Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Les videre »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Gi Staten ansvaret for økonomiske tabber

21.05.08 i Finans/økonomi

På mandag hadde Øystein Sjølie for E24 en kommentar der han gir staten skylden for den norske utgaven av subprime-krisen, altså borettslagsleiligheter.

Den forrige regjeringen har skylden, ettersom de gjorde det lettere for profitthungrige utbyggere å sette opp borettslag. Husbanken har skylden, fordi de har lånt ut penger til borettslag som ikke burde få lånt penger av Husbanken. Og til sist har Norges Bank skylden. Og her går det skikkelig i surr for kommentator Sjølie.

Han hevder at Norges Bank har holdt lave renter på grunn av at det globale spareoverskuddet (som i hovedsak skyldes Kinas overskudd på handelsbalansen) er plassert i verdipapirer, og dermed har presset renten ned. Det er riktig, men det gjelder bare langsiktige renter, sier han. Og det er det kortsiktige rentenivået Norges Bank setter. Videre:

Rentene som norske boliglåntakere betaler, er ikke knyttet til langsiktige renter. Nordmenn vil ha flytende rente, som er basert på kortsiktige renter. De kortsiktige rentene bestemmes nesten utelukkende av Norges Banks styringsrente. Og de kortsiktige rentene har ligget mye lavere enn de langsiktige (se figur nederst i saken). Norges Bank holdt styringsrenten lav samtidig som inntekstveksten i Norge var svært høy.

Og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når det gjelder dette resonnementet.

Skal jeg begynne med å beskrive hva slags pengepolitikk vi har bestemt at den norske sentralbanken skal iverksette?

Hos Norges Bank finner vi følgende målsetting for pengepolitikken:

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Banks gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon.

Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Om det er noen Kinaeffekter i det norske rentenivået, er det først og fremst i form av at importerte varer bidrar lite til inflasjonen i Norge, og det er dermed ingen grunn til å holde et høyt rentenivå. Det vil si at selv om inntektsveksten i Norge har vært høy, så har ikke inflasjonen vært det. På lang sikt kan du hevde at høy inntektsvekst vil lede til høyere kostnadsvekst, men det har ikke vist seg før for et par år siden, og da begynte Norges Bank minsanten å sette renten opp, akkurat som de skal.

Eller skal vi kanskje snakke litt generelt om avkastningskurver?

En normal avkastningskurve er stigende. Grunnleggende skyldes det ikke spareoverskuddet i Kina, men at en investor vil ha betalt en risikopremie for å binde renten langt. En fallende avkastningskurve skyldes som regel at vi er i en situasjon med høy inflasjon som gjør at sentralbanken kjører opp de kortsiktige rentene, om den styrer etter et inflasjonsmål. Markedet, som etterspør verdipapirer med ulik bindingstid, vil da forvente at sentralbanken gjør jobben sin, og dermed kommer inflasjonen til å falle tilbake til et normalnivå. Da vil rentenivået falle tilsvarende, til vi er tilbake på en normal, stigende avkastningskurve.

Om du ser historisk på f.eks. amerikanske renter så er det langsiktige rentenivået forbausende stabilt, mens det kortsiktige svinger opp og ned. I Norge har vi lenge hatt høye langsiktige renter også, men det kommer av at pengepolitikken ikke har vært innrettet mot å styre inflasjonen før de siste årene. Før styrte Norges Bank først og fremst verdien av den norske kronen.

Skal vi snuse innom det faktum at norske låntakere vil å flytende rente?

Norske låntakere har med seg en historikk der rentene har vært veldig høye. Vi har dermed en innebygget forventning om at rentene skal ned. Det er en forklaring. Så er det også svært så rasjonelle begrunnelser for å ha flytende rente. Den kortsiktige renten brukes som vist til å styre inflasjonen. Er den høy, er renten høy, og omvendt. Og som regel er det også slik at inntekten øker i takt med inflasjonen. Dermed er det slik at vi kan leve med høye renter dersom inflasjonen er høy. Da stiger nemlig inntekten vår også. Er inflasjonen og dermed renten lav, stiger inntekten vår mindre. Det er dermed god risikostyring å ha flytende rente – dersom man ikke får en likviditetsskvis i det rentene stiger. Her har både banker og forbrukere en jobb å gjøre – vi må ha et forhold til hva som kan skje når vi bestemmer hvor mye penger vi låner. Mange har åpenbart ikke sett at det vil gå ad undas dersom renten stiger.

Rasjonell begrunnelse nummer to for å ha flytende rente, er nettopp det faktum at langsiktige renter normalt sett SKAL være høyere enn kortsiktige. Det var dette med den risikopremien en investor vil ha for å binde renten, ikke sant? Jepp, det var det.

Skal vi nevne noe om spareraten?

Sjølie hevder at gjeldsveksten i Norge har eksplodert de siste årene – og at sparingen i Norge er negativ. Det er riktig, den var negativ i fjor for husholdningen. Men den er kraftig positiv for Norge som nasjon. Vi har nemlig innrettet oss slik at Staten sparer i bøtter og lass i det som kalles Statens pensjonsfond Utland. Oljefondet altså. For øyeblikket har Norge totalt sett en sparerate på 30,2%.

Sjølie avslutter kommentaren sin på følgende vis:

Det må ikke stikkes under en stol at privatpersoner må sette seg inn i både plikter og rettiger når de skal investere i boliger. De færreste av oss gjør større investeringer enn i nettopp boligen. Dårlige beslutninger er primært et ansvar for dem som fatter beslutningene.

Ikke desto mindre har alle siviliserte samfunn alltid regulert låneadgangen for privatpersoner. Både Koranen og Bibelen forbyr renter som sådan.

Jeg vet ikke om han her strengt tatt anbefaler religiøst funderte forbud mot renter som sådan (det er vel og merke slik at dette forbudet omgås og unngås i muslimske land; det betales renter, de kalles bare noe annet enn renter). I hvert fall ser det ut til at Sjølie synes staten skal regulere låneadgangen – altså må du spørre Staten om lov til å låne penger. Det har jeg ikke fått med meg at de har tenkt selv langt inn i SV, men det klekker altså en kommentator på E24 ut.

Den siste setningen hans synes jeg er brilliant, rett og slett:

Det er også et politisk ansvar å sørge for menneskelige svakheter fører til så få tabber som mulig, og at konsekvensene blir så små som mulig.

Sjølie må helt åpenbart mene at voksne, selvstendige samfunnsindivider rett og slett ikke kan ta vare på seg selv, og dermed er det et politisk ansvar å gjøre det for dem. Da skjønner jeg ikke annet enn at det beste ville være om Staten tok over alle boliger eid av privatpersoner, og så kunne privatpersonene rett og slett leie bolig av Staten. Da er det jo ikke lett å gjøre noe tabber, må vite. Eventuelt kunne folk inngå en avtale med Staten om at de selv tar ansvar for alle tabber, og så få overført eiendomsretten igjen.

Og hvorfor stoppe der? Bør folk ha lov til å søke jobb hos bedrifter som kan gå konkurs, for eksempel? Bør ikke bare Staten få være arbeidsgiver? Eller skille seg? Det er jo en økonomisk tabbe så det holder. Og hva med ubeskyttet sex? Bør ikke det være ulovlig? Det kan jo vise seg å være en særdeles stor tabbe, både helsemessig og økonomisk, i form av avkom.

Personlig tror jeg en viss dose tabber er helt nødvendig, spesielt om Staten lar oss lære av dem. Det kan være tøff lærdom, men voksne, frie mennesker kan rett og slett ikke ønske å la Staten overta forvaltningen av alle vanskelige beslutninger til vugge og grav.

Print Friendly, PDF & Email

Tagget med: , ,

28 kommentarer

Trackback URL | Kommentar-feed

  1. Milton Marx sier:

    Det første man skulle gjøre her, er kanskje å se på forutsetningene.

    I det siste har mange stilt spørsmål med hvordan ståa er for de dataene man diskuterer ut fra i USA. Folk flest føler at krisen biter, men formelt sett er alt OK! Glem at bensinprisene og matprisene flår deg, og at du ikke vet verken ut eller inn får å få skillingene til å strekke til! Den ofisielle versjonen er at alt er i sin skjønneste orden, og at klagesangen er noe subjektivt sludder. Følgende artikkel i Dagens næringsliv sier noe om saken: Helt på jordet

    Betyr boligutgiftene noe i budsjettet? Hvis svaret er at de er viktige for folk flest, er det underlig at man gjerne skreller dem vekk når man skal offentliggjøre offisielle inflasjonstall.

    Og hva kan vi egentlig bruke inflasjonstallene til når verden er koblet fri fra det norske kostnadsnivået? Norske kostnader til himmels, men gjennomsnittet blir bra fordi vi importerer mer fra Kina. Den ene foten i kokende vann og den andre i en isbøtte, og så skal vi sverge på tro og ære at vi har det bra?

    Boligprisene har økt og økt, og mange steder i landet har de økt i den grad at det må karakteriseres som en boble. Ofte har bolig vært kjøpt mer som investeringsobjekt eller spekulasjonsobjekt enn som nødvendighetsgode, men prisene har steget. Mange har tjent langt mer på å eie bolig enn på å gå på jobb, men det bør man selvsagt ikke si høyt, for ingen liker at de verdiene man har ikke er reelle, at de er oppblåste eller ting i den duren.

    Jeg antyder vel egentlig at inflasjonen har vært underrapportert, og at rentefastsettelsen derfor har vært basert på for lave tall.

    Norges bank skal tenke helhetlig, og kan ikke utelukkende se på boligmarkedet – men å overse det helt? Overse den jevne innbyggers største enkelte utgiftspost? Ikke minst har jo den forbruksveksten vi har sett basert seg på opplån på boligen. Normalt ville slike likviditetsinjeksjoner gi inflasjon, men så er vi så heldige at importen fra Kina øker, slik at de prisstigningene man har sett har blitt kamuflert.

    Jeg håper faktisk at det kommer en smell nå snart, for det vil ikke være noen lykke at man fortsetter å blåse bobler. Da blir smellen enda verre når den først kommer – men det er kanskje da staten kommer inn?

    De siste gangene jeg har vært i Norge har jeg notert meg en holdning om at «det er mye penger blant folk». Det har stort sett vært svaret når jeg har kommentert enkelte eksesser på forbrukssiden. Men det var ikke mye penger blant folk. Det var lån, lån og atter lån.

    Jeg tror med andre ord at vi har hatt en uheldig pengepolitikk basert på en underrapportering av inflasjonen.

    PS: Personlig foretrekker jeg ellers å se på oppsparing uten å se på statsfinanssene. En grunn til dette er at oppsparingen forteller noe om folkets evne til å tåle en støyt. En annen er at man også ville miste denne dimensjonen i land med stor gjeld. At staten har lånt mange penger til gode eller dårlige formål burde ikke overskygge i hvilken grad folk flest tåler en økonomisk smell.

  2. Iskwew sier:

    Vi kan godt fokusere på spareraten til husholdningene, Milton. Den har vært positiv med unntak av 2007. Et år med negativ spararate lager vel ingen lånefinansiert boble-sommer?

    Jeg kan ikke nok om hvordan man rapporterer inflasjonen i USA. Men i Norge er bolig, lys og brensel i hvert fall med. Forøvrig har ikke Fed noe rendyrket inflasjonsmål, så vidt jeg vet, slik de fleste europeiske sentralbanker har. Fed styrer mer etter økonomisk aktivitet, og tråkket også til da bankene fikk problemer tidligere i år. Da kuttet de renten så det kjentes.

    Jeg kan selvsagt ikke si at SSB og Norges Bank ikke har underrapportert inflasjonen, men jeg tror ikke det. Dessuten, om man skulle gjøre slik du sier, å se mer på inflasjonen uten å ta hensyn til inportert inflasjon, ville man hatt et høyere rentenivå. Det ville muligens ha dempet boligmarkedet, men det ville ha fått kronen til å gå bananas, slik den gjorde da renten ble holdt høy for lenge i 2002. Da ville konkuranseutsatt sektor fått en solid smell.

  3. Milton Marx sier:

    KPI tar – så vidt jeg vet – hensyn til husleier, men ikke boligpriser.

    For å si det slik, så hvis KPI stiger 20-30% i løpet av en tiårsperiode, mens boligprisene stiger det tidobbelte, så tyder visse ting på at noe i mosen med store runde øyne titter på deg mens det sier Bu-Hu. (Å kjøpe en eiendom for utleie med dagens boligpriser og husleier, virker da heller ikke som noen umiddelbart god idé).

    85% av befolkningen er boligeiere, og bolig er for majoriteten av disse en stor utgiftspost. For veldig mange den største.

    Som jeg sa mener jeg ikke at Norges Bank utelukkende burde se på boligprisene, men de må tas med i betraktningen. Visst ville konkurranseutsatt industri merke høyere renter, men er det realistisk å forutsette at industrien skal ha lavere renter enn 5%? Hva har rentene vært i det siste?

    Når man senker rentene, er det jo nettopp for å gi gass! Har dette vært det sentrale problemet i Norge de siste årene – at økonomien har gått for tregt?

    Visst er det vanskelig å se i krystallkulen, slik som Norges Bank må, men at det er like vanskelig å se tilbake er jeg uenig i. Etterpåklokskap er tross alt en eksakt vitenskap. Det er for meg opplagt at man burde bremset før. Saken er vel snarere at man kan kan spørre om hva sentralbanken har tenkt på når den har holdt lave renter i en høykonjunktur.

  4. Iskwew sier:

    Du må ta kostnaden ved å bo med i KPI, ikke selve eiendelen. Hvordan skal du kunne gjøre det på en fornuftig måte? Du kan jo ha situasjoner der boligpriser stiger fordi ingen objekter er til salgs. Og det påvirker ikke f.eks. meg om boligprisene stiger, jeg har jo sittet på den i lang tid, og det spiller ingen rolle.

    Skulle eiendom inn i KPI, så måtte vel aksjer det også. Du regner ikke inflasjon på eiendeler i KPI.

    Kostnaden ved å bo må med, og det er i form av husleie, lys og brensel.

    Konkurranseutsatt sektor merker ikke først og fremst rentene, men valutakursen. Er norske renter vesentlig høyere enn rentene i Euroland, så styrker valutakursen seg.

    Norges Bank har et oppdrag, og det er å sørge for at inflasjonen ligger på omtrent 2,5%. Det mandatet har de klart å etterleve, så vidt jeg kan se. Om du mener mandatet er galt, så er det politikerne som er adressat, ikke sentralbanken.

  5. Hei Iskew, og takk for oppmerksomheten. Det er jo hyggelig, selv om du skjeller meg ut.

    Jeg vil bare ha sagt at jeg mener det er fornuftig at staten regulerer låneadgangen, slik som i dag. Ikke ved rasjonering, men med regler. Blant annet er det fornuftig at bankene har frarådingsplikt, som de har i dag. Dette er i stor grad et verdispørsmål.

    Norges Bank har et inflasjonsmål på 2,5 prosent som du skriver. Å si at banken har klart å etterleve det er imidlertid en drøy påstand. Inflasjonen har ligget under, til dels langt under, målet i mange år. Inflasjonen ligger nå omlag 0,5 prosentpoeng over målet (avhengig av definisjon). Nå venter de fleste at inflasjonen skal stige ytterligere. Det kan tyde på at renten har vært for lav de siste årene. Inflasjonsmålet ble innført etter intens lobbyvirksomhet fra Norges Bank, så både at vi har et inflasjonsmål, og hvordan det praktiseres, bestemmes i stor grad på Bankplassen.

    I KPI inngår som du sier bare leiepriser, ikke boligpriser. Det er gode grunner til det, men det er også gode grunner til at boligprisene bør være med, på en eller annen måte. Jeg har langt fra noen fasit her. I den internasjonale debatten nå, som særlig føres i FT, er det mange som tar til orde for at sentralbanken må ha et ansvar for å drepe bobler i finansmarkedene, herunder boligbobler.

  6. Milton Marx sier:

    At sentralbankens mandat er inflasjonsstyring er klart, men kanskje burde man stille seg et spørsmål eller to når det er opplagt at boligmarkedet går bananas, og den viktigste faktoren i dette ikke inngår i det målet man styrer etter. Det blir litt som å sette sin ære i å følge et kompass som du vet er feil.

    Hvordan burde man tatt inn boligmarkedet i KPI? Av en eller annen grunn betaler ikke SSB meg for å tenke, så det er egentlig ikke jeg som burde ha svaret. Ett eller annet sier meg bare at noe er feil når bokostnadene til kun en liten minoritet av befolkningen, leieboerne, tas med. Slikt blir det ikke gode styringsverktøyer av. Når husleiekomponenten bestemmes, skjer vel dette via en uttrekning av ett eller annet slag, og sånn sett burde det være mulig å få inn bokostnader uavhengig av formen for eierskap. Det er forresten ganske mange ting med temmelig lang levetid som inngår i KPI. (Ellers har jeg etter hvert blitt overrasket over at det er forskjeller på KPI-målingene fra land til land. Det visste jeg ikke).

    Sånn sett er jo ikke det som Sjølie gjør annet enn å si at den kritikken som USAs Federal Reserve har blitt utsatt for, også delvis kunne passe på Norges bank.

    Jeg er for så vidt enig i at valutakursen ville kunne stige ved en renteoppgang, men den er vi vel enig om ikke lenger inngår i Norges banks mandat? 😈 Uansett er det vel ikke realistisk at man baserer seg på en valutakurs som forutsetter et rentenivå på halvannen prosent?

    Skulle jeg angripe Sjølie for noe, måtte det være at det er lett å være etterpåklok. Hadde han kjørt sak på dette for to år siden, ville det vært glimrende.

  7. Jeg vet heller ikke hvor jeg skal begynne. Er enig i refleksjonene dine (i all hovedsak – har bare skummet posten raskt).

    Men altså hovedpoeng for meg: Enhver må ta ansvar for egne handlinger. Det er første *bud*. Også når det gjelder økonomiske disposisjoner.

  8. Iskwew sier:

    Bare hyggelig, Øystein 🙂

    Jeg er enig med deg i at bankene, som er en profesjonell aktør, skal ha frarådingsplikt. I tillegg er det interessant at staten faktisk har regelverk som gjør borettslag fordelaktig, altså det er ingen dokumentavgift på borettslagsboliger, i motsetning til selveiere. Jeg er også enig med deg i at Husbanken bør være ekstra nøye med hvem de låner ut til. Og jeg mener i tillegg at eiendomsmeglere bør få smekk over fingrene for manglende informasjon.

    Men jeg mener du surrer når du snakker om sentralbankens rolle. Og jeg mener du går svært langt i å si at staten skal ta ansvar for at folk ikke gjør dumme ting. Jeg mener altså folk i stor grad må ta ansvar selv.

    Dessuten er det vel for tidlig å si at vi har noen omseggripende boble i det norske boligmarkedet. Vi har masse anekdotiske bevis på at folk med borettslagsleiligheter har kommet i trøbbel. Hvor mange er det? Og forøvrig er hovedproblemet med boligprisene i Norge tilbudssiden. Befolkningen vokser og det bygges ikke boliger fort nok, spesielt i pressområdene rundt de store byene. Da går naturlig nok prisene opp.

    Milton, implisitt inngår det, for det er jo ikke slik at det er helt fravær av sammenheng mellom leie og kostnad ved å eie. Dessuten mener jeg som sagt det er for tidlig å utrope en boble i det norske boligmarkedet. Og at det først og fremst er et tilbudssideproblem.

    Norges Bank styrer heldigvis ikke valutakursen, nei. Men indirekte har den betydning for inflasjonen, siden vi importerer omtrent halvparten av vareforbruket vårt. Renter og valutakurs er ikke akkurat uavhengige variable.

    PS, jeg mener vi må ta ansvar selv, ja. Og tanken på at Staten skal ha noe utvidet ansvar for å sørge for at vi unngår tabber, er ganske så frastøtende. Selv om jeg altså har sittet i boligmarkeds-saksa selv, for 20 år siden. Det lærte jeg mye av.

  9. Milton Marx sier:

    Etter å ha sovet på saken, er jeg kommet frem til at problemet kanskje er at vi anser KPI for mer enn den er, og at sentralbanken og andre myndigheter burde lagt større vekt på de tingene som ikke inngår i KPI. Kanskje er problemet at «man» tror at «alt» inngår.

    Har vi ei boble i boligmarkedet? Det kommer helt an på hvor du sjekker. Ute på landet kan du finne perler som går for slikk og ingenting fordi beliggenheten ikke er sentral, mens samme hus ville økt tomteverdien med millionbeløp i de riktige stedene i Oslo.

    Når har du en boble? Etter mitt syn har du ei boble i det øyeblikket at argumentene for boligkjøp ikke handler om bolig, men om investering og så videre. Klart at det kan være prisforskjeller basert på region/beliggenhet uten å snakke boble, men når kjøpsargumentene ikke handler om bolig er det noe som tilsier en boble.

    En annen faktor man kunne se på, er belåningsgraden og folks evne til å takle en renteoppgang. Med lån på over hundre prosent av boligverdi og fem ganger inntekt, er det ikke rare vindpustet som skal til før folk går over ende. Er det mange slike tilfeller, blir det mange tvangssalg, og blir det mange tvangssalg, raser gjerne boligprisen, og raser boligprisen, får dette betydning for den sikkerheten som bankene har i «skikkelige» folks boliger, ettersom det har skjedd en opplåning over en bred front – og det er da at snøballen for alvor begynner å rulle.

    Spørsmålet om en boble i boligmarkedet handler egentlig mest om hvorvidt vi har ei boble som vil sprekke. Bobler som ikke sprekker får mest en akademisk interesse – og mengder med saklige forklaringer fra alvorlige mennesker i dress.

    Jeg ser ikke helt at den forbruksveksten man har sett i de siste årene har vært bærekraftig, og jeg er langt fra overbevist om at «folk flest» vil gå fri hvis renta stiger mer enn man håper. Kanskje skulle man spørre hvor mye mer renta kan stige før det virkelig biter, og så vurdere sansynligheten for dette?

    Det jeg ikke kan forstå, er at betraktningene ovenfor skulle være irrelevante for styringen av pengepolitikken, for jeg tror de vil kunne få store konsekvenser for landet som helhet.

  10. Jeg er veldig enig med Milton Marx. Hensikten med et inflasjonsmål er delvis å sørge for at inflasjonen er nettopp 2,5 prosent til enhver tid, men like viktig er at dette ble ansett å være en fornuftig måte å drive stabiliseringspolitikk, eller motkonjunkturpolitikk, på. Men KPI er ikke etablert for å måle «trykket» i norsk økonomi, men utviklingen i levekostnadene for en representativ forbruker. Det er ikke overraskende at «trykket» og utviklingen i levekostnadene fra tid til annen kan avvike.

    Jeg er ikke sikker på at vi har en boble i boligmarkedet, men jeg tror det. Kostnadene ved å bygge nytt har langt fra steget like mye som boligprisene har steget. Man kan si det er knapphet på tomter i enkelte tettbygde strøk, men dette er i realiteten et marginalt fenomen. Selv jobber jeg midt i Oslo Sentrum og bor ved skoggrensen. Jeg sykler likevel til jobb hver dag, og sykler forbi mange unyttede tomter. Og dette er nok det trangeste stedet i landet. Jeg tror en slakk pengepolitikk har den viktigste faktoren bak den ekstraordinære prisveksten de siste fem årene, men det får vi nok snart et mye sikrere svar på.

    Til Milton: Jeg skrev faktisk en kommentar om at renten var for lav for to år siden: http://e24.no/kommentar/article1472549.ece, men som journalist er det jo først og fremst jobben min å kritisere andre, og være etterpåklok. Hvis jeg hadde vært superflink sentralbanksjef burde jeg jo vært det, ikke journalist.

  11. Iskwew sier:

    Milton, jeg tror altså at Norges Bank har funnet det målet de mener er det beste for at de skal oppfylle sin målsetting, som altså er å holde inflasjonen på rundt 2,5%. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet, og de har Norges beste økonomiske hoder sittende i banken.

    Folk flest merker selvsagt renteoppgangen, og det er jo det de skal. De merker det både på renter på gjeld og på husleier. Det biter allerede for en del, men jeg tror ikke det biter så mye at spesielt mange vil ende i falitt. De som vil slite, er de som enten ikke har vært inne i boligmarkedet før, eller de som ikke har skjønt at de har lånt penger når de har kjøpt en borettslagsleilighet. Men det er ikke flertallet.

    Inntektene kommer dessuten fortsatt til å stige, og det blir reallønnsvekst i år.

    Jeg tror ikke dette er en boble enda. Om det blir det, gjenstår å se. Men jeg har jo vært med på en boble før, den på slutten av 80-tallet. Og den var plastret på etter ikke så mange år. Vi har enda ikke sett store tap i bankene. Husholdningene var ikke de som påførte bankene tap forrige gang heller. Det var næringsliv og spekulasjoner.

    Øystein, jeg trodde også på at renten ville gå opp for noen år siden. Beviset er at jeg bandt renten i desember 2005. Det er det imidlertid få andre som har gjort.

    Norges Bank skal ikke drive stabiliseringspolitikk med den gamle betydningen av det – de skal sørge for at inflasjonen holder seg på omtrent 2,5%. Det gjør de så langt jeg kan se på en helt utmerket måte. Skal deres mål for utøvelsen av landets pengepolitikk være et annet, er det en politisk spørsmål.

    Det er ikke sentralbankens oppgave å holde renten høy for å hindre at folk gjør tabber, rett og slett.

    Og måtte inverse avkastningskurver være et sjeldent syn fremover. De skyldes nemlig at inflasjonen er alt for høy. Da MÅ sentralbanken holde høy rente – og det er ikke veldig lenge siden vi var der. Nordmenn er vant til høye renter.

  12. Milton Marx sier:

    Det gode med Internett er jo at man utvikler seg av å lese nye ting og reagere på andres innspill. Sånt lærer man av.

    Jeg leste artikkelen som Sjølie linket til ovenfor, og fant da en annen av hans artikler – Norges bank kan ikke nå målet» – om inflasjonsmålet. Kort fortalt mener daværende sjeføkonom i Terra Securities, Jan Andreassen, at inflasjonsmålet ble innført på verst tenkelig tidspunkt. Norge hadde verdens høyeste kostnadsnivå, og la lista slik at prisene skulle fortsette å stige litt mer enn i andre land.

    For egen regning legger jeg til at i de årene hvor den politiske debatten om inflasjonsmålet pågikk, var det jo ingen som forutså hva som skulle skje i Kina.

    Ellers merket jeg meg denne artikkelen, som er aldeles relevant for diskusjonen: Ikke helt bak mål fra 2006. Her sier en stripe økonomer (Ådne Cappelen, SSB; Harald Andreassen, First Securities og Øystein Dørum, DnB NOR Markets) at man bør unlate å se for strikt på inflasjonsmålet, og heller bremse økonomien, selv om dette skulle bringe oss vekk fra inflasjonsmålet på 2,5%.

    Så hvis det virkelig er slik at Norges bank er avskåret fra å føre en optimal pengepoolitikk fordi målet – som sentralbanken selv var fortaler for – er for rigid, så kunne man kanskje si:

    Careful what you wish for… You just might get it!

  13. Iskwew sier:

    Den siste artikkelen var interessant, Milton. Norges Bank har jo ikke vært i nærheten av inflasjonsmålet de siste årene, siden den importerte inflasjonen har dratt kjerneinflasjonen ned.

    Når det gjelder timingen av innføring av inflasjonsmål, så var vel det også basert på et ønske om å synkronisere norsk pengepolitikk med omverdenen. Det forrige målet om stabil krone var i hvert fall ikke noen god politikk – med oljeøkonomien ville et vedvarande appressieringspress ha ført til veldig lave renter nesten uansett.

    Og grunnen til at det er høyere, er jo at man ikke forventet at norsk økonomi ville være mulig å holde på samme inflasjonsnivå som ECB (som har 2%). Kinaeffekten hadde man nok ikke helt oversikt over på det tidspunktet. Man trodde neppe at det ville dra prisene så mye ned.

    Når det gjelder boliginvesteringer så vet jeg ikke om det er slik at de har vært så høye. Bygg- og anleggsvirksomheten de siste årene er vel drevet av offentlige byggeprosjekter, barnehager for eksempel. Snarere tror jeg prisnivået i boligmarkedet skyldes at det er bygget for lite boliger i forhold til befolkningsveksten, og at det har bidratt mer til en eventuell boligboble enn lave renter.

  14. hm..kaster meg litt uti vannet nå.

    Norges Banks rentemandat er jo vedtatt av stortinget, så ansvaret for det må jo plasseres der. Når et gjelder mandatet er målsettingen 3-delt, hvor altså inflasjonsmålet er ett av de tre. Det som gjør den målsettingen vanskelig er jo at den skal gjelde i fremtiden – altså et mål man sikter mot, men som hele tiden beveger seg. FAsiten er med andre ord ikke *i dag*.

    Det Norges Bank er blitt kritisert for fra tid til annen, er at de legger mer vekt på inflasjonsmålet enn de andre (konkurranseevne + *husker ikke*)..

    Men fortsatt mener jeg at hovedpoenget i posten din står på solid grunn – inflasjonsmål eller ikke. Enhver har og må ta ansvar for egen privatøkonomi. Forbruk i Norge er høyt og sparingen er lav. Staten kan påvirke dette på forskjellig vis, men bottom-line: Vi må ta ansvar for egne handlinger.

    ..eh… da håper jeg at jeg overlevde den svømmeturen. 😉

  15. Milton Marx sier:

    Akkurat når det handler om fleksibiliteten i regelanvendelsen, tror jeg også vi skraper i noe kulturelt. Når man endelig bestemmer noe i Norge, så er det også bestemt med skarpe hjørner og kanter. Hvor mye krangel er det ikke om et tittel er godkjent i norge eller ei? Er du egentlig siv.øk, liksom, sånn egentlig. (at det så etter et par år ikke betyr en dritt hvor du gikk på skole, ser man bort fra).

    Eller handlingsregelen. Når den først er vedtatt, går den over fra å være et styringsverktøy til å bli et aksiom, – en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann – og sånn ser det jaggu ut til at det har gått med inflasjonsmålet også.

    Ellers tror jeg vi skal være forsiktig med å bruke befolkningsveksten til for mye. Hva er det som forklarer denne? Hvis det er innvandring av til dels fattige mennesker, er det neppe slik at det er disse som har presset budene til himmels.

    Be that as it may. Nedenstående linkbatteri er en fornøyelig disputt mellom seniorforsker Erling Røed Larsen fra SSB og Kjell Senneset ved Prognosesenteret. Røed Larsen sier boble, boble, boble, mens Senneset sier Nixen Bixen. Jeg mener egentlig at det Røed Larsen sier er mer holdbart. Fornøyelig finner jeg i alle fall innleggene – eller er det bare meg som er steike tørr???

    http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article2416239.ece
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2425352.ece
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2439159.ece

  16. Milton Marx sier:

    Iskwew. kommentaren min ble spist. Sikkert fordi den hadde tre linker.

  17. Iskwew sier:

    Fint at du drar debatten tilbake til hovedpoenget, PS :o) Det var nemlig hovedpoenget – at vi ikke kan lage et samfunn der vi regner med at Staten sørger for at vi unngår alle tabber. Det tror jeg gjerne leder til flere tabber – for vi venner oss jo ikke til å vurdere risiko. Det blir litt som unger som bare utsettes for EU-godkjente lekeapparater. Den første gangen de klatrer i et skikkelig tre, går det galt.

    Det var nettopp det jeg reagerte mest på i kommentaren til Sjølie. Han ønsker åpenbart at staten skal te seg som en streng fader og sørge for at folk ikke dummer seg ut. Det er jeg fundamentalt uenig i.

    Norges Bank styrte jo tidligere etter konkurranseevne (altså målet var fast valutakurs mot en kurv av valutaer). Det var virkelig ikke en suksess. Men oljeøkonomien ville det med stor sannsynlighet ha ført til veldig veldig lave renter i Norge og høyere inflasjon enn hva som er tilfelle i dag.

    Milton, Norges Bank er jo svært fleksible i utøvelsen av pengepolitikken om du sammenligner dem med f.eks. ECB, som overhode ikke er fleksible, og ikke ser noe annet enn inflasjon overhode. Norge ligger på mange vis nærmere FED når det gjelder pengepolitikken, selv med inflasjonsmål.

    Skal lese linkdebatten etterhvert. Jeg er sikkert minst like tørr 🙂

  18. Hold T. Forfall sier:

    Jeg tar en detalj først:

    Hensikten med et inflasjonsmål er delvis å sørge for at inflasjonen er nettopp 2,5 prosent til enhver tid,

    Dette stemmer ikke. Fra forskriften (jf. også sitatet i blogginnlegget):

    Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.

    «over tid», altså ikke «til enhver tid».

    Rationalet bak dette var et resonnement om at rentevåpenet er for svakt og upresist til å kunne gjøre noe med kortsiktige effekter. Det er vel ikke veldig kontroversielt å hevde at dette resonnementet har noe for seg, men problemet med ethvert «over tid» er at hvem som helst kan skyve foran seg et «vent og se, stol på oss».

    Hva angår virkningen av forhold utenfor Norge, har Norges Bank i hvert fall tidligere vist til importprisene for å forklare hvorfor inflasjonen ble lavere enn forutsagt (se inflasjonsrapport nr. 1 2004, der Kina nevnes spesielt), og senest nå i 2008 også pekt på land som Kina for å forklare aktiviteten i shipping, olje og gass, verftsindustri, metall og laks. Dette er nødvendige forklaringer når sentralbanken «bommer» — begge veier, siden den også (fornuftigvis) har klargjort at den anser for lav inflasjon som like ille som for høy inflasjon. Men for noen år siden måtte altså sentralbanken forklare en «for høy rente» i forhold til det operative målet; inflasjonen hadde blitt for lav.

    (Dette siste baserer seg på en formodning om at renta faktisk har den virkningen som man forutsatte da man utformet pengepolitikken, i seg selv et forhold man kan diskutere, men det kan argumenteres for at det i hvert fall burde være lettere når målet ikke er formulert å gjelde «til enhver tid».)

    — HTF
    (som beholder nicket fra finanskurs for datere, sånn for konsistens skyld, selv om jeg er innom sånn ca hver skuddårsdag)

  19. Hold T. Forfall sier:

    (Hm, burde ha attribuert sitatene, burde jeg.)

  20. Weinberg sier:

    Debatten i etterkant ble jo vel så interessant som hovedinnlegget (jeg er dessverre midt i verste eksamenstiden og har mindre enn vanlig å bidra med 🙁 ).

    Men du har rett. Folk tar gjerne ikke nok ansvar og det er gjerne en bivirkning av curlingstaten.

  21. Iskwew sier:

    HTF, alt er jo basert på anslag og tro om fremtiden, ja. Det sier seg jo selv at det ikke alltid vil slå til. I 2002 holdt man rentene høye lenger enn man burde. Nå har man muligens holdt dem lave for lenge.

    At sentralbanken skulle overse importert inflasjon tror jeg ikke er lurt. Vi importerer vel nesten halvparten av forbruket vårt, og ville i så fall holde en mye høyere rente enn hva som er rett i forhold til det totale inflasjonsbildet. Det ville fått kronen til å styrke seg, med dertil hørende konsekvenser for konkurranseutsatt sektor.

    Weinberg, det er virkelig lov å prioritere eksamen 🙂 Og ja, folk er opplært til at de har en curlingstat som i stor grad leverer et sikkerhetsnett som gjør at de ikke må ta ansvar for egne handlinger. Det ser det ut til at Sjølie ønsker å utvide.

  22. Milton Marx sier:

    Bare for å gjøre det klart: Jeg mener ikke at staten skal være ansvarlig for å hindre alle innbyggeres personlige tabber.

    Men: Staten har et ansvar for å gi riktige incentiver, og uten at dette medfører noe statlig erstatningsansvar overfor de som har tabbet seg ut, mener jeg at det er tillatelig, nødvendig og ønskelig å «hudflette» de statlige enheter som har vært ansvarlig for at staten har gitt feil incentiver og hatt en gal praksis.

    Jeg synes faktisk vi skulle bli langt flinkere til den slags, av den enkle grunn at heftig kritikk kan medføre at feilgrepene får kortere varighet. Videre mener jeg at dersom man i ettertid kan konstatere at en uheldig praksis har blitt opprettholdt, til tross for advarsler, så er det pressens jobb å lage oppslag.

    Tvert i mot ligner det å legge hele ansvaret på de som har kjøpt ting de ikke burde på ansvarsfraskrivelse. Det er ingen grunn til å gi verken sentralbanken, regjeringen eller Husbanken medalje for godt utført tjeneste. Hadde de handlet annerledes, ville dagens problemer vært mindre.

  23. Hold T. Forfall sier:

    I det store og hele enig med forrige taler — dette er attpåtil en form for politikk som har som hensikt å være adferdsstyrende. Hvis den så virker adferdsstyrende, men mislykkes likevel, må ansvaret plasseres der det hører hjemme.

    (Og i siste instans hos ansvarlig statsråd. Men sentralbanken (og sentralbanksjefen personlig!) har — langt på vei — fått forskriftsfestet pengepolitikken de har bedt om, og burde vel ikke ha noe problem med å utføre et oppdrag de selv har definert? Eller …?)

    Og så burde både folk flest og journalister flest skjønne at med stabiliseringsideen bak gjeldende pengepolitikk, så er lav rente en medisin mot labre tider. Når det ene partiet etter det andre prøver å ta æren for lav rente, så er det som å ta æren for at man har fått medisiner av doktor’n. Men det er jo ingen som vil ta belastningen ved å gjøre noe med at renta muligens er for lav. Jeg mener, når ikke engang den kostelig arrogante finansministeren fra partiet-til-dem-som-har-penger-i-banken ville ta tak …?

  24. I den grad det måtte være interessant hva jeg mener, så mener også jeg at folk har det viktigste ansvaret selv. Derfor skriver jeg dette i kommentaren: Dårlige beslutninger er primært et ansvar for dem som fatter beslutningene.

    Jeg slenger meg på kommentarene fra Forfall og Marx: Finansielle og økonomiske konsekvenser av endringer i reguleringer og annen adferd (som Husbankens lånepolitikk) fra offentlige myndigheter, er interessant og viktig, etter min ringe oppfatning. Eller for å gå til roten: Banksektoren er strengt regulert, men de aller fleste institusjonene er private. Jeg tror dette er fornuftig, og over tid bidrar til å øke det allmenne velstandsnivået i forhold til en verden hvor sektoren ikke er regulert. Hvis man er enig i det, er omfanget og detaljene i ulike reguleringer være uhyre viktig, uten at dette fritar enkeltpersoner verken for deres finansielle eller moralske ansvar for egne handlinger.

  25. Iskwew sier:

    Selvsagt er det interessant hva du mener, Øystein. Det er tross alt ikke hver dag en journalist tar seg bryet med å utdype det. Og som du vet er bloggeres favoritt-beskrftigelse å hakke på folk i MSM 😀

    Jeg er i stor grad enig med deg når det gjelder husbanken og tildels også når det gjelder frislippet fra nonprofit til profit innenfor borettslag. Der vi er uenige er delvis når det gjelder sentralbanken (jeg føler ikke at jeg har grunn til å si at de er på bærtur når det gjelder forvaltningen av mandatet sitt), og så er vi uenige når det gjelder i hvilken grad det er ønskelig å ha en paternalistisk stat som sørger for at innbyggerne ikke gjør tabber. Jeg tar av den grunn ikke til orde for at banksektoren ikke skal være regulert.

    Hele artikkelen din minnet meg om resonneringen til Terra-kommunene. Som skyldte på alle andre, og ikke tok ansvar selv. For noe. Det er en holdning som er farlig, fordi den leder folk til å ikke sette seg inn i ting før de gjør store, privatøkonomiske beslutninger. Men det gjelder visst i alle samfunn. Det har jeg skrevet om i en tråd som heter Finans for folket. Visstnok får folk noia av synet av vinduskonvolutter.

  26. Hold T. Forfall sier:

    Iskwew,
    som M.M. påpekte — og det er vel ikke akkurat noen kontroversiell påstand — så er Norges Bank en rimelig sterk lobbyist, og fikk langt på vei det mandatet den ba om. I prinsippet er mandatet regjeringens ansvar, men når Norges Bank argumenterer så sterkt for hvorfor de skal gjøre akkurat dette, så må banken både tåle søkelyset på hvordan den utfører mandatet og på sluttresultatet for økonomien. Ut fra rationalet om at lav rente skal være medisin mot dårlige tider, så må sentralbanken ha ment at vi har hatt det skikkelig dårlig for litt siden.

    Siden du har Sjølie i tale her, så haler jeg fram hans kommentar fra 24. januar, http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2215975.ece . Sjølie er vel ikke alene om å mene at sentralbanken har hengt lovlig langt etter, og den famøse rentebeslutningen i desember 2002 huskes vel fortsatt. Isk, du som er finansnerd: det var da en god del 2002-årsbonuser som røk ved siste mulighet fordi «alle» hadde posisjonert seg i forhold til hva de trodde sentralbanken skulle gjøre, og ikke i forhold til det de mente sentralbanken burde gjøre?

    (Selv kjøpte jeg bolig med rentefrykt-rabatt i både 1998 og 2002. Men nå er jeg ferdig med å kjøpe meg opp i boligmarkedet … med mindre det kommer noen utleibare borettslag på billigsalg i et irrasjonelt illikvid marked :mrgreen: .)

  27. Iskwew sier:

    Jeg tror banken tåler det søkelyset rimelig godt, HTF. Jeg er imidlertid også overbevist om at grunnen til at de lobbyerte for det mandatet de har er fordi de mener det er det målet som best dekker det man ønsker med pengepolitikken – som er stabil inflasjon.

    Og dersom de hadde kjørt en høyere rente, så ville vi fort kommet i dårlige tider. Spesielt ettersom et særnork høyt rentenivå ville ha fått kronen til å gå bananas.

    Jeg ser ingen klare alternativer til gjeldende mandat, rett og slett.

  28. Milton Marx sier:

    Jeg ser ingen klare alternativer til gjeldende mandat, rett og slett.

    Kanskje er Norges bank ikke så sofistikert som man tror? Kanskje handler det om at man har mennesker som liker klare ordrer, mennesker som så at styring ut fra valutakursen ikke var det riktige, og som så begynte å sloss for at man måtte ha et styringsverktøy som i alle fall ikke bare var valutakurs.

    Inflasjonsmålet er greit nok HVIS inflasjonen måles på en adekvat måte, men hva gjør vi når statistikken blir bambus pga. importen, og etterfølgende blir forvridd som følge av at boligkostnadene til folk flest ikke inngår på fornuftig vis?

    (De færreste i de heiteste boligmarkedsregionene har vel hatt leiestigninger som kan holde tritt med boligmarkedet. Det skulle de jo ha hatt hvis husleie var et dekkende mål for folks boligkostnader.)

    Kanskje har man sett seg blind på å få et operativt mål, mens man har glemt at virkeligheten er alt for kompleks til å putte i en formel?

    Kanskje er løsningen et mindre klart og mer fleksibelt mål.

    En ting kan vi dog sikkert enes om: målet skal være overordnet stabilitet – definert på en eller annen måte.

Top