I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød trÃ¥d eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]
Siden Tigerungen har vært syk, så er han selvsagt blitt skjemt litt bort. Det skulle bare mangle. Da han hadde som flest vannkopper, og jeg løp en tur på apoteket, løp jeg også innom lekebutikken. Der hadde de noen sylindere med figurer av ymse slag. Og siden jeg vet at Tigerungen elsker slike figurer av ymse slag, så kjøpte jeg en sylinder med sjørøvere og en med Powathan-indianere. Deriblant Pocahontas, som altså var høvding Powathans yndlingsdatter. De fleste som har barn har vel sett den Disney-filmen. Pocahontas-figuren viser et barn, riktignok, ikke en voksen dame med Barbie-midje og langt svart hår. Forøvrig har jeg sjelden gjort Gullet (lillesøsteren min) så lykkelig som den gangen jeg kom hjem fra London med både Pocahontas og John Smith dukker. Det var virkelig stort for en liten frøken på da 5-6 år :o)
I dag da vi skulle innom apoteket sammen, fikk Tigerungen gå i lekebutikken mens jeg handlet. Og det bedende blikket som møtte meg da jeg kom inn, kunne jeg IKKE stå for, første dag tilbake på skolen etter å ha vært syk så lenge. Han hadde nemlig funnet to sylindere med figurer han ikke har. Det var Georgetown settlers og noen cowboyer/indianere. Dem ville han så fryktelig, fryktelig gjerne ha. Og siden jeg jo har et svakt hjerte for bedende Tigerunge-øyne til tider, og dessuten vet at han leker og leker med slike figurer, så fikk han dem.
Han var godt i gang med leken, da jeg fant frem figurbeskrivelsen. Altså en lapp som er med som beskriver de ulike figurene. Dette gjelder Powathan-indianerne og Georgetown-settlerne, sjørøverne og cowboyene er mer pregløse.
Jeg: “Ã…, men se, det er jo John Smith!” Dette var en skjeggete, mørkhÃ¥ret kar i vest og kortbukse.
Tigerungen: “Det der? Det er vel ikke John Smith!”
Jeg: “Jammen, det stÃ¥r pÃ¥ figurbeskrivelsen at det er John Smith…”
Tigerungen: “Det der er vaffal ikke John Smith.”
Jeg: “Hvorfor sier du det?”
Tigerungen (litt oppgitt): “Tror du at Pocahontas…” (finner frem figuren av purunge Pocahantas i lendeklede og med maiskurv i favnen) “ville ha giftet seg med John Smith…” (finner frem skjeggete og mørkhÃ¥ret John Smith) “om han sÃ¥ ut som denne gamle skjeggegubben her??”
Jeg: “Ååååå ja!”
Tigerungen: “Ingen smÃ¥ jenter som Pocahontas vil være sammen med sÃ¥nne gamle gubber, vet du, mamma.”
Jeg: “Det har du jammen meg helt rett i, Tigerungen min. Det var lurt tenkt av deg.”
Og så giftet i stedet Pocahontas seg med en av de barske indianermennene med pil og bue. Og jeg er strålende fornøyd med Tigerungens evne til selvstendig resonnering. Han har selvsagt helt rett :o)
Når sant skal sies, er det faktisk slik at Pocahontas ikke var mer enn 10-12 år da John Smith og de andre ankom den nye verden, og bygget Georgetown, i 1607. Og ingen vet hva som er myter og hva som er sant, selv om Pocahontas og John Smith begge har eksistert. John Smith fortalte at hun reddet ham fra å henrettes, blant annet, og det mer enn en gang. Det er en av scenene i Disney-filmen også. Men ingen vet om de faktisk var kjærester. Det man vet, er at hun giftet seg med en annen John i 1614, John Rolfe, og reiste med ham til England. Et eller annet sted i bokhyllene mine har jeg en bok om Pocahontas, om hennes virkelige liv. Da de skulle returnere til Georgetown i 1617, ble Pocahontas syk, og døde på skipet, sannsynligvis av lungebetennelse eller tuberkulose.
Og Tigerungen synes nok Pocahontas og John Smith skal se slik ut, noe jeg tipper tanten hans er helt enig i:
Mer om Pocahontas på Wikipedia.
“Syk”, ja. Tipper John bare kom pÃ¥ hvor uglesett han ville blitt i gamlelandet.
Eg veit berre at Disney døpte indianerjenta om frÃ¥ Phocahontas (uttalt “Fokkahontas”).
Iversen, det hadde han vel kanskje ikke helt blitt… *ugh* PÃ¥ den tiden var jo det meste lov.
Avil, den var god! Det hadde vel tatt seg ut som navn pÃ¥ en Disney-heltinne 😀
Det Tigerungen heldigvis ser ut til å være lykkelig forskånet for er vissheten om at menn med makt kan se ut som ville helvete, og allikevel tiltrekke seg de unge damene.
I tillegg er det jo endel smarte unge kvinner fra kulturer fjernt fra vår egen som ser det å gifte seg med et gammelt skrukketroll fra vår verdensdel som en vei ut av fattigdom og annen elendighet.
Men det er kanskje opplysninger som er LITT for tidlig Ã¥ innprente i et ukorrumpert barnesinn…:-)
Jeg tror vi venter litt med det, DRM :o) Foreløpig tror jeg bare han skal få leve i troen på at det der IKKE var John Smith.
Meeen, det er jo selvsagt helt riktig det. So ist es. Du trenger bare å dra på noen strender i Brasil, så skjønner du det.
Tigerungen skal få lese Finanskurs 12 om internasjonale fusjoner bare han blir litt større :o)
Herlig, Iskwew! SmÃ¥ Tigerunger skal fÃ¥ leve med illusjonene sine, og de skal dulles litt med nÃ¥r de er syke – og litt ellers ogsÃ¥, nÃ¥r Tigermammaer føler for Ã¥ være litt ekstra rause. Tror det er godt for hjertet.
Men sÃ¥ er det vel tilbake til hverdagen igjen? “Striskjorte og havrelefse” er ikke sÃ¥ ille det heller? Og fredag i morgen 😉
OG sterilisering av Italienerfrøkenen. Som nÃ¥ snart blir stengt borte fra maten ettersom hun skal være fastende. Det blir rock’n’roll, tenker jeg.
Selvsagt skal Tigerunger som er og har vært syke, dulles med :o) Dessuten er det frydefullt for mor å bivåne de skuespillene som settes opp med disse figurene. Jeg har filmet et par, og de er gull verdt ;o)
…for konfirmasjonstalen, kanskje? *smiler*
Men ingen dans pÃ¥ roser i morgen heller, skjønner jeg – stakkars pusekatten. Blir det noe nattero utav fastende Italienerfrøken, mon tro?
Jeg har gjødd henne litt på tunfisk (og da selvsagt også Pondus), men jeg vil tro hun er rimelig desperat på morgenkvisten :o/
Jeg utsatte Frøkenen en uke, ettersom jeg syntes det holdt med en skikkelig pjuskete pasient. Men i morgen… er det hasta la vista forplantningsevne.
Skjønner jeg godt – én virkelig dÃ¥rlig og én virkelig furten (?) kunne blitt i meste laget. Lykke til i morgen!!
Takk Рdet g̴r sikkert veldig bra :o)
“Dessuten er det frydefullt for mor Ã¥ bivÃ¥ne de skuespillene som settes opp med disse figurene. Jeg har filmet et par, og de er gull verdt ;o)”
Forstår jeg det slik at det blir noen raffe YouTube-videoer med John Snith og Pocahontas nå?
Hehe – jeg tror nok jeg sparer dem til konfirmasjonen :o))
Jeg kan forøvrig anbafele det andre veien, Iskwew. Finn deg en yngre mann. Det har jeg gjort, og er veldig fornøyd 🙂
Anbefale!- Skjønner ikke hvorfor det blir så mye feilskriving på de kjappe innleggene mine.
Fornøyelig!
Hmmm hvor finner man dem da, Elle? *ser ingen her*
Undre, Tigerungen er en fornøyelig unge :o))
Da må du nok komme deg mer ut. Jeg møtte samboeren min på fjelltur (må jo ha en litt sprek en og).
Jeg trenger ikke en så veldig sprek en :o) Men komme seg ut er en litt gordisk knute.
Ã…h, bare vent til du sitter der pÃ¥ gamlehjemmet og ser din sønn bli til en gammel gris i panikkalderen 😉
Hehe, HTF – da gjør jeg ham arveløs!
Hei!
Mulig du ikke huske r Plyseron, men det er altså meg. måtte bare se innom bloggen din og konstatere at du skriver like godt som du alltid har gjort.Håper alt er bra med deg og Tigerungen!
Jeg har mer eller mindre sluttet å frekventere Blink. hadde ikke det store utbyttet av det lenger..
Joda, jeg husker deg :o) Hyggelig at du stakk innom her.
Jeg er heller ikke på Blink mer, bortsett fra dann og vann når jeg kommer på det.