en “NÃ¥ vil jeg ha deg”-mann.

“Være venner”-mannen
Sannsynligvis er dette en variant med lite nettverk og mennesker å snakke med. Og selv om han ikke ville ha deg som den hele pakken du er, så vil han gjerne ha deg som venn. Det vil først og fremst si at du skal lytte til ham, nikke forståelsesfullt og ellers bidra med noen velvalgte ord. Men, jeg har masse venninner som lytter bedre, forstår meg bedre, har bedre humor og er mindre selvopptatte. Ergo: jeg bruker den type tid på venninnene mine. Det er i større grad til gjensidig nytte og hygge.

“Vil ha sex”-mannen
Dette er han som heller ikke ville ha hele pakken, men som gjerne vil ha sex. SÃ¥ nÃ¥r han ikke har andre tilbud, sÃ¥ sender han sms klokka 3 om natten. “Kan jeg komme til deg NÃ…?”. Eller ringer. Det er jo komplett og totalt uinteressant, altsÃ¥. Jeg vil sove om natten, og jeg vil ikke ha sex med en eller annen DUST som tror at jeg lar mitt liv styres av hans behov, til enhver tid.

“Noe skjedde den gangen”-mannen
Det er de som bare blir borte vekk, helt plutselig, og gjerne like før en avtalt date. Og etter 3 måneder kommer de tilbake, som om ingen ting har skjedd. Plukker opp tråden fra sist, og tror at det er helt greit. Men det er det jo IKKE. Å bare bli borte er å behandle folk respektløst. Og jeg legger meg ikke lagelig til for hogg for å behandles respektløst, da. Gjør han det en gang, gjør han det sikkert igjen. Ergo: han ble makulert i det øyeblikket han ble borte uten et ord.

“Real life”-mannen
Dette er han som blir borte i lange perioder, fordi han ikke har simultankapasitet nok til bÃ¥de Ã¥ stikke innom online og ha et “real life”-liv. Han tror ogsÃ¥ at det bare er Ã¥ plukke opp trÃ¥den etter 6 mÃ¥neder. Men han blir jo mer som en irriterende, summende flue Ã¥ regne.

Felles for dem alle, er at de tror det meste handler om dem. Og derfor er overraskelsen stor nÃ¥r de møtes med en ganske sÃ¥ kald skulder. De ender gjerne alle opp som “Trøst meg”-mann. For det er sÃ¥ trist, og de er sÃ¥ misforstÃ¥tt. Dette skal vi jo forstÃ¥, og sÃ¥ skal vi trøste. Men dessverre blir det sjeldent mye trøst.

For i mellomtiden har livet gått videre, både on- og offline. Og med en så effektiv delete-knapp som min, er det rett og slett ikke noe interesse igjen.

Makulert. Slettet. “Hvem er du, sa du?”. Kort sagt; borte!