Katterutine

Katten er et vanedyr. Pondus er i hvert fall det. Han har en rutine på kvelden som gjentar seg hver kveld:

– Mjaue og se anklagende på mor til hun begynner å slukke lys og dermed gjør seg klar til å legge seg

– Når mor har lagt seg, hoppe opp på dynen (jeg tenker det var en skikkelig BOMBE at han sover i sengen min)

– Noen ganger, men sjelden, gjøre seg litt kostbar og ikke komme uten litt lokking med myk og overtalende stemme. Det er om mor har sittet for mye på PC’en og skrevet for eksempel. Men han knekker alltid sammen til slutt, og kommer løpende med et litt oppgitt mjau (ja, jeg liker at han ligger oppå dynen min).

– Jakte litt på støvet som danser foran lyset

– Krølle seg sammen og male fornøyd så lenge lyset er på og mor leser bok. Se på mor gjennom to små sprekker av noen sammenknepne øyne. Han ser ut som den personifiserte nytelse.

– Når lyset slås av, blir han alltid sulten. Det vil si at han piler ut på kjøkkenet med en gang lyset slukkes, og så knaskes det høylydt på tørrfor. Dette skjer hver kveld. Han må mene at Mørke=Sulten.

– På et eller annet tidspunkt kommer han tilbake, for han ligger alltid ved siden av meg når jeg våkner.