Finanskurs for datere IV – Finanslovene

Det er 6 veldig viktige lover innenfor finans. Nå skal vi se hvorvidt disse har anvendelse på dating.

Finansfaget har det med å forholde seg til det meste som et marked. I markedet er det tilbydere og etterspørrere. I utgangspunktet er jo det et godt bilde på DATING. Vi tilbyr oss selv, og etterspør egnede datingobjekter. Og der tilbud og etterspørsel møtes, finner vi markedsprisen.

Som altså er det punktet der den prisen etterspørrerne (kundene) krever, og prisen tilbyderne (fabrikkene) krever for det de lager, er sammenfallende. En lynrask konklusjon blir da for øvrig at de av oss som det ikke blir noe på, har priset oss feil.

AltsÃ¥; vi krever sannsynligvis for høy pris for varene vi tilbyr. Men heldigvis er det slik at vi ikke MÃ… selge til høystbydende, vi kan beholde varene for oss selv. Enten si “Phøy og tvi og blæh” til hele markedet, eller for all del, vente til det dukker opp en etterspørrer som faktisk ser hvor dyrebare vi er, og betaler rett pris (vÃ¥r pris altsÃ¥!) for varene. Eventuelt er varen vÃ¥r markedsført i feil marked, eller varen er i seg selv sÃ¥ sær at det ikke er noen som skjønner hva de skal bruke den til *ser beskjemmet pÃ¥ seg selv*.

Motsatt; de etterspørrerne det ikke blir noe pÃ¥, er ikke villige til Ã¥ betale nok for varene som tilbys. De er for gjerrige, har for mange “Onkel Skue”-tendenser, kort sagt: det blir ikke noe pÃ¥ dem. De vil ha en Mercedes, men vil bare betale for en gammel boble, full av rust og av uviss Ã¥rgang.

Det nytter ikke for sure tilbydere å frese over dårlige priser om de vil selge varene, og det nytter ikke for gjerrige etterspørrere å klage heller, om prisene er for høye. For MARKEDET HAR ALLTID RETT. Det er det bare å akseptere jo før jo heller.

Men tilbake til de 6 FINANSLOVENE.

1. Markedet har hukommelsestap
Vi begynner med blanke ark og fargestifter til. Markedet sier at gjort er gjort, og spist er spist. Og at tidligere prisbevegelser ikke har noe å si for hvordan prisen vil utvikle seg i fremtiden.

Dette tror jeg neppe kan sies å ha full gyldighet for datingmarkedet. For eksempel er det slik at du ikke kan dukke opp etter 3 måneders fravær og tro at du fortsatt kan prise deg på samme nivå. Arkene er ikke blanke, og fargestiftene er halvveis (minst) oppbrukte. Eventuelt kan du få det til en stund, ved å bruke annet bilde og annen informasjon, men i lengden vil det gå opp for deg at verdien din ofte er kraftig nedskrevet.

2. Stol på markedsprisen
Prisene inneholder all tilgjengelig informasjon om hvert enkelt verdipapir. Når all informasjon er kjent, er papiret priset riktig i markedet. Ergo er det umulig for en investor å oppnå høyere avkastning enn markedet.

Dette holder nok dessverre heller ikke. For enkelte markedsaktører har bøker som er kokt verre enn Enrons bøker. Det er enten feilaktig, eller grovt misvisende informasjon i profilene. Det er heller ikke regnskapsplikt i datingmarkedet, og ergo kan ingen data sjekkes av revisor. En erfaren dater vet at det er bare den glansede forsiden som vises direkte i markedet, og muligens er enkelte fag på politiskolen eller et lite sommerkurs hos Sherlock Holmes mer egnet enn finansbøker for å finne ut av hva varene virkelig er verdt, når det kommer til stykket.

3. Det er ingen finansielle illusjoner
Investorene er uromantiske, og opptatt av hvilken avkastning de selv har rett til. De bryr seg ikke om samfunnsøkonomiske verdier eller felles beste. Investoren tenker: “What’s in it for me.”

Denne er 100% gyldig. Alle tenker pÃ¥ seg selv. Ingen vil pÃ¥ altruistisk vis gi fra seg noe gratis. “What’s in it for me?”, tenker alle, der de suser rundt og forsøker Ã¥ finne en profil der tilbud og etterspørsel møtes pÃ¥ rett pris. Det tenkes ikke pÃ¥ sikring av velferd, eller bekjempelse av fugleinfluensa (en utbredt sykdom i deler av den mannlige Blink-befolkningen), eller h*n trenger noe, det tenkes kun pÃ¥ profitt. Noen ganger pÃ¥ helt kortsiktig profitt (a roll in the hay) eller pÃ¥ mer langsiktig profitt (noen som passer for meg, med trykk pÃ¥ MEG).

4. Gjør-det-selv alternativet
Investorene vil ikke betale andre for å gjøre noe de kan gjøre like godt selv. I et perfekt marked, der all informasjon er kjent, er det helt unødvendig å betale for slike tjenester. Siden all informasjon er kjent, kan jo ingen gjøre det bedre enn du selv kan.

Stort sett velger de fleste investorene Ã¥ surre rundt pÃ¥ egen hÃ¥nd. Snekrer egne profiler, viser frem regnskapene i den grad de vil, henvender seg til investorer og tilbyr varene eller saumfarer tilbudte varer som best det gÃ¥r. Noen har brukt markedsføringskonsulenter (for eksempel Frida og jeg, vi har latt 2snill (som burde ha en blogg jeg kunne linke til, men ikke har det) lage giffer og mp3’er til oss), men stort sett virrer folk rundt litt som forvirrede skjæresjeler.

Men som beskrevet over, er jo ikke all informasjon kjent, bøker er kraftig kokt, og her kunne det være på sin plass å kjøpe noen eksterne tjenester. Spredte forsøk gjøres fra tid til annen, ved at godbiter anbefales og erkeidioter advares mot, til dels forekommer også spleising. Dette kunne det kanskje med fordel gjøres mer av, i et så lite perfekt marked. Jeg skal la bestevenninnen treffe tilbyderne først. Hun kjenner etterspørselskurven min godt, og har et klarere hode enn meg. Ofte blendes jeg av regnskaper som viser seg å ha mer off balance og på Cayman Islands enn Enron noen gang hadde.

5. Har du sett en aksje, har du sett dem alle
Investorene kjøper ikke en aksje fordi den er unik; de kjøper den fordi den gir riktig avkastning gitt risiko.

Her setter jeg ned finansfoten. Altså; aksjene mine er UNIKE. Det finnes ikke maken. Og det er dertil slik at jeg har lav risiko, og gir høy avkastning. Hvorfor ingen ser at jeg er et oppkjøpsobjekt, det fatter jeg ikke. Dustemarked! Her må det mer og mer aggressiv markedsføring til!

6. Ã… lese det indre liv
Om all informasjon er kjent, og vi bare kan lære oss å lese mellom linjene, kan dagens priser si mye om fremtidens priser.

Denne faller jo på stengrunn ettersom vi allerede har konkludert med at all informasjon definitivt ikke er kjent. Så dagens priser sier omtrent NADA om fremtidens priser.

KONKLUSJON: Vi har nå kommet til yttergrensene for finansfagets anvendelse på dating. Svært mange grunnleggende forutsetninger er ikke til stede, og markedet er svært lite perfekt. Noe jeg i og for seg ikke hadde behøvd å lage en hel finansutredning om, det kunne jeg jo bare sagt med en gang. Faktisk så lite perfekt at det meste annet ser ut som en søndagsskole i forhold.

LØSNING: Mer markedsføring som tilbyder og mer regnskapsanalyse som etterspørrer. Eventuelt selge varene i andre markeder. Prise seg ned er ingen løsning, det hadde tatt seg ut. ISKWEW AS er riktig priset, det svært imperfekte markedet må bare innse det. Så det så.

Ergo følger:

KONKLUSJON II: Datingmarkedet har ikke alltid rett.

Iskwew ©

Iskwew AS: