Tigerungen, altså. Han har gradert til gult belte i judo i dag. I sommer fikk han det gule silkebåndet for det halve gule beltet, og i dag greide han helgult. Da måtte han kunne fire stående teknikker, fire liggende teknikker og tre fallteknikker. Samt korrekt bukking og generelt høflig og respektfull atferd.
Tigerungen var ganske spent på om han kunne nok til å gradere, og han var jublende glad da det gikk bra. Selv om det gikk OK på prøvegradering i går, så er det et helt annet alvor over et graderings-arrangement.
Ippon kjører gradering to ganger i året, og da er alle der. Det er klubbens store festdag. Rammen rundt var dermed såpass høytidelig at det ble en spesiell opplevelse. Et veldig bra arrangement, og de klarte å holde (noenlunde) orden på 50-60 barn som skulle gradere. Det er imponerende!
Da er det judo-juleferie til på nyåret. Men da stiller en ivrig Tigerunge sammen med treningskameratene sine med det neste beltet i sikte.
Mestringsfølelsen er nok en av de beste følelsene barn kan kjenne på! 😉
Comments
12 responses to “Han klarte det!”
Gratulerer så mye! 😛
Takk, Mads! Vi er veldig fornøyde, både mor og sønn 🙂
Å oppleve mestring er grunnlaget for alt! For barn, og for voksne. Gratulerer! 😀
Jepp! Selv om jeg må legge til at det kanskje aller viktigste er trygghet, da.
Han var trøtt men blid da han tuslet til skolen i den nye Ippon-genseren sin 😀
Trygghet gir mestring. Trygghet er mestringen.
Flott med sånne unger.
Ja, det er det 🙂
Det er fantastisk! Mestring er det beste av alt for ungene, det og anerkjennelse, og jeg tipper han opplevde begge deler?
Ikke så verst følelse for mor heller, tenker jeg. Det å se gleden de utrykker når de lykkes må være den største foreldrelykken!
Ja, det er stort, Goodwill. Så fint å se både konsentrasjonen og gleden over å lykkes. Riktig en julepresang på forskudd 😉
Så flott! Gratulerer både til mor og Tigerunge 🙂
Takk, Flopsy 🙂
Grattis til Tigerungen:)
Kanskje det er annerledes i judo enn karate…. Jeg har ei venninne som nylig fikk svart belte i karate, og jeg har derfor vært på 2-3 graderinger før. Felles for dem alle er at minst halvparten av de som graderes aner ikke hva de driver med, de kan ikke strekke seg og ikke balansere engang. Og instruktørene sier at man blir ikke vurdert utifra bestemte egenskaper, men om man gjør sitt beste eller ikke. Det var også en person i rullestol som fikk brunt belte, til tross for at hun kun kan gjøre armebevegelser….
Jeg skjønner jo at de vil være inkluderende for å tjene mest mulig penger, men for meg ødelegger det lissom hele ideen om et svart belte i karate. Man tenker på folk med svart belte som personer som er så flinke i karate som det overhodet er mulig å bli, mens sannheten er at mange av dem ikke engang kan stå på ett ben….
Takk, M!
Jeg tror ikke det er lett å få svart belte i judo. Og det virket ikke så lett i grønt heller, noen måtte gjøre ting om igjen. Men i de lavere gradene, med småtasser, der er det nok “greie”. Så lenge de kan de grepene som er kravet sånn noenlunde, så får de gradere. Noe annet ville jo vært nok til å demotivere småttingene for judo for alltid.
Men Ippon er en av Norges beste judoklubber, og jeg har ikke inntrykk av at de svarte og brune beltene sitter spesielt løst.