eller risikoen for at det skal gå like lukt til helvete, sitter jeg og funderer på i dag. Da er det fort gjort at det havner noe om det i Hjørne-bloggen. Det er den risikoen mine lesere tar, er jeg redd. Om det er en akseptabel risiko, vet jeg ikke, men siden mange av dere kommer tilbake, så er det vel det.
Innen finans har man angrepet risiko fra mange ulike vinkler. En av de mest brukte risikobegrepene er Value at Risk, som sier noe om hvor mye du med en gitt sannsynlighet risikerer å tape. Hvor du setter denne sannsynligheten, er avhengig av hvor mye risiko du kan bære. Ofte settes dette sannsynlighetsnivået på 10%, 5% eller 1%. Det du da sier er at du med f.eks. 5% sannsynlighet vil kunne tape mer enn en gitt verdi.
Det som er problemet med dette risikoanslaget, er at det ikke sier noe om hvor mye til helvete det kan gå med investeringen. For to investeringer på 100 kroner kan svært ulik risikoprofil. Dette kan illusteres med to kurver med samme forventningsverdi og samme oppsidepotensiale men helt forskjellig risiko for å tape:
Investor må da spørre seg om han tåler risikoen for å tape så mye som han kan i den skjeve fordelingen. Om det er slik at han går konkurs om han mister mer enn halve investeringen, så spiller det ingen rolle at sannsynligheten for det er liten. Konsekvensene ved shortfall er alt for store. For eksempel vil Gilde sikkert vurdere sannsynligheten for at det er e-coli bakterier i de varene de sender ut på markedet som svært liten. Men siden det er slik at konsekvensene av e-coli er veldig store (barn dør eller får nyresvikt), så kan ikke Gilde leve med den risikoen, og setter inn tiltak for å fjerne den helt om mulig.
Og det er selvsagt noen analogier til dette for oss vanlige mennesker også.
Sannsynligheten for at huset ditt skal brenne ned er liten, men konsekvensene er store (død, skader), og dermed kjøper du brannalarmer og forsikrer hus og eiendeler.
Sannsynligheten for å bli voldtatt i Oslos gater liten, men konsekvensene for en kvinne som blir voldtatt er så store at hun gjør mye for å minimere risikoen.
Sannsynligheten for å få AIDS er liten, men konsekvensene kan være at vi dør av en runde i høyet uten beskyttelse. På med kondom.
Altså: risikoen for at det skal gå helt til helvete er ikke til å leve med, så selv om sannsynligheten er liten for at det skal inntreffe, gjør vi det vi kan for å minimere risikoen.
Og det konkluderer dagens tekst fra finansenes vidunderlige verden. De som fortsatt er våkne, fortjener en kopp kaffe 🙂
Comments
26 responses to “Shortfall-risiko”
I’m awake! *ding*
Tar gjerne en kopp kaffe til… 🙂
Det har du fortjent! :o))
Viktige poeng.
Riktig interessant blir det når vi har utilstrekkelig informasjon om både sannsynlighet og konsekvenser, men konsekvensene kan være katastrofale. Eksempel: klimascenarier.
Eller når sannsynligheten er liten, mens konsekvensene “går mot uendelig”. Eksempel: en stor meteor treffer jorda.
Det gir ikke uten videre mening å vurdere kost/nytte-forhold for forebyggende tiltak i slike tilfeller.
Ja, da blir det interessant, men ubrukelig for sannsynlighetsregning.
Men jeg vil nesten tro at når det gjelder klima så finnes det muligheter til å beregne konsekvens. Problemet er å sette sannsynligheten, vil jeg mene.
Muligens suser Megler Smekk innom og gir sitt besyv med. Han kan mye om dette.
Jeg hentet meg en kopp kaffe allerede da jeg så overskriften.
“risikoen for at det skal gå helt til helvete er ikke til å leve med, så selv om sannsynligheten er liten for at det skal inntreffe, gjør vi det vi kan for å minimere risikoen”
Jeg vet ikke om VaR er det jeg vil lese om her. Det er mer fristende å bruke klassisk risikoeksponering (sannsynlighet * konsekvens), og postulere at vår natur er at vi går av våre rasjonelle hengsler når vi mener konsekvensene blir ekstreme. Dermed kan vi akseptere tiltak som koster uforholdsmessig mye, eller vi fornekter trusselen.
Jeg har prøvd meg på den samme taktikken for å markedsføre min aluminiumsparaplyidé:
” Sannsynligheten for å bli truffet av en istapp i smeltemånedene er liten, men konsekvensene av å bli truffet kan være enorme. Kjøp Britts aluminiumsparaply.”
Det funket dårlig for min del altså…
Håkon: Grunnen til at man beregner shortfall er fordi klassikeren gjør det samme som VaR, nemlig å undervurdere risikoen, og dermed ender vi opp med tesen “In the long run we are all dead”. Men i det private er det selvsagt annerledes.
Så vi forsikrer hus og hjem og tar drosje hjem fra byen.
Britt: Var det ingen som kjøpte den? Du burde heller argumentert med fallende takstein enn istapper, vet du. Det er jo reelt nok!
Og i komplekse sannsynlighetsberegninger fungerer i hvert fall ikke klassikeren, Håkon, for om du har flere variable med sannsynlighetsfordelinger som henger sammen, er det umulig. Da må du simulere, og så beregne expected shortfall. utifra sannsynlighetskurven. For eksempel for konkursrisiko.
Jeg tror kanskje det var prototypen min som ikke var godt nok utarbeidet. Etter en rask shoppingrunde i dag har jeg skjønt at man må slenge på latterlige rosa paljetter, imitert lær og idiotiske dusker for å få solgt noe som helst.
Men fallende takstein – konseptet er notert 😀
Ja, det må du kanskje. Selv om jeg i hvert fall ikke ville kjøpt takstein-beskyttelse med rosa paljetter, imitert lær og idiotiske dusker. Det er vaffal sikkert.
Du har helt rett med hensyn til de komplekse beregningene, men jeg er ikke mer fristet til å flette dem inn i analogier til hverdagslivet. (Og om det skulle begynne å krible så må jeg også la meg friste til å pakke opp bøkene fra flyttelasset.)
Enig, det blir som Finanskurs for datere, der bruker jeg ikke de mest komplekse bildene. Det hadde ikke fungert. Jeg jukser til og med, som en slags finansverdenens Ingrid Espelid :o)
Hva? Har du pakket bort finansbøkene? Makan!
Finansbøker? Slikt tror jeg ikke du finner hos meg, om du ikke regner regnskapsbøkene mine i den kategorien :o)
(Andre relevante fagbøker finnes derimot i flyttelasset mitt.)
Nei, jeg regner ikke regnskapsbøkene i den kategorien, Håkon. Det bør være statistikk eller finans :o)
Statistikk, sannsynlighetsteori, beslutningsteori, jus, kokebøker — jeg lurer på om det skyldes at det skrives for lite gode romaner.
Det kan godt være. Muligens kunne det kombineres… det hadde vært noe!
Leste denne sent i går kveld…men våknet i morges likevel, og kunne lese slutten på kontoret 🙂
*slurper morgenkaffe*
Hehe Goodwill – denne tenker jeg du ble våken av, ja.
God morgen i vårsolen :o)
Stenger vårsola ute bake persiennene jeg. Den forstyrrer meg når jeg jobber!
Ja, fysjom! Godt det er påskeferie snart – og jeg håper været holder seg slik.
Optimisten Goodwill tror på det, i hvertfall ser det lovende ut!
Jaaaa – det gjør det :o) Og du er nok motstykket til Negativisten som jeg skrev om her for en stund siden, Goodwill :o)
[…] å gjøre det tar jeg utgangspunkt i en liten øvelse i såkalt beslutningsteori – eller i risikoanalyse om du vil. Tanken er at homo economicus, det fullstendig rasjonelle mennesket, vil gjøre et riktig […]
[…] iNorden: Klimapolitikk: en øvelse i beslutningsteori […]
[…] Som grafen viser er forventningsverdien lav, 3 passasjerer. Det vil si at sannsynligheten for at det går riktig galt er veldig liten. Problemet er bare at konsekvensene kan være store. I dette scenariet, der det er 1% sannsynlighet for at asken er farlig, og 0,01% sannsynlighet for at fly styrter, er det likevel slik at det et stykke ute i halen er over 1000 passasjerer som styrter i døden. Dette er det som kalles shortfall-risiko, og det har jeg skrevet om før. Det er noe flere eksempler på slik risiko i den posten. […]
[…] å huske at usikkerhet ikke bare innebærer en nedside, men også en oppside. Likevel kan man ikke ta større risiko enn man kan bære, og da er et slikt modellverktøy rett og slett det du trenger. Bruker du bare […]