Om Hjørnet

I bloggen min skriver jeg om det som faller meg inn der og da. Derfor har den ingen rød tråd eller samlende tema, med den konsekvens at kategorien Diverse ganske stor. Bloggen min inneholder meninger, anekdoter fra dagliglivet, konspirasjoner, anvendt finans, filosofering, dikt jeg har skrevet og mye mer. Den dagen det bare er tørt […]

Print Friendly, PDF & Email

Continue Reading »

Abonnér

Legg igjen e-mail, så får du mail når jeg publiserer nytt innhold.

Ta kontakt i sosiale medier

Du finner meg her:

Mye lest siste 30 dager

Sorry. No data so far.

Søk, og du skal finne (håper jeg)

Omtanke på ville veier

17.07.06 in Cyberspace

I helgen hørte jeg om et av de mer selsomme utslagene av hva mennesker kan finne på å miste av normale hemninger og sosial intelligens, så fort de skrur på en PC og kommuniserer via den, og ikke med sin fysiske person. Og jeg trodde jeg hadde sett det meste, men det skulle det vise seg at jeg ikke hadde.

En dame på Blink fikk plutselig en hel masse gjestebokinnlegg og b-post med ønsker om god bedring. Dette var fra mennesker hun overhode ikke kjente, og det strømmet inn med meldinger, hun slettet og ikke før hadde hun slettet, så kom det nye meldinger. Meldingene omhandlet hennes påstått dårlige helse.

Det viste seg at hun var omtalt i en gruppe der det sitat “Hver uke velges en person ut (etter tips fra medlemmene). Denne personen skal vi overøse med hyggelige innlegg i gjesteboken og\-eller b-poster.” Altså; en gruppe mennesker finner etter eget forgodtbefinnende og etter tips, som på ingen måte sjekkes for sannhetsgehalt, frem til en verdig trengende som da skal overøses med “omtanke”. Dette helt uten at nevnte gruppe tar noe hensyn til om denne personen kanskje ønsker å være privat, at personen ikke ønsker at alt skal offentliggjøres, eller om det er sant.

Damen som plutselig fikk alle disse meldingene i innboks og gjestebok følte seg utrolig støtt og innvadert. Hvorvidt det er sannhetsgehalt i sviktende helbred er egentlig uinteressant. Er det ikke sant, så har man da spredd et usant rykte over hele halve Blink, og er det sant, så har man vist et totalt fravær av respekt for den det gjelder. Tenk deg med deg selv: Du er syk, og opplever plutselig at alle vet det, og at du blir overfalt av vilt fremmede mennesker på gaten, som ønsker deg god bedring og spør deg om detaljer ved sykdommen din. Hadde det vært meg, vet jeg at jeg mest sannsynlig hadde holdt meg innendørs til det gikk over. At helt fremmede mennesker skal bruke meg som et middel til å lette sin egen lyst til å gjøre gode gjerninger, hadde vært utrolig provoserende. Om man er en privat person av lynne (det ville vært meg) da ønsker man ikke at alle som føler seg berettiget av gode intensjoner skal presse det på.

Det hele oppsto da en velmenende sjel, som kjente damen, kom til å nevne at hun var syk og kanskje trengte til litt oppmuntring. Lite ante hun i hvilken grad dette kom til å ta av, og heller ikke at det kjentes innvaderende for henne det gjaldt. Men til forskjell fra saueflokken, så er dette et menneske som kjenner damen som plutselig fikk offentliggjort at hun hadde problemer med helsen. Det var dumt av henne, sett i ettertid, men det er tilgivelig likevel. De som derimot løper over et menneske de ikke kjenner, med plastikk-omsorgen sin, de er det vanskeligere å forstå.

Dessuten tenkte de vel ikke på at for et menneske som ikke har det så bra IRL, kan en tjeneste som Blink være et fristed der h*n kan fokusere på annet enn det at man er syk. Og etter å ha fått titalls meldinger og ha vært diskutert i en stor gruppe, så er det i grunnen ikke mulig lenger.

Jeg kan spekulere til jeg bli blå i ansiktet over hva i alle dager disse menneskene tenkte på. Om jeg er svært positiv kjøper jeg at de hadde de beste intensjoner og bare ville glede. Om jeg er litt mindre positivt innstilt, så tror jeg dette er for dem lettkjøpt god samvittighet, og for å oppnå dette tar de ingen hensyn til hvorvidt den det faktisk gjelder har nytte av denne typen oppmerksomhet. Om det helper, eller om det legger mer smerte til den allerede eksisterende smerten. I mitt tilfelle er jeg omtrent helt sikker på at det hadde føltes som en invasjon av mitt privatliv.

Så jeg synes det er utrolig arrogant, lite fintfølelde og viser et totalt fravær av innsikt i mennesker og respekt for mennesker, det denne gruppen har satt seg fore. Takt og fintfølelse kan ikke overvurderes overfor mennesker i krise, tror jeg. Da må vi bruke alle våre sanser til å manøvrere, slik at vi bidrar positivt og ikke negativt. På internett er det dessuten så vanvittig lettvint, og det koster så lite anstrengelse. Det er bare å spre rundt seg med det man selv mener er omtanke, klappe seg selv på skulderen og gå videre i visshet om at man har vist en smule omtanke. Uten hensyn til at den det gjelder snarere sitter igjen med en følelse av å være invadert. Og slik blir smerte lagt til smerte.

Alt dette for at noen skal få kjøpt seg litt god samvittighet.

Det hører med til historien at det ble en heidundrande debatt om dette på Blink, i Blink-gruppen. Hva som er status vet jeg ikke, jeg håper gruppen bak dette stenges for å statuere et eksempel. Det er nok av Blink-regler som er brutt her, det å snakke om en person i en lukket gruppe er vel ikke lov, og det å offentliggjøre informasjon man har om den personen, informasjon som h*n selv ikke har offentliggjort er ikke lov, så vidt jeg vet. I hvert fall trodde jeg det, til det kom et innspill om at det kun er negativ omtale som fanges opp. Mitt råd til den det gjelder er å ta den saken videre. For det kan ikke være slik at det er fritt frem for offentliggjøring av sensitiv informasjon helt vilkårlig. Så lenge du pakker det inn i “omtanke” og gode intensjoner, skal alt være greit? Det synes ikke jeg, så her bør Blink skjerpe seg.

Men uansett, lov eller ikke lov, dette handler om respekt for andre menneskers privatsfære. Og jeg håper virkelig at ingen noen gang blir utsatt for noe lignende. Uansett om intensjonene er aldri så gode. For her snakker vi om gode hensikter på ville veier, med positive briller på.

Det slår meg at jeg kunne ha skrevet denne bloggen MYE krassere. For jeg er rett og slett forbannet over den arroganse, mangel på innsikt, menneskekunnskap og fintfølelse disse menneskene utviser.

Print Friendly, PDF & Email

13 Reader Comments

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Megler Smekk says:

    Kjære Iskwew,
    skal jeg slutte å sende roser ??

  2. Iskwew says:

    Megler Smekk, siden det er deg og du dessuten kan snurre med tall bedre enn noen andre jeg kjenner, så kan du fortsette med det. Forresten så er det en stund siden nå *furter*

  3. Iskwew says:

    Ja, det har du helt rett i. Jeg gjør også det, og tar meg noen ganger i å bli for personlig. Det er så imla fort gjort, og du vet ikke hvem som titter/leser/trekker konklusjoner. Men noen ganger glemmer du at du er i det (svært) offentlige rom.

  4. DRM says:

    Da en kjenning trakk seg ut fra Blink etter å ha ymtet om dårlig helbred i enkelte gjestebøker ble jeg plutselig overøst med meldinger og telefonnumre fra folk pesonen selv ikke mente hadde noe med dennes helse å gjøre, fordi de visste at jeg muligens visste mer…

    Det nifse med for eksempel Blinks gjestebøker er at man kan lese andres betraktninger til nære venner, gå i vennens gjestebøker; se hva som ble sagt der, og plutselig vite mye mer enn personen egentlig hadde tenkt å fortelle akkurat deg. Jeg innrømmer det, jeg har gjort det selv.

    Dog prøver jeg å anonymisere og eventuelt fjerne innlegg hos meg selv som kan virke for “avslørende”..

    Cover your tracks people, it’s a strange world out there…

  5. Undre says:

    Etter å ha lest dette, kjennes det veldig bra å ikke være Blink-medlem. 😉

    Det er egentlig en slags begynnelse på en svært(!) viktig debatt du har her. Å kommunisere på internett er jo egentlig som å pepre en hel verden med “postkort” som ofte er ment for noen få, men som alle da brått har tilgang til å lese. Man må derfor velge sine ord med omhu. Jeg kjenner med meg selv at jeg fort kan få meg selv til å tro at jeg har mer kontroll over informasjonsstrømmen fra meg enn det jeg strengt tatt kan ha, og jeg lurer av og til på hvor lenge det vil gå før internettlivet mitt (og jeg skriver det med vilje ikke i hermetegn) tar igjen hverdagen min…

  6. softace says:

    Burde være enkelt å forstå, om man tenker over dette:
    Om man skal glede noen, skal man da glede ut fra hva man selv finner glede i, eller ut i fra hva den andre finner glede i?

    (Bra bidrag Iskwew :-)softace

  7. Iskwew says:

    Softace: Her virker faktisk ikke “gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg”, men det du sier. Å forsøke å sette seg inn i hvordan andre finner glede, er cluet.

    Undre: Det er mange positive sider med å være Blink-medlem, men noen definitivt snurrige sider. Det vi skal huske på nett, er at ord i elektronisk form fort er der til evigheten og tilbake. Og de tolkes ute av kontekst, altså uten at vi ser personens reaksjon.

    Hmmm du har rett, dette er bare starten på debatten. Kanskje den skal tas videre.

  8. Undre says:

    Jeg er fremdeles fornøyd med å ikke være medlem av Blink. 😉 Riktignok har jeg vært medlem av Blink i min ungdom, men den tid er tilbakelagt…

    Men, altså, jeg synes absolutt internett, informasjon og identitet (og der fikk du arbeidstittelen helt gratis 😉 ) er et glimrende debattema!

  9. Iskwew says:

    I din ungdom?? Blink er vel fra 2001 eller noe sånt :o) Muligens er det meg som er evig ung.

    Tankekverna går på utvidelse av debatten. Jeg har jo vært på irc i mange år også, og der så jeg en del pussigheter. Denne f.eks.: http://iskwew.com/blogg/2006/07/13/skal-vi-gifte-oss/

  10. Undre says:

    Jeg eldes raskere enn du kan si “grandiosalørdagspizza”, Iskwew. 😉

  11. Iskwew says:

    Skjønner! Da er det kanskje like greit at du IKKE er på Blink. For der er det minsanten “grandiosalørdagspizza” hele tiden.

    :o))

  12. Undre says:

    Var det ikke det jeg visste…

    dobbel;-)

  13. Iskwew says:

    Godt å få bekreftet at det er som man trodde :o)

    Dobbel:o)

Top